Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet er snudd på hodet...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Livet mitt er snudd helt på hodet nå.. Jeg og samboer har bestemt oss for å gå hver vår vei :wub: jeg må flytte tilbake til Trondheim. Jeg skal ha begge hundene her hos meg. Jeg har så vanvittig dårlig samvittighet for Midas for tiden... Jeg er så sliten og deppa at jeg orker ikke å trene noe særlig med han annet enn litt på tur. Han får en lang tur for dag, og ellers suller han litt rundt utenfor huset og får noen småturer.

Jeg vet jo at situasjonen vil endre seg, og at jeg vil få mer rutine i dagen min etterhvert... Synes dere det er egoistisk av meg å holde på han når jeg en periode nå fremover ikke får trent så mye med han? Kan dere gi meg tips til aktiviteter inne som ikke krever så mye av meg, men som kan trimme hode hans litt?

Skrevet

Huff, Marit, det var ikke noe hyggelig å høre... :wub: Med tanke på at Midas har vært ditt treningshåp og prosjekt fra starten av, så synes jeg ikke det er egoistisk å holde på han. At hunder følger med i opp- og nedturene i livene våre er helt naturlig, og de blir neppe "ødelagte" av små perioder med litt mindre aktivitet.

Når jeg har dårlig tid eller lite ork, så frishaper jeg Aiko. Lar henne finne ut av ting og tang, som feks å sette seg oppi kasser, lukke ulike ting (skuffer/skap/dører), danse, target osv. De blir slitne, og du trenger mer eller mindre bare time klikkinga. :lol:

Skrevet

Det var leit å høre. Du kan gi ham godbitsøk inne. Eller fylle en kong med godbiter. Kanskje fryse den slik at han må jobbe ekstra med den. Hundene greier seg som oftes helt fint i perioder med unntakstilstand i heimen.

Skrevet

Det var kjempetrist å høre :D

Som andre sier, klikkertren litt inne, lag litt oppgaver, gi han dorull med godbiter, kong med godbiter etc. Amiga fikk et digert bein av hud igår fordi jeg sitter og hoster og ikke klarer å gå ut. Det går nok bra :wub:

Synd du må flytte helt til Trondheim, for jeg hadde håpet å få hilse på dere, men jeg får si hei nesten gang jeg og amiga er i trondheim istedenfor :lol:

:)

Skrevet

Trist å høre!

Midas er fortsatt en ung hund, og har godt av å ha noen rolige dager, etter min mening. Det er uansett mye lettere å trene opp en hund, enn å trene ned en hund. Og hvis det er som hos oss, så tar vel Dina litt i med aktiviseringen også? Bare det for hunden å være sammen med en annen hund er så mye mer enn når den er alene.

Ellers er det jo noen soniser i Trondheim også, kanskje noen som kan låne en av dem litt for en tur eller to?

Skrevet

Som Simira sier, det er soniser i trondheim som sikkert kan strekke ut en hjelpende hånd hvis du skulle trenge litt avlastning, meg inkludert :wub:

Du kjenner meg jo ikke da, men skulle du føle behovet så har du hvertfall tilbudet! Jeg er VELDIG glad i å gå tur og hund er livet mitt, så jeg hjelper gjerne til hvis du skulle føle behov for litt hjelp/avlastning. Det er slitsomt nok å komme seg gjennom et brudd om man ikke i tillegg skal sitte med dårlig samvittighet ovenfor hundene!

Skrevet

Aller først: :lol::wub:

Jeg tror ikke du skal ha dårlig samvittighet altså... Av det jeg har lest av deg her inne så tror jeg hundene har det utrolig fint hos deg. Du har fått flere gode tips over her. Ta de og så kommer hverdagen gradvis tilbake til deg igjen. Bikkjene tåler det nok veldig fint :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Slutt å stresse så mye med om han får nok for en periode. Om litt mindre trening fører til at han blir urolig inne så er det rett og slett noe han må lære seg. Iblandt blir det mindre trening. Den dårlige samvittigheten gjør bare at du lager deg et problem som slett ikke trenger å finnes. Toller er da virkelig ikke en ekstremrase som trenger å trenes mange timer hver dag? Men kanskje han trenger å lære å slappe av inne uten å være sliten. Kos deg på tur med han, pass på at du ikke slurver med hverdagslydigheten også tar du opp igjen den andre treningen når du føler deg klar for det. Trening hvor du ikke er motivert/konsentrert blir stort sett ikke bra uansett. Det er for en periode og han har helt sikkert ikke vondt av litt pause.

Skrevet

:wub: Veldig trist å høre.

Men vær så snill å ikke ha dårlig samvittighet for hundetrening. Gjør som de andre her sier, ta den tid du trenger, kom deg på beina igjen, bare kos deg med hundene og tenk på deg selv. Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for ca 1 år siden, og Rina fikk flere måneder uten noe særlig lydighets- eller hjernetrim. Hun fikk gått turer, og fikk mye kos, og var fornøyd med det. Og da jeg var klar for trening igjen, så var hun like klar :lol:

Skrevet

Takk for svar og klemmer :lol:

Jeg skal prøve så godt jeg kan å legge ned den dårlige samvittigheten nå, og prøve å slappe av og bare kose meg med de. Han virker ikke misfornøyd i det hele tatt, så det er hos meg det ligger. Jeg har bare så mer enn nok med meg selv og all vondten at jeg klarer ikke å jobbe så mye med hundetreningen nå...

Hvis noen i trondheim vil låne Midas med seg på tur eller til lek med andre hunder så si gjerne fra. Dina er litt sær og mammadalt, men Midas elsker alle :wub:

Skrevet

:wub: det var skikkelig leit å høre! Men, ikke gjør det enda verre med å påføre deg dårlig samvittighet for Midas. Han kommer til å klare seg finfint med en lang periode med bare tur, til du har stablet deg mer på beina igjen.

Slutt å stresse så mye med om han får nok for en periode. Om litt mindre trening fører til at han blir urolig inne så er det rett og slett noe han må lære seg. Iblandt blir det mindre trening. Den dårlige samvittigheten gjør bare at du lager deg et problem som slett ikke trenger å finnes. Toller er da virkelig ikke en ekstremrase som trenger å trenes mange timer hver dag? Men kanskje han trenger å lære å slappe av inne uten å være sliten. Kos deg på tur med han, pass på at du ikke slurver med hverdagslydigheten også tar du opp igjen den andre treningen når du føler deg klar for det. Trening hvor du ikke er motivert/konsentrert blir stort sett ikke bra uansett. Det er for en periode og han har helt sikkert ikke vondt av litt pause.

Enig med Therese.

Kos deg med turene, bruk dem til å lufte tanker ev. å ikke tenke/gruble så mye, men aldeles ikke gi deg dårlig samvittighet for at du ikke trener han! Her kan det gå lange perioder uten annet enn tur og kanskje noe småtrening i heftige skoleperioder, men hundene er fornøyd de så lenge de får ut og løpt litt, samt får være rundt oss.

Skrevet

:wub: Jeg tror jeg vet hvordan du har det... Jeg er fremdeles i en sorg- og sjokkfase, etter mitt samlivsbrudd, og jeg har et enormt spekter i hvordan jeg har det - noen dager er helt greie, noen dager er jeg så langt ned i kjelleren som jeg kan komme, og alt der i mellom. Min firbeint har vist meg godt hvor utrolig tilpasningsdyktige hunder er, samt at de leser oss veldig godt. Hun har ikke mast én dag etter tur eller trening etter at det skjedde, har ikke vært rastløs eller hyper, har ikke reagert negativt - og det ville hun gjort om hennes inaktivitet skyldtes generell latskap fra min side. Men nå skjønner hun godt at noe er galt, at jeg ikke er som vanlig, og tilpasser seg hva jeg orker å gi henne. Den eneste negative endring hun har hatt, er at hun har økt sin grad av vokt i heimen, hun føler vel at jeg er såpass redusert at hun må passe på mer, ta over litt oppgaver der. Så hun bjeffer mer på ringeklokka, forbipasserende, nattbussen, søppelbilen og andre ting hun føler hun må si fra om. Hun er forresten tre år og har aldri voktet slik før.

Poenget er at det går helt sikkert bra - jeg har knapt energi til å ha dårlig samvittighet for hunden, jeg har mer enn nok med meg selv. Jeg har vurdert flere ganger å sette henne bort for å slippe ansvaret og tiltaket det er å ha henne nå, men kommer hver gang fram til at det er godt for meg å ha henne i hus, og hun tåler noen uker/måneder med ustabilitet. Noen dager får hun ikke mer enn en kjapp tissetur morgen og kveld, når jeg kommer på at det er 15-16 timer siden sist hun fikk tisse, og hun venter tålmodig på meg, og blir med meg inn igjen uten problem. Hun skjønner at jeg har det tungt, og krabber opp i sofaen for å slikke bort mine tårer, ligger tett inntil meg når jeg fryser og føler meg ensom, hun gir meg en grunn til å stå opp hver dag. Hun er lykkelig når jeg har ork og kommer meg to-tre timer ut i skogen, hun jobber når jeg setter av syv minutter til LP-trening hver fjortende dag, men hun er tålmodig og "forståelsesfull" om det blir tre dager på rad uten annen aktivisering enn tisseturer og kloklipp, Hun ser ikke ut til å ta skade av dette, utover at hun kanskje mister litt fysisk kondisjon. Kriser skjer av og til. Ikke ha dårlig samvittighet for å beholde hundene eller ikke få gitt de det de trenger - om ikke annet kan det hende at de gir DEG noe du trenger.

Skrevet

:wub: Jeg tror jeg vet hvordan du har det... Jeg er fremdeles i en sorg- og sjokkfase, etter mitt samlivsbrudd, og jeg har et enormt spekter i hvordan jeg har det - noen dager er helt greie, noen dager er jeg så langt ned i kjelleren som jeg kan komme, og alt der i mellom. Min firbeint har vist meg godt hvor utrolig tilpasningsdyktige hunder er, samt at de leser oss veldig godt. Hun har ikke mast én dag etter tur eller trening etter at det skjedde, har ikke vært rastløs eller hyper, har ikke reagert negativt - og det ville hun gjort om hennes inaktivitet skyldtes generell latskap fra min side. Men nå skjønner hun godt at noe er galt, at jeg ikke er som vanlig, og tilpasser seg hva jeg orker å gi henne. Den eneste negative endring hun har hatt, er at hun har økt sin grad av vokt i heimen, hun føler vel at jeg er såpass redusert at hun må passe på mer, ta over litt oppgaver der. Så hun bjeffer mer på ringeklokka, forbipasserende, nattbussen, søppelbilen og andre ting hun føler hun må si fra om. Hun er forresten tre år og har aldri voktet slik før.

Poenget er at det går helt sikkert bra - jeg har knapt energi til å ha dårlig samvittighet for hunden, jeg har mer enn nok med meg selv. Jeg har vurdert flere ganger å sette henne bort for å slippe ansvaret og tiltaket det er å ha henne nå, men kommer hver gang fram til at det er godt for meg å ha henne i hus, og hun tåler noen uker/måneder med ustabilitet. Noen dager får hun ikke mer enn en kjapp tissetur morgen og kveld, når jeg kommer på at det er 15-16 timer siden sist hun fikk tisse, og hun venter tålmodig på meg, og blir med meg inn igjen uten problem. Hun skjønner at jeg har det tungt, og krabber opp i sofaen for å slikke bort mine tårer, ligger tett inntil meg når jeg fryser og føler meg ensom, hun gir meg en grunn til å stå opp hver dag. Hun er lykkelig når jeg har ork og kommer meg to-tre timer ut i skogen, hun jobber når jeg setter av syv minutter til LP-trening hver fjortende dag, men hun er tålmodig og "forståelsesfull" om det blir tre dager på rad uten annen aktivisering enn tisseturer og kloklipp, Hun ser ikke ut til å ta skade av dette, utover at hun kanskje mister litt fysisk kondisjon. Kriser skjer av og til. Ikke ha dårlig samvittighet for å beholde hundene eller ikke få gitt de det de trenger - om ikke annet kan det hende at de gir DEG noe du trenger.

:):D:lol:

De gir meg veldig mye, og er så gode å ha nå. Bare å ha de her, og kunne greve ansiktet inn i pelsen deres er utrolig godt. De har en taus forståelse for hvordan vi har det.

Skrevet

Takk for svar og klemmer :)

Jeg skal prøve så godt jeg kan å legge ned den dårlige samvittigheten nå, og prøve å slappe av og bare kose meg med de. Han virker ikke misfornøyd i det hele tatt, så det er hos meg det ligger. Jeg har bare så mer enn nok med meg selv og all vondten at jeg klarer ikke å jobbe så mye med hundetreningen nå...

Hvis noen i trondheim vil låne Midas med seg på tur eller til lek med andre hunder så si gjerne fra. Dina er litt sær og mammadalt, men Midas elsker alle :lol:

Som sagt tidligere, jeg, sambo og Shensi stiller gjerne opp^^ Send en pm hvis du skulle føle behov, ellers kan jeg alltids sende på deg en pm å høre med deg av og til :wub:

Skrevet

:wub:

Midas takler dette helt fint han - du sier jo selv at det er du som har dårlig samvittighet for det. Husk også at det er mange mange hunder som får den turen og ingen trening og har et helt toppers liv. Treningen kan du plukke opp igjen når du føler for det :lol:

Skrevet

En stor klem herifra :lol:

Dette klarer du vettu, og hundene dine har det helt sikkert kjempebra. De får jo tilbringe tiden med verdens beste eier :) Og jeg er helt sikker på at litt kortere turer og mindre hjernetrim ikke forandrer på den kjærligheten de har for deg :wub:

La dem heller være dine støttespillere i denne tunge tiden!

Skrevet

Trist å høre :)

Jeg er enig med de andre her, hundene takler nok en litt mindre aktiv periode helt fint. Og som skrevet her, hunder "forstår" når noe er galt, at man er syk eller lei seg. Det har man jo mange eksempler på.

Jeg leser bloggen din, og jeg tror hundene har det veldig veldig bra hos deg, du gir dem så mye til vanlig :lol: Så ikke ha dårlig samvittighet nå, dette går fint :lol: Du kommer bare til å slite deg enda mer ut, hvis du i tillegg til å ha det vondt skal ha dårlig samvittighet for dem, jeg vet hva jeg snakker om.

Oppdretteren til Midas bor vel i Trondheim? Kanskje han kan hjelpe deg litt med pass og tur?

Skrevet

:lol::):lol:

Jeg syntes ikke du skal gjøre noe drastisk med Midas, han tåler perioder hvor han ikke får så mye trening.

Har også vært igjennom samlivsbrudd for mange år siden og det er en utrolig støtte å ha hunden rundt seg, så IKKE kvitt deg med noen av gullene dine, du vil angre veldig på det senere når du får litt mer kontakt med livet igjen, nå er alt bare kaos så du må ikke ta sånne avgjørelser nå ;):P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...