Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

*flir* ja tulip, har lagt merke til litt "pimping" i det siste :D nesten så jeg kunne ønske jeg bodde i trønderlag igjen, da ville jeg veldig gjerne lånt henne litt, gd er en av drømmerasene :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :P LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :lol: LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :P

Du vet jeg får lyst til å ha deg på besøk så sambo kan se at en GD slettes ikke tar plass og vi får fint plass til den? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg låner ikkje vekk hundane mine med mindre eg virkelig må. Liker å ha full kontroll sjølv, og vite både kva hunden driver med og den som er saman med hunden driver med. Kven som helst får heller ikkje gå tur, passe på, vere aleine i huset med osv. heller. Har nokon få utvalde som eg stolar på nok til å sette hundane vekk i nødstilfelle. (men då er alle andre alternativ sjekka både opp og ned :D)

(skikkelig egen eg altså :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hunden, og folka. Kahlo hadde jeg ikke lånt vekk til noen tror jeg, men Kasko er en enkel sjel så han hadde det ikke vært noe problem å låne vekk til folk som jeg visste behandlet hunder greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk låne Tufani en liten stund før jeg kjøpte han, for å teste eks-samboers allergi. Da hadde vi mye kontakt med oppdretter underveis da, og vi skrev under på kontrakt og slikt først. Jeg tror jeg godt kunne lånt bort mine hunder, om folkene var greie. Tufani var jo hos noen andre i to uker mens jeg var ferie, og det gikk helt fint det :drool: Men savnet var stort! Så om jeg skulle lånt bort mine måtte jeg hatt kontakt hver dag, og mulighet til å besøke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg låner ikke bort Selma. Foreløpig er det bare mamsen som har fått passe henne også. Jeg er 100% hønemor og så enkelt er det.

Oppdretteren min ønsket å ta med seg Selma på en utstilling for et år siden, og da var det nesten litt flaut å si nei... :):P Men sånn er det. Jeg holdte nesten på å dævve da Linkr lånte Selma med seg på en liten runde på hundefestivalen i sommer også, selv om jeg virkelig stoler på henne. Så sånn er jeg. :wub:

Det hadde dere godt av begge to :lol:

Hehe.. Ja, hun er tilbydd lånt bort, men ingen har slått til ennå :D LinKr kjenner jeg jo til en viss grad, og jeg vil jo være i daglig kontakt med bikkja. Ellers er hun så snill og grei at jeg godt kan låne henne bort til "tilfeldige" folk som vil sjekke størrelsen. Ikke stikker hun, ikke maser hun, ja hun er vel kanskje litt kjedelig... Eller som Raksha sier, Skynd deg Valpis, flytt deg. Og det tar to-tre min for ting skjer, i forhold til de andre tre i hus :D

Det er en grunn til at jeg har DS og ikke GD liksom :P

Freya er en potet så lenge hun slipper å være hjemme alene, men derfra til å låne henne bort er et langt skritt. Men jeg vil ikke si blankt nei heller. Jeg vil si det er veldig personavhengig - om jeg føler jeg kan stole på vedkommende, at jeg har sett personen behandle hunder, sett hvordan Freya reagerer på dem osv. C kan jeg naturlig nok ikke låne bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å låne bort hundene er uaktuelt med mindre både jeg og hundene kjenner folka godt og jeg tilfeldigvis vil ha litt hundefri eller noe. Jeg har hund for min egen skyld jeg, ikke for at alle andre skal ha dem og "teste" for det ene eller andre :wub:. Tror ikke det er så mange som vil låne Blade uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva er egentlig "å låne bort". Jeg ser jo veldig mange forkjellige oppfattelser av det uttrykket her. Jeg har lånt bort hunden min på kurs en helg. Hun bodde hjemme hos meg, men deltok på et sporkurs hvor sambo var instruktør fordi en deltager hadde mistet hunden sin bare dager i forvegen. Jeg "lånte bort" Alva i fjor, i to uker (tryglet og bønnfalt Jane var vel nærmere sannheten) fordi jeg ikke var frisk og trengte avlastning. For mange år siden så passet jeg stadig en vennindes irske ulvehunder når de var borte. Innimellom tok jeg også med meg en av tispene hjem for noen dager til felles glede for alle partene.

Men jeg vil ikke låne bort hundene mine til villt fremmede, eller la andre ha dem i ukesvis, men hvis jeg skal bort, så har de som regel barnevakt her hjemme og da er det alltid noen de kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG leste startinnlegget som var å bruke en hund omtrent som en biblioteksbok: Man skulle kunne låne en hund for å sjekke hvordan det var å ha hund, evt. allergi, etc. Da bør hunden jo rent praktisk ha et normalt hjem, men så er den til utlån fra en klubb (alt. en oppdretter) når det er noen som ønsker å "teste" ut et eller annet...

Ren galskap, mener jeg. Men jeg vet jo om oppdr. som gjerne låner bort voksne hunder til folk i håp om at den bare blir der, ja. (men DET er vel mer å regne som et salgstriks?)

Å sette den på kennel, la venner passe hunden, avlastning, etc - er da helt uvedkommende i denne diskusjonen, synes jeg. Men ser at andre tenker litt videre på det med å "låne bort" hunden sin.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...