Hvilken rase skal jeg ha, da?

[Ingvild]

Det er sånt man har Gråtass til! Hun er den jeg stoler aller mest på når det gjelder BC, og skulle jeg hatt den rasen igjen skulle den uten tvil vært fra henne. Hun har også evnen til å være ærlig og objektiv om både positive og negative sider- ikke bare hos egne hunder og i eget oppdrett heller. Så hvis du vil vite noe om BC (eller schäfer for den saks skyld), ville jeg snakket med henne!

Neimen så greit, da veit jeg hvem jeg skal mase på!

Schæfer kontra belger er enkelt sånn generelt synes jeg da - det går fortere med belger, og belgeren er generelt mer reaktiv enn schæferen. Nå er vel gråschæfer hakket kjappere enn vanlig schæfere - men for meg så er schæferen er litt tung.

Men igjen - dette kommer jo veldig an på linjer osv.

Det er det inntrykket jeg har, jeg også. Kanskje hadde det vært greiere for meg med en schäfer enn en border eller belger, i den forstand at det går bittelitt tregere og at jeg får bittelitt mer tid til å reagere på? Men som du sier er jo det linjeavhengig igjen. Gud, så vanskelig det skal være, da! Jeg må rett og slett møte flere individer før jeg kan bestemme meg. Det blir jo også enklere for meg å legge merke til ting jeg vil og ikke vil ha når jeg møter hunder og har rasevalg i bakhodet. Hittil har jeg møtt hunder og tenkt "neimen du var jo herlig" eller "oisann, du har litt lett for å kjefte, ja" - nå må jeg i stedet begynne å tenke over om dette er egenskaper jeg vil ha eller ikke.

Dverg Pincher? De e jo veldig tøffe små hunder. Utholdne og ikke typisk pinglete mini hund. Lett å ha med seg overalt pga størrelsen, kan stilles og trenes, lettstelt osv. De kan jo være litt gneldrete hvis man lar de bli det da, og om de har mye kjønnsaggresjon i seg er jeg litt usikker på. Ellers har man jo Pincher. Større, men alikvel hendig størrelse. Tøffe, førerorienterte og elsker å trene og være aktiv. Begge disse rasene skal ikke være nervøse typer, men man burde nok sjekke opp i miljøet og velge noen som bruker hundene aktivit. (spes. DP som er ganske populær som familiehund, men har kapasitet til mye mer)

Det var to forslag kanskje litt utenom det du hadde sett for deg, men

Og så kom jeg på en til, Papillion. Er overrasket over hvor sterke og utholdne disse små hundene er. Også veldig allsidig!

Både dvergpincheren, pincheren og papillon mangler en del i forhold til flere av kriteriene mine - i forhold til førerorientert og drifter spesielt. Også vil jeg ikke - beklager generaliserende ordbruk - ha en liten gneldrebikkje.

Støtter deg i denne tankegangen. Heeler er en gjeterhund, men det er light versjonen. Absolutt aktive, smarte og kuule hunder, men synes ikke det høres rett ut i forhold til kriteriene dine. Det jeg merker i treningen og hverdagen med min (har ikke trent noen andre Heelere) er at det er mye terrier der, med de utfordringene det innebærer. Den "bærbar brukshund" betegnelsen føler i hvertfall jeg er litt oppskrytt i forhold til de jeg har møtt. Klart man kan få til mye, men man gir seg selv en ekstra utfordring med Heeler fremfor en del andre gjeterhunder.

Det er det jeg føler, jeg også. Det bor mye i heeleren i forhold til andre små hunder, men i forhold til det jeg vil ha, er det ikke nok/riktig.

Husk at det må være en hund som er snill med Tinkamor når du er hjemme på ferier da.

Åh, men ingen skal få herse med Tinkamor, så selv om hun ikke klarer å si ifra selv så gjør jeg det hvis det blir nødvendig!

Jeg tenker en lett schäfertispe fra brukslinjer, langhårsbelger fra rette linjene eller kelpie.

Det er det jeg syns høres mest riktig ut jeg, også.

Heeler var ikke langt ifra Corgi gitt, når jeg leste kravene dine tenkte jeg egentlig at en corgi kan passe deg. Corgi passer alle kriteriene (cardigan). Eneste begrensningen blir i høyere klasser bruks blir de lett trege etc. Oppdretteren min har gått øverste klasse spor etc men som hun selv sa, den ble for treg på feltsøk ol på øverste skjiktet, men helt opp dit klarer de seg like bra som langbeina hunder.

Jeg trener jo rundering og spor med Amiga nå og farta skal det ikke stå noe på, hun sprinter og hopper over ting som om hun har en rakett i rumpa, elsker å trene klikker og lydighet, elsker spor, er alltid med meg, følger med på meg etc.

Så utifra det du sier Heeler (stod faktisk at den stammer fra corgien ), Welsh Corgi Cardigan, BC fra rette linjer.

Corgi blir vel ikke helt riktig det, heller? Jeg føler meg bare mer og mer sikker på at jeg vil ha en "ordentlig brukshund" denne gangen, og at jeg derfor unngår raser som heeler og corgi. Jeg syns det er herlige hunder, men tror heller jeg vil ha det hvis jeg får ønske om to hunder, men bare vil trene konkurranserettet med den ene.

Litt OT, men jeg må si det er veldig spennende å følge med på hva du ender opp med! For jeg må *kremt* ærlig talt si at for meg er det liksom Ingvild + labrador. Og sånn er det. Hehe.

Har forøvrig ingen gode forslag å komme med, da jeg begynner å se at de kravene du har til hund og de svarene du har fått nok ikke passer til noen av de rasene jeg ville foreslått (fordi det er raser JEG liker). Jeg ser jo at tendensen er at de fleste hundebekjentskaper jeg har fra da jeg var yngre, de mest aktive, ender opp med gruppe 1-hunder. Egentlig en veldig interessant "tradisjon" synes jeg da. Siden jeg personlig aldri har vurdert en rase fra denne gruppen selv.

Men når det er sagt - masse lykke til med valg av rase i hvertfall.

Det er kanskje lett å kjøre seg fast i forestillingen Ingvild + labrador, men nå vil jeg sette opp en ny! Det er vel kanskje ikke så rart at flere av oss beveger oss over i gruppe 1 i takt med høyere ambisjoner og sterkere interesse.

Vil du ha vokt/vakt i hunden din?

Det er i utgangspunktet ikke noe jeg VIL ha, men heller noe jeg er innstilt på å måtte forholde meg til. Labradoren min kan være en varsler, altså at hun sier fra om unormale hendelser, men hun eier ikke vokt, har ingen alvorlige baktanker, trekker seg med en gang og eier ikke ressursforsvar. At jeg ved å gå til gjeterhundene i så måte vil kunne måtte ta andre hensyn er jeg klar over, men det er ikke noe som skremmer meg. Man blir vel vant til å håndtere en gjeterhunds vokt eller vakt også, på samme måte som jeg etterhvert utviklet en lynrask reaksjonsevne med en gang Tinka oppholder seg i nærheten av mat (hvis man ikke huker tak i bikkja eller fjerner maten, blir den borte på nullkommasvisj).

Når det gjelder heeler, så vet jeg om to tøtter som det er nok i når det gjelder å være brukshund. Jeg tror nok de er unntaket og ikke regel for rasen. Desverre! Men det finnes altså bruksemner der og, vil jeg si.

Ja, jeg tviler ikke på at det finnes heelere som har potensial til å gjøre det veldig godt, eller i alle fall så godt som jeg har ambisjoner om nå. Men jeg vil helst slippe å ha innmari flaks for å få en god brukshund, og da føler jeg det er tryggere å bevege meg over på andre raser.

Når det gjelder gjeterhunder vil jeg bare si: sosiale gjeterhunder er noe å trakte etter. Virkelig! Sosiale og stabile.

Mhm, det tror jeg også. Hadde jeg fått en stabil og trivelig gjeterhund, tror jeg at jeg hadde vært veldig fornøyd med det - det hadde rett og slett vært perfekt.

Jeg har jo gått motsatt vei, da, fra gjeterhund til retriever. Tipper jeg kan si noe mer om det om ett års tid eller så når stankelbeinen er eldre Foreløpig kan jeg si at han har det jeg ville ha og litt til

Hva konkret var det du ikke likte/ikke ville ha/likte/ville ha som gjorde at du gikk fra gjeterhund til retriever? Jeg tror det kunne vært veldig nyttig for meg å få synspunktene til en som går andre veien, også.

[Guest Belgerpia]

Jeg har jo gått motsatt vei, da, fra gjeterhund til retriever. Tipper jeg kan si noe mer om det om ett års tid eller så når stankelbeinen er eldre Foreløpig kan jeg si at han har det jeg ville ha og litt til

Hva konkret var det du ikke likte/ikke ville ha/likte/ville ha som gjorde at du gikk fra gjeterhund til retriever? Jeg tror det kunne vært veldig nyttig for meg å få synspunktene til en som går andre veien, også.

Jeg gikk fra retriever til gjeterhund/belger - og jeg kommer aldri til å gå andre veien igjen. Missforstå meg rett, jeg digget retrieveren min - han var ganske a-typisk golden - langt høyere i aktivitet, intensitet og ståpå vilje. Han sa aldri nei til action, elsket å trene osv. - verdens herligste guling. Jeg overtok Noah's pappa rett etter at Billy (retrieveren) måtte avlives pga. HD - og aldri aldri i verden om jeg kan gå tilbake til retriever fra terv. Min golden var kjapp, men den var allikevel milevidt fra belgeren.

Rasene er jo så forskjellig også så det blir nesten litt urettferdig å sammenligne og sette de opp mot hverandre

[Margrete]

Det er det inntrykket jeg har, jeg også. Kanskje hadde det vært greiere for meg med en schäfer enn en border eller belger, i den forstand at det går bittelitt tregere og at jeg får bittelitt mer tid til å reagere på? Men som du sier er jo det linjeavhengig igjen. Gud, så vanskelig det skal være, da! Jeg må rett og slett møte flere individer før jeg kan bestemme meg. Det blir jo også enklere for meg å legge merke til ting jeg vil og ikke vil ha når jeg møter hunder og har rasevalg i bakhodet. Hittil har jeg møtt hunder og tenkt "neimen du var jo herlig" eller "oisann, du har litt lett for å kjefte, ja" - nå må jeg i stedet begynne å tenke over om dette er egenskaper jeg vil ha eller ikke.

Møte Astimann du! Kanskje du til og med vil låne krapylet i fjorten dager i mars/april Nå er jo dette en av de showdyra da, men han har en kjapp reaksjon og totalt trygg. Da får du jo ett inntrykk av hvordan de er å. Han er en litt atypisk show-schäfer, han finnes ikke tung i kroppen og han har kjappe reaksjoner i forhold til kroppen han har.

[Felixius]

Beauceron, Airdale terrier, Hovawart eller Hvit Gjeterhund?

[Ingvild]

Jeg gikk fra retriever til gjeterhund/belger - og jeg kommer aldri til å gå andre veien igjen. Missforstå meg rett, jeg digget retrieveren min - han var ganske a-typisk golden - langt høyere i aktivitet, intensitet og ståpå vilje. Han sa aldri nei til action, elsket å trene osv. - verdens herligste guling. Jeg overtok Noah's pappa rett etter at Billy (retrieveren) måtte avlives pga. HD - og aldri aldri i verden om jeg kan gå tilbake til retriever fra terv. Min golden var kjapp, men den var allikevel milevidt fra belgeren.

Rasene er jo så forskjellig også så det blir nesten litt urettferdig å sammenligne og sette de opp mot hverandre

Mhm, det er jeg jo klar over! Selv om labradoren min ikke er den tyngste, dummeste og treigeste av retrieverne, vil det jo bli helt feil å sammenligne henne med en border collie. Men jeg tenker som så at en person som bytter fra gjeterhund til retriever må synes at det er et eller annet som mangler/er feil ved gjeterhundene (men som man kanskje heller kan finne i en retriever), og da vil jeg gjerne vite hva det er, for å sjekke om det er noe jeg er enig i/kjenner meg igjen i/kan forberede meg på.

Møte Astimann du! Kanskje du til og med vil låne krapylet i fjorten dager i mars/april Nå er jo dette en av de showdyra da, men han har en kjapp reaksjon og totalt trygg. Da får du jo ett inntrykk av hvordan de er å. Han er en litt atypisk show-schäfer, han finnes ikke tung i kroppen og han har kjappe reaksjoner i forhold til kroppen han har.

Ja, jeg får skikkelig lyst til å passe ham når du omtaler ham som krapyl. Neida, jeg vil veldig gjerne møte Asti og bli kjent med ham! Jeg syns ikke hundepasser hørtes så dumt ut heller, men jeg får ikke ha hund der jeg bor, så da blir det jo verre.

Beauceron, Airdale terrier, Hovawart eller Hvit Gjeterhund?

Beauceron føler jeg er nokså skarpe (i forhold til hva jeg ønsker) og dessuten tenker jeg at det er en så liten og uvanlig rase at det på sett og vis må bli vanskelig å finne et godt kull? Airdale terrier er vel ikke akkurat kjent for å være spesielt førerorienterte... Hovawart og hvit gjeterhund føler jeg blir nokså "utrygge valg" når jeg vil ha en god konkurransehund. Selv om det finnes individer som gjør det greit, har jeg ikke lyst til å gamble på det, på en måte. Det blir litt som med korthårscollie, flat, heeler osv. Ja, man kan få en veldig god hund innen disse rasene også, men denne gangen har jeg lyst til å kjøpe en hund hvor det er mine egenskaper, ikke hundens, som begrenser oss. Det er så utrolig frustrerende å ville mer enn hunden...

[Margrete]

Ja, jeg får skikkelig lyst til å passe ham når du omtaler ham som krapyl. Neida, jeg vil veldig gjerne møte Asti og bli kjent med ham! Jeg syns ikke hundepasser hørtes så dumt ut heller, men jeg får ikke ha hund der jeg bor, så da blir det jo verre.

*ler* Han er mors lille krapyl sagt med ett hav av kjærlighet! Husvære skal fikses om du synes du har lyst til å teste mer schäfer

[Guest 2ne]

Det skal være en haug med terver på Ekeberg neste mandag, om du vil komme og se Det er vel ett og annet brukbart individ der

[Ingvild]

*ler* Han er mors lille krapyl sagt med ett hav av kjærlighet! Husvære skal fikses om du synes du har lyst til å teste mer schäfer

Det høres jo unektelig interessant ut! Vi får gå tur/møtes litt i vinter og se hvordan vi går overens, så skal du ikke se bort fra at jeg kan passe ham, altså.

Det skal være en haug med terver på Ekeberg neste mandag, om du vil komme og se Det er vel ett og annet brukbart individ der

Åh ja! Når da? Og hva da? Trening, konkurranse?

[Guest 2ne]

Åh ja! Når da? Og hva da? Trening, konkurranse?

Trening, Ekeberg skole kl. 18, tror jeg det er Da kommer det fra forskjellige oppdrettere og i forskjellige aldere Kanskje Norrisen og jeg dukker opp og.. hehe

[Anita F]

Her oppe i trøndelag har vi jo en oppdretter av Langhåret Hollandsk Gjeterhund. Jeg liker hundene hennes kjempegodt, og hun bruker de til det meste.

[Benedicte]

Jeg så lenge på hollender, og hadde mye heller gått for belger. Hollender er en veldig ustabil rase enda, man aner ikke hva man får og det er skikkelig dårlig gemytt på mange av de.

Jeg generaliserer, men når selv personene som tok inn rasen til Norden (korthår og langhår) fraråder folk å kjøpe den, så bør det ringe en bjelle.

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp.

[Poter]

Ja, jeg tviler ikke på at det finnes heelere som har potensial til å gjøre det veldig godt, eller i alle fall så godt som jeg har ambisjoner om nå. Men jeg vil helst slippe å ha innmari flaks for å få en god brukshund, og da føler jeg det er tryggere å bevege meg over på andre raser.

Enig i den vurderingen. Jeg bare nevnte det for å vise at hvis du vil ha heeler, så går det an å finne en med guts nok, men jeg synes også det er lurere å velge en rase hvor man har større sjanse til å få et bruksemne.

Mhm, det tror jeg også. Hadde jeg fått en stabil og trivelig gjeterhund, tror jeg at jeg hadde vært veldig fornøyd med det - det hadde rett og slett vært perfekt.

En trygg og god gjeterhund tror jeg er noe av det beste man kan få på hundefronten Synes bare det er viktig å påpeke de egenskapene, for det er jo mange nervete gjeterhunder der ute. Det er mye som kan gå galt i kanotten på en gjeterhund og da mener jeg ett viktig trekk å lete etter er hvor sosiale de er. Har man en innstilling til livet om at alle er trivelige og hyggelige, går det straks mye bedre. Overforenklet, ja, men jeg tror du skjønner tegninga

Hva konkret var det du ikke likte/ikke ville ha/likte/ville ha som gjorde at du gikk fra gjeterhund til retriever? Jeg tror det kunne vært veldig nyttig for meg å få synspunktene til en som går andre veien, også.

Vel, den historien kan gjøres litt lang, men jeg skal prøve å gjøre den kort Jeg har vært uheldig med mine gjeterhunder, de har hatt ekstra bagasje som har gjort det vanskelig. Spesielt den siste, Arn, hadde dårlig sammesatte nerver. Mye vokting, lite mot og en del skarphet gjorde ham til en vanskelig hund å ha med å gjøre i hverdagen. Fryktagressjoner og slikt. Har også hatt en med lydfobi og en med ekstremt mye stress.

Så det jeg tenkte jeg ville ha var en hund som var sosial, trygg, ikke hadde vokt eller skarphet og som var ballansert (i tillegg til at den skulle inneha egenskapene som skulle til for å kunne få championat i bruks og evt. agility). Jeg så lenge på kelpie (blant flere) for de mener jeg har alt jeg ønsket meg (vel og merke kelpietypen som bla Grejaskogen har). Men jeg ville også, aller helst, ha en hund med lite lyd i seg og i tillegg hadde jeg lyst å velge "sikrest" mulig slik at jeg i størst mulig grad kunne unngå diller. Med en problemhund i ryggmargen var jeg åpen for at jeg kunne se spøkelser på høylys dag og lett forsterke det i neste hund. Så da var det bedre å velge noe sikrere. I tillegg hadde jeg denne gang lyst på en litt større hund slik at det blir mer action i snørekjøringa (nå aner det meg at det kan bli nesten litt vel mye action ). Ja, og en god avknapp var heller ikke å forakte.

I tillegg så jeg på pels. Ville ha kortest mulig pels som var mest mulig vedlikeholdsfri, derfor falt golden og flat ut. "Vanlige" retrievere falt også ut da jeg ville ha en hund som "beviselig" kunne gjøre en skikkelig dags arbeid.

Så, jeg ville unngå vokting, skarphet og reserverthet og heller ha en sosial, trygg og trivelig hund. Jeg bor i byen og treffer folk og dyr i alle former og fasonger daglig, så min hund må kunne tåle alt en hverdag i byen medfører + kunne jobbe når vi gjør det. Da nytter det ikke at den skal passe på alt mulig, bjeffe for den minste lyd eller skvette av den minste lyd osv. Det er fint at den har en god avreagering, men det er slitsomt at de skal reagere på alt mulig hele tiden også.

Vokt og alt det der i passe mengder og i proposjoner til resten av egenskapene går bra, men for meg kjentes det som et sjansespill å finne den hunden som hadde alt i ballanse. Sjansene for å finne det i en jaktretriever var større.

[Anita F]

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp.

Som sagt, jeg kjenner ikke andre enn de her oppe som alle er fra samme oppdretter. Men de hundene hun har avlet er flotte, stabile hunder med bra eksteriør. Det siste kullet er i rtg-klar alder nå, men jeg har ikke sjekket opp statestikker siden jeg ikke har planer om gjeterhund selv Bare en liten tanke fra meg

[Ingvild]

Trening, Ekeberg skole kl. 18, tror jeg det er Da kommer det fra forskjellige oppdrettere og i forskjellige aldere Kanskje Norrisen og jeg dukker opp og.. hehe

Jamen så gøy, da tror jeg at jeg tar turen opp og ser litt.

Her oppe i trøndelag har vi jo en oppdretter av Langhåret Hollandsk Gjeterhund. Jeg liker hundene hennes kjempegodt, og hun bruker de til det meste.

Jeg så lenge på hollender, og hadde mye heller gått for belger. Hollender er en veldig ustabil rase enda, man aner ikke hva man får og det er skikkelig dårlig gemytt på mange av de.

Jeg generaliserer, men når selv personene som tok inn rasen til Norden (korthår og langhår) fraråder folk å kjøpe den, så bør det ringe en bjelle.

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp.

Av de årsakene Benedicte nevner her tør jeg ikke å kjøpe hollender. Enkelt og greit...

En trygg og god gjeterhund tror jeg er noe av det beste man kan få på hundefronten Synes bare det er viktig å påpeke de egenskapene, for det er jo mange nervete gjeterhunder der ute. Det er mye som kan gå galt i kanotten på en gjeterhund og da mener jeg ett viktig trekk å lete etter er hvor sosiale de er. Har man en innstilling til livet om at alle er trivelige og hyggelige, går det straks mye bedre. Overforenklet, ja, men jeg tror du skjønner tegninga

Vel, den historien kan gjøres litt lang, men jeg skal prøve å gjøre den kort Jeg har vært uheldig med mine gjeterhunder, de har hatt ekstra bagasje som har gjort det vanskelig. Spesielt den siste, Arn, hadde dårlig sammesatte nerver. Mye vokting, lite mot og en del skarphet gjorde ham til en vanskelig hund å ha med å gjøre i hverdagen. Fryktagressjoner og slikt. Har også hatt en med lydfobi og en med ekstremt mye stress.

Så det jeg tenkte jeg ville ha var en hund som var sosial, trygg, ikke hadde vokt eller skarphet og som var ballansert (i tillegg til at den skulle inneha egenskapene som skulle til for å kunne få championat i bruks og evt. agility). Jeg så lenge på kelpie (blant flere) for de mener jeg har alt jeg ønsket meg (vel og merke kelpietypen som bla Grejaskogen har). Men jeg ville også, aller helst, ha en hund med lite lyd i seg og i tillegg hadde jeg lyst å velge "sikrest" mulig slik at jeg i størst mulig grad kunne unngå diller. Med en problemhund i ryggmargen var jeg åpen for at jeg kunne se spøkelser på høylys dag og lett forsterke det i neste hund. Så da var det bedre å velge noe sikrere. I tillegg hadde jeg denne gang lyst på en litt større hund slik at det blir mer action i snørekjøringa (nå aner det meg at det kan bli nesten litt vel mye action ). Ja, og en god avknapp var heller ikke å forakte.

I tillegg så jeg på pels. Ville ha kortest mulig pels som var mest mulig vedlikeholdsfri, derfor falt golden og flat ut. "Vanlige" retrievere falt også ut da jeg ville ha en hund som "beviselig" kunne gjøre en skikkelig dags arbeid.

Så, jeg ville unngå vokting, skarphet og reserverthet og heller ha en sosial, trygg og trivelig hund. Jeg bor i byen og treffer folk og dyr i alle former og fasonger daglig, så min hund må kunne tåle alt en hverdag i byen medfører + kunne jobbe når vi gjør det. Da nytter det ikke at den skal passe på alt mulig, bjeffe for den minste lyd eller skvette av den minste lyd osv. Det er fint at den har en god avreagering, men det er slitsomt at de skal reagere på alt mulig hele tiden også.

Vokt og alt det der i passe mengder og i proposjoner til resten av egenskapene går bra, men for meg kjentes det som et sjansespill å finne den hunden som hadde alt i ballanse. Sjansene for å finne det i en jaktretriever var større.

Interessant lesing! Dette med sosialhet er vel viktigere på gjeterhunder enn jeg i utgangspunktet ville tenkt over selv. (Det var det der med at jeg er vant til labradorer og slikt. ) Veldig nyttig for meg å få dette perspektivet også, da blir jeg mer klar over hva jeg bør være på vakt for når jeg ser etter kull!

[Benedicte]

Enig med mye av det Poter sier. Det er ikke tvil om at en retriever ofte vil passe bedre i hverdagen enn hva en gjeterhund vil. Mindre bjeffing, mer avbalansert osv.

En del aussier har slitt med skarphet og skyhet, og altfor mye vokt, men jeg tror ikke det er særlig mye av det i de andre gjeterhundrasene. Og skulle du hatt lyst på aussie, så vet du vel også hvor du får oversosiale aussier fra (*host* ).

Men jeg anbefaler deg ikke aussie om du vil ha en god brukshund uten diller. Som mange andre gjeterhundraser så er de lettstresset, men jeg tror det er mer dårligere linjer på aussie som kan gi litt mer alvorlige utfall (av grunnene nevnt ovenfor). Jeg vet at jeg selv ikke ville ha valg aussie med det første, for det er langt mellom de gode hundene som både er sosiale, har nok lek, ikke overstresser, men ikke er for lat, har konsentrasjonsevne og ikke har overdrevet med vokt og ressursforsvar.

Jeg ville ikke engang ha vurdert retriever om jeg var deg. Det er mange av de man kan gå langt med, men du vil nok kjenne igjen mange av utfordringene som du allerede har holdt på med i mange år. Det ER kjekt å få noen andre utfordringer, ikke bare de samme.

Er du redd for å få for lite hund, så ville jeg ha holdt en knapp på terv, kelpie eller border collie.

[MiO]

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

[Guest Gråtass]

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden. DA betyr vel det ganske enkelt at man ikke går for "udde" raser, men de bruksrasene man vet at det er reelt å kunne oppnå noe med. DA ville jeg personlig valgt en bc, schäfer eller kelpie, alle tre etter linjer hvor man vet hva man får. Mine bc'er er skuddfaste, mentalt stabile, uten stress, uten hundeaggresjon og har særdeles gode bruksegenskaper, stor førbarhet og ikke minst en lekende holdning til livet. En perfekt hund for Ingvild syns jeg

[Flyfilla]

Utpreget brukshund som avles for bruken, og ikke utseendet, er jo lett.

Malinois.

Man må ikke trene IPO og tro man må ha mye hår under arma for å ha en slik.

Valget er hvertfall lett for meg, etter å ha blitt kjent med rasen, eiere og oppdretter

Og blitt tante til en

Mange anbefaler gjerne langhår kontra korthår, da det skal være litt "mindre hund", men da kommer det jo ann på hva man forventer av hunden. For meg er det for mange nærvøse individer, "pingler", innen langhår. Og man må være mye nøyere med valget av linjer.

[Flyfilla]

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

Har man litt erfaring, og ønsker seg en "skikkelig brukshund", så må da korthårs collie bli en frustrerende skuffelse?

[Benedicte]

Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er mer drifter og alvor i de fleste maller, enn i langhår - selv om det finnes linjer innenfor langhår som også er ganske tøffe. Jeg mener heller ikke at man må være verdensmester for å ha malle, slik veldig mange skal ha det til. Laangt ifra faktisk. Men det er mye rart innenfor malleverden, og man kan fort ende opp med en altfor selvstendig hund som fikser verden på egenhånd, eller en hund man ikke klarer å kontrollere driftene på og som dermed stikker fra fellesdekken fordi det fløy noe forbi utenfor ringen.

Syns det er langt mellom mallene som egner seg til lydighet og som byhunder, uten for mye stress og for mye alvor, men de fins der ute helt klart, og de er supre hunder

[Renate A]

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden. DA betyr vel det ganske enkelt at man ikke går for "udde" raser, men de bruksrasene man vet at det er reelt å kunne oppnå noe med. DA ville jeg personlig valgt en bc, schäfer eller kelpie, alle tre etter linjer hvor man vet hva man får. Mine bc'er er skuddfaste, mentalt stabile, uten stress, uten hundeaggresjon og har særdeles gode bruksegenskaper, stor førbarhet og ikke minst en lekende holdning til livet. En perfekt hund for Ingvild syns jeg

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg

[Guest Gråtass]

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg

Vælkømmin skal du være! (planlegger kull i løpet av vinteren, bare tispa begynner å løpe..)

[Artemis]

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg

Jeg blir ogsaa fristet her!

Hoerer jo bare masse positive ting om oppdrettet ditt her inne, Graatass.

[Flyfilla]

Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er mer drifter og alvor i de fleste maller, enn i langhår - selv om det finnes linjer innenfor langhår som også er ganske tøffe. Jeg mener heller ikke at man må være verdensmester for å ha malle, slik veldig mange skal ha det til. Laangt ifra faktisk. Men det er mye rart innenfor malleverden, og man kan fort ende opp med en altfor selvstendig hund som fikser verden på egenhånd, eller en hund man ikke klarer å kontrollere driftene på og som dermed stikker fra fellesdekken fordi det fløy noe forbi utenfor ringen.

Syns det er langt mellom mallene som egner seg til lydighet og som byhunder, uten for mye stress og for mye alvor, men de fins der ute helt klart, og de er supre hunder

Problemet er jo ofte at de som oftest ikke brukes til lydighet, og at de selges med en fille/kong...

Flere oppdrettere sier også at hundene IKKE skal sosialiseres med andre hunder, slik at de blir ennå mer opptatt av eieren.

Så når man ser på hvor mange rett og slett uerfarne eiere som har og trener de, så er fallhøyden ikke så stor som man skal ha det til.

Syns bare de fortjener flere seriøse eiere som ikke "trener IPO", slenger bikkja rundt etter kongen, og tror de er tøffe

Men er mye rart der og ja, som det gjerne er i hundeverden

[MiO]

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden.

Hva mente du nå? Det er fordi den varianten av collie er relativt uvanlige, ikke fordi de har så voldsomt begrensninger i f.eks. utstilling og lydighetskonk., vel...?

Jeg leste første innlegg i tråden, og der syns jeg faktisk forslaget om korthårs collie passet fint :-) Hva hun evt har sagt senere i tråden, fikk jeg ikke med meg. Hvis hun spesifikt har nevnt "skikkelig brukshund" så trekker jeg forslaget selvsagt