Utstilling og "utstillingsobjekter"

[pippin]

Leste en tråd på canis og ville høre med sonenfolket hva de synes om det å få tilbake penger hvis valpen man kjøper blir for stor/liten i forhold til standarden? Er det korrekt og anses dette som en feil hvor kjøper kan kreve tilbake en del av summen?

Mitt svar er NEI... Hvis man kjøper en valp og blir SÅ skuffet hvis den ikke kan stilles eller vinne stort i ringen på grunn av høyde etc så burde man ikke hatt hund i det hele tatt etter min mening. Da er man alt for glad i å vinne titler istedet for å glede seg over det å ha hund i utgangspunktet. Og man har liksom hund bare for å ha mulighet til å glede seg over en haug med sløyfer.. Oppdrettere osv kan jo heller ikke forutse at en valp blir litt større eller mindre enn standarden. Dette er jo umulig å vite. Man kan til en viss grad få en pekepinn, men vokser valpen for mye kan man ikke gjøre noe med dette. Så da synes jeg det blir feil å skulle kreve penger tilbake. Bruk hunden til noe annet da vel..!

Og for utstillere; har hunden blitt et utstillingsobjekt istedet for et familiemedlem? Nå mener jeg ikke alle utstillere her altså, bare så det er sagt. Tror ikke noen her, slik jeg har fått inntrykk av, har hund bare for å vinne sløyfe på hver bidige utstilling.

Håper folk skjønner hva jeg skal frem til..

[SFX]

Størrelse er bare et av flere moment som bedømmes, så da burde en vel også få tilbake penger om hunden blir for dårlig vinklet, får et snipete snuteparti, har framskutt skulder, bærer halen for høyt, har svake mellomhender, er hasetrang eller mangler andre eksteriøre kvaliteter som vil redusere BIS-sjansene?

Dernest må en definere hva en utstillingshund er. Alle registrerte og ID-merkede hunder har i utgangspunktet lov til å delta på utstilling. Hvor bra må hunden gjøre det for å være en utstillingshund? Og hvor ofte? CK hver gang? BIR hver gang? Minst blått hver gang (definisjonen på en annenpremie beskriver jo egentlig en ganske god hund)? En CK i løpet av 20 utstillinger? Champion før den er to og et halvt år?

Som den observante leser sikkert skjønner, vil jeg som oppdretter ikke gi refusjon for en hund som utvikler utstillingsfeil. Jeg selger først og fremst familiehunder, selv om jeg selvfølgelig jobber for å få fram rasetypiske hunder, og vil oppfordre valpekjøpere med lovende valper til å bli med på en utstilling eller fem.

Dog har jeg ingen problem med å skjønne at aktive oppdrettere og/eller utstillere synes utstilling og avl er såpass viktig for deres hundehold at de ikke har plass og mulighet til å husere en gjeng med hunder som ikke tilfredsstiller deres krav. Mange av disse benytter seg jo også av gode fôrverter, og fører enkelt over eierskapet når hunden ikke innfrir deres krav, slik at det aldri blir noen reell "dumping" av hunden.

For de som har hundene hjemme hos seg selv, skjønner jeg at de velger å selge/omplassere hunden til noen som ikke er like opptatt av utstilling, så kan den første eieren kjøpe seg en ny valp med de sjansene det innebærer, eller legge en del lapper på bordet for en voksen hund. Helt fair, jeg skjønner den godt. Jeg kan per i dag ikke se at jeg hadde klart å gjøre det samme, men har full forståelse for at andre gjør ting på en annen måte. Men jeg ser ikke at oppdretter skal stå økonomisk ansvarlig for dette, når du kjøper en valp på åtte uker kan du ikke få eksteriøre garantier utover det du ser i valpekassa - og det er som regel baller og farger. Resten kan endre seg radikalt, jeg har sett mang en lovende valp vokse seg helt bort i natta.

Og jeg må vel være en av de som kan defineres som over gjennomsnittlig interessert i utstilling, og selv om min hund har hatt et begredelig utstillingsår i år, i en mellomfase utviklingsmessig som hun er, har det ikke falt meg inn i tåka å skulle kvitte meg med henne. Utstilling er det 20-30 helger i året, min besteste lille snupp er hun 365 dager i året. Hun har for øvrig både cert og titler, så hun må vel kunne ansees som utstillingshund? Hva nå det er...

[simira]

Det er jo en grunn til at de fleste kjøpekontrakten inneholder en klausul som at "hunden selges først og fremst som familiehund blabla og oppdretter stiller ingen garantier for at hunden vil egne seg for blablabla".

Det er jo aldri noen garanti for hvordan en valp vil utvikle seg, selv om oppdretter legger grunnlaget for en del ved valg av foreldredyrene.

I teorien synes jeg samme burde gjelde her som med medfødte skader (hunden kan ikke delta i agility, aktivt dagligliv, eller trenger behandling), kan hunden heller ikke delta på utstilling burde kjøper ha redusert pris.

I praksis snakker vi om en levende skapning og en sjanse man vet man tar når man kjøper en valp, og det ville ikke falle meg inn hverken som kjøper eller om jeg skulle vært oppdretter, at man skal erstatte utstillingsfeil på en hund kjøpt som valp.

[Iner]

På shih tzu forum skrytes det faktisk av at man har byttet ut den ene og andre hunden fordi den var for liten eller hadde andre feil.

Når jeg nå driver med freestyle føles det helt feil å stille ut en ellers livlig tispe, dope henne ned med lavendel, for å få henne til å gå rolig og sakte og få henne til å stå stille og vente i lang tid. Når kritikken da allikevell sier at hun er i raskeste laget og at gangen må modnes, så er vel hverken hun eller jeg skapt for utstillinger ;-)

[Gjest]

Klippet bort alt som jeg er helt enig i.

Min har utstillingsfeil. Hun har noe fargefeil, for den som er pirkete. Jeg er pirkete, men ikke alle dommere. Min har bare vært på et valpeshow så langt, hun ble BIS-4 med sine feil og mangler.

Moren til min er for stor i forhold til rasestandard, og har fargefeil. Hun har mange 1. premier og et cert. Hun er ikke fire år enda, og har hatt et valpekull. Valpene er et år gamle nå, tre av de har vært på utstilling som unghunder, to av disse har fått cert.

På shih tzu forum skrytes det faktisk av at man har byttet ut den ene og andre hunden fordi den var for liten eller hadde andre feil.

Når jeg nå driver med freestyle føles det helt feil å stille ut en ellers livlig tispe, dope henne ned med lavendel, for å få henne til å gå rolig og sakte og få henne til å stå stille og vente i lang tid. Når kritikken da allikevell sier at hun er i raskeste laget og at gangen må modnes, så er vel hverken hun eller jeg skapt for utstillinger ;-)

At gangen må modnes betyr vel bare at hun har litt valpebevegelser enda? I så fall kan hun bli bra. Eller?

Vi har riktignok bare vært på en utstilling, det er ikke så mange av de her oppe. Jeg klikkertrener til utstilling, og vi slutter den dagen det ikke er gøy lengre. En glad hund er veldig tiltalende, med de rette dommerne kan det sikkert lønne seg. Det gjorde det for oss.

Jeg vet ikke om min er noe champion-materiale akkurat, men utstilling var gøy for oss begge. Så vi fortsetter uansett hvordan premiene blir.

Da er vel min hund en utstillingshund, siden vi går på utstilling?

[MiO]

Oppdrettere osv kan jo heller ikke forutse at en valp blir litt større eller mindre enn standarden. Dette er jo umulig å vite. Man kan til en viss grad få en pekepinn, men vokser valpen for mye kan man ikke gjøre noe med dette. Så da synes jeg det blir feil å skulle kreve penger tilbake. Bruk hunden til noe annet da vel..!

Min oppdretter tok en pris som var 2000,- lavere enn standardprisen for min valp, ettersom han fra starten av er så stor at han etter all sannsynlighet aldri vil kunne stilles ut pga for stor størrelse. En utstillingsfeil som er diskvalifiserende gir vel rett til prisavslag hos ganske mange oppdrettere, ettersom man ved en diskvalifiserende utstillingsfeil også ofte er frarøvet muligheten til å bruke hunden til andre ting også, avl for eksempel. En annen utstillingsfeil og som også utelukker hunden fra avl, er om en hannhund f.eks. viser seg å ha kun en testikkel. Det gir også vanligvis rett til penger tilbake.

Iflg kjøpsloven så er en vare med feil noe som gir rett til prisavslag. Og en hund er, forenklet sett og i prinsippet, en "vare" vi kjøper med forventning om at den skal være feilfri. Er den ikke det, vil vi ha prisavslag. Synes ikke det var så rart?

Voksenvekt på en sheltie bruker å ligge på ca 8 kg. Han her er 13 uker og veier allerede litt over 6 kg Stor gutt altså.

Jeg bryr meg ikke om det, dette er min første hund. Men skal jeg noengang få en sheltie nr to, vil jeg gjerne ha en som har utstillingspotensiale :- ) for da har jeg lyst å prøve meg på det etterhvert.

[Guest 2ne]

Det finnes ingen hunder som er feilfri, hvis man skal ha en sånn hund, så har de sånne fine små i plast på lekebutikker.

Vil man ha en garanti på at man får en utstillingshund, må man nesten kjøpe en som er voksen og merittert. De er som regel ikke til salgs, og OM de skulle være til salgs, så koster de langt mer enn en valp gjør.

[pippin]

Skjønner jo at de som er i overkant interessert i utstilling gjerne vil ha en hund som har sjanse til å vinne noe. Men jeg synes liksom at det blir litt hysteriskt å kreve tilbake penger hvis valpen f.eks blir for stor da. Man kan jo ikke vite hvor mye valpen kommer til å vokse før den faktisk er blitt voksen. Jeg synes det blir litt bruk og kast av hunder når eierne kvitter seg med hunden på grunn av en ting de anser som feil. Hunder er levende dyr og man kjøper gjerne en hund fordi man vil ha et familiemedlem, ikke et objekt man kan vinne sløyfer på. Tror jeg har litt vanskeligheter med å forstå at folk bare kaster ifra seg hunden/valpen ved første tegn på at den ikke blir en suksess i ringen... Jeg mener hunder er verdt mer enn et par sløyfer..

Nå har jeg aldri prøvd utstilling, og kommer muligens til å prøve meg litt hvis jeg får meg renraset neste gang. Og da kan det godt hende jeg blir hektet og får mer forståelse for utstilling, men jeg kunne aldri drømt om å kvitte meg med hunden min bare fordi den ikke er god nok i ringen. Når man kjøper seg en hund så har man faktisk ansvar for å gi denne hunden det den trenger. Og den TRENGER ikke en sløyfe..

Men det er jo vanskelig når man har fått interesse for noe man liker å holde på med, og når hunden ikke matcher sine egne interesser så blir det jo ikke like gøy å ha hunden. Men jeg synes fortsatt ikke det er grunn nok til å gi den vekk. Da burde man heller legge opp litt etter hunden.. Klart, hvis det er bedre for hunden at den kommer hos noen andre som ikke har så høye krav til at den skal være perfekt, så er vel det bedre for hunden.

[Gjest]

Jeg er tildels enig i at en hund med feil er mye verdt, for som sagt hunden er jo der først og fremst i hverdagen til nytte og glede.

Men er det ikke forskjell på feil som syntes allerede i valpekassa? Feks bittfeil med liten sjanse til å rette seg, eller fargefeil? Da vet man jo at dette evt. vil gjelde:

Iflg kjøpsloven så er en vare med feil noe som gir rett til prisavslag. Og en hund er, forenklet sett og i prinsippet, en "vare" vi kjøper med forventning om at den skal være feilfri. Er den ikke det, vil vi ha prisavslag. Synes ikke det var så rart?

Og hva med oppdrettere som tar med i kontrakten at valpen med feil ikke er til utstilling og avl? Da legger jo oppdretter litt bånd på valpekjøperen. Hvis ikke kunne det jo tenkes at man ville stille ut til tross for feilen?

Syntes det blir litt annerledes med feil som kommer etterhvert, det er jo en sjanse å kjøpe valp. Men man har bedre odds der, enn med en valp der feilen allerede er synlig?

På shih tzu forum skrytes det faktisk av at man har byttet ut den ene og andre hunden fordi den var for liten eller hadde andre feil.

Når jeg nå driver med freestyle føles det helt feil å stille ut en ellers livlig tispe, dope henne ned med lavendel, for å få henne til å gå rolig og sakte og få henne til å stå stille og vente i lang tid. Når kritikken da allikevell sier at hun er i raskeste laget og at gangen må modnes, så er vel hverken hun eller jeg skapt for utstillinger ;-)

OT, men 'doper' (lavendel er da ikke dop...) noen ned shih tzu'ene med lavendel, før de skal i ringen? Og det er en vanlig ting å gjøre?

Interessant.

[IdaC]

to av mine har utstillings feil, begge er store, hu ene er litt over standaren, mens hun andre akkurat 0.5 cm under øvre grense...

men det er to forskjellige raser. men den som faktisk er innen standaren har fått at hun er for stor ofte, men har 2 cert. mens dvergpinscheren min er litt over og har aldri fått at hun er før stor, men at hun er for LITEN.... men hun har 3 cert føøøør hun fylte 18 mnder

så kommer ann på rase mener jeg.

[Gjest]

Jeg er tildels enig i at en hund med feil er mye verdt, for som sagt hunden er jo der først og fremst i hverdagen til nytte og glede.

Men er det ikke forskjell på feil som syntes allerede i valpekassa? Feks bittfeil med liten sjanse til å rette seg, eller fargefeil? Da vet man jo at dette evt. vil gjelde:

Og hva med oppdrettere som tar med i kontrakten at valpen med feil ikke er til utstilling og avl? Da legger jo oppdretter litt bånd på valpekjøperen. Hvis ikke kunne det jo tenkes at man ville stille ut til tross for feilen?

Syntes det blir litt annerledes med feil som kommer etterhvert, det er jo en sjanse å kjøpe valp. Men man har bedre odds der, enn med en valp der feilen allerede er synlig?

Tror det varierer litt etter rase.

Min betalte jeg ordinær pris for, selv om jeg så at hun hadde noe som trolig ville bli feil. Likevel er hun like bra som søsteren, som ikke har denne feilen. For min er nærmest perfekt bygget, det er ikke søsteren som også var ledig. Oppdretter advarte om at min sikkert kom til å bli stor, hun var størst i kullet, og fra linjer med store hunder. Oppdretter liker de store. Men så har ikke min blitt for stor likevel. Faktisk er noen av søstrene like store og større.

Oppdrett koster. Hver parring er gambling, blir det valper eller ikke? Betale litt for parring og reise må de uansett. Om det blir valper er det mye som kan gå galt underveis, og de har ingen garantier for at ikke alle valpene har noe feil. Husk at de holder på med avl, ikke kloning.

Om vi som kjøpere får gjennomslag for prisreduksjon på både det ene og det andre, hva skjer da? Trolig settes valpeprisene opp.

Om det står i kontrakten at hunden ikke er for utstilling og avl, så er det vel ikke noe som hindrer en i å stille likevel? Det eneste en trenger for å stille er stamtavle og vaksiner. Men bruker det å stå at de ikke er for utstilling og avl? I min kontrakt står det at hun først og fremst selges som familiehund.

[Gjest]

Oppdrett koster. Hver parring er gambling, blir det valper eller ikke? Betale litt for parring og reise må de uansett. Om det blir valper er det mye som kan gå galt underveis, og de har ingen garantier for at ikke alle valpene har noe feil. Husk at de holder på med avl, ikke kloning.

Om vi som kjøpere får gjennomslag for prisreduksjon på både det ene og det andre, hva skjer da? Trolig settes valpeprisene opp.

Ser ikke helt at det du skriver her står i samsvar til det jeg skrev? Eller så er det bare at jeg ikke forstår hva du mener

Om det står i kontrakten at hunden ikke er for utstilling og avl, så er det vel ikke noe som hindrer en i å stille likevel? Det eneste en trenger for å stille er stamtavle og vaksiner. Men bruker det å stå at de ikke er for utstilling og avl? I min kontrakt står det at hun først og fremst selges som familiehund.

Vet ikke hva som er vanlig, men kjenner til en kontrakt som lyder slik iallefall. Og om man har et godt forhold til oppdretter, og oppdretter har dette i kontrakten, så vil man jo ikke gjøre noe man har skrevet under på at man ikke skal gjøre.

[SFX]

Min oppdretter tok en pris som var 2000,- lavere enn standardprisen for min valp, ettersom han fra starten av er så stor at han etter all sannsynlighet aldri vil kunne stilles ut pga for stor størrelse. En utstillingsfeil som er diskvalifiserende gir vel rett til prisavslag hos ganske mange oppdrettere, ettersom man ved en diskvalifiserende utstillingsfeil også ofte er frarøvet muligheten til å bruke hunden til andre ting også, avl for eksempel. En annen utstillingsfeil og som også utelukker hunden fra avl, er om en hannhund f.eks. viser seg å ha kun en testikkel. Det gir også vanligvis rett til penger tilbake.

Jeg vet da om hunder i bøtter og spann med diskvalifiserende feil som likevel oppnår gode utstillingsresultat, endog titler og championat. Det kan være at dommer ikke vet det er en diskvalifiserende feil, det kan være at dommer ikke oppdager feilen, eller det kan være at dommer likevel velger å se bort fra feilen fordi hunden ellers er så bra.

Det er ikke sort-hvitt når vi snakker hund, så en hund kan stilles selv om den har diskvalifiserende feil.

Og som 2ne sier - feil har alle hunder.

Det er for øvrig ikke nødvendigvis en sammenheng mellom utstilling og avl - en god utstillingshund må ikke være en god avlshund, den behøver ikke være aktuell for avl selv om den har titler en gang. Motsatt kan en middelmådig tispe gi gode valper, fordi stamtavla bakover er så god og stødig, og hun matches med rette hanner. Selv om hun selv bare får blått og flat rød på utstilling.

Refusjon ved testikkelmangel handler for mange ikke om manglende mulighet til å stille eller avle - men at det er en medisinsk faktor og risiko involvert.

Hva er forresten en utstillingshund? Ingen gir noen definisjon, bare snakker rundt det.

Iflg kjøpsloven så er en vare med feil noe som gir rett til prisavslag. Og en hund er, forenklet sett og i prinsippet, en "vare" vi kjøper med forventning om at den skal være feilfri. Er den ikke det, vil vi ha prisavslag. Synes ikke det var så rart?

Men en hund er ikke en standardisert masseprodusert vare, som er hele svakheten med at hundekjøp går innunder kjøpsloven.

Jeg er tildels enig i at en hund med feil er mye verdt, for som sagt hunden er jo der først og fremst i hverdagen til nytte og glede.

Men er det ikke forskjell på feil som syntes allerede i valpekassa? Feks bittfeil med liten sjanse til å rette seg, eller fargefeil? Da vet man jo at dette evt. vil gjelde:

OT angående bitt, men bittfeil kan fint endre seg etter at valpen er levert. En valp med korrekt bitt ved levering kan også utvikle bittfeil.

Angående fargefeil er mitt argument basert på WYSIWYG-prinsippet. Ingen kan bli skuffet over at hunden har fargefeil, fordi det er der hele tiden. En kan bli skuffet over at den ikke ble så grov og kompakt eller så elegant og finskåren som forventet, for det er utviklingsfaktorer. Men ingen kan føle seg "lurt" eller skuffet over at hunden har for mye eller for lite av en farge i valpekassa. Hvorfor skal noen som ønsker seg en familiehund og er totalt uinteressert i utstilling betale mindre for en hund med litt mye hvitt, når den er resultat av samme gjennomtenkte planlegging som sine søsken hva gjelder helse, mentalitet, levealder og eksteriør, vil få samme oppfølging fra meg som oppdretter og skal ha et like godt hjem som sine søsken? Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor den som familiehund er mindre verdt, når familien vet at den ikke er det optimale utstillingsmateriale og det ikke bryr dem. Jeg har til og med hatt valpeinteresserte i kontakt med meg som ØNSKER en feiltegnet berner, for de synes de er finere. Kanskje jeg kan ta mer for de, fordi de er populære i visse kretser???

Og igjen, tidligere eksempel på egen tispe - hun er etter standarden svakt feiltegnet, skulle jeg betalt mindre for henne når hun likevel har oppnådd titler og cert?

Utstillingsfeil er ikke så ofte sort-hvitt, altså.

Og hva med oppdrettere som tar med i kontrakten at valpen med feil ikke er til utstilling og avl? Da legger jo oppdretter litt bånd på valpekjøperen. Hvis ikke kunne det jo tenkes at man ville stille ut til tross for feilen?

Nå har jeg hørt mer kontrollerende, overprøvende, detaljstyrende og regimentære kontrakter enn som så - men det er faktisk slik at valpekjøper har rett til å velge hvor de ønsker å kjøpe valp fra. Om de synes kontrakten er urettferdig eller feilaktig, kan en enten gå inn i en forhandlingssituasjon, eller kjøpe valp et annet sted.

Og som du selv sier - en kan jo stille ut hunder til tross for feil. Så igjen - hvorfor ta mindre for valper med åpenbare feil, når en ikke refunderer noe for steile fronter og kuhasede bakparter? Hvem blir mest skuffet? De som kjøper hunden med feil tegninger og stiller årlig på den lokale spesialen for å støtte klubben økonomisk, eller den engasjerte utstilleren som stadig mister CK'en fordi hunden viste seg å vokse helt ut av alt av vinkler?

[Gjest]

OT angående bitt, men bittfeil kan fint endre seg etter at valpen er levert. En valp med korrekt bitt ved levering kan også utvikle bittfeil.

Jo, men det var derfor jeg skrev bittfeil med liten sjanse til å rette seg. Det er forskjell på litt og mye bittfeil, og sannsynlighet for endring.

Klippet vekk resten av innlegget ditt, for hadde ikke noe mer å kommentere annet enn at du argumenterer bra, og at jeg er enig!

Håper du så at jeg skrev på en spørrende, ikke bastant måte - jeg delte bare mine tanker rundt hva jeg evt. tviler på ang det å selge alle valpene, feil eller ikke, til lik pris. For det ER jo en forsjell i litt færre muligheter med en hund som har feil. Men som du sier, man vet jo hva man kjøper og kan velge å kjøpe noe annet.

Hvorfor er det da sånn at valper med fargefeil selges billigere (i feks bernermiljøet, siden det er det vi begge kjenner til).

Har det med marked å gjøre? Får man solgt fargefeilvalpene like lett? Noen vil jo ha med fargefeil som du sier (som min familie ville). Men er det 'nok' slike til å få alle valpene solgt, eller hvordan 'oppstod' det at man begynte å ta mindre pris i utgangspunktet? Muligens OT.

[SFX]

Jo, men det var derfor jeg skrev bittfeil med liten sjanse til å rette seg. Det er forskjell på litt og mye bittfeil, og sannsynlighet for endring.

Det er sant - men det er også ofte snakk om såpass små munner at det er vanskelig å avgjøre om det er lite eller stort bittfeil. Men nå flisespikker jeg

Klippet vekk resten av innlegget ditt, for hadde ikke noe mer å kommentere annet enn at du argumenterer bra, og at jeg er enig!

Håper du så at jeg skrev på en spørrende, ikke bastant måte - jeg delte bare mine tanker rundt hva jeg evt. tviler på ang det å selge alle valpene, feil eller ikke, til lik pris. For det ER jo en forsjell i litt færre muligheter med en hund som har feil. Men som du sier, man vet jo hva man kjøper og kan velge å kjøpe noe annet.

Joda, en kan si det er færre muligheter om en hund har åpenbare utstillingsfeil. Men igjen - hva er hunden solgt som? Familiehund, avlshund, utstillingshund?

Det er nok mange valpekjøpere som blir lurt og utnyttet, og det er mange cowboyer i oppdretterverdenen - men folk må jo evne å tenke seg litt om også, og ikke stille de kritiske spørsmålene når valpen er syv måneder og de har fått fornøyd sitt impulskjøp...

Hvis det å få seg en valp i går er viktigere enn å vente på en lovende utstillingsvalp, så har en jo da foretatt en prioritering.

Hvorfor er det da sånn at valper med fargefeil selges billigere (i feks bernermiljøet, siden det er det vi begge kjenner til).

Har det med marked å gjøre? Får man solgt fargefeilvalpene like lett? Noen vil jo ha med fargefeil som du sier (som min familie ville). Men er det 'nok' slike til å få alle valpene solgt, eller hvordan 'oppstod' det at man begynte å ta mindre pris i utgangspunktet? Muligens OT.

Tja, i bernermiljøet vet jeg om flere oppdrettere som ikke tar redusert pris for fargefeil - raseklubben selv har om jeg ikke misforsto ikke lenger noen veiledende valpepris. Mens på vårt katastrofekull i 1992 (hvor samtlige levende valper var feiltegnet) var det en "meny" med hvor mye rabatt en skulle få for hvilke feilaktige tegninger. Strømpe ga sånn rabatt, hvitt hode ga sånn rabatt, osv.

I "gamle dager" i blant annet rasens hjemland Sveits ble feiltegnede valper avlivet ved fødsel, så slapp en jo å forholde seg til deres verdi og pris (og alle ble like overrasket når det dukket opp feiltegnede valper, for ingen visste jo hva som lå på linjene, selvfølgelig). Så det er vel en kombinasjon av at de valpene ansees som mindre verdt og at utstilling har en enorm posisjon i parameteret for vellykket oppdrett.

Det er mulig det har med marked å gjøre - men det har da vært tider hvor en måtte vente et år på å få seg bernervalp, da skulle en jo tro at markedet kunne skru opp prisene, uten at det skjedde.

Det virker som om det er marked for alle valper, men så er berner relativt lettsolgt. Noen sliter av og til, men det tror jeg handler mer om geografisk beliggenhet og manglende nettverk.

Jeg vet heller ikke om jeg som oppdretter synes det er så stas å starte en samtale med en fremmed som lurer på om jeg har en valp til halv pris - hva er viktigst for den valpekjøperen, hva er deres motivasjon for å kjøpe valp fra meg, hvor avgjørende blir penger senere for deres avgjørelser i hundeholdet?

[tulip]

Hva med Valpis sin oppdretter da? Hun solgte sine ikke utstillingsgodkjente pga farge valper til redusert pris, hva om nå fargen blir godkjent fram i tid, skal hun da kunne kreve noe av valpekjøpere i ettertid?? Hun kunne jo ikke vite at reglene muligens ville forandre seg? (det jobbes med saken i Tyskland) Ja, siden valpekjøpere "skal kunne" kreve refusjon pga det ene og det andre etterhvert som valpen vokser til? (utseende/utstillingsmessig, IKKE helsemessig)

[Gjest]

Svarer fremdeles Emma:

Av og til diskuterer man for å tenke høyt, se hva man får til svar - og evt se om man lærer noe / endrer mening. Og slik er det nå

Ser ut som det kanskje er / har vært en endring på dette i rasen også da ?

Og sånn bare for å ha sagt det, familien har en feilfarget berner som er verd sin vekt i gull

[dorab01]

Jeg kjøpte hund av en veldig kjent opdretter inenn vår rase. Hunden var 7 måneder når jeg kjøpte henne så ingen liten valp. Der skrev vi kontrakt om hunden for diskvalifiserende feil i løpet av livet (utstillingshund livet da vår rase kun stilles i bestemte år ikke hele livet) så skulle jeg enten kunne gi tillbake hunden og få en ny, eller jeg kunne beholde henne og få en ny. Nå trengte vi ikke det, selv om hun i seg selv ikke ble en veldig stor stjerne, men stammtavlen hennes er helt utenomjordisk fantastisk så hun er ett fantastisk tillskudd til rasen som avlshund i norge. Jeg har vert veldig fornøyd med opdretteren min og har kjøpt to hunder til fra henne. Hun selv sier at hun aldri selger hunder til utstilling som valper, hun venter til de er minimum fem måneder sør hun vurderer de om de mest sannsynlig blir gode nok. Og hun opererer med tre forkjellige priser. Og jeg må legge til at fra tre hunder fra henne har jeg altså hatt en gang ørebetennelse og en gang forhudsbetennelse. Det er hele sykdomshistorien til hundene mine fra henne. Så for meg lønnet det seg deffinitivt å bruke så mye penger på kjøp av hundene. Da var det medregnet flybillet, papirer og alt det import innebærer.

I vår rase er det mange som kun er opptatt av avl og utstilling. Jeg selv er også opptatt av det. Men jeg kjenner at jeg aldri hadde greid å gi bort hundene mine etter endt karriere for å gjøre plass til nye. Jeg påtar meg hunder og det ansvaret det innebærer for hele deres liv og selv om de ikke kan "brukes" lenger så vill jeg beholde de. Synes ingenting om å gi bort gamle hunder til nye situasjoner etter at de har levd hele livet hos deg. Må legge til at jeg her snakker om opp til maks 10 hunder. Ikke opdrettere som har en 30 stk. Ellers synes jeg heller ingenting om hunder som lever i små båser hele livet uten å ha muligeheten til å være løs i huset, hagen og på tur. Jeg vil aldri ha mere hunder en at jeg kan la de leve som hunder selv om min interesse er utstilling.

[dorab01]

appropo bitt feil. Dette er noe jeg tar med en klype salt når valpene er så små. Jeg solgte i fjor en valp som hadde perfekt bitt da jeg leverte han. PÅ vet attesten også korrekt bit. Så en uke senere, var han underbitt ganske så mye og en uke etter det igjen korrekt bitt så under bitt, så korrekt bit osv helt til alle voksen tennene hans hadde vokst ut da fikk han helt korrekt bitt bortsett fra en bitte lit skjev tann nesten bakerst. Så for at man skall kunne si noe om tennene må jo hunden ha mistet melketennene ellers er det jo absolutt ingen muligeht til å se om bitett blir korrekt eller ikke.

[SFX]

Svarer fremdeles Emma:

Av og til diskuterer man for å tenke høyt, se hva man får til svar - og evt se om man lærer noe / endrer mening. Og slik er det nå

Ser ut som det kanskje er / har vært en endring på dette i rasen også da ?

Og sånn bare for å ha sagt det, familien har en feilfarget berner som er verd sin vekt i gull

Ja, jeg skjønte det Og det er bare morsomt og lærerikt å tenke høyt og gruble litt, så vil du sikkert få andre svar fra andre personer. Og jeg vet jo hvor glad dere er i deres hvite berner, så jeg skriver helt prinsipielt og ikke rettet mot dere eller andre personer

appropo bitt feil. Dette er noe jeg tar med en klype salt når valpene er så små. Jeg solgte i fjor en valp som hadde perfekt bitt da jeg leverte han. PÅ vet attesten også korrekt bit. Så en uke senere, var han underbitt ganske så mye og en uke etter det igjen korrekt bitt så under bitt, så korrekt bit osv helt til alle voksen tennene hans hadde vokst ut da fikk han helt korrekt bitt bortsett fra en bitte lit skjev tann nesten bakerst. Så for at man skall kunne si noe om tennene må jo hunden ha mistet melketennene ellers er det jo absolutt ingen muligeht til å se om bitett blir korrekt eller ikke.

Bittfeil har da vel så mye med kjeve å gjøre, som tennene.

Jeg vet om flere hunder som har endret bitt fram og tilbake etter at valpetennene er felt, fordi hodet utvikler seg og kjevedelene vokser i rykk og napp. En bernerhanne var tydelig overbitt inntil rundt tre år, da var han ferdig utvokst i hodet og fikk korrekt bitt. Mens ei tispe jeg vet om hadde knapt underbitt som ett år, nå et halvt år etterpå er det et tydelig underbitt - altså utviklet seg verre. Men en kan jo håpe at hun skal vokse mer i overkjeven og at det justerer seg, selv om sjansene er små.

[dorab01]

ja jeg tenkte jo ikke på store hunderaser hos oss er jo hodet utvokst vel når melketennene er byttet. Etter det pleier de egentlig kun å lege seg ut og ikke vokse så mye mere i høyden. Men ja du har helt rett så da blir det jo så og si umulig å si noe om hvordan bittet blir uansett alder da.. nesten i hvertfall opptil voksen.

[ipadda]

Leste en tråd på canis og ville høre med sonenfolket hva de synes om det å få tilbake penger hvis valpen man kjøper blir for stor/liten i forhold til standarden? Er det korrekt og anses dette som en feil hvor kjøper kan kreve tilbake en del av summen?

Nei.

Hvordan valpen vil utvikle seg er jo forskjellig fra valp til valp.

I Bella Vita sitt kull ble 3 av 5 valper solgt til ustillingshjem, dette var valper vi så på som potensielle utstillingshunder, men vi selger ikke valper med utstillingsgaranti, vi selger valpene våre som familiehunder. Om hunden er 34-35 cm eller om den er 45 cm spiller ingen rolle for hundens funksjon som familiehund. 2 av disse valpene (de er 8 mnd nå) har utviklet seg riktig vei, og ser meget bra ut, den siste valpen (tispe) ble nermere 40 cm høy, det falt oss aldri inn at vi skal betale tilbake deler av kjøpssumen av den grunn. Hun er en velfungerende spretten og glad hund, å fungerer til det hun skal fungere til, selv om hun naturligvis vil bli trukket for høyden på utstilling i fremtiden. Bella Vita ble jo også høy, hun er 35,5 cm høy, som er akkurat på grensen (36cm) til å være for høy, hun har dog blitt premiert godt på valpeutstillinger på tross av høyden. Høyden er bare en "bagatell" hvis alt annet er på plass.

Jeg har jo også Betty her, nå er hun fôrhund, men om hun hadde vært min, så kunne det aldri falt meg inn å kreve tilbake deler av kjøpssummen fordi vi ikke når like høyt som brødrene på grunn av dårligere bevegelser, for det er stort sett det vi blir trukket for, i tillegg til at hun er litt liten (33cm) , bare er moderat vinklet, og har utstikkende øyner... det blir for dumt for min del, da kunne jeg jo nesten krevd tilbake hele kjøpssummen.. Hun er på ingen måte en dårlig hund, men hun er heller ingen "utstillings-stjerne".

Bittfeil har vi gitt 2000,- i avslag på, i begge tilfeller har bittet etterhvert rettet seg, så der "tapte" vi jo penger på å selge dem for 10 kontra 12 000,- , men det er en del av gamet, jeg vet om flere oppdrettere som selger valper med bittfeil til vanlig valpepris, fordi de er velfungerende familiehunder uansett bitt.