Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed


Artemis

Recommended Posts

Jemima Harrison, en av personene bak dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed" har startet en blogg hvor hun skriver om helseproblemene hos ulike hunder. Filmer, bilder, fakta, nyheter, synspunkter. Oppdretteren til en av hundene mine tipset meg om denne siden, og jeg synes at det er mye interessant lesestoff her! Blant annet saa nevnes jo den engelske bulldogen som ble saa heftig diskutert her for kort tid siden.

Hva synes dere?

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

"From the makers of Pedigree Dogs Exposed, the latest news and views regarding inherited disorders and conformation issues in purebred dogs."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig bra at hun retter fokuset mot dette problemet. Det er så trist å se hvor mange hunder som lider pga ekstrem avl, og så lenge folk fortsetter å kjøpe valper av 'slike' oppdrettere, vil problemet bare eskalere. Jeg håper inderlig at avlen på de mest utsatte rasene forandrer retning, og at det på sikt vil bli sunnere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :blink: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Var på et teorikurs hos en veterinærklinikk her om dagen, riktignok med en spesialist på hest, men mens hun fortalte om øyeskader hos hest (som har øyne som er utsatte for skader pga utstående plassering), dro hun også frem endel hunderaser med utstående øyne som hadde svært økt sjanse for skader på øynene. Går jo litt i samme gate. Interessant er det uansett å lære mer om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og jeg synes det er fint med mer fokus på ekstremavl, og hvordan raser har forandret seg.

Trist å se den fawn mopsen på det første bildet :D

Feite bikkjer er trist uansett om rasen er ekstremavlet eller ikke? :D

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :ahappy: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. :lol:

Beauty is in the eye of the beholder. Jeg er jevnt over uenig med deg, det er ytterst sjeldent at working hundene er penere enn showhundene, og det er ytterst sjeldent at working linjer er noe nærmere rasestandraden enn show linjer er. Working linjer er stort sett et resultat av ekstremavl det også, btw..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at det blir satt søkelys på problemer innen avl, selv om jeg fikk et inntrykk av at det var noget ensidig til tider, liksom utstillingsavl=dritt, workingavl=toppers! :ahappy:

Når det gjelder clumber, så har den engelske kennelklubben endret standarden noe etter dette programmet, både når det gjelder øyne, størrelse og bevegelser. Noe jeg selvsagt syns var knall, siden min hund gikk fra å være liten, til å bli akkurat midt på treet passe :lol:

Jeg var på Crufts i fjor, og ble vel ikke videre imponert over så mange av engelske hundene i rasen, heldigvis har vi jevnt over finere, sunnere hunder i Skandinavia. Her blandes det også inn noe working-clumber innimellom, og man har ikke disse mest ekstreme noen veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Hvis helseaspektet ikke blir tatt vare på vil også avl på brukegenskapene være ganske unyttig.. Ikke noen vits å ha viljen, hvis man verken har helsa, styrken eller standhaftighet til å greie jobben, liksom..

Synes dog det er et litt for billig poeng å vise en smellfeit hund og skylde på rasen eller oppdrettere av rasehunder...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo nesten kommentere springerne det snakkes om.. Der er det pelsen som er problemet (merkelig nok ikke noe annet, bortsett fra i kommentarene). Jeg er enig i at de fleste workingspringere har kortere, og derfor mer egnet pels til jakt, men pelsen på en "show"-type (showhunden som vises på bildet er ikke skikkelig showtype i mine øyne..) er da det aller minste problemet hunden har?! Den kan da klippes ned og bli like kort som en working sin, så jeg ser virkelig ikke det store problemet. En ting de glemmer å nevne så mye, er pelsens kvalitet; en working kan ha en rævva kvalitet på pelsen, som vil føre til at snø klabber, kvist fester seg, og at den blir flokete. En showtype kan ha god kvalitet på pelsen, og det er STOR forskjell på hvor mye som fester seg i den under praktisk bruk. Hvis dette er det eneste problemet til springeren, så burde det være en smal sak å avle bedre pelser....

Må også si at det provoserer meg at working alltid alltid skal bli trukket fram som den "sunne" varianten.. At det er den eneste som ville holdt mer enn èn dag i marka, osv. Er det noen som har sett på bygningen til en working, og blitt slått av hvor sunn den er? Det trenger den nemlig slett ikke være! Og det er kanskje ikke så rart, når man ser på hvor stor spredning det er i bygning; de kan være alt fra under 15 kg, til nærmere 30, noen ligner mer på en bred münsterländer mens andre ligner mer på "show-typen" eller en setter. Men jada - de er så sunne, og resultatet av en parring mellom ytterpunkter blir jo alltid bra.. *ironi* "Show-typen" har forsåvidt forskjellige varianter av seg den også, men de er i all hovedsak mer like enn workingtypen. Jeg skal heller ikke si at jeg er direkte imponert over det jeg har sett av workingtyper; og i all hovedsak virker det som om de tenker at jo mer stressa en hund er, desto mer "motor" har den. At den knapt kan styres til noe meningsfult, at den ikke eier konsentrasjon, at det lett tipper over, at den ikke er førerorientert og heller ikke lar seg kalle inn, at den har forsvars-issues mtp ting (apportering) - det hjelper ikke akkurat på mitt syn på working. Hadde en working vært slik det sies rasen skal være, hadde den vært veldig førerorientert, den hadde overhodet ikke stresset, den hadde apportert alt den fikk i munnen, og den hadde hatt god konsentrasjon. Når de i tillegg er bygd sånn at det ser ut som restedeler fra andre hunder, ja, da sier det seg selv at jeg synes det er bedre å ta utgangspunkt i den såkalte "show-typen" (eller dual purpose-typen som de gjerne kalles). Her er en skikkelig show type, btw:

grandma_rose.jpg

NÅ kan vi snakke om pels, forresten... Og dette er en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe

Herre min, for en pels!

Er veldig enig i det du sier, jeg har også sett min del av working-utgaver som i tillegg til ymse gemytt, også rent konstruksjonsmessig ikke ser ut til å ville holde som aktive jakthunder i mange år.

Når det gjelder det med pels på diverse spanielraser, syns jeg det er greit at noen roper ut et lite varsku om at det blir for mye. Ser det kanskje spesielt på cocker, det har blitt veldig mye pels opp gjennom åra, og så mye pels er liksom ikke forenlig med jakthund uansett kvalitet, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja og så er det jo igjen slik at hvis man nevner at workingversjonen på EN rase er finere så er jo alle workinghundene MYE bedre enn showhunden såklart...! :ahappy:

Det er mange showversjoner jeg synes er penere enn workinghunden. Siberian f.eks. Mye penere utseendemessig på show enn i workingversjonen. Synes jeg.

Men når det gjelder standarden f.eks på jakthunder da. Hvorfor i alle dager skal pelsen være så himla lang osv, når standarden skal vise en jakthund som helst skulle ha fungert ute i marka? HVOR har de det fra? Hvorfor må pelsen "lyve" om kroppen til hunden? Burde den ikke vise seg fra den mest funksjonelle siden i forhold til bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slevedyret (får ikke til å sitere): Helt enig; pelsmengde (og kvalitet) er noe spanieloppdrettere bør være obs på, og ja, hos cocker begynner det å bli ekstremt. Det er ikke langt igjen til amriss nå.. :ahappy:

Når det kommer til springer, skal vi ikke så mye lenger enn til Russland før vi ser hunder med ikke veldig ulik konstruksjon som her til lands, men med betydelig mindre pels.

40458_147366958615805_100000275049845_337736_6102270_n.jpg

Denne russiske championen ble BIR, og er av delvis engelske linjer (Mompesson). Mompesson og Trimere (den såkalte showspringeren i blogginnlegget), må kunne sies å være av de fremste engelske springer-oppdretterne i England, og nå snakker vi utstillingsmessig om ikke annet.

Her er forresten en datter av hunden i bloggen:

Nina-from-Lena-451x313.jpg

Ikke spesielt mye pels...

Men det er klart; en springer med flott pels ER penere å se på! Det betyr da ikke at pels er prioritet nr. 1, men jeg skjønner godt om dommere lar ser blende av en vakker pels.. Det kan man kanskje ikke si om denne dommeren! :lol:

NKK%20Stavanger%20(42).jpg

...selv om han har slike hunder hjemme:

mompesson_royal_destiny02.jpg

(Kennel Mompesson.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippetiklipp

Jah, spesielt den russiske ch. må da i hvert fall sies å ha moderat beheng!

Syns det er veldig greit at noen tar opp problemer med avl som sagt, men problemet med sånne blogger blir jo også at de ofte leter etter ekstremene på det man har bestemt seg for at man ikke liker, og setter det opp mot hyggelige, flotte bilder av det man liker... Bildet er som oftest litt mer nyansert enn som så...

Når det gjelder jakthunder og pels, syns jeg vel bare det er innmari synd at mange av rasene er delt i rene bruks- og showlinjer. Skulle da være mulig på de fleste av de å ha to tanker i hodet på en gang. Min egen rase har vel ca 5-600 fødte valper i verden i året, idiotisk da å dele den lille populasjonen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre. Å avle seg bort fra den standarden, enten det er fordi at de vinner på show, eller fordi at man rett og slett ikke GIDDER å ta med i betraktningen at kroppsbygning har noe å si for hvordan hunden tåler og klarer å utføre en oppgave, er like feil - i mine øyne i hvertfall. Men klart - en ting mindre å ta med i betraktningen når man driver oppdrett, det gjør det å drive oppdrett enklere.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder, de har bare andre "utfordringer". Det er f.eks samme pokker om bikkja er skuddredd eller ikke, så lenge den gjeter. At de er skuddfaste og har et godt bitt, betyr ikke nødvendigvis at de har bedre avreagering eller er mer sosiale enn sine "pene" slektninger. Så jo, så avle "kun på bruksegenskaper", kan være akkurat like dårlig som å avle KUN på utseende - hvilket fører meg tilbake til mitt opprinnelige poeng, ekstremavl er ekstremavl, uansett hvilken retning man ekstremavler, og det er ikke sunt. En hund er litt mer enn bare et flashy utseende, og litt mer enn bare drifter..

Og jeg vil fortsatt aller helst ha en hund som både er flashy og har drifter.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Det mentale er viktig både på show og brukshunder. Skal ikke argumentere på det altså. Hvis hunden ikke fungerer mentalt sett så er det ikke en bra hund, uansett om den vinner ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Nå er vel neppe PELS det største problemet en hund kan ha, den kan tross alt klippes ned, så hvorfor pelslengde er et issue i en diskusjon om hundeavl og helse, er litt over min fatteevne. Men jo, mye pels ser flashy ut, og flashy vinner på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...