Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelske bulldogger - søt tortur?


Gjest

Recommended Posts

Særlig SKK er veeeeldig på hugget når det gjelder disse sakene. Dette merkes utad i utst.miljøet også på andre raser? Ingen av dere aktive utstillere som har sett/merket det?

Susanne

Ja, det blir notert, jeg har i hvert fall lagt merke til det og jeg er ingen utstiller :) Problemet er vel det at folk ikke ser lengre enn nesa si og har bestemt at slik er det. De bulldoggene jeg har møtt i det siste er da virkelig ikke så ille som mange av bildene jeg har sett her inne. A har nå møtt to forskjellige typer, begge to har ikke det enorme underbittet. Den ene var til og med langbeint! Den andre hadde dog en litt tett kroppsbygning, men på langt nær så vraltete. Så jo det skjer forandringer, men det går sakte. Det gjeler ikke bare EB dette :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 192
  • Created
  • Siste svar

Ja, og når du mener det, så er det selvsagt riktig. Men når jeg mener at det må gå an å diskutere raseproblemer uten å kalle det søt tortur, så er jeg hysterisk.

Du er litt seint ute, for det er allerede fastsått at det ikke er okei at man fortsetter slik, og rasestandarden er allerede modifisert - ergo så prøver man å reversere noe sted.. Og det er raseklubbene og oppdretterene som tar ansvar for det.. Du kan jo lese rasestandarden jeg linket til lenger opp, eller RAS som Argyros linket til, så ser du at det er forandringer på gang?

Jeg er ikke sent ute,Bulldoggen er ikke den eneste rasen som blir ansett som ekstrem,og vårt land/våre holdninger eller tiltak er ikke "motstandsbevegelsen" som styrer resten av verden.At det innen kort tid er funnet ut at avlen bør forandres på er ikke noe og være overmåte stolt av,fordi det burdte vært gjort for lenge siden...på flere raser!

Jeg sier ikke du er hysterisk heller,men at noe i tråden er litt hysterisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår at hundeeiere er så hårsåre på egen rases vegne jeg? Jeg er veldig villig til å ta en konstruktiv diskusjon om BC'ens mange feil og forbedringspotensialer- hva er det som er så vanskelig med å diskutere rasen sin sine utfordringer? Er det fordi man blander et utseende mange ikke finner tiltrekkende sammen med det at hunden faktisk har et dysfunksjonelt eksteriør? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikke det :) Men jeg er god nok på hund, til å se om den lider eller ikke :P Jeg har lest mye om rasen, rundt omkring, men jeg liker å se det i virkeligheten også. Ofte ser man mye annet der, en hva man leser på papiret!

Kjære deg, det som står "på papiret" kalles informasjon. Det ER virkeligheten.

Hvordan jeg kan vite det?Jeg kjenner hunden min. Hadde hun vist tegn til å ha vondt, hadde jeg jo undersøkt det. Hvordan vet du at din hund ikke har vondt??

Det vet jeg jo ikke. Eller, jeg mener å merke når de har direkte fysisk vondt, men det er ikke så lett det heller når de forandrer seg gradvis. Den ene hunden gikk med delvis avrevet korsbånd i et halvt år fordi veterinæren ikke fant noe galt, det har oppstått fordi han er feilkonstruert i bakparten. Ikke før han var restituert etter operasjonen skjønte jeg hvor vondt han hadde hatt, for han ble en helt annen hund. Det er også øyesykdommer og hypotyreose på rasen, og siden jeg ikke har sjekket ham for det enda kan han godt finne på å være syk.

Den andre hunden virket ganske frisk til han fylte året, siden da har det dukket opp mye rart i helsebildet hans, som er typisk for rasen. Han er heller ikke øyenlyst eller sjekket for alt som kan finne på å feile ham, så det er helt sikkert mer som jeg ikke vet om.

Forøvrig spurte jeg hvor gammel hunden din er - fordi EBer under 2 år ble ekskludert fra materialet fordi symptomer på sykdom ofte melder seg når hunden er voksen.

Ingen har ikke sagt at jeg ikke får lov til å røntge. Jeg gjør det når hun er satt over på meg, 3 år gammel. Du som leser så mye, ser vel også at det ikke ligger noe krav fra klubben.

Du sa at det ikke var opp til deg, så da antok jeg at du ikke fikk lov. Men det får du tydeligvis, så hvorfor gjør du det ikke? Om det er et krav eller ikke er meg revnende likegyldig.

Jo, du har uttalt deg om min hund, for min hund er en engelsk bulldog. Jeg syntes det er rart du ikke har noe svar på dette, siden du har svar på alt det andre. Problemet er nok at det ikke står i noen bøker, slik at du ikke har fått lest om det. Du gidder jo ikke se på hva som beveger seg utenfor arkene dine. For som sagt tidligere, det er mange som er som Bibbi.

Nei, jeg har ikke uttalt meg om din hund spesifikt, men rasen som helhet. Hvordan i all verden skal jeg kunne svare på noe som helst om en hund jeg ikke aner noe om? Dette handler ikke om å ikke gidde, det handler om hva som er mest pålitelig. Joda, man kan få inntrykk av en hund når man treffer den, men det inntrykket handler om hva man SER der og da, og for alt jeg vet så kan bikkja være operert for slapp gane og stå på kortison mot hudproblemer, sant? Eller den kan være frisk som en fisk.

Ehm.. Nei, jeg har ikke lest deres undersøkelse. Det vil jo da si at jeg IKKE har peiling på rasen ;)

Beklager, jeg har litt vanskelig for å ta deg seriøst som raseentusiast og autoritet på rasen helse når du ikke har satt deg inn i de faktiske forhold.

Ja, da vil jeg si at de norske er sunnere, for i løpet av 2 mnd, er det 2 tisper som selv har født sine kull, uten problemer. Eller har det kanskje noe med at man har kommet litt lengre i løpet av noen år????? Kanskje vi er på vei i riktig retning??

Det vil du si ja, basert på to tisper. Du får unnskylde at jeg ikke tillegger det noen vekt.

Jeg synes det blir spennende å lese den nye helseundersøkelsen i Sverige som jeg tror kommer neste år en gang. Da får man vel et innblikk i hvilken retning man er på vei.

Jeg aner jo ikke hvor vidt det er et reelt problem hos rasen, men siden det ikke er vanlig å røntge bulldogger, så vil jeg jo tro at de som faktisk HAR blitt røntget, er de individene hvor man fattet mistanke om sykdom i utgangspunktet. Dermed, tilsynelatende friske hunder vil neppe bli røntget, og derfor kan man anta at tallene Argyros refererer til ikke er helt representative. For all del, de er slett ikke irrelevante, men hvor mye skal man vektlegge disse tallene, hvis det bare er en liten brøkdel av populasjonen som har foretatt røntgen av hoftene :lol:

Ja, jeg leste det, men syns egentlig ikke at det er kjemperelevant med mindre rasen faktisk sliter med hoftene sine. Noe de tydeligvis ikke gjør, ifg Argyros sitt nye innlegg? Om problemene ligger i forparten, og ikke i hoftene, så skjønner jeg ikke hvorfor det dras opp. Bulldog er vel ikke den eneste rasen med stygg HD-statestikk, grunnet det Emilie nevner. Kun hundene som sliter med bakparten blir røntget, og da er det ikke rart at statestikken ser ut som den gjør.

Men jeg syns ikke det er noe poeng i å HD-røntge en rase som ikke har problemer med hoftene. Med "problem" mener jeg ikke hvilke bokstaver de ligger på, men i hvilken grad rasen sliter med det i praksis.

Statistikken fra Sverige ER representativ, det er snakk om mange undersøkte hunder.

At bulldogen ikke har vondt av E-hofter er fullstendig udokumentert og et resultat av snodig logikk. Det er en påstand fra den svenske klubben for å unngå HD-programmet, etter at det ble helt tydelig at nær sagt alle EB har kraftig HD. Jeg er selvfølgelig av den oppfatning at de ikke har noe ønske om å ta fatt på problemet, fordi de vet at med en bygning som EBen har, så er HD en naturlig følge.

Kanskje du skulle prøve det også?

Å gjøre konklusjoner om helse basert på hunder jeg møter? Joda, det kan jeg godt gjøre. Alle EBer jeg har truffet (noen av dem har gått i avl) har gryntet og pusten deres har minnet meg om en KOLS-pasient. Noen har hatt åpenbare hudproblemer og kløe, andre ikke. Alle har fremstått ganske lite mobile/smidige, blant annet har de slitt med å vaske seg selv bak og komme seg opp fra liggende stilling.

De har også, uten unntak, vært veldig hyggelige, kosete og sjarmerende hunder.

Det kan jo ha noe med eieforholdene på hunden og hvem som sitter på stamtavlen å gjøre? Sist jeg røntget en hund som skulle avleses hos NKK, så måtte jeg sende inn stamtavlen til hunden i original, sammen med røntgenbildene i hvert fall. For så å få sendt resultatene til min postkasse.

Jepp, hvis vedkommende som står som eier ikke vil ha hunden rønget så blir det vanskelig. Og det ville jo være ganske interessant å nekte å få utført en helseundersøkelse på noen andres regning. :P

Hvem representerer resten?

Den statistiske majoritet.

Selv har jeg har gjort et ærlig (og langvarig) forsøk på å "lytte godt etter", jeg har selv vært kritisk, og rimelig krass i mine uttalelser, når det kommer til "min" rase. Det har, så vidt jeg har fått med meg, ført ingensteds. Jeg er bare ett menneske, og ikke driver jeg med verken utstilling eller avl, så mitt bidrag til debatten og utviklingen, har bare gjort meg upopulær i den ene kretsen, mens i den andre er jeg bare enda en tulling med bananbikkje.

Det er jo synd at du føler det sånn. Jeg kan ikke si at jeg tar meg så veldig nær av å bli upopulær, faktisk er det helt etter forventningene å bli det når man sier ting folk ikke vil høre.

Jeg forstår godt at folk blir slitne av å bli hakket på for deres valg av hund og rase. De konstruktive utsagnene drukner lett i usakligheter, og hele engasjementet i hundemiljøet blir bare ugreit. For enten man vil se det eller ikke, så ER det sårt å få høre at alt man gjør er galt, uansett om man prøver å forbedre rasen sin eller ikke. Folk tar deg ikke for den du er og det du står for, de tar deg for hvordan bikkja di ser ut og hvordan den oppfører seg. Så at slag under beltestedet blir nevnt i denne diskusjonen er ikke så veldig merkelig, spør du meg.

Jeg kan ikke ta ansvar for andres usakligheter. Hvis folk ikke er interessert i en diskusjon rundt fakta, så regner jeg med at det er fordi de ikke er interessert i problemstillingen, men i å forsvare egen rase uten nyanser.

Klart det kan virke sårende å være midt i skuddlinjen, man da får man ta en kikk i speilet da, og vurdere om man egentlig er en del av problemet eller løsningen. Det er liten vits å ta seg nær av ting som er myntet på andre. Hvis man ikke helsesjekker, avler på hunder som høres ut som KOLS-pasienter, ikke kan vaske seg selv bak, må vaskes i ansiktet fordi det renner i strie strømmer fra øynene, har allergi/kløe osv, ja da er det ikke så rart om man føler seg truffet. Er man i den andre leiren, så vet man vel at man har sitt på det rene.

Jeg er som sagt spent på neste helseundersøkelse, da vil man jo se om man har gjort forbedringer de siste fem åra. Det blir også spennende å se hva som har skjedd om fem år igjen, nå som standarden er endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo faktisk rasestandarden til bulldoggen nylig endret, nettopp i forhold til helseaspekter, så noen må jo ha sett en grunn for å endre den...?

Eh ja? Det er ingen her som har sagt de ikke har noen issues som må jobbes med? Men at det skal være noen grunn til å kalle det søt tortur, og hevde at eierene av EB støtter dyremishandling, det syns jeg er drøyt, jeg..

Jeg er ikke sent ute,Bulldoggen er ikke den eneste rasen som blir ansett som ekstrem,og vårt land/våre holdninger eller tiltak er ikke "motstandsbevegelsen" som styrer resten av verden.At det innen kort tid er funnet ut at avlen bør forandres på er ikke noe og være overmåte stolt av,fordi det burdte vært gjort for lenge siden...på flere raser!

Jeg sier ikke du er hysterisk heller,men at noe i tråden er litt hysterisk..

Åh, så vi diskuterer andre raser enn EB nå, plutselig? :lol: Jeg er forøvrig enig med deg, noe i tråden er hysterisk.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår at hundeeiere er så hårsåre på egen rases vegne jeg? Jeg er veldig villig til å ta en konstruktiv diskusjon om BC'ens mange feil og forbedringspotensialer- hva er det som er så vanskelig med å diskutere rasen sin sine utfordringer? Er det fordi man blander et utseende mange ikke finner tiltrekkende sammen med det at hunden faktisk har et dysfunksjonelt eksteriør? :)

Selvsagt er det måten det sies på, Aya. Hvis jeg sier at BC-eiere støtter dyremishandling når de kjøper de usunt konstruerte og stygge bikkjene sine, så er det noe helt annet enn å si at jeg syns at BC-avlen er bekymringsverdig for øyeblikket fordi jeg har sett mye dårlig konstruerte BC'er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det måten det sies på, Aya. Hvis jeg sier at BC-eiere støtter dyremishandling når de kjøper de usunt konstruerte og stygge bikkjene sine, så er det noe helt annet enn å si at jeg syns at BC-avlen er bekymringsverdig for øyeblikket fordi jeg har sett mye dårlig konstruerte BC'er?

Enig der! Og det at folk ikke klarer å uttale seg på sistnevnte måte ødelegger vel kanskje en debatt som kunne vært veldig interessant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, det som står "på papiret" kalles informasjon. Det ER virkeligheten.

Så det vil si at det gjelder alle bulldoger?

Du sa at det ikke var opp til deg, så da antok jeg at du ikke fikk lov. Men det får du tydeligvis, så hvorfor gjør du det ikke? Om det er et krav eller ikke er meg revnende likegyldig.

Det er meg revende likegyldig hva du mener ang den saken :lol:

Nei, jeg har ikke uttalt meg om din hund spesifikt, men rasen som helhet. Hvordan i all verden skal jeg kunne svare på noe som helst om en hund jeg ikke aner noe om? Dette handler ikke om å ikke gidde, det handler om hva som er mest pålitelig. Joda, man kan få inntrykk av en hund når man treffer den, men det inntrykket handler om hva man SER der og da, og for alt jeg vet så kan bikkja være operert for slapp gane og stå på kortison mot hudproblemer, sant? Eller den kan være frisk som en fisk.

Uttaler du deg om rasen, så uttaler du deg jo om min hund. Det er fortsatt en engelsk bulldog.

Beklager, jeg har litt vanskelig for å ta deg seriøst som raseentusiast og autoritet på rasen helse når du ikke har satt deg inn i de faktiske forhold.

Hvem har sagt at jeg ikke har satt meg inn i de faktiske forhold?? Jeg har sagt tidligere at rasen har sine problemer, noe jeg så absolutt er klar over. Men når det hagler inn innlegg om hvor syk og grusom avlen på rasen er, så syntes jeg det var greit å få frem at det finnes mange friske og sunne bulldoger der ute. Om du ikke tar meg seriøst får jo være opp til deg.

Det vil du si ja, basert på to tisper. Du får unnskylde at jeg ikke tillegger det noen vekt.

Jeg synes det blir spennende å lese den nye helseundersøkelsen i Sverige som jeg tror kommer neste år en gang. Da får man vel et innblikk i hvilken retning man er på vei.

Vel.. Det var vel ikke helt det jeg mente, å ser at det kom litt feil ut. Det jeg mente var : Denne undersøkelsen var fra noen år tilbake, så det kan jo være at man er på vei i riktig retning, da det i løpet av en mnd tid, har vært 2 bulldoger her i Norge som har født valpene på egenhånd i løpet av 2 mnd.

Nå vet jeg ikke om jeg klarte å sitere her, men jeg prøvde hvertfall. Så får vi se hvordan det blir seendes ut :)

Dette ble jo hvertfall helt feil. Ja, ja.. Prøver igjen neste gang ;) Mine svar er med fet skrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det vil si at det gjelder alle bulldoger?

Eh, nei. Det går ganske klart frem at det gjelder et stort antall hunder, men ikke alle. Dog står det ikke noe tall på hvor mange hunder som ble rapportert som helt friske (såvidt jeg kunne se), så det kan vi ikke si noe om.

Uttaler du deg om rasen, så uttaler du deg jo om min hund. Det er fortsatt en engelsk bulldog.

Nei. Jeg omtaler ikke enkelthunder i det hele tatt. Merkelig at det skal være vanskelig å forstå?

Hvem har sagt at jeg ikke har satt meg inn i de faktiske forhold??

Du har sagt det. Når det finnes såpass detaljert informasjon om helsa på EB, så mener jeg absolutt at man stiller med et informasjonshandicap i denne debatten hvis man ikke har så mye som kikket på det.

Vel.. Det var vel ikke helt det jeg mente, å ser at det kom litt feil ut. Det jeg mente var : Denne undersøkelsen var fra noen år tilbake, så det kan jo være at man er på vei i riktig retning, da det i løpet av en mnd tid, har vært 2 bulldoger her i Norge som har født valpene på egenhånd i løpet av 2 mnd.

Det er altfor lite til å basere noe som helst på, akkurat som at DIN hund ikke sier noe som helst om resten av rasen (det er derfor jeg ikke har noen interesse av å diskutere enkeltindivider på den måten, det er verdiløst).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg kan vite det?Jeg kjenner hunden min. Hadde hun vist tegn til å ha vondt, hadde jeg jo undersøkt det. Hvordan vet du at din hund ikke har vondt??

Sunn fornuft. Som nevnt løper bikkjene mine symptomfritt selv om de har brister i beina. Betyr ikke at de ikke har det vondt.

Ellers må jeg bare ta av meg hatten for Argyros. Knallgode poenger. Synd at de bortforklares med at andre raser "også har problemer" - gjør det saken noe bedre? Poenget med tråden min var et spørsmål om hvorvidt det skulle være lov å forhellige og klassifisere bulldoggens sammentrykte nese som "søt". Det er jo i prinsippet å si at noe som plager et dyr er søtt. Noe skurrer i den logikken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Om basenjien er så ille som den fremstilles her på sonen, så bør man jo være sjeleglad for at den er så liten i både størrelse og populasjon, hvis ikke hadde vel den og vært på forbudslista nå..

Akkurat det der sa sjefen min her for et par uker siden.. Eller, han sa det mer tydelig. At basenjien burde vært forbudt lenge før amstaffen. Men, det går selvsagt også på størrelse og antall hunder. En rase det er få av, vil man ikke merke så tydelig at gjør skade. I tillegg til at de er små, så de får ikke gjort så mye skade.

Jeg har blitt kjent med, og sett, overraskende mye sært, og til tider skummelt, gemytt på basenji. En basenji er også en hund, og jeg tviler sterkt på at ville basenjier i Afrika kjemper til døden dersom noen prøver å være sjef over dem, og at de aldri gir seg, da ville det ikke vært basenjier igjen i det fri, for de ville drept hverandre, alle sammen. De lever i flokk, altså må de ha et rangsystem av noe slag. De løper ikke rundt og dreper hverandre hver gang de finner en matbit.

Ergo bør heller ikke tamme basenjier prøve å drepe deg dersom du vil ta fra dem maten/godbiten. Ei heller prøve å bite av deg armen om du skal håndtere den på noe vis. Aller helst bør den heller ikke prøve å bite armen av fremmede som tar på den, for det kan være litt uheldig dersom det kommer barn eller ikke-hundekyndige voksne i nærheten av den.

Nå var det ikke mentalitet vi snakket om, MEN, jeg synes det er et poeng å dra inn, fordi, jeg vil mye heller ha en usunt konstruert hund med GODT gemytt som alle kan føle seg trygge på, både fremmede mennesker og hunder, enn en sunt konstruert hund med ræva gemytt. For man får mye mer aksept for å avlive hunden som sliter med fysiske, fæle plager som den har vondt av(eller ikke vondt av?), enn man får når man vurderer å avlive hunden som er mentalt ustabil, da er det jo så mye mer man kan gjøre, hele tiden, og alt er ens egen feil, og man må kalle inn adferdskonsulenter og si opp jobben og være hjemme med hunden fordi den ikke kan være løs for da river den den hele huset og i bur kan man jo IKKE ha den..

Nei, takke meg til en bulldog som snorker, heller enn en hund som biter, uansett rase.

(Forøvrig snorker både basenjien og etnahunden min , når de sover veldig dypt. Eller av og til når de sover på rygg.. Betyr det at de har for inntrykt tryne? Og at de lider? Jeg snorker, jeg også. Burde jeg avlives da, siden jeg har sånne forferdelige pustevansker? Jeg burde IALLEFALL ikke avles på!) :ahappy:

Edit: Selvsagt er ikke ALLE basenjier sære og biter alle de møter. Men overraskende mange har tendenser i den retningen, og jeg vet at jeg ikke skal ha flere basenjier. Min basenji ville aldri funnet på å bite meg. Men å bite(klype, bare merke, ikke blod) sjefene mine når de skal løfte henne(og hun kjenner dem veldig, veldig godt), samt å bite(klype så det blir merke, ikke blod) min beste venninne når hun skulle lempe bikkja vekk fra bordet, det gjør hun uten å nøle. Hun prøvde også å bite veterinæren når hun skulle få vaksine, men da brukte vi munnkurv, for da var hun såpass hissig at hun kunne funnet på å bite meg også. Jeg kjenner godt minst 2 basenjier til som jeg vet at kunne funnet på å bite meg dersom jeg løftet dem/dyttet dem bort fra noe de ville/holdt på med, eller dersom jeg skulle ta fra dem noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man velge ? Jeg personlig foretrekker en sunt konstruert hund med godt gemytt liksom...

Helt enig med deg der! Men i denne tråden har det kommet frem at en sunt konstruert rase har et h***** gemyttproblem. Da ville jeg heller valgt en usunn hund med et hjerte av gull :ahappy:

Heldigvis har jeg både to sunne og elskverdige hunder, så ja takk, begge deler :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...