Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed


Artemis

Recommended Posts

Jemima Harrison, en av personene bak dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed" har startet en blogg hvor hun skriver om helseproblemene hos ulike hunder. Filmer, bilder, fakta, nyheter, synspunkter. Oppdretteren til en av hundene mine tipset meg om denne siden, og jeg synes at det er mye interessant lesestoff her! Blant annet saa nevnes jo den engelske bulldogen som ble saa heftig diskutert her for kort tid siden.

Hva synes dere?

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

"From the makers of Pedigree Dogs Exposed, the latest news and views regarding inherited disorders and conformation issues in purebred dogs."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig bra at hun retter fokuset mot dette problemet. Det er så trist å se hvor mange hunder som lider pga ekstrem avl, og så lenge folk fortsetter å kjøpe valper av 'slike' oppdrettere, vil problemet bare eskalere. Jeg håper inderlig at avlen på de mest utsatte rasene forandrer retning, og at det på sikt vil bli sunnere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :blink: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Var på et teorikurs hos en veterinærklinikk her om dagen, riktignok med en spesialist på hest, men mens hun fortalte om øyeskader hos hest (som har øyne som er utsatte for skader pga utstående plassering), dro hun også frem endel hunderaser med utstående øyne som hadde svært økt sjanse for skader på øynene. Går jo litt i samme gate. Interessant er det uansett å lære mer om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og jeg synes det er fint med mer fokus på ekstremavl, og hvordan raser har forandret seg.

Trist å se den fawn mopsen på det første bildet :D

Feite bikkjer er trist uansett om rasen er ekstremavlet eller ikke? :D

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :ahappy: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. :lol:

Beauty is in the eye of the beholder. Jeg er jevnt over uenig med deg, det er ytterst sjeldent at working hundene er penere enn showhundene, og det er ytterst sjeldent at working linjer er noe nærmere rasestandraden enn show linjer er. Working linjer er stort sett et resultat av ekstremavl det også, btw..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at det blir satt søkelys på problemer innen avl, selv om jeg fikk et inntrykk av at det var noget ensidig til tider, liksom utstillingsavl=dritt, workingavl=toppers! :ahappy:

Når det gjelder clumber, så har den engelske kennelklubben endret standarden noe etter dette programmet, både når det gjelder øyne, størrelse og bevegelser. Noe jeg selvsagt syns var knall, siden min hund gikk fra å være liten, til å bli akkurat midt på treet passe :lol:

Jeg var på Crufts i fjor, og ble vel ikke videre imponert over så mange av engelske hundene i rasen, heldigvis har vi jevnt over finere, sunnere hunder i Skandinavia. Her blandes det også inn noe working-clumber innimellom, og man har ikke disse mest ekstreme noen veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Hvis helseaspektet ikke blir tatt vare på vil også avl på brukegenskapene være ganske unyttig.. Ikke noen vits å ha viljen, hvis man verken har helsa, styrken eller standhaftighet til å greie jobben, liksom..

Synes dog det er et litt for billig poeng å vise en smellfeit hund og skylde på rasen eller oppdrettere av rasehunder...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo nesten kommentere springerne det snakkes om.. Der er det pelsen som er problemet (merkelig nok ikke noe annet, bortsett fra i kommentarene). Jeg er enig i at de fleste workingspringere har kortere, og derfor mer egnet pels til jakt, men pelsen på en "show"-type (showhunden som vises på bildet er ikke skikkelig showtype i mine øyne..) er da det aller minste problemet hunden har?! Den kan da klippes ned og bli like kort som en working sin, så jeg ser virkelig ikke det store problemet. En ting de glemmer å nevne så mye, er pelsens kvalitet; en working kan ha en rævva kvalitet på pelsen, som vil føre til at snø klabber, kvist fester seg, og at den blir flokete. En showtype kan ha god kvalitet på pelsen, og det er STOR forskjell på hvor mye som fester seg i den under praktisk bruk. Hvis dette er det eneste problemet til springeren, så burde det være en smal sak å avle bedre pelser....

Må også si at det provoserer meg at working alltid alltid skal bli trukket fram som den "sunne" varianten.. At det er den eneste som ville holdt mer enn èn dag i marka, osv. Er det noen som har sett på bygningen til en working, og blitt slått av hvor sunn den er? Det trenger den nemlig slett ikke være! Og det er kanskje ikke så rart, når man ser på hvor stor spredning det er i bygning; de kan være alt fra under 15 kg, til nærmere 30, noen ligner mer på en bred münsterländer mens andre ligner mer på "show-typen" eller en setter. Men jada - de er så sunne, og resultatet av en parring mellom ytterpunkter blir jo alltid bra.. *ironi* "Show-typen" har forsåvidt forskjellige varianter av seg den også, men de er i all hovedsak mer like enn workingtypen. Jeg skal heller ikke si at jeg er direkte imponert over det jeg har sett av workingtyper; og i all hovedsak virker det som om de tenker at jo mer stressa en hund er, desto mer "motor" har den. At den knapt kan styres til noe meningsfult, at den ikke eier konsentrasjon, at det lett tipper over, at den ikke er førerorientert og heller ikke lar seg kalle inn, at den har forsvars-issues mtp ting (apportering) - det hjelper ikke akkurat på mitt syn på working. Hadde en working vært slik det sies rasen skal være, hadde den vært veldig førerorientert, den hadde overhodet ikke stresset, den hadde apportert alt den fikk i munnen, og den hadde hatt god konsentrasjon. Når de i tillegg er bygd sånn at det ser ut som restedeler fra andre hunder, ja, da sier det seg selv at jeg synes det er bedre å ta utgangspunkt i den såkalte "show-typen" (eller dual purpose-typen som de gjerne kalles). Her er en skikkelig show type, btw:

grandma_rose.jpg

NÅ kan vi snakke om pels, forresten... Og dette er en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe

Herre min, for en pels!

Er veldig enig i det du sier, jeg har også sett min del av working-utgaver som i tillegg til ymse gemytt, også rent konstruksjonsmessig ikke ser ut til å ville holde som aktive jakthunder i mange år.

Når det gjelder det med pels på diverse spanielraser, syns jeg det er greit at noen roper ut et lite varsku om at det blir for mye. Ser det kanskje spesielt på cocker, det har blitt veldig mye pels opp gjennom åra, og så mye pels er liksom ikke forenlig med jakthund uansett kvalitet, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja og så er det jo igjen slik at hvis man nevner at workingversjonen på EN rase er finere så er jo alle workinghundene MYE bedre enn showhunden såklart...! :ahappy:

Det er mange showversjoner jeg synes er penere enn workinghunden. Siberian f.eks. Mye penere utseendemessig på show enn i workingversjonen. Synes jeg.

Men når det gjelder standarden f.eks på jakthunder da. Hvorfor i alle dager skal pelsen være så himla lang osv, når standarden skal vise en jakthund som helst skulle ha fungert ute i marka? HVOR har de det fra? Hvorfor må pelsen "lyve" om kroppen til hunden? Burde den ikke vise seg fra den mest funksjonelle siden i forhold til bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slevedyret (får ikke til å sitere): Helt enig; pelsmengde (og kvalitet) er noe spanieloppdrettere bør være obs på, og ja, hos cocker begynner det å bli ekstremt. Det er ikke langt igjen til amriss nå.. :ahappy:

Når det kommer til springer, skal vi ikke så mye lenger enn til Russland før vi ser hunder med ikke veldig ulik konstruksjon som her til lands, men med betydelig mindre pels.

40458_147366958615805_100000275049845_337736_6102270_n.jpg

Denne russiske championen ble BIR, og er av delvis engelske linjer (Mompesson). Mompesson og Trimere (den såkalte showspringeren i blogginnlegget), må kunne sies å være av de fremste engelske springer-oppdretterne i England, og nå snakker vi utstillingsmessig om ikke annet.

Her er forresten en datter av hunden i bloggen:

Nina-from-Lena-451x313.jpg

Ikke spesielt mye pels...

Men det er klart; en springer med flott pels ER penere å se på! Det betyr da ikke at pels er prioritet nr. 1, men jeg skjønner godt om dommere lar ser blende av en vakker pels.. Det kan man kanskje ikke si om denne dommeren! :lol:

NKK%20Stavanger%20(42).jpg

...selv om han har slike hunder hjemme:

mompesson_royal_destiny02.jpg

(Kennel Mompesson.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippetiklipp

Jah, spesielt den russiske ch. må da i hvert fall sies å ha moderat beheng!

Syns det er veldig greit at noen tar opp problemer med avl som sagt, men problemet med sånne blogger blir jo også at de ofte leter etter ekstremene på det man har bestemt seg for at man ikke liker, og setter det opp mot hyggelige, flotte bilder av det man liker... Bildet er som oftest litt mer nyansert enn som så...

Når det gjelder jakthunder og pels, syns jeg vel bare det er innmari synd at mange av rasene er delt i rene bruks- og showlinjer. Skulle da være mulig på de fleste av de å ha to tanker i hodet på en gang. Min egen rase har vel ca 5-600 fødte valper i verden i året, idiotisk da å dele den lille populasjonen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre. Å avle seg bort fra den standarden, enten det er fordi at de vinner på show, eller fordi at man rett og slett ikke GIDDER å ta med i betraktningen at kroppsbygning har noe å si for hvordan hunden tåler og klarer å utføre en oppgave, er like feil - i mine øyne i hvertfall. Men klart - en ting mindre å ta med i betraktningen når man driver oppdrett, det gjør det å drive oppdrett enklere.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder, de har bare andre "utfordringer". Det er f.eks samme pokker om bikkja er skuddredd eller ikke, så lenge den gjeter. At de er skuddfaste og har et godt bitt, betyr ikke nødvendigvis at de har bedre avreagering eller er mer sosiale enn sine "pene" slektninger. Så jo, så avle "kun på bruksegenskaper", kan være akkurat like dårlig som å avle KUN på utseende - hvilket fører meg tilbake til mitt opprinnelige poeng, ekstremavl er ekstremavl, uansett hvilken retning man ekstremavler, og det er ikke sunt. En hund er litt mer enn bare et flashy utseende, og litt mer enn bare drifter..

Og jeg vil fortsatt aller helst ha en hund som både er flashy og har drifter.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Det mentale er viktig både på show og brukshunder. Skal ikke argumentere på det altså. Hvis hunden ikke fungerer mentalt sett så er det ikke en bra hund, uansett om den vinner ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Nå er vel neppe PELS det største problemet en hund kan ha, den kan tross alt klippes ned, så hvorfor pelslengde er et issue i en diskusjon om hundeavl og helse, er litt over min fatteevne. Men jo, mye pels ser flashy ut, og flashy vinner på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...