Sjalusi hos Aussiene

[frickis]

Hei! Har en aussie på 20 mnd som er veldig sjalu på andre hunder! Når jeg klapper og koser med de går han helt bananas og blir sur og aggressiv Dette begynner og bli veldig slitsomt, og nå har jeg observert at han har begynt sånn med min søte lille nevø på 17 mnd. Når jeg løfter opp nevøen min og snakker til han, blir hunden min veldig stressa, sjalu og begynner og vokte. Nå har han begynt å knurre på nevøen min når han kommer mot meg for å gi meg en klem. Dette er ikke akseptabelt og jeg er redd for at han en dag skal bli så sjalu at han går til angrep på nevøen min Jeg vet heller ikke hvilke knep jeg kan bruke for å få hunden min til å lære seg at han må tåle at jeg koser og klapper andre hunder, samt at jeg koser med nevøen min. Dette er virkelig frustrerende, for hunden min er veldig rolig og snill ellers. Men når hele familien er samlet blir han drit stressa, og roer seg ikke ned, og prøver hele tiden og få vår oppmerksomhet. Har noe noe tips til hva jeg kan gjøre? Og har noen erfaringer med denne type adferd hos Aussien, eller er det bare min som er sånn?

[Linn og Frida]

For meg høres det ikke ut som sjalusi i det hele tatt, men om helt vanlig vokting. Min har det mot andre hunder, og hun vokter enten meg eller det som hun oppfatter som mitt. Dette gjorde hun allerede som valp, og det er det eneste jeg noengang har brukt strengestemmen på. Strengt nei, og massiv belønning når hun holdt seg rolig når andre hunder kom bort til meg. Og så sørget jeg for at jeg fikk så mange belønninger som mulig, ved at jeg belønnet også de andre hundene for å være hos meg. Jeg klikkertrener, og har holdt meg unna alt som heter korrigering. Men akkurat med voktingen turte jeg ikke annet, da jeg hadde en valp som faktisk gikk til fysisk angrep på voksne hunder. I dag er hennes verste reaksjon å stille seg i mellom, og det er for meg akseptabelt. Dersom noen har tips til hvordan bli kvitt vokting a'la aussiestil uten korrigering, hadde det vært skikkelig kult.

[frickis]

Ja, når du sier det så..har ikke tenkt på at det er gjeting og vokting han driver på med! Glemmer litt innimellom at jeg har en gjeterhund Men må fortelle om hendelse som skjedde som har forsterket den type adferd: Liam (min nevø) og Frick har i en periode gått veeldig bra sammen. De fant en fin måte å leke på, og Frick var helt med! Men så en kveld da mamma passet han, hadde hun en del gjester. Liam og Frick drev på å lekte som vanlig, og plutselig hører de et bjeff, og da ser de Liam med en bunt med pels i hånda og Frick ser helt skrekkslagen ut. Mamma passer Frick veldig ofte, og behandler han til tider mer som en barnebarn enn en hund Hun er ikke konsekvent med han, og har nok aldri gitt han skikkelig kjeft for noe. Men da, for første gang fikk Frick kjeft av mamma, og det for noe han ikke hadde gjort?!? Liam har antageligvis klypi han litt i rompa, vi snakker om en liten gutt, så for Frick har det helt sikkert ikke gjort vondt. Men tror av litt prinsipp så han har begynt å se Liam som sin konkurrent om å få min og mammas oppmerksomhet, særlig mammas. Når jeg passer Liam alene så er han mye roligere og stresser ikke. Da er han mere tolerant over at jeg gir Liam masse oppmerksomhet. Det skjer noe når resten av slekta er i nærheten.. SKulle gjerne visst hva som foregikk oppi hodet hans..

[Guest Jonna]

Ta kontakt med oppdretter eller evt andre som kan hjelpe deg NÅ.

Om det har gått så langt at du er redd han skal gå til angrep på ett barn så bør du gjøre noe nå med en gang og ikke vente til det er for sent. Det kan faktisk da være for sent i morgen når du alt har begynnt å tenke den tanken der.

[Benedicte]

Dette bør tas tak i allerede når symptomene er små. Det er nok ukontrollert vokting, og du bør få hjelp med det med en gang. Får en hund lov til å vokte hva den vil, så tar det ofte overhånd.

[Poter]

Det er nok ikke bare din hund. Sier som andre her: ta kontakt med kyndige hundemennesker og få hjelp. Vokting på avveie er ille! Har strevd med det selv og sv...arte altså det er slitsomt! Bra du tar tak i det med en gang!

[Mailin]

Stemmer i de andre her, skaff deg hjelp med en gang, helst av noen som kan dette. Det er ikke noe unormalt og begynner vel heller å bli ett litt vel stort problem på aussien for tiden.. Eller de siste 2-4årene kanskje.

[Red Merle]

Jeg er enig med de andre, få hjelp av en hundetrener som kan sakene sine..

Jeg kan ikke si så mye annet enn at min aussie prøvde seg på dette da hu var valp/unghund. Ikke i en så stor skala at vi ble redde for at det skulle skje noe alvrolig, men nok til at jeg tok tak i det med èn gang. Det jeg gjorde, var å stoppe alt. Jatzy får ikke lov til å leke med ungene i familien (og ungene får ikke leke med Jatzy), og hun får ikke vandre rundt som hun vil, når der er selskap/familiesammenkomster. Hun skal ligge ved mine ben (evnt i bur), og der skal hu ligge. Det er jobben hennes. Oppdaget nemlig det, at lek med ungene i familien og unødvendig vandring trigget gjeterinstingtet, som igjen trigget vokten. Dette skjedde da Jatzy var en ca 6-8 mnd (husker ikke helt faktisk), og etter at det ble regler og struktur i samvær med andre sluttet hun helt. Kanskje dette er noe dere kan prøve i samarbeide med en hundetrener?

Synes det er kjempe flott at du tar tak i det, og lykke til! Det ordner seg nok

Vet mange har god erfaring med Manimal