Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelske bulldogger - søt tortur?


Gjest

Recommended Posts

På hvilken måte er en hudfold som ligger over nesen til en valp ikke til ubehag for den?

Er det lov å synes at slike hunder er søte, men samtidig synes avlen er på hue og ræva?

Jeg mener eng. bulldogger - og da spesielt den nevnt i en bildetråd i "bildeforumet" for litt siden - har alvorlige fysiske plager som tilnærmer seg dyreplageri. Når hunder ikke kan parre seg eller føde avkom selv - hva har vi redusert dem til? "Små søte marsipangriser"? Er det det vi vil ha? Valpen som nevnt i bildetråden må jo ha plager med luftveiene, hele hudfolden ligger tungt over en groteskt innovervendt neseinngang.

Jeg kan ikke fatte hvordan noen kan synes slikt er "søt" og jeg finner det høyst dobbeltmoralsk/hypokrit å uttale seg slik hvis man samtidig mener at dagens hundeavl er på trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 192
  • Created
  • Siste svar

Er det lov å synes at slike hunder er søte, men samtidig synes avlen er på hue og ræva?

Ja, det synes jeg. Jeg kan mene at kuperte ører er fint, men at praksisen er helt på trynet, jeg ville jo aldri kappe av ører for å få en hund med et utseende jeg liker bedre.

Jeg kan ikke fatte hvordan noen kan synes slikt er "søt" og jeg finner det høyst dobbeltmoralsk/hypokrit å uttale seg slik hvis man samtidig mener at dagens hundeavl er på trynet.

Jeg kan heller ikke fatte hva som er søtt med dvergvekst, moste ansikter og hudfolder i massevis, fordi jeg ikke klarer å se forbi dysfunksjonen. Men hvis man er blind for problemene det representerer, eventuelt i fornektelse, så kan det fort gå sånn. Og alle vet jo at DERES hund kommer fra en seriøs oppdretter med friske linjer, selv om resten av rasen er et helt annet kapittel. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er en hudfold som ligger over nesen til en valp ikke til ubehag for den?

Er det lov å synes at slike hunder er søte, men samtidig synes avlen er på hue og ræva?

Jeg mener eng. bulldogger - og da spesielt den nevnt i en bildetråd i "bildeforumet" for litt siden - har alvorlige fysiske plager som tilnærmer seg dyreplageri. Når hunder ikke kan parre seg eller føde avkom selv - hva har vi redusert dem til? "Små søte marsipangriser"? Er det det vi vil ha? Valpen som nevnt i bildetråden må jo ha plager med luftveiene, hele hudfolden ligger tungt over en groteskt innovervendt neseinngang.

Jeg kan ikke fatte hvordan noen kan synes slikt er "søt" og jeg finner det høyst dobbeltmoralsk/hypokrit å uttale seg slik hvis man samtidig mener at dagens hundeavl er på trynet.

Jeg syns det må være lov til å synes at slike hunder er søte, selv om man syns avlen er helt på tur, og aldri i verden kunne tenke seg en slik hund selv. Som Argyros nevner med ørekupering, jeg syns det er lite som slår en helkupert riesen i å være fantastisk stilig og flott - men selv vil jeg ikke skaffe meg en helkupert hund av den grunn, fordi jeg syns praksisen er forkastelig.

Akkurat engelsk bulldog, og noen av de mer ekstreme mopsene osv. klarer jeg ikke å synes er søte, men jeg har jo selv hatt kortnesa hunder (dog som hadde alle andre prolemer enn pusten) så jeg har lært på den harde måten. Desverre. Syns fremdeles griffons er fantastisk skjønne, men det kommer ikke en til griffon inn her på mange år enda. Samme med cavalier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er skremmende at det avles frem slike hunder, det finnes ingen unnskyldning.

Men det er vel noen oppdrettere som avler på selvfødende eng.bulldogger, og ikke har dem så ekstreme. Det er da iallefall noe.

Jeg kan synes det er litt søte, men jeg synes det er vondt å høre på pusten, og se vaggingen.

Samme med andre raser som er avlet så ekstremt. Interessant det du skrev i akkurat nå Mrs. Powers, kan du ikke ta det her og? Finner det ikke igjen.

Hvorfor vil man ikke heller ha en mer funksjonell hund, uten defekter, sammenklemt ansikt, korte ben, lang rygg etc etc.?

Det er ingen rase som er perfekte, alle sliter med noe, men på enkelte raser blir det jo avlet på deformiteter med viten og vilje.

Nedbarbert pekineser. Flotte saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det lov å synes valper - og voksne - hunder med defekter er søte. Ja - for jeg mener faktisk at en haug med overflødig hud, utstående øyne, sammentrykte neser, loddrette bakbein uten vinkler osv. er defekter. Likefullt er disse defektene ønsket uteseende på endel raser.

Personlig synes jeg det er ille at det "lages" slike hunder. Når jeg velger hund holder jeg meg derfor borte fra raser som i utgangspunktet er født med det jeg kaller defekter. F.eks tror jeg en boxer kunne vært en utmerket hund i en familie med barn. Foretar meg dog ikke videre undersøkelser fordi rasen uansett er utelukket pga. ansiktet som bærer preg av å ha truffet en murvegg i stor fart.

Men det er min mening :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Jeg støtter ikke avl på syke raser, men denne diskusjonen kom vel frem pga welsh corgi? Vel, nå er ikke welsh corigi raser som "sliter" med sin defekt, såvidt jeg vet. Til tross for altfor korte bein ift ryggen, så har de ikke problemer med sydommer knyttet til dette - annet enn at de ikke kan bevege seg så effektivt som en "normal" hund. Og det er jo ikke slik at det ikke er et problem, men altså, jeg hadde heller støttet avl på corgi enn på "kjempesøte" golden retrievervalper som kommer til å få ørene fulle av betennelse og huden full av eksem når de blir stor.

Verken golden retrievere med masse sykdommer eller defekte hunder er ønskelig, men alltid er det sistnevnte raser som blir slaktet - selv om noen av disse rasene er mye friskere enn veldig mange av våre "normale" raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Jeg støtter ikke avl på syke raser, men denne diskusjonen kom vel frem pga welsh corgi? Vel, nå er ikke welsh corigi raser som "sliter" med sin defekt, såvidt jeg vet. Til tross for altfor korte bein ift ryggen, så har de ikke problemer med sydommer knyttet til dette - annet enn at de ikke kan bevege seg så effektivt som en "normal" hund. Og det er jo ikke slik at det ikke er et problem, men altså, jeg hadde heller støttet avl på corgi enn på "kjempesøte" golden retrievervalper som kommer til å få ørene fulle av betennelse og huden full av eksem når de blir stor.

Verken golden retrievere med masse sykdommer eller defekte hunder er ønskelig, men alltid er det sistnevnte raser som blir slaktet - selv om noen av disse rasene er mye friskere enn veldig mange av våre "normale" raser.

Men det er jo en viss forskjell på det å avle bevisst på et defekt eksteriør og å få sykdom på en hund ? Du kan jo få en deformert rase MED eksem og betennelser også - dobbelt opp liksom, mens en golden iallefall ikke vil plages av fysiske defekter :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er en hudfold som ligger over nesen til en valp ikke til ubehag for den?

Bare et lite sidespor, men den hudfolden vil etter all sannsynlighet "krympe", etter hvert som hunden vokser. Det er ikke rynkene over nesen som gjør en brakycefal rase tungpustet. Det er det sammentrykkede snutepartiet og den forlengede ganen, som forårsaker pustevansker.

Jeg synes bulldoggen er skikkelig søt, selv om enkelte hunder sliter grunnet sin fysikk. Det gjelder dog ikke alle. Jeg har vært litt frem og tilbake når det kommer til spørsmålet om avl på deformiteter hos diverse raser. Og jeg har ikke kommet frem til så mye annet enn at jeg støtter ikke oppdrettere ved å kjøpe valp fra dem, hvis jeg mener - utifra hva jeg selv har sett og hørt - det den aktuelle oppdretter produserer, er urimelig usunt.

Dessuten, Kangerlussuaq, får man ikke akkurat gjort så mye fra eller til, så lenge man ikke er litt konstruktiv og saklig i sin fremlegging av meninger rundt ANDRES holdninger. De aller fleste hundeeiere jeg vet om er ikke i besittelse av noen "urhund", men en rase utviklet gjennom selektiv avl - det som for noen av oss blir sett på som, "avl på deformiteter". Og det blir fryktelig vanskelig å ikke kaste stein i glasshus, når de fleste av oss faktisk HAR en hund enten med krøllhale, kort nese, dvergvekst, korte bein, lang rygg, kjempevekst, løst skinn, bananrygg osv, eller kombinasjoner av disse.

Og så har man hunder med møkkagemytt også. Jeg tror det finnes mange hunder som sliter seg gjennom livet med for eksempel nervene på høykant. At slike hunder finnes og avles på, rettferdiggjør riktig nok ikke enkelte fysiske ekstremiteter, men det ER lettere å angripe noe som er mer synlig for det utrente øyet. Personlig elsker jeg bulldoggens gemytt og personlighet, og der tror jeg faktisk mange av oss har all grunn til å misunne en bulldogeier/-oppdretter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo en viss forskjell på det å avle bevisst på et defekt eksteriør og å få sykdom på en hund ? Du kan jo få en deformert rase MED eksem og betennelser også - dobbelt opp liksom, mens en golden iallefall ikke vil plages av fysiske defekter :wub:.

Ja, men i mine øyne kan en hund med fysiske defekter være like søt som en golden som vanligvis halter pga HD. Altså, om hunden er søt eller ikke har for min del ingenting med dens defekter/sykdom å gjøre.

Det er forresten bare corgi av "deformerte" raser som jeg liker. De andre rasene har ofte mye sykdom knyttet til defektene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo en viss forskjell på det å avle bevisst på et defekt eksteriør og å få sykdom på en hund ? Du kan jo få en deformert rase MED eksem og betennelser også - dobbelt opp liksom, mens en golden iallefall ikke vil plages av fysiske defekter :wub:.

Nå har Welsh corgien vært lik ganske lenge, og det er ikke noe avl på å lage mer defekter. Jeg synes ikke det er en defekt at den har lang rygg og korte ben, dachs har det selv, men dachsen er offer for dårlig avl og ryggproblemer, noe corgi ikke er, enda. Hunden min er ikke deformert, den har ingen problemer med å være som den er, mens bulldoger ol faktisk har et problem, det synes jeg er noe annet og er to forskjellige ting. Om vi tar det slik kan jeg jo si at jeg synes hunder med unormalt høye og lange bein ser deformerte ut, like mye dere ser på corgi og andre små raser som deformerte.

For å svare for corgiens del har jeg lest maaaaaassse om linjer, avl, oppdrett, hva den ble brukt til, utviklingen etc. Og ingen jeg har møtt enda har problemer med ryggen, som dachs får. Corgien har mer muskler og er faktisk en hund som brukes til gjeting fortsatt.

Sakset fra oppdretter og hundesport sin artikkel:

Rasen har få helseproblemer, og er kjent for å leve lenge. Den største trusselen er vel overvekt - da kan det bli for stor belastning både på rygg og bein.

Overvekt er faktisk noe vi kan styre med å ikke overfore, utover det så har ikke rasen noen kjente helseproblemer.

Når man søker litt rundt på helseproblemer og corgi så opplyser noen websider HD, noe egentlig de fleste raser kan få, men hittil har jeg bare mødt 1 corgi med alvorlig HD. De fleste andre sider sier også at den har få til ingen helseproblemer. Overvekt og ev HD medfølger er det som går igjen.

TS pratet om bulldog så vi får pense tilbake på det igjen kanskje :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er vel så søtt som å se de vralte avgårde, ligge på siden med beina rett ut og se ut som en stappa julegris, være utkjørt etter å ha gått noen hundre meter, høre de slite med pustinga si. Og hvem glemmer vel ikke den ufattelig skjønne franske bulldogg valpen som falt over ende og ble liggende å vippe fra side til side uten å komme seg opp! :wub: Hver sin smak tydeligvis, uansett om man støtter avlen eller ikke.

Det er en "liten" forskjell mellom kupering og medfødte (men menneskeframelskede) defekter synes nå jeg. Hunden som ikke blir kupert, sliter jo ikke noe med ørene sine selv om den ikke blir like stilig. Det er et ganske enkelt valg man som hundeeier kan ta for hundens del. Hunden med de medfødte defektene vil slite like mye, selv om man synes den er mye søtere med de eller ikke. Man kan ikke velge bort diverse medfødte problemer på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å synes at slike hunder er søte, men samtidig synes avlen er på hue og ræva?

Hunden vet jo mest sannsynelig ikke hvordan den ser ut. Jeg synes ikke man skal behandle den dårligere pga måten den er avlet.

Men personelig synes jeg ikke bulldogger er søte, de er mer, kule liksom. En kul hund. Jeg ville ikke kjøpt en selv, for jeg ønsker ikke å støtte den type avl, men jeg aksepterer at andre vil ha en slik rase. Finnes jo sikkert noen som synes at avls på stumphale er sinnsykt, jeg som har aussie, synes jo ikke det. Men det er greit at andre synes det.

Jeg har ikke møtte så mange bulldogger, men de jeg har møtt, har virket sunne til bulldogger å være. Men jeg kjenner dem jo ikke, så kan jo være de ikke var friske eller sunne.. Men de så sunne ut der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er vel så søtt som å se de vralte avgårde, ligge på siden med beina rett ut og se ut som en stappa julegris, være utkjørt etter å ha gått noen hundre meter, høre de slite med pustinga si. Og hvem glemmer vel ikke den ufattelig skjønne franske bulldogg valpen som falt over ende og ble liggende å vippe fra side til side uten å komme seg opp! :wub: Hver sin smak tydeligvis, uansett om man støtter avlen eller ikke.

Det er en "liten" forskjell mellom kupering og medfødte (men menneskeframelskede) defekter synes nå jeg. Hunden som ikke blir kupert, sliter jo ikke noe med ørene sine selv om den ikke blir like stilig. Det er et ganske enkelt valg man som hundeeier kan ta for hundens del. Hunden med de medfødte defektene vil slite like mye, selv om man synes den er mye søtere med de eller ikke. Man kan ikke velge bort diverse medfødte problemer på samme måte.

Enig.

Noen raser er for ekstreme.

Men boxer fks. synes jeg ikke er så ille egentlig, vet ikke hvor mye de sliter med pusteproblemer og sånn jeg? Synes iallefall det er en flott rase, en veltrent boxer er et lekkert syn.

Ser at det diskuteres i akkurat nå, og det er jo som sagt der, det har med helheten å gjøre, ikke bare snutelengde. Snuteform og lengde er en smaksak, jeg foretrekker kanskje fks. dalmatinersnute fremfor de som er litt inntrykte, men det er jo ikke dermed sagt at hunder som har en annen snuteform lider eller er deformerte. Det som snakkes om her er raser som faktisk ikke har noe snuteskaft, hvor nesen faktisk nesten ligger innover i ansiktet. Og det er da en smaksak det og, men for meg går det iallefall over en grense, der det ikke bare handler om utseende og hva man synes er fint lenger, det har gått utover hundens funksjonalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Engelsk bulldog er en kul (og søt) hunderase, men jeg ville aldri kjøpt meg en selv. Tror ikke jeg hadde orket å høre på pesingen og den anstrengte snøftingen og se det ubehaget et slikt inntrykt tryne gir en hund, hver eneste dag i hele hundens liv.

Men like fullt så synes jeg de er veldig søte og kule, ja :wub: Tøffe små kraftplugger :- )

Men det er ikke rynkene og huden som er verst, etter min mening, det er skjelettet og den deformiteten der som gjør at rasen sliter. En shar-pei har jo mye mere rynker enn bulldogen, kan man si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er en hudfold som ligger over nesen til en valp ikke til ubehag for den?

På hvilken måte kan du vite at den er til ubehag for den? Har du spurt den? Eller er det fordi det ser sånn ut utifra din subjektive oppfatning? Jeg mener ikke å være frekk engang.

Jeg mener eng. bulldogger - og da spesielt den nevnt i en bildetråd i "bildeforumet" for litt siden - har alvorlige fysiske plager som tilnærmer seg dyreplageri.

Må hunden vise tegn til å lide for at noe kan kalles dyreplageri, eller er det nok at du synes det er stygt å se på? Hva om denne valpen er glad og fornøyd og lever livet som alle andre valper gjør, har den fortsatt alvorlige fysiske plager?

Jeg lurer på hvor grensen går jeg.

Som jeg skrev i akkurat nå. Hvor mange cm må en nese være for at en hund ikke lenger lider. Hvor mye ekstra hud er dyreplageri? Må man ha noen sykdomsstatistikker å vise til før man kaller en rase et genetisk vrak, eller er det nok med anekdotisk bevis?

Altså, hvor går grensen?

Ingenting er vel så søtt som å se de vralte avgårde, ligge på siden med beina rett ut og se ut som en stappa julegris, være utkjørt etter å ha gått noen hundre meter, høre de slite med pustinga si.

Her i nabolaget mitt bor det to engelske bulldogger. Den ene er sju år og elsker andre hunder, leker ved hver minste anledning. Når jeg snakket med eieren sist så fortalte eieren at om energien hennes var et problem så var det at hun hadde for mye, ikke for lite.

Den andre er yngre, rundt to år. Hun går løs 24-7 og hennes aktivisering er å leke med andre hunder. Det gjør hun hver dag. Det går ikke like fort som med Rottisen hun herjer rundt med, men det virker som et supert hundeliv i mine øyne. Ingen av de er syke engang.

Noen engelske bulldogger vralter helt glade og fornøyde uten smerter, de ligger og slapper av slik din schäfer gjør, og de har aktive liv uten å segne om av åndenød. Teller disse individene også?

Jeg har lenge vært på din side jeg. Ment at det er helt forkastelig hvordan enkelte raser avles, og hvor forferdelig disse hundene har det. Men så virker det som de aller fleste har det helt ok faktisk, de virker glade og fornøyde, så hvem er jeg som kan dømme de? Kanskje ikke schäferen er så mye bedre med sine hudproblemer, eller berneren med sin korte levealder, eller gd'en med sine hjerteproblemer, etc etc. Alle raser har sine ting som må jobbes med, men i det store og det hele så er det kanksje ikke så ille alikevel. Jeg tenker sånn at vi må iallfall ha noe konkret å vise til før vi insisterer på at det er så ille som vi skal ha det til.

Det sagt synes det er alarmerende å se hvordan rasen var kontra det den er nå. Hvordan skjer sånt? Hvem bestemmer hva foredling er, eller forbedring? Det er en interessant diskusjon synes jeg.

earlyBulldog_s.jpg

(bilde fra bulldoghealth.com)

En int uch

Harvey.jpg

(bilde stjålet fra Norsk Bulldog Klubb)

Og jeg synes det er litt irriterende når folk mener at min hund lider kun basert på utseende. Fyda lider ikke. Tvert i mot, Fyda har det helt supert hun. Sånn ser hun ut forresten. Jeg synes hun ligner litt på en av de på første bildet jeg. Hun er en duracell kanin om hun får lov. Er det dyreplageri? Det er ikke et retorisk spørsmål. Hvor går grensen?

4722181644_e3933bf0b3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ny eier på kortsnutet hund (boston terrier) har jeg tenkt endel på dette...

Antar at boston terrieren også vil kunne involveres i denne debatten da folk flest ikke ser forskjell på de og en fransk bulldog, engang..

Jeg kikket seriøst på både mops og fransk bulldog parallelt med boston'en. Og det er ikke til å komme ifra at pustelydene var definitivt en del av valget når jeg foretrakk boston fremfor de to andre. Sånn snorking og snøfting KAN da ikke være hyggelig å ha, verken for hund eller eier?

Og det faktum at jeg synes at det må være en hunds "rettighet" å være såpass "sunnt bygget" at de kan klø seg selv der andre hunder kan + slikke seg, etc..

Men det HAR vært tider hvor jeg virkelig har lurt på hvor bra den lille damen min faktisk har det..

Når hun ligger langstrakt utover - på rygg - på fanget mitt. Varm, varmere og varmest ER hun fra før, varmt blir det mellom oss og snorkingen kan være øredøvende hvis hun ligger "for ille"..

Jeg retter opp hodet hennes så hun blir stille, jeg flytter henne forsiktig litt til den ene siden så det ikke skal være så varmt, også duller jeg litt med henne. Hva skjer? Joda, hun ruller tilbake i "flat rygg-dekk"posituren sin rett på det varmeste varmeste området i fanget mitt og starter på høylydt snorking igjen.

Er virkelig i tvil hvor mye hun lider av å faktisk ikke ha helt "rene" luftveier, ligge på de varmeste stedene hun kan finne (også gjerne midt i solen) og sånn generelt holde på med ting hun virkelig ikke burde gjøre som usunn kortsnutet hund..

Å få heteslag er selvsagt ille, men jeg har kun sett to hunder få dette - en pyreneerhundvalp og en whippet..

Å ikke kunne føde selv er jo kjedelig - men kun for avlstispene, resten av populasjonen lider jo ikke av det.

Å "ikke kunne puste" - er ikke dette litt vanskelig å gradere alvorlighetsfraden av, da? Og for en som er vant til å puste på en spesiell måte vet jo faktisk ikke om noe annet... (Og MIN valp kan også virkelig snorke - men kan puste helt lydløst også, når bare hun skjønner hvordan hun bør legge hodet når hun sover..)

Men jo, jeg ser poenget i å angripe raser som eng. bulldog, fransk bulldog, pekingeser. Men sannheten er vel ofte at man er vel ikke spesielt mer sikret en sunn hund om man kjøper noen av verdens vanligste raser heller?

Rasebeskrivelsene deres HAR blitt endret, også i rasenes hjemland, og det arbeides aktivt innenfor kennelklubbene å få luket bort de værste individene. Men sånt er jo faktisk ikke gjort på en dag, da - annet enn å forby rasene totalt.

Man må jo gi miljøet TID å forbedre det de har fått beskjed om først. Og så lenge det er seriøse oppdrettere som jobber med dette, så tror jeg vi kommer til å se en forbedring i løpet av vår livstid i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det finnes en hund i verden som er søtere enn han er

boggi.jpg

Men...likevel er jo avlen generelt er helt på trynet...hvis man ser på hva som er ønskelig blandt de ulike kretser...

Jeg synes også at den engelske bulldoggen er ekstrem,men den er jo knallskjønn likevel...men liker den franske langt bedre da den i mine øyne ser ut som en strammere,sunnere variant...

Det er vel bare sånn at man synes hunder er herlige selv om de er ekstreme og avlet helt merkelig..jeg er nok litt hykler,for jeg elsker napolitansk mastiff,men "hater" de mest ekstreme,men synes ikke selv min er ekstrem,mulig jeg er miljøskada ..hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke kunne føde selv er jo kjedelig - men kun for avlstispene, resten av populasjonen lider jo ikke av det.

Å "ikke kunne puste" - er ikke dette litt vanskelig å gradere alvorlighetsfraden av, da? Og for en som er vant til å puste på en spesiell måte vet jo faktisk ikke om noe annet...

Seriøst? :wub: Det er greit å avle på defekter fordi de blir født sånn og ikke kjenner noe annet? Det gjør ingenting om man ender med å måtte inseminere og keiserforløse alle kull i en rase, for det gjør jo ikke noe for andre enn avlstispene? :lol:

Men jo, jeg ser poenget i å angripe raser som eng. bulldog, fransk bulldog, pekingeser. Men sannheten er vel ofte at man er vel ikke spesielt mer sikret en sunn hund om man kjøper noen av verdens vanligste raser heller?

Etter den logikken så kan vi bare legge all helsedebatt død da, det er like greit å avle på moste ansikter, dvergvekst, HD, ektropion, osv som det er å avle på allergi, spondylose, epilepsi osv. Ja, for vi synes jo sistnevnte er helt ok liksom, så vi har ingen grunn til å være kritiske mot helt åpenbare defekter som man faktisk ikke trenger blodprøver eller røntgensyn for å se.

Rasebeskrivelsene deres HAR blitt endret, også i rasenes hjemland, og det arbeides aktivt innenfor kennelklubbene å få luket bort de værste individene.

Hvorfor det da? De er jo så blide og glade, så de har det jo ikke vondt. :aww:

Nei, man kan ikke måle en hunds velferd i neselengde. I all hovedsak fordi nesa skal stå i stil med resten av bikkja - men hadde jeg giddet så kunne jeg helt sikkert kommet opp med en forholdslengde som omtrentlig grense. Jeg gidder som sagt ikke, for det er en tåpelig detaljfokusering. Høres bikkja ut som den er tett i nesa mesteparten av tiden? Da har den for kort nese/for mye gane, selv om det helt sikkert er en sjarmerende hund med godt humør.

Argyr var stort sett blid og glad når han gikk rundt med nesten avrevet korsbånd, og selv om Garm har en liten liste med helseproblemer, så er han like hyperaktiv og happyhappy og altskulleskjeddigår som han alltid har vært. Så da er han vel frisk da, eller? :wub:

Hele forsvaret går liksom opp i røyk synes jeg - HVORFOR skal man avle på hunder med åpenbare defekter (for det ER en defekt å ha krokete bein, nesten ingen nese, manglende hofteskål eller øyne som peker i hver sin retning) når man kan la være? WHY? :wub: Jeg er ganske sikker på at de ikke mister sitt sjarmerende vesen av å få en mer velproporsjonert kropp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med å se HVORFOR man vil ha slik avl. Og det er ikke noe vits i å komme med utsagn som; "Hvordan vet du at den lider, har du spurt den??". Det er bare tåpelig... Alle kyndige med hund merker fort at en bulldogg ikke er helt optimalt avlet. Det er så dumt at mennesker har avlet de værre. Plukket ut dårlige individ for å avle videre på DEM. Det er jo helt på trynet :wub:

Jeg kunne selv aldri i livet tenkt meg å ha en slik hund, nettopp fordi jeg er litt opptatt av at rasen skal se sunn ut kroppsmessig. Drit i sykdommer, det er en annen diskusjon. Men raser som lider pga fysikken/kroppsbygningen sin, det synes jeg er ille. Inntrykte neser er for meg et neinei... Synes ikke de er særlig pene heller jeg da.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med å se HVORFOR man vil ha slik avl. Og det er ikke noe vits i å komme med utsagn som; "Hvordan vet du at den lider, har du spurt den??". Det er bare tåpelig... Alle kyndige med hund merker fort at en bulldogg ikke er helt optimalt avlet.

Hvilken rase er det som er helt optimalt avlet da? Jeg bare spør, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Argyros.

Jeg synes virkelig ikke at "de er født sånn og vet ikke av annet" er et godt argument. Da kunne vi jo brukt det om så mye annet også, blandt annet burdyr. De har det sikkert flott for de vet jo ikke av annet...Å klart det er "kjedelig" for ei tispe å ikke kunne føde selv,men skitt au, det gjelder jo ikke såå mange av dem. Jeg må si som de over her ;seriøst?

Det er jo ikke til å stikke under en stol at noen raser har et utseende som ser alt annet enn funksjonelt og sunt ut,og når da flere av dem i tillegg grynter og peser og tydelig ikke har normal pust synes jeg det holder i lange baner for meg til å kunne si at den hunden burde hatt det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...