Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme


soelvd

Recommended Posts

Bare sånn at det er sagt, de kompostgrindene er ikke akkurat så utrolig bra i alle tilfeller altså... Jeg har en ganske stor og klumpete valp som ikke "ser" grindene. Greit, jeg kan lære han å ikke hoppe på dem, men det skal ikke mer til enn at stakkaren setter seg inntil så raser de sammen :lol: Og han er ikke akkurat redd for å tråkke over dem, så joda jeg digga de grindene når jeg bare hadde Java. Nå funker de ikke så bra...

Det kan jeg være enig i, men her er det snakk om en liten hund.

Dessuten finnes det ordentlig grinder man kan bruke også, men disse koster en del mer :S

Poenget er vel at det finnes en god del valg som ikke innebærer bur, som er bedre for hunden, samtidig som man har det valpesikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

"Jeg slår hunden min når jeg blir sint, og jeg ser ikke problemet!"

Nei, det er ikke noe å være stolt over, at man har hunden sin i bur lang tid av gangen. Det er heller ikke det samme som å slå hunden, det var jo satt på spissen, men kan man unngå burbruk, så gjør man det. Stakkars hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager OT, men:

Er det noen som vet hvor sånne selges?

Jobber hardt med å få til en løsning sånn at Haly kan være i gangen, men må ha noe å sperre av både mot kjøkken og stue :lol:

*Elendige romløsninger i leiligheten... *

Jeg mener jeg fant sånne på Barnas hus. Og så mener jeg det var der det gikk an å velge to høyder. Den høyeste hadde passet perfekt for min Kooiker som hoppet over kompostbingen fra jeg fikk han i hus.. Problemet mitt var bare at rommet han skulle være i ikke hadde satandardåpning, så måtte droppe hele greia.

Barnas hus ligger ihvertfall på Alnabru, men jeg googlet litt også og fant alternativer. (er lenge siden, så husker ikke hvilke sider det var)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får de på dyrebutikker, men du må sikkert be om at de kan ta dem inn.

Ang det med bur. Jeg har en hund, 3 år. Han er i bur når jeg er borte.

Så har jeg en på 7 mnd, han er løs. Strevde lenge med eldstemann, prøvde det aller meste, men han raserer. Går løs på vegger, lister, alt. Tissa i senga osv. Jeg kunne nok kontaktet en atferdekspert på seperasjonsangst, men jeg føler vi har løst det på en okei måte. Jeg har hus i lag med brosjan, og han godtok det lenge, helt til han sa at det ble bur eller bikkja ut. Men jeg synes ikke det er noe bra løsning. Han er løs på natta, med en kompostgrind foran soveromsdøra, da han raserer om den blir lukka.

Så har vi minstemann. Han ødela så og si ingenting fra han begynte å være hjemme alene, men så plutselig begynte han å nå opp til ting. Jeg hadde gjerdet inn bokhylla og tven med biltemagrinder. Men han brydde seg fint lite om det. Tilslutt ble det nok. Han tisser fortsatt en til to dammer inne på 8 timer, og to dager på rad åpnet han dvdskapet, dro utover ALLE filmene i tisset. ***** kult å vaske cover :lol: Knuste blomster, tok ned bilder fra veggene osv. Så jeg renska gjesterommet og har hundene der. Har hatt begge løse der i 4 timer en gang, og det gikk kjempefint, men av hensyn til eldstemann skal jeg vente til jævelen blir litt eldre før de går løse i lag, da eldstemann blir full av sår.

Poenget mitt er at jeg har en burhund, og vil ikke ha en til. Jeg har 2x det største buret jeg har funnet, eldstemann i bur på dag, yngstemann i bur på soverommet på natt. (årsaken til at minste er i bur på natt er at jeg føler at 16 timer blir litt mye for han å være alene, og det er så trasig å ligge to stk pluss en 30 kg snorkende, plasskrevende boxer i senga. For han lister seg opp i senga, luringen! ) Jeg anbefaler ingen bur, alt bør prøves før man gjør noe så drastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor vil du med sånt? Det handler ikke om å veie opp for noe som helst - at hun får skryt for sånt har ingenting med bur å gjøre.

Nemlig.

Du klarer fint å knekke henne ved å kun putte henne i bur. Selv om hun går inn dit frivillig. Man trenger ikke å denge eller sparke en hund for å knekke den, det holder med frihetsberøvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at du har samvittighet til å ha en valp så lenge i bur jeg! 100% uforståelig.

Jeg har hatt hund i snart 7 år, og hunden har aldri vært i bur annet enn i bil. Aldri! Og det er jeg stolt av.

Gi hunden din litt mer tillit, så skal du se at den garantert klarer seg uten bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overhode ikke noe problem at hunden ligger i buret så lenge det er stort nok til at den kan stå og snu seg rundt, gjerne tilgang på vann :lol: Det kommer selvsagt ann på hunden, men så lenge de føler seg trygg der er det helt klart det viktigste bur eller ei. Det er mange hunder som blir stresset o.l av å være løs i leiligheten eller huset når den er alene. I forhold til min egen hund praktiserer jeg begge deler bare for at den skal synes at begge deler er trygt. Men da lukker jeg døren til kjøkkene o.s.v for at hun skal ha en begrenset plass.

Uansett så trenger du ikke ha noe form for dårlig samvittighet fordi du bruker bur. Så lenge hunden trives der er det helt klart det viktigste!

Nå er jeg så møkka lei av folk som kikker stygt på meg når jeg sier vi har valpen hjemme i bur når vi sover og er på jobb. Her har vi vært klar over at det er ingen annen løsning - det er ledninger og ting vi ikke kan slippe valpen alene med overalt - å "valpesikre" leiligheten har ikke vært noe alternativ. Vi kan ikke bure inne ALT heller.. Vi har jobbet intenst og mye fra dag en med at lille frøkna skal få ha det trygt og godt i buret. Dette har vi lykkes 100'% med. Vi har aldri brukt det som straff, kun som en selvfølge når vi skal sove eller på jobb. Hun går inn i buret uten å klage eller protestere. På morgenen etter lufteturen tusler hun inn i buret selv og legger seg for å sove videre. Når vi kommer hjem fra jobb er det ingen tvil om at hun har sovet hele dagen, det samme gjelder på morgenen - vi hører ikke et pip fra buret. Hun finner roen veldig fort og har helt tydelig dette som hennes sted, noe vi har jobbet intenst med at hun skal forstå. Hun skal oppleve buret som et fristed.

Og ærlig talt, hunder sover MYE. Vår Fanta sovner på sofaen i åtte-nitiden på kvelden, blir puttet i buret når vi legger oss. På morgenen lufter vi i sjutiden, så sover hun til jeg kommer hjem klokka tre. Da er hun våken, glad og fornøyd til åtte-nitiden igjen, da sovner hun på sofaen. Tydelig at hun sover mye og det er også tydelig at hun har null niks imot å være i buret når vi ikke er hjemme - siden hun frivillig spaserer inn og legger seg til å sove. Derfor har buret også fungert godt når hun var mindre - når hun ikke klarte å roe seg i huset satte vi henne inn i buret der hun sovnet som en stein.

Men så vil vi jo også påpeke at om det ikke hadde fungert sånn så hadde vi bare måtte bure inne hele leiligheten, men når det er SÅ problematisk ser jeg virkelig ikke problemet! Vi er ingen dyreplagere som har henne i buret - hun sover uansett, hun går frivillig inn uten lokking av mat eller noe annet og hun har aldri pepet eller bjeffet (annet enn de første 2-3 ukne når vi begynte med treningen, naturlig nok).

Hva med de som går rundt med de stakkars, overvektige hundene og tydelig ikke bryr seg om hvordan de har det? Hva med de der hunden går tur med eier fordi de ikke har giddi å lære bikkja å gå skikkelig i bånd? Hva med de som slår bikkja si sønder og sammen og kjefter og smeller bare fordi den viser interesse for en annen hund? Jeg ser så mye rart av hundehold - og er mektig irritert over alle som kikker stygt på oss! Vi har arbeidet intenst og mye med det her og holder et godt, godt øye med om hunden synes det er ok å være i bur eller ikke. Sånn, da fikk jeg blåst ut litt - pass på deres egne problemer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte bur på Laika i starten fordi hun ødela alt og jeg faktisk ikke tenkte på kompostgjerder :lol: . MEN, sambo er arbeidsledig og Laika er maks hjemme alene 6 t. uken.

Nå har jeg forøvrig tatt et skippertak på soverommet og rensa bort alt som kan ødelegges. Når vi drar slenger jeg inn alt av leker, vannskål og tipper senga på høykant inn mot veggen og passer på at skapdører er lukket.

Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å la Laika ligge i bur 16 t. dagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er overhode ikke noe problem at hunden ligger i buret så lenge det er stort nok til at den kan stå og snu seg rundt, gjerne tilgang på vann :lol: Det kommer selvsagt ann på hunden, men så lenge de føler seg trygg der er det helt klart det viktigste bur eller ei. Det er mange hunder som blir stresset o.l av å være løs i leiligheten eller huset når den er alene. I forhold til min egen hund praktiserer jeg begge deler bare for at den skal synes at begge deler er trygt. Men da lukker jeg døren til kjøkkene o.s.v for at hun skal ha en begrenset plass.

Uansett så trenger du ikke ha noe form for dårlig samvittighet fordi du bruker bur. Så lenge hunden trives der er det helt klart det viktigste!

Jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å oppdra x valper gjennom 25 år uten å bruke bur annet enn i bil. Ufattelig, ja bare rein flaks, at det har gått bra både med hunder, gjenstander og hus/leilighet.

Og like ufattelig er det at hundene tilsynelatende har hatt det bra - det skjønner jeg når jeg leser hva Rikke og soelvd skriver i sine "O Du Store Hyllest Til Buret-innlegg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på ingen måte sakt at man ikke kan oppdra en hund om man ikke bruker bur...da må du lese det på nytt! Det eneste jeg har påpekt er at så lenge hunden trives i buret og det er stort nok med tilgang på vann ser jeg ikke noe problem med at den ligger der på dag tid. Min 6 mnd gamle valp trives med begge deler og hoved grunnen til at jeg venner henne til bur er evt kennel opphold og om hun skal bli passet av andre som ikke vil ha hunden løs når de ikke er hjemme.. Hun verken spiser på sko ledninger o.l. likevel velger jeg å bruke begge deler!

Jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å oppdra x valper gjennom 25 år uten å bruke bur annet enn i bil. Ufattelig, ja bare rein flaks, at det har gått bra både med hunder, gjenstander og hus/leilighet.

Og like ufattelig er det at hundene tilsynelatende har hatt det bra - det skjønner jeg når jeg leser hva Rikke og soelvd skriver i sine "O Du Store Hyllest Til Buret-innlegg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på ingen måte sakt at man ikke kan oppdra en hund om man ikke bruker bur...da må du lese det på nytt! Det eneste jeg har påpekt er at så lenge hunden trives i buret og det er stort nok med tilgang på vann ser jeg ikke noe problem med at den ligger der på dag tid. Min 6 mnd gamle valp trives med begge deler og hoved grunnen til at jeg venner henne til bur er evt kennel opphold og om hun skal bli passet av andre som ikke vil ha hunden løs når de ikke er hjemme.. Hun verken spiser på sko ledninger o.l. likevel velger jeg å bruke begge deler!

Da må den valpen din ha tungt for det - om den må ligge i bur hver dag på dagtid for å vennes til bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger ikke i bur hele dager, hun er med på jobb :lol: Å måten jeg vente henne til buret på var ikke å legge henne inni ett bur en hel dag. Vi begynte helt i d små med å bare legge henne der når hun sovnet med dør åpen, deretter la hun seg der selv når hun ville ha fred. det gjør hun forsatt når vi har besøk o.l. alt dette med åpen dør. deretter tok vi det skritt for skritt med stengt dør litt og litt lengre tid. Hva er forskjellen på å ha en hunn på ett vaskerom og kott i forhold til buret?

Da må den valpen din ha tungt for det - om den må ligge i bur hver dag på dagtid for å vennes til bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger ikke i bur hele dager, hun er med på jobb :lol: Å måten jeg vente henne til buret på var ikke å legge henne inni ett bur en hel dag. Vi begynte helt i d små med å bare legge henne der når hun sovnet med dør åpen, deretter la hun seg der selv når hun ville ha fred. det gjør hun forsatt når vi har besøk o.l. alt dette med åpen dør. deretter tok vi det skritt for skritt med stengt dør litt og litt lengre tid. Hva er forskjellen på å ha en hunn på ett vaskerom og kott i forhold til buret?

Hundene mine blir ikke stengt vekk, de går å legger seg i senga si i gangen eller stua, de legger seg hvor enn de vil og sover. Vil de ha fred går de i senga si, jeg lukker bare dørene når jeg drar fra de. Bur brukes bare i bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger ikke i bur hele dager, hun er med på jobb :lol: Å måten jeg vente henne til buret på var ikke å legge henne inni ett bur en hel dag. Vi begynte helt i d små med å bare legge henne der når hun sovnet med dør åpen, deretter la hun seg der selv når hun ville ha fred. det gjør hun forsatt når vi har besøk o.l. alt dette med åpen dør. deretter tok vi det skritt for skritt med stengt dør litt og litt lengre tid. Hva er forskjellen på å ha en hunn på ett vaskerom og kott i forhold til buret?

Du mener du ikke ser forskjellen på 0,5 og 2 kvadratmeter? Jaja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har påpekt er at så lenge hunden trives i buret og det er stort nok med tilgang på vann ser jeg ikke noe problem med at den ligger der på dag tid.

Det virker bare ufattelig mystisk at en virkelig ønsker å "putte" en hund inn i et bur, lukker igjen døra og synes det er helt greit at den ligger der i timesvis. En "vanlig" hund og et "vanlig hundehold" krever ikke bur.

Om det er så viktig med buret og "burtrening/-tilvenning" så ha burdøra åpen slik at hunden selv kan velge om den vil ligge i buret eller ikke - da snakker vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva som var poenget med denne tråden... Håpet du at de aller fleste her inne skulle være enig med deg, rose deg opp i skyene og si at du er flink? Sånn i forhold til alle de "dårlige" hundeeierne der ute? Sorry, i mine øyne er du ikke det...

Jeg savner fremdeles å lese ETT godt argument for burbruk i eget hjem (med lukket dør, selvfølgelig). Ja, jeg vet mange bruker bur både når hunden er alene og når man sover og ja, jeg vet mange eiere trives med det. For min del er det uaktuelt både nå og framover, det finnes alltid andre og bedre løsninger. Alt bunner i hva man selv GIDDER å gjøre - lenge leve latskapen....

Klart man kunne gjort verre ting mot hunden enn å stappe den i bur, men hvorfor gå for et middelmådig hundehold? Du skaffer deg ikke hund for å ha den innesperret store deler av døgnet og livet, de fortjener faktisk mer enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hører alltid på hunden og hva hun sier ifra om at er ok og hva som ikke er ok. Og hun er jammen flink til å si ifra om ting som ikke er ok!

Og jeg kan understreke det igjen: vi hører på hunden og hva hun forteller oss. Hun er på ingen måte kuet, hun sover fra vi reiser til vi kommer hjem. To ganger har hun pepet i buret - da har hun hatt diare og hun måtte ut for å gå på do.. Så hun sier ifra!

jeg mener at det viktigste er å lytte til hva akkurat ditt dyr sier til deg.

Jammen har du god hørsel hvis du hører hva hunden din forsøker fortelle deg når den ligger hjemme alene innestengt i buret sitt mens du er på jobb en hel, lang arbeidsdag.

Jeg har på ingen måte sakt at man ikke kan oppdra en hund om man ikke bruker bur...da må du lese det på nytt! Det eneste jeg har påpekt er at så lenge hunden trives i buret og det er stort nok med tilgang på vann ser jeg ikke noe problem med at den ligger der på dag tid. Min 6 mnd gamle valp trives med begge deler og hoved grunnen til at jeg venner henne til bur er evt kennel opphold og om hun skal bli passet av andre som ikke vil ha hunden løs når de ikke er hjemme.. Hun verken spiser på sko ledninger o.l. likevel velger jeg å bruke begge deler!

Jeg skjønner ikke dette med burvenning jeg.

Min valp på 4 mnd har aldri ligget i bur utenom i bil hun. Med unntak av en time på en utstilling. Da ble hun puttet inn i et tøybur som hun aldri hadde sett før. Og tenk, det var greit. Faktisk har jeg aldri vennet noen av mine hunder til å ligge i bur, de har bare akseptert det når det har vært nødvendig. Type bil, veterinær, utstilling (som ikke er ofte da jeg sjelden gidder drasse med meg bur inn) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ønsker å venne hunden til bur, så holder det i massevis og ha døren åpen fra dag 1 og fortsette slik. Evt. fóre hunden der inne, kose med den der, legge tepper den liker osv.

Etterhvert vil hunden fint velge å legge seg der inne for ro og hvile, i en f.eks. barnefamilie er det kjekt å si at om hunden er i buret (med åpen dør) så skal den få være i fred. Men siden døren er åpen, har hunden faktisk selv et valg å gå ut å leke om den vil :lol:

Man trenger absolutt ikke å holde dette vedlike ved å stenge hunden inne ved gjevne mellomrom. Med mindre den har en vond opplevelse der, så vil tryggheten fortsette selvom burdøren er lukket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begriper ikke hvordan noen kan forsvare å holde et sosialt vesen isolert på et lite område 16 timer i døgnet. Den lever et liv, den også. Herregud, du må ha brukt god tid på å overbevise deg selv om at DETTE er OK? Jeg blir så sint! Og ja, du er ikke noe bedre enn ALLE de eksemplene på "dårlige hundeeiere" du nevner i ditt første innlegg. Alle unnskyldningene du kommer med, vitner bare om at du prioriterer alt foran hunden. Fortsett å fortelle deg selv at en kuet hund vil "fortelle" deg det hvis den ikke er fornøyd...du hører jo ikke på noen av dem som har kommet med øredøvende overbevisende argumenter mot det du holder på med.

Men det jeg egentlig lurer på er: Hvorfor har dere egentlig hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel. :)

Hvordan forsvarer du at valpen din ikke har mulighet til å flytte seg vekk fra en for myk/hard liggeplass? Eller for kald/varm liggeplass? At hun ikke får til å strekke seg ut? Vet du at det finnes forskning som viser at hunder som er passive så mange timer av døgnet, har større andel atferdsproblemer enn hunder som ikke er det? Vet du at en valp er i vekst og utvikling, og at ved å stappe den i et bur hindrer du naturlig utvikling, noe som kan føre til muskelproblemer? Er du klar over at den kan skade seg selv om den er i et bur; den kan sette fast tenner og poter i sprinklene..

Og har dere vann i buret all den tiden hun er stengt inne der? Eller fratar du valpen din en livsnødvendighet i 2/3 av døgnet?

Bare fordi hunder er dumme og lar seg knekke lett, betyr ikke at vi har rett til å gjøre det. En hund kan kues og tvinges til det meste, men det betyr ikke at det er riktig å frata den all mulighet til å bevege seg noenlunde fritt, ligge hardt eller mykt alt ettersom, eller flytte seg når det blir for varmt/kaldt. Tenk bare på deg selv; hvis du ble tvunget til å holde senga 2/3 av døgnet i all uoverskuelig fremtid - hvor ødelagt ville ikke kroppen din blitt? Hvor stiv og støl og "sliten" blir man ikke av å ligge i ro? Det er slett ikke bra, det sier seg selv, og er ganske logisk!

Signeres

Buret er omtrent på størrelse med valpegrina man får fra Biltema. :P Dessuten er hun så spretten at hun mest sannsynlig ville hoppet rett over. Vi har nok en gang forsøkt å gi henne teppe å ligge på i buret - men det nekter hun uansett, sparker det inn i et hjørne og legger seg rett på burunderlaget. Og tråden burde kanskje vært i valpeforumet, da vi har planer om å la henne gå løs når vi føler at vi kan stole på henne. Vi har forsøkt å reise fra henne når hun er løs i huset når vi feks skal på butikken - det er veldig lite populært. Fy fillern som hun hyler og bjeffer. Regner med det er fordi hun blir stressa og føler seg ensom når hun er alene i hele huset.

Er ikke "valpegrinda" fra biltema en kompostbinge på 1x1m?

Jeg blir trist av å lese at du har valpen i bur 2/3 av døgnet. Valpen din er mer i buret sitt enn hva marsvinene mine var :) (ikke at det er noe bedre for marsvin å være i bur). Det er fint at valpen føler seg trygg i buret. Det gjør mine hunder og. De er veldig glad i burene sine, og legger seg i de når de vil sove i fred eller være ifred fra den andre hunden. Jeg har aldri stengt de inn i burene sine, og likevel liker de dem. En hund er ikke en gjenstand du kan putte vekk de timene du ikke har tid til den, og finne den frem når du har tid. En hund er et individ, som trenger å ha det godt. Som trenger å bevege seg, og leke, og strekke seg og bytte liggestilling og underlag, OGSÅ når du sover eller er på jobb. Den har "desverre" ingen POWER knapp som du kan skru av og på når det passer deg.

Jeg blir så provosert av at folk tror at bur er en fin løsning for hund 16 timer i døgnet.. Fatter og begriper virkelig ikke vitsen med å skaffe seg hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal så klart ikke ligge i buret 16 timer i strekk på en dag. da kan man jo vurdere hundepasser på dagtid eller evt la vær å skaff seg hund:) Men om man skal ha en hund som er rolig i bruet på konkurranser, utstillinger o.l. kan man ikke der stenge døren for første gang! da vil hunden få en negativ opplevelse i forhold til det du holder på med når man stenger døren. å hva er forskjellen på en valpebinge å ett bur?

Signeres

Er ikke "valpegrinda" fra biltema en kompostbinge på 1x1m?

Jeg blir trist av å lese at du har valpen i bur 2/3 av døgnet. Valpen din er mer i buret sitt enn hva marsvinene mine var :) (ikke at det er noe bedre for marsvin å være i bur). Det er fint at valpen føler seg trygg i buret. Det gjør mine hunder og. De er veldig glad i burene sine, og legger seg i de når de vil sove i fred eller være ifred fra den andre hunden. Jeg har aldri stengt de inn i burene sine, og likevel liker de dem. En hund er ikke en gjenstand du kan putte vekk de timene du ikke har tid til den, og finne den frem når du har tid. En hund er et individ, som trenger å ha det godt. Som trenger å bevege seg, og leke, og strekke seg og bytte liggestilling og underlag, OGSÅ når du sover eller er på jobb. Den har "desverre" ingen POWER knapp som du kan skru av og på når det passer deg.

Jeg blir så provosert av at folk tror at bur er en fin løsning for hund 16 timer i døgnet.. Fatter og begriper virkelig ikke vitsen med å skaffe seg hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal så klart ikke ligge i buret 16 timer i strekk på en dag. da kan man jo vurdere hundepasser på dagtid eller evt la vær å skaff seg hund:) Men om man skal ha en hund som er rolig i bruet på konkurranser, utstillinger o.l. kan man ikke der stenge døren for første gang! da vil hunden få en negativ opplevelse i forhold til det du holder på med når man stenger døren. å hva er forskjellen på en valpebinge å ett bur?

Man kan jo stenge døren i 10min av gangen hjemme først da, et par ganger liksom.

Poenget mitt var ihvertfall at du ikke trenger å stenge bikkja de inne i et bur i 8timer med jevne mellomrom.. og ihvertfall ikke for å trene den til å tåle å være i bur på utstilling.. der sitter den jo maks en-to timer TILSAMMEN. I tillegg er man tilstede og kan se om hunden blir varm, kald osv. :)

Forskjellen på en valpebinge og et bur, er nettopp det at hunden har så stor plass som du gir den. Altså kan du gi den flere forskjellige steder å ligge, og fint ha vannskål i nærheten uten å bekymre deg for at den skal velte osv osv.

Med valpegrind så er det kun du som setter begrensningene :P Du kan lage den på 2kvm, 10kvm whatever :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal så klart ikke ligge i buret 16 timer i strekk på en dag. da kan man jo vurdere hundepasser på dagtid eller evt la vær å skaff seg hund:) Men om man skal ha en hund som er rolig i bruet på konkurranser, utstillinger o.l. kan man ikke der stenge døren for første gang! da vil hunden få en negativ opplevelse i forhold til det du holder på med når man stenger døren. å hva er forskjellen på en valpebinge å ett bur?

Kan man ikke ? Jeg putta bare valpen min i et bur på første utstillinga han var med på, jeg, sammen med et tyggebein, og det gikk da helt fint? Han sa ikke et knyst, han, og det har heller ikke mine andre hunder gjort når de har blitt putta inn. Ingen av mine hunder har noen sinne nekta å gå inn i burene, selv om de aldri har vært tilvent dem annet enn på utstilling.

Burtrening får de når vi kjører bil - ergo trenger man overhodet ikke å stresse rundt med å trene både titt og ofte hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri - her dikkes det heller ikke med bur, burtrening eller sånt.

Hundene mine kan ligger i bur og er trygge og fortrolige med det, når JEG bestemmer at de skal være der.

De er stort sett alltid i bur i bilen og på utstillinger. Innlæringen består av at man fra den første bilturer putter valpen inn i bilburet og kjører hjem.

Første gang på utstilling - putte valpen inn i buret og fortell den at "sånn - DER skal du være, flink gutt/jente!".

På campingen hvis hundene er overtrøtte får de gå inn i hvert sitt bilbur, en binge i forteltet, eller i bur inne i vogna - "Natta - nå er dagen over".

Hunder som er på besøk, kanskje aldri engang vært i bur, aksepterer også dette helt utmerket. OG (viktig poeng!) jeg er jo faktisk i nærheten, da. Da sier jeg ifra hvis hunden begynner å grave, eller synes det er for kjedelig. Ikke sint, ikke slemt - men på samme måte som jeg hadde sagt ifra hvis hunden hadde "mast" hvis man hadde satt den fra seg i et bånd.

Hva er egentlig forskjellen? Hvorfor må man trene i time etter time etter time på å være i bur mens det med å bli bundet fast stort sett er helt greit for de fleste hunder?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...