Gå til innhold
Hundesonen.no

Bite valpen i øret


Keven

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

1. Du sier at vi ikke er hunder , noe som du har helt rett i.

Men , du går jo inn i psyken til hunden(e) din(e) for å lære den å kjenne , å opptre som flokk leder for dem.

Å da må jo du være som en " hund " .

Nei søte deg, jeg trenger ikke å være hund i det hele tatt jeg, jeg kan være meg selv. Jeg er rettferdig og lønner rett arbeid ;) Er jeg rettferdig og viser vei (halleluja) så vil jeg automatisk få den respekten jeg fortjener. Som du nevner lenger ned, jeg har schæfer, jeg er nødt til å ha lydighet fra den, eller går det galt ;)

2. Har ALDRI sagt at jeg vil bite dem i øret eller andre plasser for densags skyld :drool:

Jo det har du sagt, og du har fått det quotet flere ganger

3. hvem sier gammelt er dårlig ?

det er jo dem som har bygga opp de forskjellige hunderasene vi har , det er vi " moderne " hunde trenere som " fucker " opp rasene ;)

Ta schæfer f.eks.

Nei alt gammelt er ikke dårlig for all del. De eldste er fortsatt eldst, MEN så har du dette med at nyere forskning viser noe annet enn at avstraffelse blir brukt på den måten, samt at vi har oppdaget at vi er ikke hunder nok til å bruke tispas avstraffelser ovenfor valpen.

Dominering kan være så mangt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vet da utmerket godt at du Keven, ikke er noen hund. Biter du valpen i øret, gjør du den bare forvirret fordi du oppfører deg unormalt og rart i valpens øyne.

Samme hva du tror Keven, så vil valpen/hunden ALDRI se på deg eller noe du gjør som "akkurat som mor"! ;) Så bitingen kan du legge på hylla :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar tak i hunden i nakken eller kinnet, holde fast eller rask avstraffelse feks. Hvis hunden er ulydig så gjør jeg det. Cæsar Milan bruker jo også hånden som en slags "munn".

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke hvorfor man på død og liv må ta hunden fysisk for å vise den at den har gjort noe galt jeg da. Det er noe rart om hunden ikke klarer å skjønne hva du mener uten at du skal påføre den ubehag på noen måte. Et enkelt "nei" med streng tone burde være nok for en voksen hund til å forstå. Og for valper funker vel stort sett fjerning fra situasjon, ignorering og time-out like godt som å bite den i øret? :hmm:

Å påføre ubehag kan være så mangt...

For en valp kan det feks være: fjerning fra situasjon, ignorering og time-out.

Det er den enkelte hunden som "bestemmer" hva den ser på som ubehag og hva den ser på som belønning.

Et enkelt "nei" med streng tone kan for enkelte hunder være utrolig ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Og når denne instruktøren sa dette, så er dette automatisk det riktige?

Edit: Og hva er det egentlig man har tapt?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre her... Jeg skal ikke påberope meg all verdens erfaring med å observere valpemødre/flokkmedlemmers språk med valper, men jeg er nå på mitt andre kull, og jeg har enda ikke sett noen av tispene eller flokkmedlemmene bite valpene.

Det er som det har blitt sagt tidligere, "ørtogfjørti" forskjellige advarsler på at "nå er det nok", og korreksjonen kommer med en timing som ingen mennesker kan drømme å få til. Den er kjapp, kontant og involverer mer et dytt med lydeffekter, enn tenner.

Jeg har heller aldri bitt noen av mine hunder, da jeg ikke ser poenget. Valpebitingen har stort sett alltid løst seg med at jeg tar valpen vekk fra der jeg sitter, eller at jeg går vekk selv. Uten noe mer fuss. Og valpebitingen forsvinner som oftest mer eller mindre over natten når melketennene er borte...

En liten valp på 9 uker prøver hverken å teste grenser eller dominere. De leker, men har ikke alltid grenser for hvor voldsom leken blir, fordi de er små baby'er...

Grensetestingen i den forstand at de skal utforske "rang" kommer ikke før de er kjønnsmoden, og har man klare grenser og god grunnlydighet, er det som regel aldri et problem. Hunden vet hva som er forventet, og aksepterer dette.

Og som 2ne sier; en virkelig dominant hund trenger ikke gjøre noe for å vise at den er "sjefen"... De andre hundene leser den med en gang...

En hund som er utagerende/må "vise seg" for alle andre hunder er som regel "usikker" på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer rett fra forumet på "canis" hvor den samme diskusjonen går akkurat nå, slenger den samme kommentaren ned i "kjeller'n" her:

ad ...." å smake sin egen medisin"........

Perspektivet holder ikke vann rent logisk heller, Vi er MENNESKER, og hunden er HUND, så hunden smaker ikke SIN EGEN medisin.

(Personlig er jeg stoler jeg ikke mye på meg selv når det gjelder det å "å leke hund". Har lykkes med noen avstandssøkende signaler, som jeg siden har fadet ut og lagt "på kommando", for å komme "fort til det".

Men å blande meg inn i hunders særegne og ørfine "seg-imellom-kommunikative" atferd som innebærer elementer av voldsbruk/aggresjon/ i fht tillit / samforent "hunde-menneskeliv , holder jeg meg aller yyyydmykest laaaangt unna!

Bortsett fra at argumentet også virker rimelig ulogisk.)

Rådet "bit-valpen- i- øret"? - Glem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...hmmmm.... merkelig det der... for mange år siden, med en "gammeldags" instruktør lærte vi at den som gjør noe mot en annen fysisk først, har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne... Enkel filosofi egentlig :lol:

Nei. :)

Sa vel ikke at "noe" er tapt - les gjerne innlegget en gang til...

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ordentlig dominant hund må ytterst sjeldent gå inn og korrigere andre hunder fysisk, de bare ER sjefen fordi de har psyken til det, er poenget her.. Og hvis du stadig må inn og "bite" hunden din, så er du vel ikke psykisk sterk nok da.

Veldig enig!

Slik var det der jeg gikk på skole i fjor! Kongo, lederhannen gikk stadig til angrep på de andre hannene når han fikk sjansen. Ledertispen Pusan gjor aldri noen verdens ting med andre tisper. Dette sier til meg at Kongo var redd for posisjonen sin og da stadig måtte "kue" de andre hannene, og at Pusan var veldig trygg på posisjonen sin. Dette var alaskan huskies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser jo hos alle hunder at hvis NOK ER NOK for en hund, så sier de ifra på den måten som trengs for at beskjeden skal gå inn. (og alle hunder har veldig ulike grenser på hva de tolererer og reagerer på) Slutt å plage meg, ligg unna maten min/godbiten, la meg sove ifred etc.

Skal jeg liksom ikke være psykisk sterk av å velge å fysisk korrigere en hund?

Får litt en følelse av at de som leser at jeg korrigerer hunden fysisk (og er imot denne måten), ser på det som vold, og at det gjernes utføres på jevlig basis (uthevning), ergo er det jeg som har dårlig selvkontroll/dårlig selvtillit/sinne og andre neagtive psykiske årsaker for at jeg gjør det. Er dette noe som stemmer eller mistolker jeg? Fikk bare det inntrykket at det var snakk om meg så. :hmm: Hvis det var på generell basis, så sorry for at jeg overreagerer. Fysisk for meg er alt man gjør som berøren hunden, om det så er et dytt eller holding.

Usikre hunder som faker dominans, må si fra for at beskjeden skal gå inn, ja, helt riktig det. En ekte dominant hund trenger - som jeg sa - svært, svært sjeldent å gå inn og være fysisk med sine "undersåtter" - enten det er i en fast flokk eller bare en man møter en gang i blant. De får respekt bare ved å bruke kroppsspråk, et blikk er nok til at den andre hunden viker.

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner. Ser mange som både mistolker og misforstår hundene og som tar de for mye unødig og som gjør hundene redde og usikre. Ikke bra. For min egen del har jeg heldigvis utviklet meg endel siden starten og utvidet kunnskapet ut over flere grener, istedet for å gro fast i Nordenstamboka og ser på den som bibelen, eller står bom fast i fortiden. (jeg har aldri gjort det selv da, men det virker som om at for noen er det slik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... har tapt, altså er svakest sett i hunders øyne...

Hadde jeg ment at "noe" var tapt hadde jeg skrevet det.

Så jeg tolker det slik at noe skulle være tapt for den som tyr til fysisk, så spørsmåler er da tapt hva da? Lederrollen? respekten?
Igjen, se over.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis du (som er generelt ment ja, ikke direkte til deg, men til alle som "biter" hundene sine) stadig må gå inn og være fysisk med hunden din, enten det er et dytt, pinning, "biting", ta den i nakkeskinnet, alfarull, whatever - da er du ikke egentlig dominant, og du gjør deg heller ikke fortjent til den respekten du tror du får av hunden din når du tar den..

Finnes det noen som virkelig biter bikkja i ørene for å oppdra den ??? :wub:

Undrer jo da på hvilke læringsmetoder som blir brukt når valpen skal lære å ikke tisse inne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er tenker jeg som en del av de andre her: Vi er mennesker og hunder er hunder, og dermed er det ikke noe "rangforhold eller flokkgreier" mellom oss og hundene.

Og basert på det jeg har lest av nye litteratur og forskining, samt mine egne observasjoner er det kun tre ting hunder faktisk "korrigerer" naturlig hverandre for:

Om noen tar fra dem egen mat de vil ha

Om noen går på dem fysisk/gjør noe fysisk mot dem

Om noen tar fra dem soveplass/fysisk legger seg på dem når de sover

Også er de like personligheter som oss, så noen bryr seg katta om at noen tar mat, andre kan andre hunder sove oppå, mens noen hunder tåler masse fysisk dulting uten å blir sur....(også har man alle hunder som har mer "hypet" oppe reaksjoner som fryktaggresjon, ressursforsvar osv)

Og vanlige hunder korrigere ikke valper fordi de har valpelisens og dermed kan de ofte valse over voksne hunder som de vil, både med biting og sove oppå mm. Så får de mer beskjed om hvor grensene går etterhvert som de blir eldre..

Poenget mitt er at hunder ikke korrigere andre hunder på mange av de tingene som mennesker syns hundene skal kunne: Feks å høre på kommandoer, og lystre innkalling, gå pent i bånd, være rolig, ikke tisse innne, apportering osv osv...Ingen hunder bryr seg hva andre gjør, å lenge de selv ikke er innvolvert i av det og det fratar dem noe som betyr noe for dem. Så OM man skulle arrgumentere for å bruke "hundespråk" i oppdragelse måtte det KUN vært om hunden gjør noen av tingene ovenfor, og da kun mot akkart deg..og da må man kunne gi mange advarsler først, så evnt bruke noe som ligner hundepråk som avstandsøkende signal og deretter kunne alle fredsgivende signaler også (kan ikke bare bruke halve språket og ikke kunne bli venner igjen heller) ,,,

Pga denne tankegangen velge jeg heller å forholde meg til læringsteori og ikke hva hunden tenke/føler om meg som leder/respekt osv. Jeg belønner det jeg vil ha, og straffer (ved å fjerne noe) hver gang jeg vil ha mer eller mindre av atferder. Jeg bruker kun ubehag i situasjoner som kan bli farlig og sikkerhet må komme først.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, for et par år siden hadde ene bikkja mi tygd i stykker noe den virkelig ikke skulle tygd i stykker. Jeg ble så forbanna der og da (det skal sies at det hadde vært en usedvanlig dårlig dag fra før av og, så alt kuliminerte med denne stakkars lille bikkja som var på feil sted til feil tid) - at jeg i det jeg gravde ut bitene av kjeften på bikkja, beit den i øret. Hehe. Jeg måtte le litt av meg selv etterpå, bikkja forstod ingen ting og så ut til å ikke ha kjent det i det hele tatt. Så det har jeg ingen tro på. Som nevnt tidligere er det å være konsekvent og tydelig det effektive. Spesielt i hunder i flokk.

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bitt hunden min... Selv når jeg var fly forbanna tok jeg bare og knep henne ved øret/nakken for å si det er ikke lov. Mest lyst hadde jeg lyst til å klappe til hu, men selvbeherskelse er jo en god ting å kunne :P

Det er jo helt greit og jeg er enig, men hva er vitsen med å gni det inn når Kangerlussuaq allerede har sagt det var dumt gjort? :P Og forsjellen på å knipe henne, og et bitt hunden ikke merka er vel heller ikke særlig stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...