Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed


Artemis

Recommended Posts

Jemima Harrison, en av personene bak dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed" har startet en blogg hvor hun skriver om helseproblemene hos ulike hunder. Filmer, bilder, fakta, nyheter, synspunkter. Oppdretteren til en av hundene mine tipset meg om denne siden, og jeg synes at det er mye interessant lesestoff her! Blant annet saa nevnes jo den engelske bulldogen som ble saa heftig diskutert her for kort tid siden.

Hva synes dere?

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

"From the makers of Pedigree Dogs Exposed, the latest news and views regarding inherited disorders and conformation issues in purebred dogs."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig bra at hun retter fokuset mot dette problemet. Det er så trist å se hvor mange hunder som lider pga ekstrem avl, og så lenge folk fortsetter å kjøpe valper av 'slike' oppdrettere, vil problemet bare eskalere. Jeg håper inderlig at avlen på de mest utsatte rasene forandrer retning, og at det på sikt vil bli sunnere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :blink: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Var på et teorikurs hos en veterinærklinikk her om dagen, riktignok med en spesialist på hest, men mens hun fortalte om øyeskader hos hest (som har øyne som er utsatte for skader pga utstående plassering), dro hun også frem endel hunderaser med utstående øyne som hadde svært økt sjanse for skader på øynene. Går jo litt i samme gate. Interessant er det uansett å lære mer om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og jeg synes det er fint med mer fokus på ekstremavl, og hvordan raser har forandret seg.

Trist å se den fawn mopsen på det første bildet :D

Feite bikkjer er trist uansett om rasen er ekstremavlet eller ikke? :D

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :ahappy: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. :lol:

Beauty is in the eye of the beholder. Jeg er jevnt over uenig med deg, det er ytterst sjeldent at working hundene er penere enn showhundene, og det er ytterst sjeldent at working linjer er noe nærmere rasestandraden enn show linjer er. Working linjer er stort sett et resultat av ekstremavl det også, btw..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at det blir satt søkelys på problemer innen avl, selv om jeg fikk et inntrykk av at det var noget ensidig til tider, liksom utstillingsavl=dritt, workingavl=toppers! :ahappy:

Når det gjelder clumber, så har den engelske kennelklubben endret standarden noe etter dette programmet, både når det gjelder øyne, størrelse og bevegelser. Noe jeg selvsagt syns var knall, siden min hund gikk fra å være liten, til å bli akkurat midt på treet passe :lol:

Jeg var på Crufts i fjor, og ble vel ikke videre imponert over så mange av engelske hundene i rasen, heldigvis har vi jevnt over finere, sunnere hunder i Skandinavia. Her blandes det også inn noe working-clumber innimellom, og man har ikke disse mest ekstreme noen veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Hvis helseaspektet ikke blir tatt vare på vil også avl på brukegenskapene være ganske unyttig.. Ikke noen vits å ha viljen, hvis man verken har helsa, styrken eller standhaftighet til å greie jobben, liksom..

Synes dog det er et litt for billig poeng å vise en smellfeit hund og skylde på rasen eller oppdrettere av rasehunder...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo nesten kommentere springerne det snakkes om.. Der er det pelsen som er problemet (merkelig nok ikke noe annet, bortsett fra i kommentarene). Jeg er enig i at de fleste workingspringere har kortere, og derfor mer egnet pels til jakt, men pelsen på en "show"-type (showhunden som vises på bildet er ikke skikkelig showtype i mine øyne..) er da det aller minste problemet hunden har?! Den kan da klippes ned og bli like kort som en working sin, så jeg ser virkelig ikke det store problemet. En ting de glemmer å nevne så mye, er pelsens kvalitet; en working kan ha en rævva kvalitet på pelsen, som vil føre til at snø klabber, kvist fester seg, og at den blir flokete. En showtype kan ha god kvalitet på pelsen, og det er STOR forskjell på hvor mye som fester seg i den under praktisk bruk. Hvis dette er det eneste problemet til springeren, så burde det være en smal sak å avle bedre pelser....

Må også si at det provoserer meg at working alltid alltid skal bli trukket fram som den "sunne" varianten.. At det er den eneste som ville holdt mer enn èn dag i marka, osv. Er det noen som har sett på bygningen til en working, og blitt slått av hvor sunn den er? Det trenger den nemlig slett ikke være! Og det er kanskje ikke så rart, når man ser på hvor stor spredning det er i bygning; de kan være alt fra under 15 kg, til nærmere 30, noen ligner mer på en bred münsterländer mens andre ligner mer på "show-typen" eller en setter. Men jada - de er så sunne, og resultatet av en parring mellom ytterpunkter blir jo alltid bra.. *ironi* "Show-typen" har forsåvidt forskjellige varianter av seg den også, men de er i all hovedsak mer like enn workingtypen. Jeg skal heller ikke si at jeg er direkte imponert over det jeg har sett av workingtyper; og i all hovedsak virker det som om de tenker at jo mer stressa en hund er, desto mer "motor" har den. At den knapt kan styres til noe meningsfult, at den ikke eier konsentrasjon, at det lett tipper over, at den ikke er førerorientert og heller ikke lar seg kalle inn, at den har forsvars-issues mtp ting (apportering) - det hjelper ikke akkurat på mitt syn på working. Hadde en working vært slik det sies rasen skal være, hadde den vært veldig førerorientert, den hadde overhodet ikke stresset, den hadde apportert alt den fikk i munnen, og den hadde hatt god konsentrasjon. Når de i tillegg er bygd sånn at det ser ut som restedeler fra andre hunder, ja, da sier det seg selv at jeg synes det er bedre å ta utgangspunkt i den såkalte "show-typen" (eller dual purpose-typen som de gjerne kalles). Her er en skikkelig show type, btw:

grandma_rose.jpg

NÅ kan vi snakke om pels, forresten... Og dette er en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe

Herre min, for en pels!

Er veldig enig i det du sier, jeg har også sett min del av working-utgaver som i tillegg til ymse gemytt, også rent konstruksjonsmessig ikke ser ut til å ville holde som aktive jakthunder i mange år.

Når det gjelder det med pels på diverse spanielraser, syns jeg det er greit at noen roper ut et lite varsku om at det blir for mye. Ser det kanskje spesielt på cocker, det har blitt veldig mye pels opp gjennom åra, og så mye pels er liksom ikke forenlig med jakthund uansett kvalitet, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja og så er det jo igjen slik at hvis man nevner at workingversjonen på EN rase er finere så er jo alle workinghundene MYE bedre enn showhunden såklart...! :ahappy:

Det er mange showversjoner jeg synes er penere enn workinghunden. Siberian f.eks. Mye penere utseendemessig på show enn i workingversjonen. Synes jeg.

Men når det gjelder standarden f.eks på jakthunder da. Hvorfor i alle dager skal pelsen være så himla lang osv, når standarden skal vise en jakthund som helst skulle ha fungert ute i marka? HVOR har de det fra? Hvorfor må pelsen "lyve" om kroppen til hunden? Burde den ikke vise seg fra den mest funksjonelle siden i forhold til bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slevedyret (får ikke til å sitere): Helt enig; pelsmengde (og kvalitet) er noe spanieloppdrettere bør være obs på, og ja, hos cocker begynner det å bli ekstremt. Det er ikke langt igjen til amriss nå.. :ahappy:

Når det kommer til springer, skal vi ikke så mye lenger enn til Russland før vi ser hunder med ikke veldig ulik konstruksjon som her til lands, men med betydelig mindre pels.

40458_147366958615805_100000275049845_337736_6102270_n.jpg

Denne russiske championen ble BIR, og er av delvis engelske linjer (Mompesson). Mompesson og Trimere (den såkalte showspringeren i blogginnlegget), må kunne sies å være av de fremste engelske springer-oppdretterne i England, og nå snakker vi utstillingsmessig om ikke annet.

Her er forresten en datter av hunden i bloggen:

Nina-from-Lena-451x313.jpg

Ikke spesielt mye pels...

Men det er klart; en springer med flott pels ER penere å se på! Det betyr da ikke at pels er prioritet nr. 1, men jeg skjønner godt om dommere lar ser blende av en vakker pels.. Det kan man kanskje ikke si om denne dommeren! :lol:

NKK%20Stavanger%20(42).jpg

...selv om han har slike hunder hjemme:

mompesson_royal_destiny02.jpg

(Kennel Mompesson.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippetiklipp

Jah, spesielt den russiske ch. må da i hvert fall sies å ha moderat beheng!

Syns det er veldig greit at noen tar opp problemer med avl som sagt, men problemet med sånne blogger blir jo også at de ofte leter etter ekstremene på det man har bestemt seg for at man ikke liker, og setter det opp mot hyggelige, flotte bilder av det man liker... Bildet er som oftest litt mer nyansert enn som så...

Når det gjelder jakthunder og pels, syns jeg vel bare det er innmari synd at mange av rasene er delt i rene bruks- og showlinjer. Skulle da være mulig på de fleste av de å ha to tanker i hodet på en gang. Min egen rase har vel ca 5-600 fødte valper i verden i året, idiotisk da å dele den lille populasjonen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre. Å avle seg bort fra den standarden, enten det er fordi at de vinner på show, eller fordi at man rett og slett ikke GIDDER å ta med i betraktningen at kroppsbygning har noe å si for hvordan hunden tåler og klarer å utføre en oppgave, er like feil - i mine øyne i hvertfall. Men klart - en ting mindre å ta med i betraktningen når man driver oppdrett, det gjør det å drive oppdrett enklere.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder, de har bare andre "utfordringer". Det er f.eks samme pokker om bikkja er skuddredd eller ikke, så lenge den gjeter. At de er skuddfaste og har et godt bitt, betyr ikke nødvendigvis at de har bedre avreagering eller er mer sosiale enn sine "pene" slektninger. Så jo, så avle "kun på bruksegenskaper", kan være akkurat like dårlig som å avle KUN på utseende - hvilket fører meg tilbake til mitt opprinnelige poeng, ekstremavl er ekstremavl, uansett hvilken retning man ekstremavler, og det er ikke sunt. En hund er litt mer enn bare et flashy utseende, og litt mer enn bare drifter..

Og jeg vil fortsatt aller helst ha en hund som både er flashy og har drifter.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Det mentale er viktig både på show og brukshunder. Skal ikke argumentere på det altså. Hvis hunden ikke fungerer mentalt sett så er det ikke en bra hund, uansett om den vinner ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Nå er vel neppe PELS det største problemet en hund kan ha, den kan tross alt klippes ned, så hvorfor pelslengde er et issue i en diskusjon om hundeavl og helse, er litt over min fatteevne. Men jo, mye pels ser flashy ut, og flashy vinner på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...