Basenjier og andre "urhunder"

[Benedicte]

Basenjien er en fantastisk rase syns jeg, og jeg kunne gjerne tenkt meg en selv om mange år. Jeg har snakket med oppdrettere av rasen siden jeg var 14 år gammel, og jeg har alltid vært klar over at man ikke skal særlig mange generasjoner bak hos noen av hundene for å komme til de som lever "vilt" i Afrika.

Men inspirert av akkurat nå tråden, og mange andre smådiskusjoner her på sonen, hvor annerledes er egentlig basenji og andre urhunder fra våre "vanlige" hunderaser? Jeg syns noen omtaler de som helt vanlige (men litt sære) hunder, mens andre omtaler de som hunder man nesten ikke kan si imot, og som bør få gjøre alt på sin måte. Jeg har aldri hatt det sistnevnte inntrykket, men jeg har aldri bodd med en basenji.

Det er også folk som påstår at de ikke kan trenes, og ikke konkurreres med. Hvorfor? Basenjien er vel ikke den eneste rasen som ikke er avlet for samarbeid, men andre hunder kan da trenes og konkurreres med allikevel- i lave klasser sådan?

[Lola Pagola]

Det har jeg og lurt på, når folk sier det ikke kan regnes som en hund, hva mener de da, er rasen virkelig så spesiell??

[HeleneFS]

Jeg har ikke så mye erfaring med basenji, men jeg så nettopp et program på animal planet om de. Der traff vi en mann som hadde lært 2 basenjier tegnspråk (slik at døve mennesker kunne bruke de)....

http://www.youtube.com/watch?v=98NkrJ1RVmo

såå.. jeg tror egentlig det kommer an på eieren jeg...

[Raksha]

Det kommer nok an på både linjer og eiere vil jeg tro. Min lille jodler er mer "labrador" enn urhund. Han gjør ALT for mat, og kunne nok fint konkurert i lp og agility om han hadde en eier som var engasjert. Han elsker mennesker, andre hunder er litt ekkelt, men med mindre de er store, hvite, like gamle og heter Nansen, så går det seg til, hvertfall på tur. Han liker IKKE stakkars Nansen, enda Nansen er kjempeflink med han.

Jeg kjenner ikke igjen Kasko i veldig mange av beskrivelsene - han er en hund han, noe sær og merkelig skrudd sammen på noen områder, men på de aller fleste områder så er han en mye enklere hund enn det Snusern min noen gang har vært. Eneste med han er at han er så ****** sur når han er trøtt. Det blir bedre og bedre, og hadde han bodd sammen med en hund med lengre lunte enn det Kahlo har, så er det ikke sikkert det hadde vært noe issue i det heletatt.

Hvor mye i Kasko som kommer av arv/rase, og hvor mye som kommer av miljø er vel umulig å si, men matgladheten har han hvertfall etter mora sin side. Det jeg dog kjenner igjen i beskrivelsene er at Kasko våknet en dag da han var 4 mnd. og da var han brått voksen. Så jeg må ta meg i å tenke på at han fremdeles bare er 11 mnd, og ikke 5 år, når han en sjelden gang finner på pøbelstreker (annet enn matstjeling om er min egen feil som ikke passer bra nok på).

Hadde du, Labbis, fått en Kasko, kunne du garantert fått han til i lp. Du må gjerne si fra om du vil låne han og teste altså. Men er langt i fra alle basenjier som er like enkle å motivere som han er da. Synd han har en innmari teit eier som ikke gidder å trene.

[Wednesday]

Jeg synes ikke de er så sykt spesielle som "alle" skal ha det til, nei Er helt sikker på at begge mine hunder kunne lært litt av hvert om de bare hadde hatt en eier som gadd. Alle raser har vel noe spesielt ved seg, og man må vel finne måter å trene på som passer den enkelte hund...

[Marthe]

Det som irriterer meg med Basenjieiere er at man skal unnskylde hundene for alt. Man kan ikke kjefte på de for noen ting, fordi de er en urhund

Hadde mine hunder bestemt, så ville de nok levd i en verden uten regler de også, men jeg og de rundt meg kan ikke ha det sånn.

Det blir akkurat som jeg skal si "min rase har så mye jaktinstinkt at den må få lov å springe etter katter.... oi, den har hvis en god porsjon med byttedrift og kamplyst og. Så den må også lov å drepe katta, og filletere den etterpå". "De har også så pass mye kamplyst, at hvis de vil makulere sofaen min, så må jeg godta driftene deres".

Mine hunder kan og vil drepe nabokatta om de har lov. Det er ikke snakk om at det kun er jakta de er ute etter. De har heller ingen problemer med å få det til.... Det som kommer inn i det gapet, kommer ikke levende ut. Men skal jeg godta dette? Jeg vil ha hundene mine løs, og da har jeg et ansvar for å trene hundene mine, gjerne på tvers av det de er avlet for og det driftene tilsier.

Hvis man skal drive å unnskylde disse hundene hele tiden, så er det ikke løye at det går gale. For ja, jeg har hørt mange historier om rasen. Hadde den vært 40 kg, så hadde vi ikke hatt de.

Mine valper får et par beskjeder om å ikke gå på bordet, og da gjør de det aldri igjen. Jeg synes verken det er sjarmerende, eller noe positivt med det.

Det er overhode ikke snakk om å banke hundene, men det er å sette krav til de, og sånn er det. Jeg tror det er bedre for mine hunder å få et par beskjeder når de er små, enn at de skal få 200 små beskjeder resten av livet.

For meg er disse unnskyldningene bare latskap! Ja, det er gjerne ikke hunder som er så lærevillige at man kan trene/konkurrere med de, men hverdags lydighet er en selvfølge på alle hunder.

[Raksha]

Mine valper får et par beskjeder om å ikke gå på bordet, og da gjør de det aldri igjen. Jeg synes verken det er sjarmerende, eller noe positivt med det.

Det er overhode ikke snakk om å banke hundene, men det er å sette krav til de, og sånn er det. Jeg tror det er bedre for mine hunder å få et par beskjeder når de er små, enn at de skal få 200 små beskjeder resten av livet.

Litt ot. Men hvordan gir du disse beskjedene? Jeg får nemlig ikke til sånne "en gang for alle"beskjeder jeg. Ikke med noen av hundene mine, ever. Kan jeg få en oppskrift?

[:)Kine]

Litt ot. Men hvordan gir du disse beskjedene? Jeg får nemlig ikke til sånne "en gang for alle"beskjeder jeg. Ikke med noen av hundene mine, ever. Kan jeg få en oppskrift?

Ja, det vil gjerne jeg også ha.. Jeg har heller ikke klart å gi "en gang for alle" beskjeder.. Hunden min følger instinktene hvis de er sterke nok uansett.. Jeg har egentlig bare godtatt det, og prøver heller å tilpasse meg deretter..

[pippin]

Jeg tror heller ikke at de er så spesielle som man skal ha det til. Joda kanskje er de litt mer selvstendige enn noen andre raser, men SÅ ille er det vel ikke? Og om eiere bruker "urhund"-navnet som en unnskyldning til hundens oppførsel får så være. Ikke vet jeg, men det kan sikkert være lett å skylde på instinktet til hunden som visstnok skal være umulig å håndtere..

[TonjeM]

Smil.. mange forskjellige synspunkter her.. Men til basenji-eiere vil jeg dog si: sjekk litt mer bakgrunn, les om forvillede hunder, paria-hunder, hunder som må overleve selv, les om ulv også for den saks skyld - og se på din egen basenji. Se nøye, observer, se etter alle de små "overlevelsesgreiene" - se hva den bryr seg om, hva den ignorerer - les kropps-språket - basenjien som rase har et kroppspråk som er svært mye mer nyansert enn tamhundens - den er ikke oppe i ulve-nivå vedr språkrikdom men den ligger langt over tamhunden. En annen ting er varheten/hvor oppmerksom den faktisk er på omgivelsene sine - men for å se det må man kjenne språket dens for basenjien snakker hele tiden den. Man får så fantastisk mye ut av sin basenji da - de er fasinerende simpelthen! Det er så mye mer til dem enn det vakre elegante ytre og at de jodler..

Basenjier er variable i "labradorhet" kontra "urhet" og det er arvelig. Den opprinnelige basenjien er en hunde-aggressiv, engstelig hund med en affinitet for mennesker på samme linje som en katt. Så er den blitt modifisert - og jeg håper det fortsetter for basenjiens egen del. Man har kanskje ikke inntrykk av det her på sonen, men det er et faktum at mange omplasserer/avliver basenji. At mange har det som feilaktig omtales som "dominansaggresjon", videre er det ca 10 % av alle basenjier blir ikke husrene (uoffiielt tall fra BRAT) - som ulven det, ulver blir heller aldri husrene, De har også en tendens til en slags separasjonsangst - ikke den separasjonsangsten som går på sykelig tilknytning til eier - men en som går på angst for å bli innestengt uten flukt-muligheter.

Dette gjelder slets ikke alle basenjier - her på sonen hører vi jo stortsett om basenjiene som ikke er slik - de som er slik er ikke helt åpenbare her - men det har vært noen innom her med litt basenji-problemer uten at jeg skal liste opp dem.

Trenbarhet. Basenjien er fantastisk trenbar og lettlært er belønningen bra nok og man er konsekvent (og ja, jeg har stor tro på learn to earn). At de ikke utmerker seg i konkurranser til tross for at det faktisk finnes en håndfull nervesterke ildsjeler, har ikke bare med å gjøre at de som skal drive lydighet feks ikke velger basenji eller at de som velger basenji er ikke "lydighetsmennesker" - men den er søren meg ikke til å stole på. Film sekvensen ovenfor er bra den - viser kapasiteten men ikke den manglende stødigheten. De kan finne ut av at de heller vil andre ting enn akkurat den kommandoen de fikk. I LP og agility er de kjente for å plutselig finne det for godt å stikke ut av ringen for å slåss eller gjøre noe annet (en liten basenji hanne oppdaget at slo den kolbøtter fremfor å gå på plass/heel så ble det masse moro og man fortsatte ikke med det kjedelige lydighetsprogrammet, en annen syntes plutselig at den heller ville sjekke om ringsekretær hadde noe godt i lommene - det er masse slike historier).

Og så dette med grenser og ha lov - som for meg er en sjargong som forsåvidt antyder at man "bestemmer over hunden". Jeg vil fremholde at det er feil tankegang når man omgåes en basenji - og jeg tror at de fleste basenji-eiere ikke tenker på den måten heller for det er ikke den mest fruktbare/effektive tankegangen rundt en basenji. Selvfølgelig setter man grenser for en basenji - men den der "forklare hvor skapet skal stå en gang for alle" vil innebære et voldsomt tillitsbrudd - er man knallgod med timing slik at basenjien faktisk greier å koble reaksjon til noe den selv faktisk gjør - flott! Men det er som å irettesette en katt altså.. Risikoen er stor for at den assosierer med eier og ikke med noe den selv har gjort - og det er tungt å rette opp.

Jeg synes vedr basenjier at det er greit å bruke positive metoder - jeg ser jo at de funker og resultatet er det samme - grenser. Min basenji "har ikke lov " å bite folk. Jeg har 101 måter å unngå den situasjonen på, det er bare et menneske jeg lar det skure for - og det er Margrete (men basenjien vil aldri bite Margrete for Margrete kan omgåes henne - så basenjien får anledning å "utforske" Margrete og teste Margrete og det er veldig interessant å se på) Jeg har aldri tull med å klippe klørne på basenjien min, jeg kan klippe feil så blodet spruter og hun gir meg allikevel labben sin - innlæringen har vært 100 % positiv og hun får en godbit for hvert snipp - fungerer totalt. Jeg diller - mitt valg - men da får jeg klippet klørne hennes også uten noe som helst problem. Hun får tannpuss, jeg kan stelle sår, sjekke henne ut, gjøre hva jeg vil med henne - alt som må regnes som "vanlig" hundehold. Men hver eneste ting er "dillet" inn.

Så kommer de ekstra tingene - som feks å søke høyt - eller være ekstrem i å oppsøke solflekker - reagere heller med aggresjon enn flukt i siutasjoner de synes er skumle - ekstremt jaktinstinkt , og da en allsidig jaktmetode uten avlsforsterkede greier (som stand hos fuglehund eller eye hos gjeterhunder etc) - selvstendighet (men det har selvfølgelig mange av spisshund- og mynderasene også). Magne enkelt-elementer som går igjen hos andre raser også men total pakka er en litt annerledes hund ja.

Og Marthe - hvorfor i all verden skulle man kjefte på en basenji? Du kan fint kjefte på den, stortsett vil den ignorere det fullstendig - men ikke lærer den noe av det og er du riktig uheldig og skremmer den så har du et problem - so what's the point?

[Huldra]

Litt ot. Men hvordan gir du disse beskjedene? Jeg får nemlig ikke til sånne "en gang for alle"beskjeder jeg. Ikke med noen av hundene mine, ever. Kan jeg få en oppskrift?

Lurer på det samme! Når det tross alt ikke er snakk om å banke de, så lurer jeg på hvordan jeg kan få gitt noen stabeist av noen hunder en enkel beskjed..? For mine hunder er litt sånn at jeg tenker ikke at de har så heftige drifter som en malle (det finnes jo ikke noe mer ekstremt, ikke engang en basenji) - og dermed burde jeg ha klart å nå inn til mine hunder lenge før Marthe. Men jeg snakker tydeligvis ikke tydelig nok, så mine hunder må faktisk få beskjeder flere ganger de. Når de har "bestemt" seg for noe, og når instinktene slår inn, er det neimen lett å trenger i gjennom! Så jatakk - oppskrift mottas med stor takk!

[Raksha]

Smil.. mange forskjellige synspunkter her.. Men til basenji-eiere vil jeg dog si: sjekk litt mer bakgrunn, les om forvillede hunder, paria-hunder, hunder som må overleve selv, les om ulv også for den saks skyld - og se på din egen basenji. Se nøye, observer, se etter alle de små "overlevelsesgreiene" - se hva den bryr seg om, hva den ignorerer - les kropps-språket - basenjien som rase har et kroppspråk som er svært mye mer nyansert enn tamhundens - den er ikke oppe i ulve-nivå vedr språkrikdom men den ligger langt over tamhunden. En annen ting er varheten/hvor oppmerksom den faktisk er på omgivelsene sine - men for å se det må man kjenne språket dens for basenjien snakker hele tiden den. Man får så fantastisk mye ut av sin basenji da - de er fasinerende simpelthen! Det er så mye mer til dem enn det vakre elegante ytre og at de jodler.. *klippe masse mer interessant*

Enig. Det er utrolig fasinerende å se på han her i huset hvertfall. Og han er helt fantastisk med valpen, som nå er mye høyere og mye tyngre enn han. Men han og Snusern snakker ikke samme språk virker det som.

Ellers har du mye mer peiling på basenjiene enn jeg har, men jeg priser meg lykkelig over at Kasko er som han er. Han er en godklump, håper du får hilse på han engang! Kjefting får jeg ikke til å funke på noen av hundene mine, så blir ikke så mye av det her i huset. Men Kasko er på mange måter mer tilsnakkendes enn Kahlo er. Han leser meg bedre og lar seg ikke stresse sånn opp av at jeg blir stressa. Og han er en mester i ignorering.

[Gjest]

Jeg kjenner en basenji som oppdras litt mer etter den harde metoden, og det går ikke spesielt bra hittil.

Det fører bare til at hunden lærer seg måter å slippe unna konsekvensene og også har begynt å svare litt tilbake, uten at det har hatt noen positiv effekt på uønsked adferd.

(Og ja hunden er omplassert for 4.gang - dette blir nok siste hjemmet men de sliter.)

Håper det kommer mye bra ut av denne diskusjonen jeg kan prøve å videreformidle

[Benedicte]

Men, jeg bare lurer av ren nysgjerrighet:

Holder man fast en "vanlig" hund, type tvangsroer, så roer den seg som oftest til slutt. Jeg drev jo og handlet basenjier, og da husker jeg det var en ting de sa var viktig, og det var å aldri holde fast en basenji. Mange handlere holder fast hundene om de ikke vil stå, men de sa at basenjien ville få panikk.

Stemmer dette for de fleste basenjier?

Og, jeg har hørt at det er mindre aggressjon i en del utenlandske linjer (amerika, sverige ++). Stemmer dette?

[Guest 2ne]

Jeg regner med at jeg kommer til å trampe på noen tær nå..

For meg som har frekventert hundeforum i noen år, så syns jeg det er et par interessante faktorer jeg har plukket opp som ikke akkurat er sammenfallende. For det første, så kan visst alt med ryggrad lære. For det andre, så finnes det visst ikke noe som heter "will to please" - alle hunder gjør det som lønner seg for dem, ikke noe mer, ikke noe mindre. For det tredje, så finnes det raser som er så "urhund" at de ikke kan oppdras. For meg så blir dette motsetninger. Hvis alt med ryggrad kan lære, så kan også urhunder lære å gå LP-programmer eller at de ikke skal ligge på bord. Og for meg så er det logisk at om man har hunderaser som er så sære at du knuser tilliten de har til deg hvis du er teit nok til å ta den et tak, så må det også finnes hunderaser som er så kørka at de tåler juling og allikevel stole på deg. Hvorvidt man bør/trenger/må gi de juling, er en helt annen diskusjon..

Det er ikke noen tvil om at det er forskjell på raser. Jeg tør til og med påberope meg en viss erfaring med sære hunder som ikke er lettkjøpte på belønning, og ikke bryr seg større om straff - og som syns at repetisjoner er skikkelig booooooriiiiiiiiiing. Jeg er også ganske sikker på at for å få en god treningshund, så er du nesten nødt til å ha en hund som er lett å belønne, som bryr seg om korrekser - enten det er et NEI! eller hive i bakken og tvinge den til underkastelse - og som syns det er morsomt å gjøre det samme om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og om igjen.. Det er det som er konkurranserettet trening - repetisjoner. Ofte i det uendelige. Så jeg har null problemer med å godta at det finnes raser som er mindre egnet til å være konkurransehunder enn andre - men at de ikke kan læres vanlig "hundeskikk", det kjenner jeg at jeg sliter litt med..

Min særing, Gubbelille, var en AH. AH'er liker ofte å ligge oppå husene sine, de av dem som bor ute. Jeg antar at det er noen av de samme grunnene som basenjien har for å foretrekke å ligge på bord - de vil ha oversikt. Det er ikke det samme som å godta at bikkja bruker bordene i huset som hundeseng - så hvorfor ikke bare si det? "Jeg driter i om bikkja sover på bordet, jeg syns det er søtt". For meg så blir det noe av den samme greia når folk kicker på at mine hunder ligger i sofaen. Selvsagt kan de ligge på gulvet, men jeg syns det er fint å ha de i sofaen sammen med meg.

For meg så fremstår hele greia med at basenjien som så spesiell og unik, som en hype - sorry! Det ER hunder, selv om de har ville forfedre i stamtavla si. Jada, de er sikkert nærmere ulv enn hva chihuahua eller schäfer er, i atferd, men det er fortsatt ei bikkje. Å bruke belønning eller straff når man oppdrar hund, er fortsatt snakk om timing - at man må være flinkere til å time straff av basenji er kanskje riktig, men det fortsatt bare snakk om timing, og å være fintfølende nok til å vite hvor hardt man må gå inn for å nå inn - akkurat som at ved belønning, må man vite HVA som er belønning NOK for å overstyre andre drifter. Og jeg er slettes ikke sikker på om det er for rasens beste at den fremstilles som en sær og ****** bikkjeting som ikke kan holdes fast, som ikke kan straffes, som ikke kan oppdras osv, uten at den på en eller annen måte tror at den kommer til å dø..

[Wednesday]

Veldig interessant å lese det TonjeM skriver, altså. Du skriver om ting jeg så absolutt har lagt merke til hos mine basenjier, men har ikke tenkt at det er så spesielt, for de er de eneste hundene jeg har liksom Tufani er min første helt egne hund. Så da må jeg vel trekke tilbake at basenjien ikke er så spesiell kanskje Men at de kan lære alt det andre hunder kan av lydighet osv, er ingen problem tror jeg!

Det jeg har merket mest med mine, er at de er så veldig vare på mitt humør! De leser meg skremmende godt. Og det kan være litt slitsomt i grunnen. Har jeg en veldig dårlig dag, plukker de opp humøret mitt, og maser seg opp.

Angående det å kjefte på en basenji.. Jeg kan finne på å kjefte jeg, men det har ingen som helst hensikt i det hele tatt. Tufani bare driter i det rett og slett

Men, jeg bare lurer av ren nysgjerrighet:

Holder man fast en "vanlig" hund, type tvangsroer, så roer den seg som oftest til slutt. Jeg drev jo og handlet basenjier, og da husker jeg det var en ting de sa var viktig, og det var å aldri holde fast en basenji. Mange handlere holder fast hundene om de ikke vil stå, men de sa at basenjien ville få panikk.

Stemmer dette for de fleste basenjier?

Og, jeg har hørt at det er mindre aggressjon i en del utenlandske linjer (amerika, sverige ++). Stemmer dette?

Jeg har lest det flere steder. Og lurer på hvordan mine ville reagert om noen andre enn meg hadde gjort det, f.eks et barn... Jeg kan jo fint holde dem fast for å f.eks tvangsroe dem, men de stoler jo veldig på meg. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med dem uten at de reagerer.

Edit: Enig med 2ne på alle punkter! De ER hunder, de KAN lære, og de kan gjerne behandles som hunder også.

[Raksha]

Men, jeg bare lurer av ren nysgjerrighet:

Holder man fast en "vanlig" hund, type tvangsroer, så roer den seg som oftest til slutt. Jeg drev jo og handlet basenjier, og da husker jeg det var en ting de sa var viktig, og det var å aldri holde fast en basenji. Mange handlere holder fast hundene om de ikke vil stå, men de sa at basenjien ville få panikk.

Stemmer dette for de fleste basenjier?

Og, jeg har hørt at det er mindre aggressjon i en del utenlandske linjer (amerika, sverige ++). Stemmer dette?

Min kunne du holdt fast uten problem, men jeg kan ikke svare på vegne av andre enn han og Tric, og Tric kunne man også det med. Jeg vil ikke anbefale en villt fremmed å prøve å tvangsroe Kasko, men jeg vil tro det er mer vellykket enn om en villt fremmed hadde prøv det samme på Kahlo da hun var 11 mnd.

Og jeg er slettes ikke sikker på om det er for rasens beste at den fremstilles som en sær og ****** bikkjeting som ikke kan holdes fast, som ikke kan straffes, som ikke kan oppdras osv, uten at den på en eller annen måte tror at den kommer til å dø..

Stort sett enig i alt du sa, men spesielt det siste her. Etter oppblomstringen av basenjier på sonen har den fått fryktelig mye negativ omtale.

Min er nok veldig "labrador" i forhold til mange andre basenjier, så jeg har nok ikke helt det beste grunnlaget til å uttale meg om basenji som rase.

[MegaMarie]

Veldig spennende tråd! Selv har jeg også vært interessert og fasinert av Basenji i lang tid, og jeg har også fått høre skrekk historier med disse urhundene. Selv har jeg møtt Luna, Lima og Kee Kee og har bare positive erfaringer med alle sammen

Selv håper jeg på å ha en staselig Basenji i hus en dag

(vi kan ha en på for sammen Benedicke! Husker du sa du ville ha det en dag i fjor på NKK Bergen)

[Argyr]

Jeg kan jo trekke inn KOen, som et eksempel på en rase som av og til blir fremstilt som noe for spesielt interesserte.

Det er en vokterhund, som hittil har beholdt veldig mye av sine opprinnelige egenskaper. Dette medfører selvsagt at de har mye vokt i seg, på alle områder. Du kan ikke forvente å oppdra den til å bli stum eller til å la være å vokte mat, leker, folk, ressurser generelt.

De liker seg på oversiktspunkter, gjerne i høyden.

De er snarere til å gå i forsvar enn de fleste andre raser, så man skal være forsiktig med straff.

De glemmer tilsynelatende aldri, har du først mistet tillit så må du jobbe for å få den tilbake.

De godtar ikke automatisk å håndteres av fremmede, eller tilogmed folk de kjenner.

De har tidvis et språk som er annerledes enn mange andre raser, som kan misoppfattes fordi det går mot det vi vanligvis tenker. F.eks. kan de flytte bare øynene (ikke hele hodet) for å se på deg, noe som ofte oppfattes veldig aggressivt (type du står og klapper en hund og den ser på deg så du ser den i hvitøyet - da får nihvertfall jeg en impuls om å dra til meg fingrene). De gir tilsynelatende blaffen i at du tar på dem, overser deg etter alle kunstens regler, men så tigger de etter kos hvis du slutter.

De uler, av mange forskjellige grunner, som oftest for å kommunisere frustrasjon over noen de ikke kommer til, f.eks. eier eller andre mennesker, løpetispe, hund i det fjerne osv.

De kan være fryktelig smarte når de selv vil, men være frustrerende å trene med.

Alt dette er en pakke som gjør rasen "spesiell" - men det ER enkelttrekk, som alle finnes hos andre raser og som finnes i varierende grad hos KOen. Ikke alle er positive, og det er ikke noe jeg villig trekker frem for å demonstrere hvor "urhund" de er - det bør etter min mening avles bort fra.

Det er hunder, som alle andre - og som med alle andre raser må man behandle en hund individuelt i trening og oppdragelse etter hva som funker og ikke. Selvfølgelig er det ikke det samme å oppdra og trene en malle og en shih tzu, en basenji og en bc, eller for den del en terv og en schäfer, de har forskjellige rammer for læring, repetison og samarbeidsvilje/glede, og forskjellige drifter og instinkter.

Det er ikke greit om en KO biter noen bare fordi det er en KO - det er ikke søtt eller sjarmerende med en KO som buldrer fra lengst nedi magen på noen som står to meter unna og vil hilse på den, som ikke kan børstes uten å sederes, eller som leker "psyke-ut-leken" med folk den kjenner, bare fordi det er en KO.

Og det er heller ikke søtt og sjarmerende med basenji-angstbitere.

DESSVERRE er det en del uggent gemytt på KO, men hvor mye er vanskelig å anslå fordi de er mest utbredt i land der dette gemyttet tas vare på, de tenker ikke så nøye over om bikkja er "urvokter" eller bare en aggressiv drittbikkje. Det er heldigvis langt fra alle som er sånn, og å vokse opp sammen med folk fremfor i en 4x4m hundegård med betonggulv og folk som jevnlig kommer og drar jernstenger over gitteret - hjelper mye.

DESSVERRE ser det ut til at noe av det samme er tilfelle hos basenjien, og det fører til at rasen, med alle sine quirks, blir veldig lite sjarmerende i mine øyne.

Og for å klargjøre det - det er veldig mange raser som har quirks som kan være artige og oppfattes som rare, enten det er utstrakt bruk av labber, "smiling" med tenna på tørk, prating, koseknurring, forkjærlighet for sol og varme, forkjærlighet for snø, det er ikke bare "urhunder" og de fleste deles med andre raser. Det er kombinasjonen/samlingen av trekk som utgjør temperament/personlighet/rasetypiskhet, og å fjerne uønskede enkeltelementer gjør ikke rasen til noe helt annet.

[Margrete]

Nå kjenner jeg relativt godt to ytterpunkter av basenji. Amy fra da hun var rimelig ung og Kasko nå. Begge hundene er i stand til å lære, tro meg, Amy har bare en annen måte å gjøre det på Begge to er garantert i stand til å lære å ikke ligge på bordene, men disse tror jeg liker å ligge høyt for å få oversikten. Vi husker jo Z'n min, han elsket å ligge på bord og i vinduskarmer, han ville ha oversikten. Det var ikke dermed sagt at han fikk lov, han gjorde det når vi ikke var tilstede. Så man trenger ikke å lete lenger enn til en bc for å finne bordhund som faktisk liker det og ikke bare bruker det som snarvei.

Amy er vel kanskje det nærmeste man kommer til ur-typen vil jeg tro. Hun har det meste inntakt av "tullet" Hun hater vann (farlige dyr i vannet), hun har dengt Kark etter at min Faro lærte han å svømme. Farlig det! Drive på slik da! Hun er jo ellers snill med Kark, så hvorfor skal hun brått bli forbanna for at han har vært i vannet. Kasko ville nok gitt jamt f i det, han bader jo selv *ler* Amy kan jeg ikke ta på, da blir hun suuuuur, og hun vet å manipulere enkelte, men IKKE meg! Jeg lar meg ikke lure til å klappe furia! Mens Kasko kommer å krøller seg sammen på fanget og vil bare koses med.

Og jeg regner med at det er en grunn til at de som kjøper seg basenji eller annen type urhund vil ha en slik hund, slik som vi andre vil ha mer domestiserte hunder.

Jeg tror nok også at mye av dette har blitt hauset opp og i det siste har man jo brukt en hel haug med ironi.

Amy er den eneste hunden jeg har både hørt og sett som er så spesiell. TonjeM har fortalt mye om Amy og kanskje derfor dere har hengt dere helt opp i all særheten og glemt Kasko +++. For de jeg har møtt er slettes ikke så sære (unntatt Amy )Jeg vil påstå at hun hører mer til sjeldenhetene... Sorry TonjeM, hun er mer enn lovlig sær, men jeg digger henne!

[Nowisclee]

Det er også folk som påstår at de ikke kan trenes, og ikke konkurreres med. Hvorfor? Basenjien er vel ikke den eneste rasen som ikke er avlet for samarbeid, men andre hunder kan da trenes og konkurreres med allikevel- i lave klasser sådan?

Fordi, som noen andre sa oppi her, de finner plutselig ut at de heller har lyst til å gjøre noe annet. Jeg vet at flere basenjier konkurrerer i agility i USA, men, da har de "basenji-fangere" som står klare rundt ringen til å fange inn basenjien hvis den plutselig finner ut at den ikke vil mer. Noe den ofte gjør. Har du en "labrador"-basenji, som Kasko f.eks., så kan det nok gå, en sånn som gjør alt for mat. Før jeg fikk basenji fikk jeg inntrykket av at de aller aller fleste var sånn, men jeg har dessverre endt opp med en som ikke er spesielt interessert i mat, uansett type. Ikke engang fersk, nystekt kylling er bra nok belønning til at hun i det hele tatt gidder å komme når jeg roper, alltid.

Jeg tror heller ikke at de er så spesielle som man skal ha det til. Joda kanskje er de litt mer selvstendige enn noen andre raser, men SÅ ille er det vel ikke? Og om eiere bruker "urhund"-navnet som en unnskyldning til hundens oppførsel får så være. Ikke vet jeg, men det kan sikkert være lett å skylde på instinktet til hunden som visstnok skal være umulig å håndtere..

Både og. En basenji ER en spesiell rase. De ER sære. De ER noe for seg selv. De er absolutt ikke som alle andre hunder. Som mange oppdrettere og eiere sier, de er "halvt katt". Du kan fortelle dem uendelig mange ganger at de IKKE skal gå på bordet, eller at de skal holde seg langt unna blomsterpotta i vinduskarmen, eller de sure sokkene dine, men det hjelper ikke. Med EN gang du snur ryggen til, så er de der.

Jeg har hatt basenji i snart to år nå. Det er en facinerende rase, men jeg kommer ikke til å ha flere. Nummer en, fordi jeg får høre av alle at hun er sånn en fantastisk snill og grei basenji. Og ja, hun er veldig letthåndterlig, for meg. Og da kan jeg ikke regne med å få en som er bedre, kan jeg vel? Nummer to, fordi at hun har fått meg til å innse at dette ABSOLUTT ikke er rasen for meg.

Ikke er hun spesielt kosete eller kontaktsøkende, ikke går det an å lære henne noe(Hun synes rett og slett at det er uinteressant å jobbe for mat eller noe som helst annet. Da går hun heller sin vei. Hun kan repetere de få triksene hun kan fra før(var lærevillig som valp), men er ikke interessert i å lære noe nytt. Mulig det bare er min feil.), hun vil helst "ta" fremmede hunder, iallefall tisper, jeg kan ikke ha henne løs på tur, pga muligheten for å treffe på andre(hun kommer stort sett på innkalling hvis det ikke er andre i nærheten, og vi trener ofte på dette, men er det andre i nærheten har jeg ikke sjans til å få tak i dyret), hun er fullstendig gæærn på sauer. Hun plager kattene mine(jager dem ute, og biter dem i pelsen inne, drar av store dotter), så den ene vil ikke lenger komme inn i det hele tatt, han har slått seg til i stallen(noe som er litt trist, for han var alltid mye inne før, veldig kosete pus). Hun stjeler ting(penner, småting, sokker, truser, kodebrikke til banken, hva som helst hvis det ligger innenfor rekkevidde) og tygger det i stykker. Hun tygger i stykker sofaputene. Og dette gjør hun SELV om hun har andre ting å tygge på, tyggebein eller godis eller kjøttbein eller margbein eller whatever.

Jeg har prøvd HARDT å trene på diverse ting her. Som f.eks. det å ikke plage kattene. Men, hva skal jeg gjøre da, når hun synes at å jage/plage katter er det morsomste i verden, jeg har ingen belønning som kan overgå det? Det måtte eventuelt vært en sau. Men jeg kan jo ikke akkurat drasse rundt en sau i lomma heller.

På den positive siden, så bjeffer hun ikke. Og.. hun ligger veldig stille og sover under dyna om natten. Og en sjelden gang, av og til, inviterer hun til lek, og da er det kanskje mulig å leke drakamp med en leke i 5 minutter, selv om hun helst vil ta ermet på genseren min, det er det morsomste.

Jeg er veldig veldig glad i dyret, det er ikke det. Men vi irriterer vettet av hverandre, jeg blir gæærn av alle hennes særheter, samtidig som hun blir frustrert fordi jeg knapt gjør annet enn å irritere meg over dyret.

Ellers, så er det nok kun jeg, og muligens Yodel her på Sonen, som kan håndtere henne som vi vil. Sjefene mine kan ikke bare løfte henne opp sånn uten videre, hun må være interessert i å bli løftet, ellers kan hun snappe etter dem. Synnøve her på Sonen, kan ikke klippe klør på henne, og ei heller be henne å fjerne seg fra bordet dersom jeg ikke er i rommet, for da klyper hun så det blir skikkelige blåmerker. Vi måtte sette på munnkurv når hun skulle få vaksine, for den der dyrlegen skulle IKKE få ta på henne, nei! Rimelig sær, med andre ord.

Ellers så hadde TonjeM, Argyros og Margrete gode innlegg. Samt mange andre, men jeg husker ikke alle i farten.

Edit: Må si at jeg har nok overdrevet NOEN punkter her. Hun er jo stort sett en veldig grei hund å ha. Og å håndtere. Det er jo ikke slik at hun glefser rundt seg i vilden sky.

[Guest 2ne]

Det er ingen her som har påstått at basenjien ikke har særtrekk, men seriøst - det har alle raser. ALLE! Spør hvilken som helst raseentusiast, og de vil komme med rasetrekk de mener er helt spesielle for sin rase. Samme hva slags rase de har. Interessant nok, så er det mye av det samme som "unike trekkene" går igjen, gjerne på tvers av rasegruppene.

Nei, jeg ville ikke anbefalt basenji til en som ville satse på konkurranselydighet, men jeg ville ikke anbefalt shiba heller, eller siberian husky, eller afgansk mynde, eller irsk ulvehund (enda jeg veit at det har vært en som har konkurrert i kl.3/elite der), eller leonberger (veit om en som har gått i høyre klasser i både LP og bruks). Å konkurrere med sånne hunder er for spesielt interesserte som liker å drive med sånt på si, ikke for en som har ambisjoner om å nå langt - men en med ambisjoner om å nå langt i konkurranser, har bare en håndfull raser å velge mellom, det er flust av raser som i utgangspunktet ikke har det som kreves for å nå langt i hundesporter, så er det egentlig et særegent trekk da?

Det er heller ikke mange raser som har det som "rasetrekk" at de kan løftes opp og håndteres av hvem som helst. Jeg ville ikke gjort det med en belger heller. Jeg forventer at mine skal kunne håndteres av folk de kjenner, eller av veterinær/dyreklinikk-personale, men da er jeg der. Jeg har heller ikke forventa at de hundene jeg har hatt inne til stell, helt uten videre skal finne seg i at jeg gjør hva som helst med de - kanskje med unntak av pelsstellraser, men disse er både avlet og trent på å være håndterbare. En puddel som ikke lar seg håndtere på et stellebord, vil ikke bli stilt, og sannsynligvis ikke avlet på, ikke sant?

Det som irriterer meg, er at man unnskylder visse "brister" med at de "skal være sånn". Det gjelder ikke bare urhunder, at de skal være reservert f.eks, betyr ikke at de skal være uhåndterbare eller REDD folk - det er faktisk noen nyanseforskjeller der. Og det er alltid individforskjeller på hvordan hunder lærer - også innad i rasene, jeg kan ikke trene Dina på samme måte som Nora, f.eks.

Og sorry - halvt katt? De eneste kattene jeg har kjent som har vært totalt uhåndterlige, er villkatter. De kattene jeg kjenner, har vært veloppdragne de - og selv om de er sære og ikke finner seg i hva som helst, så har de vært reale nok til å holde seg til markeringer når de protesterer. Katta her i huset har ALDRI prøvd å ta noen, hun, blir hun irritert eller får vondt eller bare rett og slett ikke har lyst, så kan hun finne på å klaske til deg med en pote - og da er klørne dratt inn! Gir du deg ikke da, kan hun finne på å legge tennene på huden din, men hun biter aldri igjennom - og sånn er de fleste normale har vokst opp i huset til noen-katter jeg kjenner. Marikatten får lov til å ligge på enkelte bord i huset og hun, og hun har faktisk lært forskjellen på hvilke bord som det er lov å oppholde seg på, og hvilke bord som man ikke får være på.. Hun må sitte før hun får matskåla si og hun, og hun tigger mat ved å sitte bamse.. Om jeg ikke tar helt feil, så har vel Psycolynx lært minst en av kattene sine å apportere også - så OM så var at basenjien er halvt katt (det sies forøvrig om tibetanske spaniel også, så vidt jeg veit), så betyr ikke det at de MÅ få fri oppdragelse, det er et valg dere tar, dere som eier dem, sant?

- Og før noen hoster om katter som er spinnville og angriper alt og alle, så jada, det finnes katter med dårlig gemytt også.. Akkurat som det gjør på hunder..

[Benedicte]

Fordi, som noen andre sa oppi her, de finner plutselig ut at de heller har lyst til å gjøre noe annet. Jeg vet at flere basenjier konkurrerer i agility i USA, men, da har de "basenji-fangere" som står klare rundt ringen til å fange inn basenjien hvis den plutselig finner ut at den ikke vil mer. Noe den ofte gjør. Har du en "labrador"-basenji, som Kasko f.eks., så kan det nok gå, en sånn som gjør alt for mat. Før jeg fikk basenji fikk jeg inntrykket av at de aller aller fleste var sånn, men jeg har dessverre endt opp med en som ikke er spesielt interessert i mat, uansett type. Ikke engang fersk, nystekt kylling er bra nok belønning til at hun i det hele tatt gidder å komme når jeg roper, alltid.

Jeg får det liksom ikke til å stemme. Alle basenjiene jeg har stilt har vært helt ihuga på mat, det var liksom et av rasetrekke har jeg blitt fortalt. De elsker godbiter. Og jeg ser ikke hvorfor basenjien er noe annerledes enn andre sære raser når det kommer til trening. Selvfølgelig har alle sine særtrekk, men basenjien er da ikke den eneste rasen som kan finne på å gå fra ringen fordi den ikke syns det er kult nok å være der? De gjør jo ting som lønner seg de også. Jeg ser stadig vekk hunder som ikke gidder å være med eieren, stikker fra ringen eller sjekker om ringsekretæren har noe mat. Kan fortsatt ikke se hvordan det er særegent for basenjier, så jeg føler ikke at spørsmålet mitt er skikkelig besvart? Greit at basenjien ikke er kjempeinteressert i å samarbeide, men hva gjør den så mye vanskeligere å trene enn andre sære raser? Det har vært nuffer som har fått LP-championat, det er per dags dato en strihåret vorstehhund i eliteklassen. Spør noen andre med strihåret vorstehhund og de sier at rasen aaaldri vil kunne trenes til sånt, fordi den er for selvstendig. De kan nok fint finne på å stikke fra ringen de også, men hva gjør at man kan konkurrere med en strihåret vorstehhund og ikke en basenji? Hvor ligger forskjellen liksom?

Ikke er hun spesielt kosete eller kontaktsøkende, ikke går det an å lære henne noe(Hun synes rett og slett at det er uinteressant å jobbe for mat eller noe som helst annet. Da går hun heller sin vei. Hun kan repetere de få triksene hun kan fra før(var lærevillig som valp), men er ikke interessert i å lære noe nytt. Mulig det bare er min feil.), hun vil helst "ta" fremmede hunder, iallefall tisper, jeg kan ikke ha henne løs på tur, pga muligheten for å treffe på andre(hun kommer stort sett på innkalling hvis det ikke er andre i nærheten, og vi trener ofte på dette, men er det andre i nærheten har jeg ikke sjans til å få tak i dyret), hun er fullstendig gæærn på sauer. Hun plager kattene mine(jager dem ute, og biter dem i pelsen inne, drar av store dotter), så den ene vil ikke lenger komme inn i det hele tatt, han har slått seg til i stallen(noe som er litt trist, for han var alltid mye inne før, veldig kosete pus). Hun stjeler ting(penner, småting, sokker, truser, kodebrikke til banken, hva som helst hvis det ligger innenfor rekkevidde) og tygger det i stykker. Hun tygger i stykker sofaputene. Og dette gjør hun SELV om hun har andre ting å tygge på, tyggebein eller godis eller kjøttbein eller margbein eller whatever.

Jeg håper ikke at sånne basenjier avles videre på? For i mine øyne er det brister man ikke har behov for i rasen i dagens samfunn. Eller kan en slik hund avles på "fordi de er sånn"?

For jeg tror at basenji-Norge vil ha mer glede av en Kasko-type. Det er fortsatt en basenji, men den passer mer inn i samfunnet.

Det er ikke personlig ment eller noe, men jeg lurer oppriktig på om det avles på disse svakhetene som basenjieiere kaller for særheter.

[kleo]

Jeg må si at etter å ha vært Basenjieier i 14 år, så kjenner jeg til de fleste myter om rasen.... Desverre er dette en oppskrytt vanskelig rase..!

Som trådstarter begynner med : hvorfor bruker Basenji eiere til unskylding at en Basenji er en (villhund)? Er det pga av "hvordan mennesketype som kjøper rasen?"

JA! BASENJI er en spesiell hund og hurra for det, den er fra afrika, dette vil si at den har endel fordeler som andre hunder ikke har...

* Den er reservert, mange Basenjier har enda i seg at de ikke skal gå til fremmende om de er løse, er det en reservert hund, så velger den først den rette måten å komme seg unna på, å det er å ikke gå til "faren" eller det som utløser usikkerheten...

* En Basenji er bygget etter forholdene i Afrika, feks hanhundene har "stellet sitt" under seg og ikke mellom bakbeina som andre korthårshunder, der pungene henger og dingler, dette pga av at andre dyr ikke skal få tak i "de edle" delene på en hanhund.

* En Basenji har en nakke, for å kunne se i større grad rund seg etter farer og er kvikk og årvåken for farer...

* En Basenji bjeffer ikke, for det er bare "kattedyr" i den delen av Afrika, å dermed har kopiert noen andre dyr for å kamuflere seg selv..

* En Basenji har løpetid 1 gang pr år, pga av regntiden i Afrika kan ikke valper fødes opp i den tiden der det er begrenser og lite mat og vann.

* En Basenji har en egen måte å "lukke" ørene på, for å ikke utsette dem for sandstorm og andre ting.

* En basenji løper fort, for å kunne flytte seg over store områder i full fart over savannene, å følge etter andre dyr å jakte på dem. Derav jakt innstinktet deres, får de ikke jakte på dyr som katt ect. kan de begynne å jakte på andre ting som biler, unger som springer, sykler, joggere osv. Dette kan løses med mye og god/rett mosjon.. Har solgt flere valper til folk med både 2 og 3 katter å det går kjempebra...

* En Basenji er renslig som en katt, å vasker seg selv, og gjerne andre i flokken, endel av samholdet og endel pga av lukt, kropplukten gjør gjerne et dyr et lettere bytte.

* En Basenji er en mørkeredd hund, for i mørket er det flere farer enn på dagen, da vokner mange av de andre dyrene som jakter på basenjien. Vakt instinktet i Basenjièn vil da være sterkere, pga av at basenjien ikke orienterer seg godt nok i mørket.

* Basenji er en hulehund å legger seg ikke til å sove i steik sol i jungelen, men trekker inn i lunere huler og andre tung som gir skygge , trygghet og samhold i flokken, derad er bur en trygghet hos en Basenji.

* En basenji har ikke underull, å lukter lite (grunn se ovenfor) pga av manglende underull fryser den lettere i Norge, men dette løses lett med et dekken.

* Det hentes gjevnlig nytt blod fra Afrika, Avongara, for å beholde friskheten i rasen, en syk villhund = en død eller utstøtt hund.

Ja jeg kan remse opp i evigheter hvorfor Basenjien har sine ser egenheter, hvorfor har Basenjien kattepoter? Har noen sett et hundedyr i jungelen? Løver .tiger.. sjakalen så og si de fleste dyrene i den delen av afrika på er kattedyr, nå tenker jeg i forhold til en hund. Er det da vanskelig å forstå at en basenji er mere rett for fotene sine, enn andre raser, fotene for en basenji , sammen med hørsel, luktesans og syn er det viktigste de har, Basenjier jakter og forflytter seg i flokk, å er helst en hund som ikke er glad i å være alene hund (dette gjelder ikke alle basenji, noen er veldig vestlig oppdrettet nå) for rasen er et lite dyr, mot mange store dyr i jungelen, å skal prøve å ikke bli et bytte...

Basenjien er en hund som faktisk kan være en veldig god agillety hund, søk, lavine (der det faktisk er 3 godkjente hunder i Norge, i forhold til reg.tall er ikke dette dårlig) Det er en like god lydighets hund, hvis man jobber lydighet... problemet med rasen er at de lett blir ukonsentrerte å man må være mye mere aktiv selv for å få trener en basenji som er en så selv tenkende hund, at han gjør det "kongen" befaler...

Min første hund trente jeg enormt med lydighet med, hun var på vei til å få opprykket til elite, men der kom et problem jeg ikke hadde forutsatt, Basenjien har en enorm stor psyke, det er noe av det som ligger i en villhund, den har god psyke...

Så når jeg konkurerte å kom for å få opprykket, så skulle hun igjennom øvelsen " fellesdekk uten fører" Tispen min gjorde det jeg sa, men når jeg ble borte, da jeg psyken inn, å de andre (terv, border collie, shæfer, puddel, labrador) som vi trente med trakk seg, å sprang av banen.. hunden min flyttet ikke hodet engang , men psyket de ut med blikket.... Siste gangen jeg prøvde sa Berit F... at hunden var en flott hund, men desverre ødela hun fir de andre hundene, slik at de trakk seg.

Den andre hunden min var en fantastisk agillety hund, men du må være en person som hunden faktisk synes er gøy å springe etter eller gjøre det han får beskjed om, denne hunden var faktisk med på et av de største konkuransen her, men han syntes hoppe hindrene var fantastisk kjedelige, så da han skulle inn for siste sving han kom ut fra slalomen og skulle mot en trippe okser, fløy ei kråke opp å hunden skjerte ut av banen og etter fugelen.... Så da ble det jo selvfølgelig disk...

Jeg har en hund som er rasende flink på spor, han løfter ikke hodet på fersk blodspor, krysses sporet eller det blir et "hold" i sporet, så løfter han ikke opp hodet for å være inn sporet igjen, han er sikker på sin mening å tar et valg å fortsetter til han finner sporet igjen .. (dette er også noe den har fra instinktene)..

Fersk spor går den etter, å lar seg ikke forvirre av gammelt blodspor som krysser...

Det er så mange positive ting med rasen, jeg bruker 2,5 min å bade en hund, desverre pga av den manglende underullen , så må jeg bade hunden ca hver 14 dag på vinteren pga av at de strør med salt her, over alt.... Så saltet legger seg inn på huden å stoppes ikke i underulla som hos andre hunder...

De fleste basenjier liker ikke vann å gjørme, takk å pris, for jeg passer ofte en flat, å den har funnet alle gjørmehull å ser ikke ut, jeg vil helst ikke ha den i bilen engang...

Men så vil jeg kunne påstå en ting: hvis du bruker den tiden som andre bruker på pelsstell å trene basenjien i stedet for å sitte i sofan å fortelle at dette er en villhund, så kommer du veldig langt, dette har jeg testet via veddemål av ei veninne som har Westi... Der hun skrev opp minuttene i uken på å trene bort bjeffing å pelstell, så hadde jeg en god struktur og lydighet på hunden min...

En Basenji kan i perioder der den er understimulert, med for lite mosjon og for lite hode stimuli begynne med selvtenkende ting, som å legge seg midt på bordet for å oppnå oppmerksomhet, eller hoppe som et prosjektil igjennom luften for å oppnå at den blir sett og får oppmerksomhet, er dette hunden eller eierens feil??????

Jeg tør å påstå at en stimulert basenji , fysisk og mentalt er en velbalansert og rolig hund...

Jeg går hverdag tur med 4 basenjier, det er ingen problem, de drar ikke i båndene, de krangler ikke seg i mellom, de venter på hverandre når en hund gjør i fra seg, de ser ikke andre hunder eller folk, de er en flokk, trenger ikke markere seg, for de har en eier /flokkleder de stoler på ikke vil føre dem inn i fare... Jeg har prøvd å gå med 3 selskapshunder sammen, noe som ikke gikk, å jeg har prøvd å gå med 3 flat sammen, noe som aldeles ikke gikk...Da jeg endte som et slips slepet etter 3 flat som ikke hørte på et øre engang...

Dette kommer av trening, å trening er noe basenjien er veldig motakelig for, men du må være morrsom å jobbe for... ikke kjedelig å sint, å jeg har hatt 6 eksemplarer av rasen, å jeg har ALDRI fysisk tatt eller avstraffet dem... Vi kan synes basenjien lager lyder å brummer litt, men det er språket deres, å det tar du ikke fra en hund, jeg skal love at veninnen min med 3 selskapshunder, har 10 ganger mere språk enn mine...

En Basenji skal faktisk være oppdrettet med så mye ekstra "skinn" at han skal kunne vri seg unna, eller bite om noen løfter den etter nakke eller ryggskinnet, noe som er helt naturlig, for at den skal komme seg unna aper og andre dyr som kan fange en Basenji fra trer i afrika...

Myte: du kan ikke slippe en basenji løs...! hvorfor ikke? har du med godbiter vil en basenji høre like mye på godbitene som en vilken som helst annen hund, forskjelden er at du ALTID måha godbiter da med til hunden, en basenji er veldig opptatt av belønning...

Se for det dette : en Basenji er en av de mest selvtenkende hunder som ffinnes: du går ut i skogen, slipper din basenji... 300m forran ser du en hund, å vil gjerne kalle inn baasenjien din.. Hunden har gjene kommet midt i mellom den fremmende hunden og deg, du roper og basenjien stopper opp å avgjør på noen brøkdels sekund avveier basenjien - Hvis mor har med seg godbiter, vil jeg gjerne ha den i positiv belønning, men springer jeg fram til den fremmende hunden å får leke med den, er det en positiv belønning som er sikker... hvis du da kun har godbiter 50% av gangene, så vil Basenjien tenke seg om å ikke "gamble" på at du kanskje har godbiter, da vil den heller sikkre seg å få den positive belønningen med å springe til den fremmende hunden, eller noe annet spennende... Så har du en basenji løs, så ha med godbiter altid, så hunden slipper å være usikker på om at det er gøy å komme til "mor" for at hun kanskje har en belønning i lommen, som en pølsebit...

Ang utstilling: Jeg FRI STILLER altid mine hunder, dette pga av egen sykdom i kne... Men når du stiller opp en Basenji med å sette deg ned på kne, så setter du hunden i et helt annet fokus, det er lettere da for dommeren å få fokus på hunden.... Hvis du selger en bil, som er fryktelig rusten, så vil du legge vekt på det som er positivt, kanskje dekkene! Så spør kjøper om dette med rust, så sier jeg : se på de fine dekkene.... Så spør kjøper om motoren og jeg svarer : se på de fine dekkene... Altså jeg setter dekkene i front forran alt annet på bilen, jeg prøver å selge en vare som kanskje ikke er av best mulig kvalitet, meen jeg hele tiden skyver varen forran meg, å legger vekt på det mest positive på varen...

Utstilling er et skjønnhets show, å da har du 180 sek til å overbevise dommeren om at du skal "selge" han den beste varen, du må vise i front , det dommeren ser aller først, å det er det positive på hunden som du setter forran deg å stiller opp , mens du venter på at dommeren skal snu seg å se på din hund... Så første inntrykket av en god oppstilt basenji er nesten alfa omega... En fristilt basenji som jeg må gjøre, vises mindre i ringen, å ser mye mindte ut, å jeg får ikke presset hunden forran meg i øynene på dommeren...

Men det er faktisk en spisshund og de skal fristilles... egentlig... Noen dommere verdisetter det...

Så er det mange som sleper basenjien etter seg i ringen, hvis ikke hunden liker ringen så godt, noen henger basenjien på båndet for å lage en visuell lengre hals, å steg der den såvidt er borti bakken, å noen stoler totalt ikke på sin egen hund å springer å ser kun ned på hunden, å kan springe ned både dommer, telt og bord, for de stoler rett å slett ikke på at hunden skal gjøre jobben sin...

Heldigvis etter de nye reglene skal dette slås mye mere ned på..

Det er ikke uten grunn at det er de samme som vinner og vinner, disse personene har satt seg ned, vært 100% ærlig med seg selv å funnet feilene ved sin hund, å funnet en måte å visuelt skjule små feil... litt høy på krysset, sett hunden med litt mere bredde i mellom bakbeina... litt svak overlinje, på en hanne, klyp den over penis når dommeren kjenner på overlinjen... ikke klyp hardt så vidt borti, å hunden vil karpe opp rygglinjen av refleks...

Disse menneskene har funnet sine løsninger, for å selge sin hund best mulig for dommeren, i de 180sek du har betalt 320kr for... har ikke hunden hals, ok heng den litt på båndet å fronten løfter seg litt å halsen strekker seg som på en araberhingst.... Husk at helt uppunder kjakene på hunden har den så god musklatur, at den vil ikke få kvelningsfornemmelse, det er når du har for dårlig, for bredt eller for svakt bånd så det sklir ned en cm, da er det ikke mere musklatur som avhjelper...

En basenji som snappser etter folk, skal IKKE unskyldes med at det er en vill hund, det er en for dårlig sosialisert hund, gjerne for dårlig allerede i valpekassen, det er en enormt ansvar å oppdrette en urhund, selvtenkende med sterk psyke.. Den største jobben bør gjøres før valpene forsvinner fra oppdretter, er en valp som er solgt redd støvsugeren vil hunden nok forbli redd støvsugeren,slik skal den sosialiseres før den forlater oppdretter på det meste, mange selskapshunder kan oppfødes i en kompostbinge uten trening, å leveres å aldri vil få noe problemer, her kommer problemet inn, at det er faktisk en villhund/en urhund og ikke en skjøde/kose/sofahund du oppdretter.... Kunskap til valpekjøpere så de har forståelse av rasen, så viktig av en oppdretter å altid stå opp å hjelpe sine valpekjøpere...

AMEN FRA EN SOM IKKE KJENNER SIN EGEN RASE IGJEN I BESKRIVELSEN HER...

[Nowisclee]

Det er ingen her som har påstått at basenjien ikke har særtrekk, men seriøst - det har alle raser. ALLE! Spør hvilken som helst raseentusiast, og de vil komme med rasetrekk de mener er helt spesielle for sin rase. Samme hva slags rase de har. Interessant nok, så er det mye av det samme som "unike trekkene" går igjen, gjerne på tvers av rasegruppene.

Og sorry - halvt katt? De eneste kattene jeg har kjent som har vært totalt uhåndterlige, er villkatter. De kattene jeg kjenner, har vært veloppdragne de - og selv om de er sære og ikke finner seg i hva som helst, så har de vært reale nok til å holde seg til markeringer når de protesterer. Katta her i huset har ALDRI prøvd å ta noen, hun, blir hun irritert eller får vondt eller bare rett og slett ikke har lyst, så kan hun finne på å klaske til deg med en pote - og da er klørne dratt inn! Gir du deg ikke da, kan hun finne på å legge tennene på huden din, men hun biter aldri igjennom - og sånn er de fleste normale har vokst opp i huset til noen-katter jeg kjenner. Marikatten får lov til å ligge på enkelte bord i huset og hun, og hun har faktisk lært forskjellen på hvilke bord som det er lov å oppholde seg på, og hvilke bord som man ikke får være på.. Hun må sitte før hun får matskåla si og hun, og hun tigger mat ved å sitte bamse.. Om jeg ikke tar helt feil, så har vel Psycolynx lært minst en av kattene sine å apportere også - så OM så var at basenjien er halvt katt (det sies forøvrig om tibetanske spaniel også, så vidt jeg veit), så betyr ikke det at de MÅ få fri oppdragelse, det er et valg dere tar, dere som eier dem, sant?

- Og før noen hoster om katter som er spinnville og angriper alt og alle, så jada, det finnes katter med dårlig gemytt også.. Akkurat som det gjør på hunder..

Jeg vil dog si, at basenjien i dag muligens har flere særtrekk som kanskje ikke er bare positive, enn de fleste andre raser? Og jeg er fullstendig klar over at slik burde det ikke være. Det er ikke akkurat positivt med en hund som snapper etter kjentfolk som vil løfte den, eller som ikke kan dyttes ned av fanget uten å muligens finne på å bite deg, eller som kan finne på å fly på andre hunder over et margbein. Selvsagt er ikke dette særtrekk som er spesielle for KUN denne rasen, det finnes da andre raser som har individer som er som dette, men jeg vil si at det i større grad finnes på hele rasen, heller enn kun noen individer.

I forhold til det med katt, mente jeg det ikke som en unnskyldning for alt de finner på, eller at de flyr på alt og alle. Det er en ting man sier i forhold til muligheten til å trene inn ting. Jada, man kan fint trene en katt til å sitte på kommando, eller sikkert også å apportere, dersom man er iherdig nok, men, det er ikke dermed gitt at den gjør det hver gang du ber om det. Og det er iallefall ikke gitt at den gjør det uten å være sikker på at den får noe for det. 100% innkalling på en katt, kan du forestille deg det? Ikke at man noen gang kan få en 100% sikker innkalling på enhver hund, MEN, det er mye større sjanse for å komme opp mot iallefall 80% sikker innkalling med en "vanlig" hund, enn med en basenji, eller shiba, eller sloughi, eller hvanåenn man ser på som urhund.

Jeg får det liksom ikke til å stemme. Alle basenjiene jeg har stilt har vært helt ihuga på mat, det var liksom et av rasetrekke har jeg blitt fortalt. De elsker godbiter. Og jeg ser ikke hvorfor basenjien er noe annerledes enn andre sære raser når det kommer til trening. Selvfølgelig har alle sine særtrekk, men basenjien er da ikke den eneste rasen som kan finne på å gå fra ringen fordi den ikke syns det er kult nok å være der? De gjør jo ting som lønner seg de også. Jeg ser stadig vekk hunder som ikke gidder å være med eieren, stikker fra ringen eller sjekker om ringsekretæren har noe mat. Kan fortsatt ikke se hvordan det er særegent for basenjier, så jeg føler ikke at spørsmålet mitt er skikkelig besvart? Greit at basenjien ikke er kjempeinteressert i å samarbeide, men hva gjør den så mye vanskeligere å trene enn andre sære raser? Det har vært nuffer som har fått LP-championat, det er per dags dato en strihåret vorstehhund i eliteklassen. Spør noen andre med strihåret vorstehhund og de sier at rasen aaaldri vil kunne trenes til sånt, fordi den er for selvstendig. De kan nok fint finne på å stikke fra ringen de også, men hva gjør at man kan konkurrere med en strihåret vorstehhund og ikke en basenji? Hvor ligger forskjellen liksom?

Jeg håper ikke at sånne basenjier avles videre på? For i mine øyne er det brister man ikke har behov for i rasen i dagens samfunn. Eller kan en slik hund avles på "fordi de er sånn"?

For jeg tror at basenji-Norge vil ha mer glede av en Kasko-type. Det er fortsatt en basenji, men den passer mer inn i samfunnet.

Det er ikke personlig ment eller noe, men jeg lurer oppriktig på om det avles på disse svakhetene som basenjieiere kaller for særheter.

Ja, de fleste basenjier skal visst være fryktelig gira på mat. Derav får man jo også noen mataggressive individer da, stort sett overfor andre hunder. De skal gjøre hva som helst for mat, for mat er viktig for overlevelse. Kee derimot, er ikke interessert i mat, annet enn når hun finner ut at hun er sulten, da spiser hun jo. Men, hvis noe som helst distraherer henne, som at jeg driver med noe papir, eller katten flytter seg, eller Lundii kommer forbi, så finner hun kanskje ut at hun ikke er sulten likevel. Og så spiser hun ikke før neste dag igjen. Det er også derfor jeg har tørrfôret framme hele tiden, fordi at når jeg prøvde å fôre med faste måltider, og kun ha maten fremme i 5 minutter, endte det med at bikkja ble ekstremt tynn, veldig fort. Og det funker ikke med en utstillingshund. Også en grunn til at jeg fôrer med V&H, for det spiser hun som oftest opp, det er godt nok til at man kan konsentrere seg om mat iallefall til skåla er sånn ca tom.

Nå kan det hende at jeg overdrev en del i min beskrivelse av Kee. Hun er jo ikke sånn HELE tiden. Og det er jo ikke ALLE andre hunder hun ikke vil være venner med.. Men det er visstnok vanlig for basenjier å være kjønnsaggressive. Det er jo en naturlig ting, fremmede hunder er ikke med i flokken, ergo er man heller ikke venner med dem. Hun har fortsatt ikke flydd på en annen hund noen gang, men det kan ha noe med at jeg har kontroll på henne, eller så er hun kanskje ikke så ille som jeg tror, det vet jeg ikke.

Jeg tror ikke akkurat at ulveflokker som er fremmede for hverandre, løper hverandre i møte for å leke når de treffes? Så når vi da dytter urhundene våre så og si oppå hverandre, kan vi ikke akkurat forvente at de skal være venner med en gang. Kee blir jo stort sett venner med andre tisper, hvis de ikke prøver å sjefe over henne eller spise henne først.

Men de aller fleste basenjier, er kjønnsaggressive, iallefall litt. Nå har jo Kee blitt venner med flere tisper da, en vorsteher-mix, som er veldig snill, samt Blondie til OnlyBlondie her på Sonen, selv om hun gjerne ville smake på pelsen til Blondie først, og venner var de vel ikke akkurat, men de kunne være løse i samme rom. Men Mille og Luna(to andre basenjier) hadde jeg aldri sluppet henne med. Ei heller en del andre hunder jeg vet om.

At den er vanskeligere, er det faktum at den vil stikke nesten hver gang. Når den ser noe spennende, forsvinner den bare. Kanskje, men bare kanskje, ville du fått en basenji til å gå med kontakt et helt lydighetsprogram. Men de er så himla våkne og utrolig nysgjerrige, at de blir distrahert av den minste lille ting. Du skal GJERNE få lov til å låne Kee og prøve, om du vil. Men jeg tror ikke du kommer til å klare å finne noe som er motiverende for henne. Kanskje, men jeg tviler. Det er dog mulig, for det kan godt hende at det er bare meg hun ikke gidder å jobbe for mat for. Ikke vet jeg.

Ellers, så ødelegger hun ikke ting hos andre. Kun hjemme hos meg.

Hun er ellers visstnok et godt eksemplar av rasen, hun har ganske godt gemytt(hun står jo ikke akkurat og brøler mot andre hunder i enden av båndet, eller i buret sitt på utstilling, slik som noen gjør), selv om hun godt kan finne på å knurre/snappe om man kommer for nær(for å si ifra om at hun er tøff, og de andre kan bare la være å prøve seg. Hun flyr jo ikke på andre uten forvarsel, for å si det sånn, hun flyr ikke på noen i det hele tatt, ennå iallefall, men at hun føler seg noe mer truet når hun står i bånd i en tettpakket utstillingshall, er jo ganske naturlig. Hadde hun vært løs, kunne hun nok ha funnet noen å krangle med, selv om hun MEST sannsynlig ville skygget unna fremmede hunder når jeg ikke er i nærheten, da er hun litt mer utrygg på seg selv. Hun er jo snill og grei, sånn sett at alle kan klappe henne, leie henne, hun er utrolig enkel å stille ut, og hun er veldig snill med barn. På

Hun skal nok mest sannsynlig avles på. Ikke av meg, dog. Jeg er del-eier, og det er deleieren på henne som eventuelt skal ha kull. Hun er jo snill og grei, en veldig hyggelig liten hund. Hun er letthåndterlig når man har bånd på. Det er når hun er løs, at det kan være et noe større problem å løfte henne, fordi hun da ikke vil fanges.

Ikke minst, så er nok mye min feil. Jeg har nok gjort en del feil i oppdragelsen, det skyver jeg ikke ifra meg.

For å skrive det på en mer positiv måte, da. Hun ligger og sover hele natta, kan fint ligge løs om dagen, selv om jeg kanskje finner en knerta penn eller en istykkertygga truse, eller et hull i sofaputen, men sjeeelden alt på en gang, og sjelden mange dager på rad. Kanskje 3-4 dager i uka, selv om noe ganger får hun litt raptus. Hun går bra sammen med så og si alle hannhunder(noen individer liker hun ikke, men sånn er det jo med alle hunder.) Hun har et enormt jaktinstinkt(noe som jo er riktig for rasen), som gir utslag på katter(dessverre også mine egne) og sauer. Hun er veldig bestemt og sta, noe som gir utslag i at hun ikke finner seg i å bli løftet av folk dersom hun ikke har lyst til det(føler seg "fanget"), og da kan hun finne på å snappe/klype(aldri, aldri bitt noen til blods, kun laget blåmerker.)

Hun stikker aldri av, sånn at hun er utenfor synsvidde. Men hun kan være ganske vanskelig å få tak i. Mest sannsynlig dårlig innkallingstrening fra min side.

Jeg vet ikke jeg. Kanskje hun ikke burde avles på. Kanskje er det bare min feil at hun er blitt som hun har blitt(for som vi sa, mye kommer jo an på miljø også, ikke sant?). Kanskje er hun et utmerket eksemplar av rasen. Kanskje burde hun ikke bo her, hos meg som irriterer meg grønn over så mye småting. Kanskje blåser jeg opp ting for mye. Kanskje valgte jeg fullstendig feil rase når jeg valgte å skaffe meg en basenji. Kanskje jeg må bo med en hund jeg ikke trives med i 13 år til. Kanskje er det jeg som har låst meg i et tankemønster som gjør at jeg ikke klarer å se de positive sidene ved hunden min. Kanskje er hun en real drittbikkje. Eller kanskje er jeg en real dritteier.

Kanskje, kanskje, kanskje, jeg vet ikke. Jeg vet jo ikke engang hva jeg skal gjøre med bikkja(unnskyld, basenjien mener jeg selvsagt), for at ting skal bli bedre. Det hjelper ikke å rose/belønne når hun gjør ting riktig, det er bare sånn "jaja, du mener det ja?", og det hjelper lite å filleriste dyret. Da blir hun fornærma en stund, og så prøver hun igjen.

Hun er dog absolutt IKKE mataggressiv! Både jeg og etnahunden min kan plukke godbiter ut av kjeften på henne. Hun var NOE fornærmet når jeg plukket en død fugl(som hun fant på bakken) ut av kjeften på henne, og knurret litt, men hun slapp, da var det kun en enkel advarsel om at "duu, det her er MIN fuggel, ikke ta deeeeen!". Hun er utrolig deilig å ha sånn sett. Etnahunden kan lige OPPÅ henne og spise margbein, det er null problem. Når vi var på besøk hos Synnøve også, hun kunne knurre lett for å si ifra til valpen at "det her er MIN snop", men ikke noe mer enn det. Det er en veldig, veldig positiv ting med henne. Jeg har plukket hestemøkk og diverse ut fra langt baki gapet på henne, det eneste hun gjør er å bli litt fornærmet i ca 5 sekunder.

Men at de er så himla nervøse og forsiktige og alt mellom himmel og jord i naturen, tror jeg ikke noe på. I det fri må de forholde seg til et flokksystem, og da kan de ikke gå rundt og ville fly på alle andre bikkjer, samt være så mataggressive at de slåss til døden over litt mat, og aldri gi seg, eller noe av alt det der.

At de er mer forsiktige, ja, det tror jeg nok. Men hadde de vært sånn som forskjellige folk beskriver dem i det fri, så hadde det ikke vært basenjier igjen, de hadde tatt livet av hverandre, alle sammen.

Edit: Så må jeg bare si, at som valp, var basenjien min en fantastisk hund. Kjempesnill og grei, trygg på alt og alle, ødela SVÆRT lite som valp, stakk aldri av, kom stort sett på innkalling, var gode venner med kattene osv osv. Disse småtingene er noe som har kommet med alderen. Puberteten, kanskje?