Gå til innhold
Hundesonen.no

Bite valpen i øret


Keven

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

1. Du sier at vi ikke er hunder , noe som du har helt rett i.

Men , du går jo inn i psyken til hunden(e) din(e) for å lære den å kjenne , å opptre som flokk leder for dem.

Å da må jo du være som en " hund " .

Nei søte deg, jeg trenger ikke å være hund i det hele tatt jeg, jeg kan være meg selv. Jeg er rettferdig og lønner rett arbeid ;) Er jeg rettferdig og viser vei (halleluja) så vil jeg automatisk få den respekten jeg fortjener. Som du nevner lenger ned, jeg har schæfer, jeg er nødt til å ha lydighet fra den, eller går det galt ;)

2. Har ALDRI sagt at jeg vil bite dem i øret eller andre plasser for densags skyld :drool:

Jo det har du sagt, og du har fått det quotet flere ganger

3. hvem sier gammelt er dårlig ?

det er jo dem som har bygga opp de forskjellige hunderasene vi har , det er vi " moderne " hunde trenere som " fucker " opp rasene ;)

Ta schæfer f.eks.

Nei alt gammelt er ikke dårlig for all del. De eldste er fortsatt eldst, MEN så har du dette med at nyere forskning viser noe annet enn at avstraffelse blir brukt på den måten, samt at vi har oppdaget at vi er ikke hunder nok til å bruke tispas avstraffelser ovenfor valpen.

Dominering kan være så mangt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vet da utmerket godt at du Keven, ikke er noen hund. Biter du valpen i øret, gjør du den bare forvirret fordi du oppfører deg unormalt og rart i valpens øyne.

Samme hva du tror Keven, så vil valpen/hunden ALDRI se på deg eller noe du gjør som "akkurat som mor"! ;) Så bitingen kan du legge på hylla :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar tak i hunden i nakken eller kinnet, holde fast eller rask avstraffelse feks. Hvis hunden er ulydig så gjør jeg det. Cæsar Milan bruker jo også hånden som en slags "munn".

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Å påføre ubehag kan være så mangt...

For en valp kan det feks være: fjerning fra situasjon, ignorering og time-out.

Det er den enkelte hunden som "bestemmer" hva den ser på som ubehag og hva den ser på som belønning.

Et enkelt "nei" med streng tone kan for enkelte hunder være utrolig ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Og når denne instruktøren sa dette, så er dette automatisk det riktige?

Edit: Og hva er det egentlig man har tapt?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre her... Jeg skal ikke påberope meg all verdens erfaring med å observere valpemødre/flokkmedlemmers språk med valper, men jeg er nå på mitt andre kull, og jeg har enda ikke sett noen av tispene eller flokkmedlemmene bite valpene.

Det er som det har blitt sagt tidligere, "ørtogfjørti" forskjellige advarsler på at "nå er det nok", og korreksjonen kommer med en timing som ingen mennesker kan drømme å få til. Den er kjapp, kontant og involverer mer et dytt med lydeffekter, enn tenner.

Jeg har heller aldri bitt noen av mine hunder, da jeg ikke ser poenget. Valpebitingen har stort sett alltid løst seg med at jeg tar valpen vekk fra der jeg sitter, eller at jeg går vekk selv. Uten noe mer fuss. Og valpebitingen forsvinner som oftest mer eller mindre over natten når melketennene er borte...

En liten valp på 9 uker prøver hverken å teste grenser eller dominere. De leker, men har ikke alltid grenser for hvor voldsom leken blir, fordi de er små baby'er...

Grensetestingen i den forstand at de skal utforske "rang" kommer ikke før de er kjønnsmoden, og har man klare grenser og god grunnlydighet, er det som regel aldri et problem. Hunden vet hva som er forventet, og aksepterer dette.

Og som 2ne sier; en virkelig dominant hund trenger ikke gjøre noe for å vise at den er "sjefen"... De andre hundene leser den med en gang...

En hund som er utagerende/må "vise seg" for alle andre hunder er som regel "usikker" på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer rett fra forumet på "canis" hvor den samme diskusjonen går akkurat nå, slenger den samme kommentaren ned i "kjeller'n" her:

ad ...." å smake sin egen medisin"........

Perspektivet holder ikke vann rent logisk heller, Vi er MENNESKER, og hunden er HUND, så hunden smaker ikke SIN EGEN medisin.

(Personlig er jeg stoler jeg ikke mye på meg selv når det gjelder det å "å leke hund". Har lykkes med noen avstandssøkende signaler, som jeg siden har fadet ut og lagt "på kommando", for å komme "fort til det".

Men å blande meg inn i hunders særegne og ørfine "seg-imellom-kommunikative" atferd som innebærer elementer av voldsbruk/aggresjon/ i fht tillit / samforent "hunde-menneskeliv , holder jeg meg aller yyyydmykest laaaangt unna!

Bortsett fra at argumentet også virker rimelig ulogisk.)

Rådet "bit-valpen- i- øret"? - Glem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Nei. :)

Sa vel ikke at "noe" er tapt - les gjerne innlegget en gang til...

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Veldig enig!

Slik var det der jeg gikk på skole i fjor! Kongo, lederhannen gikk stadig til angrep på de andre hannene når han fikk sjansen. Ledertispen Pusan gjor aldri noen verdens ting med andre tisper. Dette sier til meg at Kongo var redd for posisjonen sin og da stadig måtte "kue" de andre hannene, og at Pusan var veldig trygg på posisjonen sin. Dette var alaskan huskies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Usikre hunder som faker dominans, må si fra for at beskjeden skal gå inn, ja, helt riktig det. En ekte dominant hund trenger - som jeg sa - svært, svært sjeldent å gå inn og være fysisk med sine "undersåtter" - enten det er i en fast flokk eller bare en man møter en gang i blant. De får respekt bare ved å bruke kroppsspråk, et blikk er nok til at den andre hunden viker.

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner. Ser mange som både mistolker og misforstår hundene og som tar de for mye unødig og som gjør hundene redde og usikre. Ikke bra. For min egen del har jeg heldigvis utviklet meg endel siden starten og utvidet kunnskapet ut over flere grener, istedet for å gro fast i Nordenstamboka og ser på den som bibelen, eller står bom fast i fortiden. (jeg har aldri gjort det selv da, men det virker som om at for noen er det slik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne...

Hadde jeg ment at "noe" var tapt hadde jeg skrevet det.

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?
Igjen, se over.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Finnes det noen som virkelig biter bikkja i ørene for å oppdra den ??? :wub:

Undrer jo da på hvilke læringsmetoder som blir brukt når valpen skal lære å ikke tisse inne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er tenker jeg som en del av de andre her: Vi er mennesker og hunder er hunder, og dermed er det ikke noe "rangforhold eller flokkgreier" mellom oss og hundene.

Og basert på det jeg har lest av nye litteratur og forskining, samt mine egne observasjoner er det kun tre ting hunder faktisk "korrigerer" naturlig hverandre for:

Om noen tar fra dem egen mat de vil ha

Om noen går på dem fysisk/gjør noe fysisk mot dem

Om noen tar fra dem soveplass/fysisk legger seg på dem når de sover

Også er de like personligheter som oss, så noen bryr seg katta om at noen tar mat, andre kan andre hunder sove oppå, mens noen hunder tåler masse fysisk dulting uten å blir sur....(også har man alle hunder som har mer "hypet" oppe reaksjoner som fryktaggresjon, ressursforsvar osv)

Og vanlige hunder korrigere ikke valper fordi de har valpelisens og dermed kan de ofte valse over voksne hunder som de vil, både med biting og sove oppå mm. Så får de mer beskjed om hvor grensene går etterhvert som de blir eldre..

Poenget mitt er at hunder ikke korrigere andre hunder på mange av de tingene som mennesker syns hundene skal kunne: Feks å høre på kommandoer, og lystre innkalling, gå pent i bånd, være rolig, ikke tisse innne, apportering osv osv...Ingen hunder bryr seg hva andre gjør, å lenge de selv ikke er innvolvert i av det og det fratar dem noe som betyr noe for dem. Så OM man skulle arrgumentere for å bruke "hundespråk" i oppdragelse måtte det KUN vært om hunden gjør noen av tingene ovenfor, og da kun mot akkart deg..og da må man kunne gi mange advarsler først, så evnt bruke noe som ligner hundepråk som avstandsøkende signal og deretter kunne alle fredsgivende signaler også (kan ikke bare bruke halve språket og ikke kunne bli venner igjen heller) ,,,

Pga denne tankegangen velge jeg heller å forholde meg til læringsteori og ikke hva hunden tenke/føler om meg som leder/respekt osv. Jeg belønner det jeg vil ha, og straffer (ved å fjerne noe) hver gang jeg vil ha mer eller mindre av atferder. Jeg bruker kun ubehag i situasjoner som kan bli farlig og sikkerhet må komme først.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :P

Det er jo helt greit og jeg er enig, men hva er vitsen med å gni det inn når Kangerlussuaq allerede har sagt det var dumt gjort? :P Og forsjellen på å knipe henne, og et bitt hunden ikke merka er vel heller ikke særlig stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...