Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Hyek

Recommended Posts

Jeg er helt rystet... Er det virkelig den gjengse "hundesonen"-brukers mening, at hunden skal gå løs i huset, koste hva det koste vil? Og da snakker jeg ikke penger... "Vi lar han gå løs, så ser vi hva som skjer"? Jeg for min del, vil si at det er mer dyreplageri å la en hund tygge av en ledning å få strøm i seg, enn å trygge den i buret sitt. "Han dør sikkert ikke av det", er argumentet her... Helt utrolig! Får jeg lov å minne om at det finnes verre ting enn å dø...?

Nei, det er det absolutt ikke. Stedet valpen skal være, må valpesikres frem til den kan oppholde seg i et rom med f.eks. ledninger. Selvfølgelig kan det skje at en voksen hund plutselig finner ut at ledninger er interessante, det har jeg selv opplevd med telefonlinjen min, dette er derimot uheldige situasjoner.

Men hva kan skje i et valpesikret rom? Hvis man har gjort en ordentlig jobb.

Når det er sagt vil jeg, NOK EN GANG, poengtere at jeg HAR lagt vekt på valpesikring i huset her, og liker ikke å indirekte bli kalt for dum fordi det ikke lykkes meg å sette opp en grind som hunden min ikke klarer å klemme seg igjennom! Jeg vil også ha meg frabedt fra å indirekte bli kalt for uegnet hundeeier bare fordi jeg har tatt det valget JEG mener er best for min hund for å i det hele tatt være i stand til å komme meg på jobb.

Jeg kan ihvertfall snakke for meg når jeg sier at jeg ikke har kalt deg dum. Ei tror jeg du er dum. Men jeg ønsker å gi videre råd og tips som jeg selv har lært meg.

F.eks. barnegrind fra IKEA :ahappy:

Det er rett og slett for å vise deg at om du legger sjela di litt mer i valpesikringen og hvis du i tillegg lager en tråd om råd og tips for å få valpesikret et område til en skikkelig houdini-hund istedenfor å lage en patetisk tråd til om burbruk, er jeg sikker på at du vil finne en mye bedre løsning for både deg og hunden din.

Poenget med denne tråden, var at jeg i utgangspunktet etterlyste temaet "sikkerhet for valpen" i den bur-diskusjonen som jeg leste et annet sted her. Jeg skjønner nå at bur-motstanderne ikke er opptatt av sikkerhet, men bare er i mot bur i utgangspunktet. For enhver pris!

Burmotstandere, altså mennesker som er imot UNØDVENDIG bruk av bur, er opptatt av trivsel, men også sikkerhet. Det er nettopp derfor det anbefales av "oss" og valpesikre hundens oppholdssted.

De er også som regel ekstremt opptatt av at bur i bil skal være tilfredstillende sikre og trygge for hunden, både som transportopphold og under evt. ulykke/krasj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Jeg er helt rystet... Er det virkelig den gjengse "hundesonen"-brukers mening, at hunden skal gå løs i huset, koste hva det koste vil? Og da snakker jeg ikke penger... "Vi lar han gå løs, så ser vi hva som skjer"? Jeg for min del, vil si at det er mer dyreplageri å la en hund tygge av en ledning å få strøm i seg, enn å trygge den i buret sitt. "Han dør sikkert ikke av det", er argumentet her... Helt utrolig! Får jeg lov å minne om at det finnes verre ting enn å dø...?

Når det er sagt vil jeg, NOK EN GANG, poengtere at jeg HAR lagt vekt på valpesikring i huset her, og liker ikke å indirekte bli kalt for dum fordi det ikke lykkes meg å sette opp en grind som hunden min ikke klarer å klemme seg igjennom! Jeg vil også ha meg frabedt fra å indirekte bli kalt for uegnet hundeeier bare fordi jeg har tatt det valget JEG mener er best for min hund for å i det hele tatt være i stand til å komme meg på jobb.

Poenget med denne tråden, var at jeg i utgangspunktet etterlyste temaet "sikkerhet for valpen" i den bur-diskusjonen som jeg leste et annet sted her. Jeg skjønner nå at bur-motstanderne ikke er opptatt av sikkerhet, men bare er i mot bur i utgangspunktet. For enhver pris!

Men vet du, personlig har jeg aldri hørt om en hund som har fått strøm i seg jeg. Ingen av mine som jammen har spist mye annet opp gjennom årene har spist ledninger, med unntak a mobilladeren. Derimot vet jeg flere hunder som har skadet seg i bur og hunder som er brent inne i bur. Jeg er burmotstander inntil alt annet er prøvd. Og bruker man da bur så er det i en overgangsperiode mens man jobber med problemet. Hvorfor automatisk gå ut fra at man må starte rett på bur? De fleste hunder ødelegger minimalt løs hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund MÅ ikke gå løs i hele huset selv om den ikke ligger i bur. Det er lov å bruke litt fantasi.

Selv velger jeg å disponere ett hund til bare bikkjene der de kan få ødelegge akkurat så mye de måtte ønske, ledninger og alt.

Og de har bevegelse frihet, kan ligger på forsjellige steder nær ovnen, borte fra ovnen, høyt oppe o.l.

Døren har jeg tatt bort og det står bare en barnegrind forann, som i starten var "oppbygget" pga en spretten sak.

74140_10150319651245072_834435071_15801330_768342_n.jpg

75796_10150319651360072_834435071_15801333_751123_n.jpg

Det er MANGE andre måter å sikre en hund/innventar på enn å sette de i ett bur.. Man kan også renske ett soverom for ting og kaste en haug med kompostgrinder oppå sengen, tror ikke mange hunder hadde syns det var noe koselig å oppsøke sengen. Men de hadde fortsatt hatt bevegelse frihet å hele rommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt rystet... Er det virkelig den gjengse "hundesonen"-brukers mening, at hunden skal gå løs i huset, koste hva det koste vil? Og da snakker jeg ikke penger... "Vi lar han gå løs, så ser vi hva som skjer"? Jeg for min del, vil si at det er mer dyreplageri å la en hund tygge av en ledning å få strøm i seg, enn å trygge den i buret sitt. "Han dør sikkert ikke av det", er argumentet her... Helt utrolig! Får jeg lov å minne om at det finnes verre ting enn å dø...?

Når det er sagt vil jeg, NOK EN GANG, poengtere at jeg HAR lagt vekt på valpesikring i huset her, og liker ikke å indirekte bli kalt for dum fordi det ikke lykkes meg å sette opp en grind som hunden min ikke klarer å klemme seg igjennom! Jeg vil også ha meg frabedt fra å indirekte bli kalt for uegnet hundeeier bare fordi jeg har tatt det valget JEG mener er best for min hund for å i det hele tatt være i stand til å komme meg på jobb.

Poenget med denne tråden, var at jeg i utgangspunktet etterlyste temaet "sikkerhet for valpen" i den bur-diskusjonen som jeg leste et annet sted her. Jeg skjønner nå at bur-motstanderne ikke er opptatt av sikkerhet, men bare er i mot bur i utgangspunktet. For enhver pris!

Sikkerhet og sikkerhet - hvis du pakker hunden inn i bomull er du enda mer sikret at den er beskyttet. Ja, det er sarkastisk ment.

Men hvor mye skal man sette sikkerhet foran alt? Ikke engang elektromontøren på forrige side i tråden bruker bur for å sikre mot ledninger. Hvor mange hunder tygger av ledninger? Ingen av mine har gjort det. Rett nok øsnket den minste å smake på PC-ledningen, men litt Bitter Bite og innlæring av nei-kommando fikset den biten. Finnes det ikke et annet rom den kan være på, som er lettere å sikre?

Er det bedre for valpen å bli overbeskyttet - for da også å gå glipp av masse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt rystet... Er det virkelig den gjengse "hundesonen"-brukers mening, at hunden skal gå løs i huset, koste hva det koste vil? Og da snakker jeg ikke penger... "Vi lar han gå løs, så ser vi hva som skjer"? Jeg for min del, vil si at det er mer dyreplageri å la en hund tygge av en ledning å få strøm i seg, enn å trygge den i buret sitt. "Han dør sikkert ikke av det", er argumentet her... Helt utrolig! Får jeg lov å minne om at det finnes verre ting enn å dø...?

Når det er sagt vil jeg, NOK EN GANG, poengtere at jeg HAR lagt vekt på valpesikring i huset her, og liker ikke å indirekte bli kalt for dum fordi det ikke lykkes meg å sette opp en grind som hunden min ikke klarer å klemme seg igjennom! Jeg vil også ha meg frabedt fra å indirekte bli kalt for uegnet hundeeier bare fordi jeg har tatt det valget JEG mener er best for min hund for å i det hele tatt være i stand til å komme meg på jobb.

Poenget med denne tråden, var at jeg i utgangspunktet etterlyste temaet "sikkerhet for valpen" i den bur-diskusjonen som jeg leste et annet sted her. Jeg skjønner nå at bur-motstanderne ikke er opptatt av sikkerhet, men bare er i mot bur i utgangspunktet. For enhver pris!

Jeg er helt rystet over at folk ikke klarer å være mer kreativ de mnd valpen tygger på alt, enn å stappe den i et bur. Det handler ikke om sikkerhet til valpen, det handler om eiers latskap. Midas har ødelagt mange ladere han, både til pc og mobil, og tro det eller ei, han lever! Det han har ødelagt er min feil. Jeg skjønner virkelig ikke at det er et tema engang jeg. Som Jeanette sier, så trenger man ikke å ha enten bur eller hele huset. Det går an å valpesikre et rom som valpen kan være på når den er alene.

Nei, det er den gjengse sonis mening at man faktisk kan valpesikre et hus/leilighet for en normal hund.

Har nettopp fått valp igjen selv jeg. Gjemt unna alle ledninger på kjøkkenet, og har han sammen med den voksne hunden der når de er alene. Ja, han kan sikkert skade seg på å få bordet i huet, eller få tak i et eller annet, men han kan også skade seg på å bli manisk i buret, henge fast kjeven, beinet ol, sette innholdet i biabedden i halsen osv osv.

Nå bruker jeg faktisk litt bur til en av mine tre hunder da - jobber med å finne en løsning for å slippe det. Årsaken er at han og den voksne hunden min kan finne på å begynne å slåss når han er trøtt, og 30kg vs 10kg er rått parti, og jeg vil helst være der og kunne skille dem om det skulle gå gæernt. Stenger jeg han inne i stua med lukket dør, så får jeg samme problem som Aya har med sin knott - han blir manisk og SKAL ut - noe dørkarmene mine viser tegn på. :lol: Grind fungerer greit for han, men den hopper den store hunden min over, og vips er han ikke trygg lenger. Nå har jeg forhøyet grinda så ikke den store kommer seg over, men da klarer minsten å klatre over. :wub: Så da må jeg finne på noe lurt så ingen av dem kommer over. Ja, det letteste er å stappe han i bur, men jeg syns ikke det er noen allright løsning på sikt. Nå jobber jeg lite, så bikkjene mine er vel alene hjemme 10 timer i mnd eller noe sånt, men planen er jo å jobbe fullt etterhvert og da syns jeg det blir for lenge for han i bur.

Signeres.

Jeg blir bare helt sjokkert over at folk er så opphengt i den burbruken. Stakkars hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gjengse hundeeieren mener at folk skal lære seg å rydde. De aller fleste hundene går på løsøre, og det er ting man kan rydde vekk.

Og ang ledninger. Kanskje jeg har en meget rar leilighet, men jeg har ikke en eneste ledning jeg ikke kan skjule av et møbel. Unntaket er PC ledningene mine (laptop), men de er det ikke verre enn å fjerne. Så lenge viljen er der, så klarer man i 99% av tilfellene å hundesikre et hus (de hundene som går bokstavelig talt gjennom gulv og vegger er i svinnende mindretall). Men problemet er vel akkurat det. Viljen. Dessverre så virker det som om viljen til å finne opp flest mulig forklaringer til at man ikke gidder å ta den jobben er litt større. Hva om man må bytte ut en list på en dørkarm? Er det verdens undergang egentlig? Og skader det å lære seg å bli litt mer ryddig slik at hunden ikke har tilgang på alt mulig rart?

Jeg har en hund som ødelegger selv, og jeg må innrømme at jeg ikke synes det er like festlig å komme hjem fra jobb hver morgen. Men skulle jeg buret henne inne hver eneste arbeidsnatt fordi at jeg ikke gidder å rydde? :wub: Mine kan ikke ha tilgang til kjøkkenet, ergo er kjøkkenet gjerdet inn når jeg ikke er hjemme. Der jeg bodde før hadde jeg ikke mulighet til å gjerde av kjøkkenet, ergo ble både kjøkken og stue forbudt område i alenetiden, og de fikk tilgang til en stor gang og soverom (men det var jo seriøst hardt arbeid å flytte en hundeseng to ganger i døgnet da. :lol: )

Og om man er så opptatt av sikkerhet, så burde jo ikke hundene deres gå løse ute heller. De kan skade seg ved å løpe på en pinne, falle ned å skade seg, stikke av å bli påkjørt. Og hvordan klarer dere å ha barn egentlig? De kan bli kidnappet, misbrukt av barnehageassistenten eller onkel Gunnar, påkjørt på skoleveien, drept i bussulykke på vei til skolen etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal valpen være trygg! Men som flere sier finnes det jo mellomting mellom bur og fri tilgang til alt. Når min 6 mnd gamle valp er alene har han halve soverommet. Etter hvert skal han få mer plass. Jeg festet kompostgrinder til fotenden av senga med ståltråd rundt sengebeina (kan ikke gnages over) og setter noe tungt bak delene av gjerdet som stikker ut på hver side av senga (hvis det ble forståelig :wub: ) Da kan han velge mellom å ligge i senga si, på et pledd på gulvet, rett på gulvet, rett ved ovnen, lenger vekk fra ovnen osv. I tillegg har han vann og en leke. Han har også god plass til å flytte seg hvis han skulle være få diare/ spy.

Dette er min måte å gjøre det trygt for han å være alene uten å bruke bur. Hadde han forsøkt seg på ledningen til ovnen hadde jeg smurt på tabasco. Det gjorde jeg da han prøvde på en ledning på stua og det funka som fjell :lol: Setter litt farge men det kan vaskes av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai ai... :-) Må egentlig bare le av hele diskusjonen her, jeg! Vi snakker altså her om en valp, som bor i en trygg og harmonisk familie. Går nøyaktig dit den vil hele døgnet, går 2-3 turer hver dag, valpekurs, og sosialtrening flere ganger i uken, blir lekt, trent og dullet med hver dag. Om den gjør ting som ikke er helt i tråd med hva som er forsvarlig, blir den korrigert. Får umåtelig ros og godbiter hver gang den er flink. Bor i et stort hus med plenty av tumleplass utenfor, der det ryddes, vaskes og ser ordentlig ut både innenfor og utenfor dørene.

Men... Skrekk og gru! Mor må på jobb... Valpen blir krakilsk og liker det overhodet ikke! I sin separasjonsfrustrasjon, går den løs på det som er å gå løs på. Og.. tro ikke at det ikke er forsøkt å ha den løs hjemme, for det er det. Lykken var at den ene gangen det holdt på å gå galt, var den alene hjemme i kun 10 minutter. Tør ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom den hadde fått den bokhylla over seg om jeg hadde ventet helt til lunsj med å dra hjem for å lufte den! Da lå hun der med en vippende bokhylle rett over hodet, og en avgnagd sokkel, oppfliset i munnen. Joda, vi fester bokhylla skikkelig, og prøver igjen. Selvfølgelig gjør vi det, men ikke riktig enda! I en mellomperiode, blir det bur mens jeg er på jobb. Siden vi fikk henne for 2 mnd siden, har hun vært i bur 3 ganger. Disse tre gangene, har hatt en varighet på 6 timer, avbrutt av en hjemmelunsj-pause. Så får dere her på forumet kalle meg akkurat hva dere måtte ønske, være seg dum, patetisk, lat, uryddig, uegnet, etc. Jeg sitter på jobb og vet at min valp er trygg hjemme (og ja, det vet jeg pga webcam).

Jeg trodde dette var et seriøst forum, der man kunne diskutere på en fornuftig måte. Der tok jeg feil, og jeg beklager at jeg rota meg inn her og rista litt i prinsippene deres. Takk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også lurt veldig på... Jeg har faktisk aldri hørt om hunder som har dødd av å bite på ledninger, jeg (forøvrig er det visst ikke tilfelle at man dævver av å sitte i vann når hårføneren faller nedi heller - mener det var noen som motbeviste det i et tv-program en gang :wub:).

Jeg personlig har puttet to metallspenner i en stikkontakt en gang uten å dø. (Trodde strømmen var avslått og skulle lure klassekameratene mine :) ) :lol:

Jeg hadde en katt som pleide å gnage over mobilladere, overlevde den også.

Jeg er helt rystet... Er det virkelig den gjengse "hundesonen"-brukers mening, at hunden skal gå løs i huset, koste hva det koste vil? Og da snakker jeg ikke penger... "Vi lar han gå løs, så ser vi hva som skjer"? Jeg for min del, vil si at det er mer dyreplageri å la en hund tygge av en ledning å få strøm i seg, enn å trygge den i buret sitt. "Han dør sikkert ikke av det", er argumentet her... Helt utrolig! Får jeg lov å minne om at det finnes verre ting enn å dø...?

Poenget er heller omvendt. Folk som bruker bur har en tendens til å bruke sikkerhet som unnskyldning for burbruket sitt. Men alle vi som ikke bruker bur har jo hunder som lever ennå. Ingen av våre hunder har spist ledninger og dødd av det liksom :lol: Tror mange hunder kunne hatt mye finere liv, om ikke eierne var så himla redd for alt som kan gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai ai... :-) Må egentlig bare le av hele diskusjonen her, jeg! Vi snakker altså her om en valp, som bor i en trygg og harmonisk familie. Går nøyaktig dit den vil hele døgnet, går 2-3 turer hver dag, valpekurs, og sosialtrening flere ganger i uken, blir lekt, trent og dullet med hver dag. Om den gjør ting som ikke er helt i tråd med hva som er forsvarlig, blir den korrigert. Får umåtelig ros og godbiter hver gang den er flink. Bor i et stort hus med plenty av tumleplass utenfor, der det ryddes, vaskes og ser ordentlig ut både innenfor og utenfor dørene.

Men... Skrekk og gru! Mor må på jobb... Valpen blir krakilsk og liker det overhodet ikke! I sin separasjonsfrustrasjon, går den løs på det som er å gå løs på. Og.. tro ikke at det ikke er forsøkt å ha den løs hjemme, for det er det. Lykken var at den ene gangen det holdt på å gå galt, var den alene hjemme i kun 10 minutter. Tør ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom den hadde fått den bokhylla over seg om jeg hadde ventet helt til lunsj med å dra hjem for å lufte den! Da lå hun der med en vippende bokhylle rett over hodet, og en avgnagd sokkel, oppfliset i munnen. Joda, vi fester bokhylla skikkelig, og prøver igjen. Selvfølgelig gjør vi det, men ikke riktig enda! I en mellomperiode, blir det bur mens jeg er på jobb. Siden vi fikk henne for 2 mnd siden, har hun vært i bur 3 ganger. Disse tre gangene, har hatt en varighet på 6 timer, avbrutt av en hjemmelunsj-pause. Så får dere her på forumet kalle meg akkurat hva dere måtte ønske, være seg dum, patetisk, lat, uryddig, uegnet, etc. Jeg sitter på jobb og vet at min valp er trygg hjemme (og ja, det vet jeg pga webcam).

Jeg trodde dette var et seriøst forum, der man kunne diskutere på en fornuftig måte. Der tok jeg feil, og jeg beklager at jeg rota meg inn her og rista litt i prinsippene deres. Takk for meg.

Hva er det du synes er useriøst i svarene du har fått? Jeg har i hvert fall ikke kalt deg "dum, patetisk, lat, uryddig, uegnet, etc.". For det har jeg da heller ikke inntrykk av at du er. Jeg synes heller ikke svaret mitt til deg var useriøst, så opplys meg gjerne. "Hvorfor denne hysteriske motviljen til bur?" spør du i startinnlegget ditt. Mitt svar (dog ikke hysterisk): fordi det er unødvendig for en normal valp i et normalt hjem. Jeg, og flere, har kommet med mange eksempler på at det er mulig for en valp å være trygg alene uten å være i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai ai... :-) Må egentlig bare le av hele diskusjonen her, jeg! Vi snakker altså her om en valp, som bor i en trygg og harmonisk familie. Går nøyaktig dit den vil hele døgnet, går 2-3 turer hver dag, valpekurs, og sosialtrening flere ganger i uken, blir lekt, trent og dullet med hver dag. Om den gjør ting som ikke er helt i tråd med hva som er forsvarlig, blir den korrigert. Får umåtelig ros og godbiter hver gang den er flink. Bor i et stort hus med plenty av tumleplass utenfor, der det ryddes, vaskes og ser ordentlig ut både innenfor og utenfor dørene.

Men... Skrekk og gru! Mor må på jobb... Valpen blir krakilsk og liker det overhodet ikke! I sin separasjonsfrustrasjon, går den løs på det som er å gå løs på. Og.. tro ikke at det ikke er forsøkt å ha den løs hjemme, for det er det. Lykken var at den ene gangen det holdt på å gå galt, var den alene hjemme i kun 10 minutter. Tør ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom den hadde fått den bokhylla over seg om jeg hadde ventet helt til lunsj med å dra hjem for å lufte den! Da lå hun der med en vippende bokhylle rett over hodet, og en avgnagd sokkel, oppfliset i munnen. Joda, vi fester bokhylla skikkelig, og prøver igjen. Selvfølgelig gjør vi det, men ikke riktig enda! I en mellomperiode, blir det bur mens jeg er på jobb. Siden vi fikk henne for 2 mnd siden, har hun vært i bur 3 ganger. Disse tre gangene, har hatt en varighet på 6 timer, avbrutt av en hjemmelunsj-pause. Så får dere her på forumet kalle meg akkurat hva dere måtte ønske, være seg dum, patetisk, lat, uryddig, uegnet, etc. Jeg sitter på jobb og vet at min valp er trygg hjemme (og ja, det vet jeg pga webcam).

Jeg trodde dette var et seriøst forum, der man kunne diskutere på en fornuftig måte. Der tok jeg feil, og jeg beklager at jeg rota meg inn her og rista litt i prinsippene deres. Takk for meg.

Jeg synes du høres ut som en utrolig god hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du høres ut som en utrolig god hundeeier.

Enig der. Jeg synes også du høres ut som mer enn egnet for å ha hund!

Sonen kan være hard og kan virke nokså kald og sur om man ikke er enig med flertallet her skjønner du... Utrolig til sarkasme finnes det også her. Og selv om mange mener det beste med råd osv, så kommer det ofte ut som spydige komentarer og indirekte utsagn.. Ikke ta deg nær av det, men fortsett med det du mener er rett for ditt hundehold. Jeg tror så ABSOLUTT at valpen din ikke lider på noen som helst måte. :lol:

Synd at noen blir drevet vekk pga væremåten til folk på forumet.. Hadde vært hyggelig med noen nye "fjes" her inne. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai ai... :-) Må egentlig bare le av hele diskusjonen her, jeg! Vi snakker altså her om en valp, som bor i en trygg og harmonisk familie. Går nøyaktig dit den vil hele døgnet, går 2-3 turer hver dag, valpekurs, og sosialtrening flere ganger i uken, blir lekt, trent og dullet med hver dag. Om den gjør ting som ikke er helt i tråd med hva som er forsvarlig, blir den korrigert. Får umåtelig ros og godbiter hver gang den er flink. Bor i et stort hus med plenty av tumleplass utenfor, der det ryddes, vaskes og ser ordentlig ut både innenfor og utenfor dørene.

Men... Skrekk og gru! Mor må på jobb... Valpen blir krakilsk og liker det overhodet ikke! I sin separasjonsfrustrasjon, går den løs på det som er å gå løs på. Og.. tro ikke at det ikke er forsøkt å ha den løs hjemme, for det er det. Lykken var at den ene gangen det holdt på å gå galt, var den alene hjemme i kun 10 minutter. Tør ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom den hadde fått den bokhylla over seg om jeg hadde ventet helt til lunsj med å dra hjem for å lufte den! Da lå hun der med en vippende bokhylle rett over hodet, og en avgnagd sokkel, oppfliset i munnen. Joda, vi fester bokhylla skikkelig, og prøver igjen. Selvfølgelig gjør vi det, men ikke riktig enda! I en mellomperiode, blir det bur mens jeg er på jobb. Siden vi fikk henne for 2 mnd siden, har hun vært i bur 3 ganger. Disse tre gangene, har hatt en varighet på 6 timer, avbrutt av en hjemmelunsj-pause. Så får dere her på forumet kalle meg akkurat hva dere måtte ønske, være seg dum, patetisk, lat, uryddig, uegnet, etc. Jeg sitter på jobb og vet at min valp er trygg hjemme (og ja, det vet jeg pga webcam).

Jeg trodde dette var et seriøst forum, der man kunne diskutere på en fornuftig måte. Der tok jeg feil, og jeg beklager at jeg rota meg inn her og rista litt i prinsippene deres. Takk for meg.

Er kanskje litt sent ute med svar siden du har takket for deg? :lol:

Liker ikke burbruk jeg heller og har aldri praktisert det! Men - det jeg synes er flott er at du iallefall har prøvd å la valpen være hjemme uten bur! Først da det ikke fungerte, fant du ut at du måtte bruke bur - selv om du slik jeg forstår deg ikke liker det :lol: Mange "burtilhengere" her inne ser jo ut til å putte både valper og voksne hunder inn i bur mange timer i døgnet, uten at det egentlig er nødvendig.

Jeg håper at jeg skal slippe bur til valpen vår når den kommer. Planen er å ha den i gangen/avgrenset område inntil jeg vet at den ikke gjør noe galt mens den er alene hjemme. Litt "svinn" er jeg forberedt på. Men skulle det mot formodning være umulig - ja, da får jeg vel svelge en kamel :) Men håper og tror jo at det skal gå bra uten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en ny buropplevelse i natt. Var på butikken i går og kjøpte et Varikennel transportbur størrelse L. Det synes jeg var fryktelig lite, men han skal tross alt kun fly i 70 minutter i det og han er ganske liten enda. Uansett, jeg gjorde litt slapp burtilvenning og lot det stå åpent på soverommet etter det. Så da vi la oss, snuste han litt rundt før han la seg i buret. Et knøttlite, fremmed bur. Der sov han hele natten (jeg sover veldig lett og våkner hver gang han bytter stilling). Jeg hadde følt meg som en bøddel om jeg hadde lukket døren fordi buret var så lite, og det verste er at jeg vet at mange hunder ikke har større bur. Og da får man øynene opp litt, når man ser sin egen hund ligge der inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en ny buropplevelse i natt. Var på butikken i går og kjøpte et Varikennel transportbur størrelse L. Det synes jeg var fryktelig lite, men han skal tross alt kun fly i 70 minutter i det og han er ganske liten enda. Uansett, jeg gjorde litt slapp burtilvenning og lot det stå åpent på soverommet etter det. Så da vi la oss, snuste han litt rundt før han la seg i buret. Et knøttlite, fremmed bur. Der sov han hele natten (jeg sover veldig lett og våkner hver gang han bytter stilling). Jeg hadde følt meg som en bøddel om jeg hadde lukket døren fordi buret var så lite, og det verste er at jeg vet at mange hunder ikke har større bur. Og da får man øynene opp litt, når man ser sin egen hund ligge der inne.

OT: ei venninna skal hjem til jul med sin irske ulvehund på 93 cm høyde, og ca 125 lengde (brystspiss til halefeste). Hun hadde fått beskjed av dama hos Norwegian at det ikke var noe prob å fly ham i det største varikennelburet. Erhh, sa jeg. Vi stakk innom en dyrebutikk og testet. For å si de slik, venninna mi toger hjem til jul, hun... Og jeg er i tillegg sikker på at hun hadde blitt nektet å fly når stuerne hadde sett bikkja i buret, det er en grunn til at ingen flyr GD innenlands (de er som regel lavere/kortere, men tyngre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir pittelitt matt av hele burdiskusjonen.

Altså, jeg er helt og fullstendig enig i at man ikke skal bruke bur fordi det er lettvint, eller at hunden skal være der i store deler av døgnet etc etc, men for en overgangsperiode synes jeg det kan være helt greit.

Jeg har ikke hatt behov for bur før sistemann kom i hus, sånn ca valp nr. 7-8 - da jeg fikk en valp med et aktivitetsnivå som var helt hinsides. Dette var en 10 ukers gammel valp som var våken fra 06,00 til 24,00, var som en hvirvelvind absolutt hele tiden, og alt skulle tygges og svelges. Over grusplassen hjemme måtte vi ha "løpekonkurranse" bort til trappen, så han ikke fikk tid til å svelge småstein på veien. :ahappy: Jeg så ikke på nyheter på TV det første halve året, jeg måtte følge med og gå etter absolutt hele tiden, selv om jeg hadde fjernet alt spisbart som ikke var skrudd fast i veggen, smurt inn lister, vegger ++ med tabasco og gjort absolutt alt jeg kunne for å valpesikre heimen.

Når man også hører om rasefrender som er på sin 6. operasjon for å få ut grus fra magen, eller som i løpet av natten har spist seg gjennom gulvbelegg, tregulv og koser seg nede i etasjeskillet, så gjør man sitt for å rette både valp og heim.

Jeg var heldig og kunne ha med villdyret på jobb (takk og lov), jeg prøvde å finne balansen mellom aktivitet, tur og ro på ettermiddagen, men jeg må faktisk få lov til å sove og spise middag innimellom...da ble buret redningen. Selvfølgelig jobbet jeg hele tiden mot målet å ha han løs, og etter ca 6 mndr kunne han være løs i et valpesikret rom, og etter hvert kunne han få hele huset til disposisjon.

Som sagt, er jeg helt enig i at bur skal brukes med forsiktighet, og at det ikke skal bli en hvilepute. Men jeg synes mange her er veldig bombastiske, og at det er såå enkelt å bare sette opp en liten grind der og et stengsel her. Hunder og valper er forskjellige, og så lenge man gjør så godt man kan, så bør man ikke få så mye tyn.

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har grusspising ute å gjøre med bur inne?

:ahappy:

For å illustrere at noen valper vil spise og svelge alt. Om det så er grus, teppebiter, vegger, linoleum eller hva det nå er. Når man har plukket grus, batterier, glasskår ut av en valpe-hals på tur, så er man tilsvarende forsiktig inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men der kan man bruke munnkurv til hjelp. Når valpen ikke får tak i, vil den miste interessen etter en stund. Munnkurv ute under oppsikt vel og merke, ev inne om den er fæl til å gnage, men aldri når den er alene. Munnkurv er mye mer huamnt enn bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det falt meg aldri inn å bruke munnkurv ute, kanskje det hadde fungert, ikke vet jeg.

Inne tok jeg heller jobben med å passe konstant på, og lære inn å bytte, hva han kunne leke med, føler det er en bedre løsning enn å ha på munnkurv. Lite læring av det. Det måtte vel evt vært den halvtimen jeg spiste middag, da.

Når jeg sov, lå han i bur ved siden av meg, helt ærlig så følte jeg meg ikke spesielt inhuman som gjorde det.

Heldigvis så er ikke alle så rabiate som slafseprinsen var, men poenget er at man ikke skal dømme så hardt og komme med så bastante løsninger som kanskje fungerte for den eller de hunder man selv har hatt. Så lenge man bruker sunn fornuft, og gjør sitt beste, ser jeg ikke på et midlertidig (og minimalt) bruk av bur som noen stor greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:innocent:

For å illustrere at noen valper vil spise og svelge alt. Om det så er grus, teppebiter, vegger, linoleum eller hva det nå er. Når man har plukket grus, batterier, glasskår ut av en valpe-hals på tur, så er man tilsvarende forsiktig inne.

Men da kan vi vel egentlig ikke ta de med ut heller da... Tilfeldig de finner noe å spise på... Nei, jeg tror vi bare burer de inne jeg, så er vi sikker på at de ikke skader seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan vi vel egentlig ikke ta de med ut heller da... Tilfeldig de finner noe å spise på... Nei, jeg tror vi bare burer de inne jeg, så er vi sikker på at de ikke skader seg :innocent:

He he, det har jeg vel aldri hverken sagt eller ment.

Om verden er rettferdig får jeg ikke en sånn halv-suicidal idiot-valp igjen...men om jeg får det, får den pent ligge i bur om natta. Jeg kan jobbe som pokker med den på dagtid jeg, bare jeg får mat og søvn :lol:

Det er lett å være "breial" og ha sterke prinsipper når man har hatt enkle hunder som lar seg stoppe av et par kompostbinger fra Biltema, liksom. Og jeg er helt enig i prinsippet, jeg, men jeg ser at innimellom får man noen utfordringer. Og jeg sier det igjen, om målet er å ha et "bur-fritt" innendørs hundehold, så får man jobbe seg mot det, gjøre sitt beste og så får det rett og slett være godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...