Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal jeg ha, da?


Ingvild

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har jo gått motsatt vei, da, fra gjeterhund til retriever. Tipper jeg kan si noe mer om det om ett års tid eller så når stankelbeinen er eldre ;) Foreløpig kan jeg si at han har det jeg ville ha og litt til :lol:

Hva konkret var det du ikke likte/ikke ville ha/likte/ville ha som gjorde at du gikk fra gjeterhund til retriever? Jeg tror det kunne vært veldig nyttig for meg å få synspunktene til en som går andre veien, også.

Jeg gikk fra retriever til gjeterhund/belger - og jeg kommer aldri til å gå andre veien igjen. Missforstå meg rett, jeg digget retrieveren min - han var ganske a-typisk golden - langt høyere i aktivitet, intensitet og ståpå vilje. Han sa aldri nei til action, elsket å trene osv. - verdens herligste guling. Jeg overtok Noah's pappa rett etter at Billy (retrieveren) måtte avlives pga. HD - og aldri aldri i verden om jeg kan gå tilbake til retriever fra terv. Min golden var kjapp, men den var allikevel milevidt fra belgeren.

Rasene er jo så forskjellig også så det blir nesten litt urettferdig å sammenligne og sette de opp mot hverandre :)

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er det inntrykket jeg har, jeg også. Kanskje hadde det vært greiere for meg med en schäfer enn en border eller belger, i den forstand at det går bittelitt tregere og at jeg får bittelitt mer tid til å reagere på? :) Men som du sier er jo det linjeavhengig igjen. Gud, så vanskelig det skal være, da! Jeg må rett og slett møte flere individer før jeg kan bestemme meg. Det blir jo også enklere for meg å legge merke til ting jeg vil og ikke vil ha når jeg møter hunder og har rasevalg i bakhodet. Hittil har jeg møtt hunder og tenkt "neimen du var jo herlig" eller "oisann, du har litt lett for å kjefte, ja" - nå må jeg i stedet begynne å tenke over om dette er egenskaper jeg vil ha eller ikke.

Møte Astimann du! Kanskje du til og med vil låne krapylet i fjorten dager i mars/april :lol: Nå er jo dette en av de showdyra da, men han har en kjapp reaksjon og totalt trygg. Da får du jo ett inntrykk av hvordan de er å. Han er en litt atypisk show-schäfer, han finnes ikke tung i kroppen og han har kjappe reaksjoner i forhold til kroppen han har.

Skrevet

Jeg gikk fra retriever til gjeterhund/belger - og jeg kommer aldri til å gå andre veien igjen. Missforstå meg rett, jeg digget retrieveren min - han var ganske a-typisk golden - langt høyere i aktivitet, intensitet og ståpå vilje. Han sa aldri nei til action, elsket å trene osv. - verdens herligste guling. Jeg overtok Noah's pappa rett etter at Billy (retrieveren) måtte avlives pga. HD - og aldri aldri i verden om jeg kan gå tilbake til retriever fra terv. Min golden var kjapp, men den var allikevel milevidt fra belgeren.

Rasene er jo så forskjellig også så det blir nesten litt urettferdig å sammenligne og sette de opp mot hverandre :P

Mhm, det er jeg jo klar over! Selv om labradoren min ikke er den tyngste, dummeste og treigeste av retrieverne, vil det jo bli helt feil å sammenligne henne med en border collie. Men jeg tenker som så at en person som bytter fra gjeterhund til retriever må synes at det er et eller annet som mangler/er feil ved gjeterhundene (men som man kanskje heller kan finne i en retriever), og da vil jeg gjerne vite hva det er, for å sjekke om det er noe jeg er enig i/kjenner meg igjen i/kan forberede meg på.

Møte Astimann du! Kanskje du til og med vil låne krapylet i fjorten dager i mars/april :lol: Nå er jo dette en av de showdyra da, men han har en kjapp reaksjon og totalt trygg. Da får du jo ett inntrykk av hvordan de er å. Han er en litt atypisk show-schäfer, han finnes ikke tung i kroppen og han har kjappe reaksjoner i forhold til kroppen han har.

Ja, jeg får skikkelig lyst til å passe ham når du omtaler ham som krapyl. :) Neida, jeg vil veldig gjerne møte Asti og bli kjent med ham! Jeg syns ikke hundepasser hørtes så dumt ut heller, men jeg får ikke ha hund der jeg bor, så da blir det jo verre.

Beauceron, Airdale terrier, Hovawart eller Hvit Gjeterhund?

Beauceron føler jeg er nokså skarpe (i forhold til hva jeg ønsker) og dessuten tenker jeg at det er en så liten og uvanlig rase at det på sett og vis må bli vanskelig å finne et godt kull? Airdale terrier er vel ikke akkurat kjent for å være spesielt førerorienterte... ;) Hovawart og hvit gjeterhund føler jeg blir nokså "utrygge valg" når jeg vil ha en god konkurransehund. Selv om det finnes individer som gjør det greit, har jeg ikke lyst til å gamble på det, på en måte. Det blir litt som med korthårscollie, flat, heeler osv. Ja, man kan få en veldig god hund innen disse rasene også, men denne gangen har jeg lyst til å kjøpe en hund hvor det er mine egenskaper, ikke hundens, som begrenser oss. Det er så utrolig frustrerende å ville mer enn hunden...

Skrevet

Ja, jeg får skikkelig lyst til å passe ham når du omtaler ham som krapyl. :lol: Neida, jeg vil veldig gjerne møte Asti og bli kjent med ham! Jeg syns ikke hundepasser hørtes så dumt ut heller, men jeg får ikke ha hund der jeg bor, så da blir det jo verre.

*ler* Han er mors lille krapyl sagt med ett hav av kjærlighet! Husvære skal fikses om du synes du har lyst til å teste mer schäfer :)

Skrevet

Det skal være en haug med terver på Ekeberg neste mandag, om du vil komme og se :lol: Det er vel ett og annet brukbart individ der :)

Skrevet

*ler* Han er mors lille krapyl sagt med ett hav av kjærlighet! Husvære skal fikses om du synes du har lyst til å teste mer schäfer :P

Det høres jo unektelig interessant ut! Vi får gå tur/møtes litt i vinter og se hvordan vi går overens, så skal du ikke se bort fra at jeg kan passe ham, altså. :)

Det skal være en haug med terver på Ekeberg neste mandag, om du vil komme og se :P Det er vel ett og annet brukbart individ der :lol:

Åh ja! Når da? Og hva da? ;) Trening, konkurranse?

Skrevet

Åh ja! Når da? Og hva da? :lol: Trening, konkurranse?

Trening, Ekeberg skole kl. 18, tror jeg det er :) Da kommer det fra forskjellige oppdrettere og i forskjellige aldere ;) Kanskje Norrisen og jeg dukker opp og.. hehe

Skrevet

Her oppe i trøndelag har vi jo en oppdretter av Langhåret Hollandsk Gjeterhund. Jeg liker hundene hennes kjempegodt, og hun bruker de til det meste.

Skrevet

Jeg så lenge på hollender, og hadde mye heller gått for belger. Hollender er en veldig ustabil rase enda, man aner ikke hva man får og det er skikkelig dårlig gemytt på mange av de.

Jeg generaliserer, men når selv personene som tok inn rasen til Norden (korthår og langhår) fraråder folk å kjøpe den, så bør det ringe en bjelle.

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp. :lol:

Skrevet

Ja, jeg tviler ikke på at det finnes heelere som har potensial til å gjøre det veldig godt, eller i alle fall så godt som jeg har ambisjoner om nå. Men jeg vil helst slippe å ha innmari flaks for å få en god brukshund, og da føler jeg det er tryggere å bevege meg over på andre raser.

Enig i den vurderingen. Jeg bare nevnte det for å vise at hvis du vil ha heeler, så går det an å finne en med guts nok, men jeg synes også det er lurere å velge en rase hvor man har større sjanse til å få et bruksemne.

Mhm, det tror jeg også. Hadde jeg fått en stabil og trivelig gjeterhund, tror jeg at jeg hadde vært veldig fornøyd med det - det hadde rett og slett vært perfekt. :)

En trygg og god gjeterhund tror jeg er noe av det beste man kan få på hundefronten ;) Synes bare det er viktig å påpeke de egenskapene, for det er jo mange nervete gjeterhunder der ute. Det er mye som kan gå galt i kanotten på en gjeterhund og da mener jeg ett viktig trekk å lete etter er hvor sosiale de er. Har man en innstilling til livet om at alle er trivelige og hyggelige, går det straks mye bedre. Overforenklet, ja, men jeg tror du skjønner tegninga :P

Hva konkret var det du ikke likte/ikke ville ha/likte/ville ha som gjorde at du gikk fra gjeterhund til retriever? Jeg tror det kunne vært veldig nyttig for meg å få synspunktene til en som går andre veien, også.

Vel, den historien kan gjøres litt lang, men jeg skal prøve å gjøre den kort :lol: Jeg har vært uheldig med mine gjeterhunder, de har hatt ekstra bagasje som har gjort det vanskelig. Spesielt den siste, Arn, hadde dårlig sammesatte nerver. Mye vokting, lite mot og en del skarphet gjorde ham til en vanskelig hund å ha med å gjøre i hverdagen. Fryktagressjoner og slikt. Har også hatt en med lydfobi og en med ekstremt mye stress.

Så det jeg tenkte jeg ville ha var en hund som var sosial, trygg, ikke hadde vokt eller skarphet og som var ballansert (i tillegg til at den skulle inneha egenskapene som skulle til for å kunne få championat i bruks og evt. agility). Jeg så lenge på kelpie (blant flere) for de mener jeg har alt jeg ønsket meg (vel og merke kelpietypen som bla Grejaskogen har). Men jeg ville også, aller helst, ha en hund med lite lyd i seg og i tillegg hadde jeg lyst å velge "sikrest" mulig slik at jeg i størst mulig grad kunne unngå diller. Med en problemhund i ryggmargen var jeg åpen for at jeg kunne se spøkelser på høylys dag og lett forsterke det i neste hund. Så da var det bedre å velge noe sikrere. I tillegg hadde jeg denne gang lyst på en litt større hund slik at det blir mer action i snørekjøringa (nå aner det meg at det kan bli nesten litt vel mye action :P ). Ja, og en god avknapp var heller ikke å forakte.

I tillegg så jeg på pels. Ville ha kortest mulig pels som var mest mulig vedlikeholdsfri, derfor falt golden og flat ut. "Vanlige" retrievere falt også ut da jeg ville ha en hund som "beviselig" kunne gjøre en skikkelig dags arbeid.

Så, jeg ville unngå vokting, skarphet og reserverthet og heller ha en sosial, trygg og trivelig hund. Jeg bor i byen og treffer folk og dyr i alle former og fasonger daglig, så min hund må kunne tåle alt en hverdag i byen medfører + kunne jobbe når vi gjør det. Da nytter det ikke at den skal passe på alt mulig, bjeffe for den minste lyd eller skvette av den minste lyd osv. Det er fint at den har en god avreagering, men det er slitsomt at de skal reagere på alt mulig hele tiden også.

Vokt og alt det der i passe mengder og i proposjoner til resten av egenskapene går bra, men for meg kjentes det som et sjansespill å finne den hunden som hadde alt i ballanse. Sjansene for å finne det i en jaktretriever var større.

Skrevet

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp. :lol:

Som sagt, jeg kjenner ikke andre enn de her oppe som alle er fra samme oppdretter. Men de hundene hun har avlet er flotte, stabile hunder med bra eksteriør. Det siste kullet er i rtg-klar alder nå, men jeg har ikke sjekket opp statestikker siden jeg ikke har planer om gjeterhund selv :) Bare en liten tanke fra meg ;)

Skrevet

Trening, Ekeberg skole kl. 18, tror jeg det er ;) Da kommer det fra forskjellige oppdrettere og i forskjellige aldere :) Kanskje Norrisen og jeg dukker opp og.. hehe

Jamen så gøy, da tror jeg at jeg tar turen opp og ser litt. :lol:

Her oppe i trøndelag har vi jo en oppdretter av Langhåret Hollandsk Gjeterhund. Jeg liker hundene hennes kjempegodt, og hun bruker de til det meste.

Jeg så lenge på hollender, og hadde mye heller gått for belger. Hollender er en veldig ustabil rase enda, man aner ikke hva man får og det er skikkelig dårlig gemytt på mange av de.

Jeg generaliserer, men når selv personene som tok inn rasen til Norden (korthår og langhår) fraråder folk å kjøpe den, så bør det ringe en bjelle.

Sjekk HD-statestikken og MH-statestikken på rasen og du vil få sjokk, eller prøv å sitte ved siden av langhårs-hollenderne på en utstilling uten at din egen hund blir spist opp. :P

Av de årsakene Benedicte nevner her tør jeg ikke å kjøpe hollender. Enkelt og greit...

En trygg og god gjeterhund tror jeg er noe av det beste man kan få på hundefronten :P Synes bare det er viktig å påpeke de egenskapene, for det er jo mange nervete gjeterhunder der ute. Det er mye som kan gå galt i kanotten på en gjeterhund og da mener jeg ett viktig trekk å lete etter er hvor sosiale de er. Har man en innstilling til livet om at alle er trivelige og hyggelige, går det straks mye bedre. Overforenklet, ja, men jeg tror du skjønner tegninga :P

Vel, den historien kan gjøres litt lang, men jeg skal prøve å gjøre den kort :P Jeg har vært uheldig med mine gjeterhunder, de har hatt ekstra bagasje som har gjort det vanskelig. Spesielt den siste, Arn, hadde dårlig sammesatte nerver. Mye vokting, lite mot og en del skarphet gjorde ham til en vanskelig hund å ha med å gjøre i hverdagen. Fryktagressjoner og slikt. Har også hatt en med lydfobi og en med ekstremt mye stress.

Så det jeg tenkte jeg ville ha var en hund som var sosial, trygg, ikke hadde vokt eller skarphet og som var ballansert (i tillegg til at den skulle inneha egenskapene som skulle til for å kunne få championat i bruks og evt. agility). Jeg så lenge på kelpie (blant flere) for de mener jeg har alt jeg ønsket meg (vel og merke kelpietypen som bla Grejaskogen har). Men jeg ville også, aller helst, ha en hund med lite lyd i seg og i tillegg hadde jeg lyst å velge "sikrest" mulig slik at jeg i størst mulig grad kunne unngå diller. Med en problemhund i ryggmargen var jeg åpen for at jeg kunne se spøkelser på høylys dag og lett forsterke det i neste hund. Så da var det bedre å velge noe sikrere. I tillegg hadde jeg denne gang lyst på en litt større hund slik at det blir mer action i snørekjøringa (nå aner det meg at det kan bli nesten litt vel mye action :P ). Ja, og en god avknapp var heller ikke å forakte.

I tillegg så jeg på pels. Ville ha kortest mulig pels som var mest mulig vedlikeholdsfri, derfor falt golden og flat ut. "Vanlige" retrievere falt også ut da jeg ville ha en hund som "beviselig" kunne gjøre en skikkelig dags arbeid.

Så, jeg ville unngå vokting, skarphet og reserverthet og heller ha en sosial, trygg og trivelig hund. Jeg bor i byen og treffer folk og dyr i alle former og fasonger daglig, så min hund må kunne tåle alt en hverdag i byen medfører + kunne jobbe når vi gjør det. Da nytter det ikke at den skal passe på alt mulig, bjeffe for den minste lyd eller skvette av den minste lyd osv. Det er fint at den har en god avreagering, men det er slitsomt at de skal reagere på alt mulig hele tiden også.

Vokt og alt det der i passe mengder og i proposjoner til resten av egenskapene går bra, men for meg kjentes det som et sjansespill å finne den hunden som hadde alt i ballanse. Sjansene for å finne det i en jaktretriever var større.

Interessant lesing! Dette med sosialhet er vel viktigere på gjeterhunder enn jeg i utgangspunktet ville tenkt over selv. (Det var det der med at jeg er vant til labradorer og slikt. :P) Veldig nyttig for meg å få dette perspektivet også, da blir jeg mer klar over hva jeg bør være på vakt for når jeg ser etter kull!

Skrevet

Enig med mye av det Poter sier. Det er ikke tvil om at en retriever ofte vil passe bedre i hverdagen enn hva en gjeterhund vil. Mindre bjeffing, mer avbalansert osv.

En del aussier har slitt med skarphet og skyhet, og altfor mye vokt, men jeg tror ikke det er særlig mye av det i de andre gjeterhundrasene. Og skulle du hatt lyst på aussie, så vet du vel også hvor du får oversosiale aussier fra (*host* :lol: ).

Men jeg anbefaler deg ikke aussie om du vil ha en god brukshund uten diller. Som mange andre gjeterhundraser så er de lettstresset, men jeg tror det er mer dårligere linjer på aussie som kan gi litt mer alvorlige utfall (av grunnene nevnt ovenfor). Jeg vet at jeg selv ikke ville ha valg aussie med det første, for det er langt mellom de gode hundene som både er sosiale, har nok lek, ikke overstresser, men ikke er for lat, har konsentrasjonsevne og ikke har overdrevet med vokt og ressursforsvar.

Jeg ville ikke engang ha vurdert retriever om jeg var deg. Det er mange av de man kan gå langt med, men du vil nok kjenne igjen mange av utfordringene som du allerede har holdt på med i mange år. Det ER kjekt å få noen andre utfordringer, ikke bare de samme.

Er du redd for å få for lite hund, så ville jeg ha holdt en knapp på terv, kelpie eller border collie.

Skrevet

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

Guest Gråtass
Skrevet

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom :) . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden. DA betyr vel det ganske enkelt at man ikke går for "udde" raser, men de bruksrasene man vet at det er reelt å kunne oppnå noe med. DA ville jeg personlig valgt en bc, schäfer eller kelpie, alle tre etter linjer hvor man vet hva man får. Mine bc'er er skuddfaste, mentalt stabile, uten stress, uten hundeaggresjon og har særdeles gode bruksegenskaper, stor førbarhet og ikke minst en lekende holdning til livet. En perfekt hund for Ingvild syns jeg :)

Skrevet

Utpreget brukshund som avles for bruken, og ikke utseendet, er jo lett.

Malinois.

Man må ikke trene IPO og tro man må ha mye hår under arma for å ha en slik. :)

Valget er hvertfall lett for meg, etter å ha blitt kjent med rasen, eiere og oppdretter :P

Og blitt tante til en :)

Mange anbefaler gjerne langhår kontra korthår, da det skal være litt "mindre hund", men da kommer det jo ann på hva man forventer av hunden. For meg er det for mange nærvøse individer, "pingler", innen langhår. Og man må være mye nøyere med valget av linjer.

Skrevet

Hva med korthåret collie? :-) Mindre pelsstell, veldig førerorienterte pga gjeterhundblodet, og "tøffere i trynet" enn sin langhårede bror. Litt mer "robuste" om man kan si det slik. Veldig lettlærte.

Har man litt erfaring, og ønsker seg en "skikkelig brukshund", så må da korthårs collie bli en frustrerende skuffelse? :)

Skrevet

Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er mer drifter og alvor i de fleste maller, enn i langhår - selv om det finnes linjer innenfor langhår som også er ganske tøffe. Jeg mener heller ikke at man må være verdensmester for å ha malle, slik veldig mange skal ha det til. Laangt ifra faktisk. Men det er mye rart innenfor malleverden, og man kan fort ende opp med en altfor selvstendig hund som fikser verden på egenhånd, eller en hund man ikke klarer å kontrollere driftene på og som dermed stikker fra fellesdekken fordi det fløy noe forbi utenfor ringen.

Syns det er langt mellom mallene som egner seg til lydighet og som byhunder, uten for mye stress og for mye alvor, men de fins der ute helt klart, og de er supre hunder :)

Skrevet

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom :) . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden. DA betyr vel det ganske enkelt at man ikke går for "udde" raser, men de bruksrasene man vet at det er reelt å kunne oppnå noe med. DA ville jeg personlig valgt en bc, schäfer eller kelpie, alle tre etter linjer hvor man vet hva man får. Mine bc'er er skuddfaste, mentalt stabile, uten stress, uten hundeaggresjon og har særdeles gode bruksegenskaper, stor førbarhet og ikke minst en lekende holdning til livet. En perfekt hund for Ingvild syns jeg :)

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg :P

Guest Gråtass
Skrevet

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg :)

Vælkømmin skal du være! :) (planlegger kull i løpet av vinteren, bare tispa begynner å løpe..)

Skrevet

Sette meg på valpeliste hos deg etterhvert tror jeg :)

Jeg blir ogsaa fristet her! :)

Hoerer jo bare masse positive ting om oppdrettet ditt her inne, Graatass. :P

Skrevet

Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er mer drifter og alvor i de fleste maller, enn i langhår - selv om det finnes linjer innenfor langhår som også er ganske tøffe. Jeg mener heller ikke at man må være verdensmester for å ha malle, slik veldig mange skal ha det til. Laangt ifra faktisk. Men det er mye rart innenfor malleverden, og man kan fort ende opp med en altfor selvstendig hund som fikser verden på egenhånd, eller en hund man ikke klarer å kontrollere driftene på og som dermed stikker fra fellesdekken fordi det fløy noe forbi utenfor ringen.

Syns det er langt mellom mallene som egner seg til lydighet og som byhunder, uten for mye stress og for mye alvor, men de fins der ute helt klart, og de er supre hunder :)

Problemet er jo ofte at de som oftest ikke brukes til lydighet, og at de selges med en fille/kong...

Flere oppdrettere sier også at hundene IKKE skal sosialiseres med andre hunder, slik at de blir ennå mer opptatt av eieren.

Så når man ser på hvor mange rett og slett uerfarne eiere som har og trener de, så er fallhøyden ikke så stor som man skal ha det til.

Syns bare de fortjener flere seriøse eiere som ikke "trener IPO", slenger bikkja rundt etter kongen, og tror de er tøffe :)

Men er mye rart der og ja, som det gjerne er i hundeverden :P

Skrevet

Det er derfor det er så mange av dem i konkurranser liksom :) . Nå har jo Ingvild sagt at hun vil ha en hund hvor begrensningene ligger i hundeføreren og ikke hunden.

Hva mente du nå? Det er fordi den varianten av collie er relativt uvanlige, ikke fordi de har så voldsomt begrensninger i f.eks. utstilling og lydighetskonk., vel...?

Jeg leste første innlegg i tråden, og der syns jeg faktisk forslaget om korthårs collie passet fint :-) Hva hun evt har sagt senere i tråden, fikk jeg ikke med meg. Hvis hun spesifikt har nevnt "skikkelig brukshund" så trekker jeg forslaget selvsagt :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...