Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å låne bort hunden sin ...


Symra&Pippin

Recommended Posts

I beardisklubben får vi av og til spørsmål fra folk som ønsker å låne en beardis et par uker eller en måneds tid for å finne ut om de reagerer allergisk eller for å sjekke ut hvordan de trives med rasen. For meg ville det vært totalt uaktuelt å låne bort Symra, uansett om jeg på forhånd hadde sjekket at det er ålreite folk som sikkert ville tatt godt vare på henne. Hunder er tilpasningsdyktige, og kanskje er de glade og har det fint hvis de bare får sine grunnbehov dekket, men jeg tar ikke sjansen på å utsette hunden min for miljøskifte, adskillelse fra flokken etc, hvis det ikke er helt nødvendig, f.eks fordi jeg er syk eller må reise bort.

Er det jeg som er en overbeskyttende hønemor? Er det vanlig å bare låne bort hunden sin? Hvordan praktiseres dette i andre klubber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Jeg har aldri vært borti at det har vært noen slik ordning i div. klubber, men jeg har ved noen anledninger lånt bort et par av mine hunder, vel og merke til folk jeg kjenner litt fra før. Har ingen problemer med det, og synes det er en fordel at folk ønsker å teste ut rasen før de evt. anskaffer den selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lånt bort både Prikken, My og Tarzan til folk som har ønsket å bo med en grei representant av rasen en stund, eller i det hele tatt se om det å ha hund er noe som har passet for dem. Jeg ser ikke noe galt i det, det er bedre å låne bort en voksen, velfungerende hund en stund, en at folkene kjøper valp å finner ut etter en mnd at det ikke passet med hund i livet dems. Jeg ser ikke noe gale i å ville "teste" ut litt før man tar en avgjørelse man blir sittende med i kanskje 15 år etterpå :hmm: Men smaken er som baken, delt i to :) Ingen av våre hunder har tatt skade av det, vi har jo forskjellige hundepassere som passer hundene når vi er vekkreist, enten de er her, eller vi sender hundene dit, ser ikke den store forskjellen egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det finnes oppdr som gjør det, men for meg høres det aldeles hårreisende ut... ALDRI i livet om jeg skulle ha lånt bort en av mine til folk som vil "prøve" hvordan det er å ha hund.

Det er definitivt mer enn ille nok å selge en valp til ukjente (selv om man jo virkelig prøver å bli kjent på forhånd), men de voksne skal absolutt ikke være kasteball mellom forskjellige hjem så lenge man kan unngå det. For hunden skjønner jo ikke at det bare er på lån - for den er dette nøyaktig det samme som en omplassering. Og hvor mange slike synes man det er greit å gi hunden sin, liksom?

(At man har et fast feriehjem for hunden blir en helt annen sak. Jeg varierer ikke særlig der heller - men felles for de som passer mine hunder når jeg ikke er hjemme er jo såklart at hundene kjenner folkene veldig godt fra før.)

MEN selvsagt hadde det vært smart å ha for en klubb eller en oppdretter. En sånn "potethund" som er snill og grei og aksepterer alt og alle... Men hvem skal ta ansvaret når den kommer tilbake dårlig behandlet? Eller om den "smaker litt" på en av ungene i huset, bare har klorer dem og foreldrene er hysteriske, osv? Blir syk men eierne er ikke rutinerte nok for å se det...

Deres valp vil jo selvsagt ta lang tid før den blir så grei som "potethunden", og folk ER jo ikke alltid så tålmodige..

Nei, huff... Høres skremmende ut, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lånt for Tia (vel og merke bare en dag) til noen her inne som ønsket seg aussie. De har aussie nå :)

Jeg har også lånt bort Cita veldig mye til tidligere huseieren min som ville ha henne med på båttur, byturer, ha henne en helg osv...

Jeg er veldig glad for at jeg fikk låne Tia, da fikk jeg overtalt mannen også. For ei sjarmerende dame :)

Jeg hadde selvfølgelig sett ann personen å hadde vel helst sett at de kom en gang eller to hjem til meg før de fikk låne med seg hunden. Også hadde jeg vel ikke klart å sende henne flere uker i strekk. Men noen dager hadde gått :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde møtt personen en del ganger og trengte pass når jeg skulle reise bort eks så kunne jeg sikkert låne bort hunden. Selv syns jeg det er en utrolig bra ordning for folk som ønsker å bli kjent med rasen. Det som RTL sier, bedre at de finner det ut før de sitter med sin egen hund i hus. Jeg skulle ønske det var mer vanlig for min egen del, slik at jeg ikke velger feil rase neste gang, men det er uten å tenke på hundens beste eller eieren av hunden :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stort sett uaktuelt å låne bort hundene mine.

Har fått spørsmål om det av mannen til min svigersøster, for at ungene ( 1, 4 og 6 år gamle ) skulle venne seg til hund.

Men når jeg så hvor lite han kan om hund, og hvordan de omgås hundene når de er på besøk her, så sa jeg nei umiddelbart.

Mest av redsel for at hundene skulle bli satt i en situasjon der de på et eller annet vis måtte forsvare seg...

Han syntes jeg var sær, og det er jeg muligens.

Når man ikke kan noe om hund, hvordan den er skrudd sammen og hvor store konsekvenser det kan få om man behandler den helt feil, setter den i skremmede situasjoner, da er det kanskje ikke lett å forstå at man ikke ønsker å låne bort hunden sin?

Jeg har trygge og stabile hunder, men i gitte situasjoner vil de jo gjøre som alle andre situasjoner, forsvare seg.

Så nei takk.

De er hjertelig velkomne til å treffe hundene her, og om de vil, tar vi dem med dit.

Men det stopper der.

Hadde blitt like blankt nei om fremmede ville låne hund for å "prøve" rasen.

Man vet jo aldri egentlig.

Og jeg har jo skaffet hudnene for å ha glede av de selv, ikke for at de skal være prøvekluter for andre.

Kjenner dog en del oppdrettere som gjerne låner bort en hund eller to og har god erfaring med det.

Og det er jo greit at folk får prøve seg som hundeeiere.

Men det blir nok ikke med mine 3 små gullskatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner også selvfølgelig bort hundene til folk jeg kjenner, men jeg syns ikke folk akkurat trenger mye erfaring for å låne de. Det skal utrolig mye til for å gjøre noe med hundene mine som vil påvirke de senere, heldigvis. Jeg låner ikke hundene mine ut til noen som er slemme, men uerfarne? Ja, why not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen bortlåning av hunder her. Hverken til folk som ønsker å ha de med på noe rart, se hvordan det er å bo med rasen eller noe. Etter at noen presterte å slippe Bogar løs ved E6, noe som resulterte i at han havnet på motorveien, så stoler jeg ikke på så veldig mange folk... (takk og pris for folk som så han og stoppa trafikken i begge veier....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som "privatperson" ville aldri lånt bort noen av hundene mine for sånne saker. Men det er helt av egoistiske grunner. Men det er helt greit at folk jeg stoler på kan passe mens jeg skal noe.

Hadde jeg vært oppdretter, hadde det nok vært en helt annen sak.

Jeg ER oppdretter, men verdsetter jo ikke mine hunder noe mindre av den grunn. De er ikke et leketøy eller en gjenstand/vare av den grunn, liksom..

Eller hva var det du egentlig mente?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ER oppdretter, men verdsetter jo ikke mine hunder noe mindre av den grunn. De er ikke et leketøy eller en gjenstand/vare av den grunn, liksom..

Eller hva var det du egentlig mente?

Nei, så absolutt ikke. :hmm: Mulig jeg formulerte meg litt feil, men som oppdretter har man da gjerne i oppgave å formidle sin rase på sitt, både godt og vondt? Da hadde jeg ikke hatt noen problemer med å låne ut en hund til en som vil se om rasen er noe for h^n, dog under godt øye fra min side. Om man har en god og stabil hund som er litt sånn "potet", som andre skriver, så hvorfor ikke. Jeg vil jo ikke verdsette de mindre av den grunn - men heller ha et "verktøy" for å hjelpe andre i hva det nå enn måtte være. Og selvsagt kjenne vedkommende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da? Er det ikke bedre at en passer hunden en helg og finner ut at hundehold ikke var noe for den personen enn at de skaffer seg valp og selger den pga det var for mye jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det finnes oppdr som gjør det, men for meg høres det aldeles hårreisende ut... ALDRI i livet om jeg skulle ha lånt bort en av mine til folk som vil "prøve" hvordan det er å ha hund.

Det er definitivt mer enn ille nok å selge en valp til ukjente (selv om man jo virkelig prøver å bli kjent på forhånd), men de voksne skal absolutt ikke være kasteball mellom forskjellige hjem så lenge man kan unngå det. For hunden skjønner jo ikke at det bare er på lån - for den er dette nøyaktig det samme som en omplassering. Og hvor mange slike synes man det er greit å gi hunden sin, liksom?

(At man har et fast feriehjem for hunden blir en helt annen sak. Jeg varierer ikke særlig der heller - men felles for de som passer mine hunder når jeg ikke er hjemme er jo såklart at hundene kjenner folkene veldig godt fra før.)

MEN selvsagt hadde det vært smart å ha for en klubb eller en oppdretter. En sånn "potethund" som er snill og grei og aksepterer alt og alle... Men hvem skal ta ansvaret når den kommer tilbake dårlig behandlet? Eller om den "smaker litt" på en av ungene i huset, bare har klorer dem og foreldrene er hysteriske, osv? Blir syk men eierne er ikke rutinerte nok for å se det...

Deres valp vil jo selvsagt ta lang tid før den blir så grei som "potethunden", og folk ER jo ikke alltid så tålmodige..

Nei, huff... Høres skremmende ut, synes jeg.

Susanne

Godt sagt.

Jeg låner ikke bort hunden min til mange av de jeg kjenner heller. Det er bare to familier jeg henvender meg til om jeg skulle trenge pass til henne. Luna kjenner disse, og jeg liker måten de forholder seg til henne. Kan de passe henne er det greit, viss ikke må jeg klare meg selv.

Så snill og tålmodig som hun er, så tror folk at det er bare å slippe ungene sine løs på henne.

Om noen vil vite om de tåler henne, da kan de få komme på besøk. Så kan jeg børste henne godt og sende med de hjem en pose med pels og flass. :hmm:

Red. Det finnes mange omplasseringsorganisasjoner som trenger fosterhjem. Som fosterhjem kan en prøve det å ha hund, og samtidig hjelpe noen som trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lånte en vorstehhund en stund før vi kjøpte rasen selv. Dette var for å sjekke om pappa reagerte på rasen(allergi).

Jeg er veldig glad for at noen syns det er ok å låne hunden vekk for en liten periode, slik at folk får prøve rasen! Jeg ville selvfølgelig ikke lånt hunden min vekk til hvem som helst, men folk vi kjenner låner hundene våres rett som det er. Siden vi har fem, så er det ikke så "vanskelig" å låne vekk noen. Det blir litt "fri" å "bare" ha tre hunder :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da?

På akkurat samme måte folk har skaffet seg hund i alle år: man finner en oppdretter, henter valpen og lar det stå til. Som regel går det gulle godt om man bare har litt vett i skallen. Det er ikke rakettforskning verken å kjøpe eller ha hund.

Jeg ville aldri latt noen få låne noen av mine hunder. Til det er jeg alt for kontrollfreak :hmm:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner de som ikke vil låne bort hunden sin. Men samtidig er jeg utrolig glad for at andre ikke synes det er noe problem i det hele tatt!

For to år siden 'måtte' jeg ha meg ny hund, da jeg fikk panikk av og tenke på at gamlehunden min kanskje plutselig ikke var her mer. Men det var ingen kull aktuelle akkurat når jeg fikk panikk. Derfor henvendte jeg meg til oppdretteren av min gamle hund, og hun skulle ha kull til våren.

Så da spurte jeg rett ut om jeg kunne få låne Posh i perioden fram til valpene ble leveringsklare. Og hun nølte ikke engang! Kun få dager etterpå møttes vi en plass i østerdalen, og jeg hadde fått lånt meg en ny treningskompis!

Posh hadde sin baggasje ( eller rettere sagt, mangel på baggasje ) som jeg var klar over på forhånd. Så grunnen til at jeg valgte henne var like mye fordi jeg visste at hun hadde et stort behov for å komme seg ut av flokken og få litt egen selvtillit. Og det funka kjempebra! Når Posh kom tilbake var hun en helt annen hund, hun hadde fått prøvd masse, blitt trygg på barn og andre folk/dyr samt at hun ikke prøvde gjemme seg og la de andre hundene ta avgjørelsene for henne. Nå var hun en herlig hund som sto på egne poter!

Om ikke jeg hadde fått lånt Posh de fem mnd hun bodde hos meg hadde jeg helt sikkert endt opp med en valp eller hund av annen rase. Akkurat det hadde jo ikke vært noen krise, men jeg er selvsagt kjempeglad for at det ordnet seg for oss!

Jeg hadde nok ikke vært redd for å låne bort Jubi heller, om jeg hadde visst at de som skulle lånt henne var vant med aktive hunder. Hun hadde aldri blitt lånt ut til nybegynnere eller barnefamilier med 'toddlere'. Men gamlehunden hadde jeg kunne lånt ut til hvem som helst, hun var en skikkelig 'potet' :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har "lånt ut" hund en gang, Fannhvit fikk låne Odin en stund. Dette fordi hennes hund ble avlivet og hun ventet på valp fra oss. Fikk høre at hun syntes det var så ensomt uten hund i huset og det var vi som tilbydde henne å få låne hunden.

Ikke hvem som helst som får låne hunder herfra (ikke hvem som helst som får passe de heller :hmm: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal folk kunne vite om rasen eller om det å ha hund passer for de om de aldri får lånt en hund da? Er det ikke bedre at en passer hunden en helg og finner ut at hundehold ikke var noe for den personen enn at de skaffer seg valp og selger den pga det var for mye jobb?

Jeg har aldri lånt verken labrador, aussie eller kelpie - jeg har da ikke hatt noe problem med å finne raser jeg liker av den grunn :hmm:

Jeg skjønner at mange vil låne raser for å få et lite innblikk i hva som venter èn, men som oftest blir det utrolig langt fra hvordan det egentlig blir når du får egen hund. Den hunden du låner vil nok ikke oppføre seg likt hos deg som den gjør hjemme, kanskje den er mer redd, mer stresset, er ikke like selvstendig drittbikje som den vanligvis er, og har en haug av pøbelstreker du ikke aner hvordan du skal håndtere, fordi det ikke er din hund. Det vil vel gi de færreste et innblikk i hvordan rasen egentlig er å leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har da tilbydd å låne ut Valpis i hytt og pine på sonen jeg.. :hmm: Jeg ser ikke på det som et problem med henne, hun er bare snill og grei, og det skal mye til før hun blir påvirket/ødelagt på den korte tiden. Alle må få bestemme selv hva de ønsker/ikke ønsker for sin hund, og det kan jo tenkes at jeg ikke vil det med en annen hund senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...