Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund


Tam-tam

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er ny her, og har tenkt å bli ny hundeeier. Har lest og lest alle slags hundebøker og sider på nettet til øyet har blitt stort og vått :) , men trenger noen råd om hvilken rase som passer for meg.

Det jeg ønsker av hunden:

- middels til liten av størrelse

-går fint med unger

-klarer seg med en times tur hver dag, pluss småturer, samt mental trening

-viktig: lite til intet jaktbehov/instinkt (stikker ikke av ved første anledning)

-kosehund :)

-pelsstell er ok, liker ikke nakenhunder

Kan tenke meg å begynne med agility, sportrening e.l. etter hvert, men ikke utstilling. Skal selvfølgelig gå på valpekurs.

Har lurt på Lagotto (min favoritt foreløpig), Irish soft coated wheaten, Pumi, Keeshond.

Noen som har erfaring med de jeg har tenkt på, eller har andre forslag?

Takknemlig for innspill :)

Skrevet

Kan jeg foreslå engelsk cocker spaniel? : ) Myk og god familiehund. Det er en rase som sjelden eller aldri er innvolvert i bite-hendelser. De er trofaste, ivrige på tur, snille med barn og så myyyke og gode! Passelig størrelse for de fleste. Finnes i flere farger. Jeg syns de hvite med røde tegninger er så utrolig fine (hvit og rød roan). Finnes i svarte, leverbrune, rødbrune og svart m/brune tan-tegninger, prikkete, flekkete osv)

Jeg vurderte engelsk cocker en stund selv, litt sånn som annen-valg, men førstevalget mitt trengte seg bare frem hele tiden og magefølelsen sa at jeg måtte gå for den; Shetland sheepdog. Så den har jeg valgt, og det er førstegangshund for meg (hadde collie som barn, men det regnes ikke for det er *host* år siden, hehe)

Guest Lilli22
Skrevet

Jeg må også foreslå Engelsk cocker spaniel. Passer en tricolor engelsk cocker spaniel på 1 år ofte og han er snill som dagen er lang og elsker barn i alle aldre. Veldig familie kjær og ikke minst en kose hund.

De er ypperlig til spor trening da de har veldig god luktesans. Det har ihverfall Cesar (Bilde under) Kan også brukes til agility og de vil helt sikkert trives med det.

Slenger med ett bilde av Cesar med de flotte fargene. Han er kosebamse nr 1

36178_10150295551880123_680490122_15172804_3603054_n.jpg

Skrevet

Jeg tror lagotto kan være et godt valg til deg etter kriteriene du har skrevet.

Lagottoen er kjent for å være en rimelig enkel hund. Morsom, lærevillig, men en god del pelsstell.

Skrevet

Cavalier king charles spaniel.

Ypperlig familie hund som trives best der menneskene er, glad i aktiviteter og vil fint holde følge med tur, jogging, på ski selv om den er liten.

Har herlig og myk pels og er meget glad i kos.

Flere med rasen driver med agility, på hobby basis og noen konkurrerer.

Skrevet

Jeg har en wheaten som førstegangshund, en hann for sikkerhets skyld. Jeg har tenkt noen ganger i ettertid at det kanskje ikke var noe sjakktrekk. Alle hunder trenger nok en vennlig men bestemt oppdragelse, men terrierhanner kan vel ha en tendens til å utnytte situasjonen hvis eieren er for nølende og usikker. Det er selvfølgelig mye som spiller inn her. Wheatenterriere er individer de også, noen er vrange og andre mye greiere å ha med å gjøre. Mennesker har som kjent også ulike forutsetninger, det kan godt være at du hadde taklet å ha en wheaten som førstegangshund, selv om jeg burde hatt en enklere rase. :)

Til Pippins forsvar må jeg legge til at han er grei og søt det meste av tiden. Men han er virkelig en handfull i visse situasjoner ...

Skrevet

Kan jeg foreslå engelsk cocker spaniel? : ) Myk og god familiehund. Det er en rase som sjelden eller aldri er innvolvert i bite-hendelser.

Det er nok dessverre langt fra sannheten...

Veldig mange raser som kunne hatt det fint hos deg. Og siden jeg er så ekstremt fornøyd med min siste håpefulle kan jeg anbefale sheltie på det varmeste. Enkleste hunden jeg har hatt, her får man det meste servert på et fat.

Skrevet

Kan jeg foreslå engelsk cocker spaniel? : ) Myk og god familiehund. Det er en rase som sjelden eller aldri er innvolvert i bite-hendelser. De er trofaste, ivrige på tur, snille med barn og så myyyke og gode! Passelig størrelse for de fleste. Finnes i flere farger. Jeg syns de hvite med røde tegninger er så utrolig fine (hvit og rød roan). Finnes i svarte, leverbrune, rødbrune og svart m/brune tan-tegninger, prikkete, flekkete osv)

Jeg vurderte engelsk cocker en stund selv, litt sånn som annen-valg, men førstevalget mitt trengte seg bare frem hele tiden og magefølelsen sa at jeg måtte gå for den; Shetland sheepdog. Så den har jeg valgt, og det er førstegangshund for meg (hadde collie som barn, men det regnes ikke for det er *host* år siden, hehe)

Da kjenner du tydeligvis ikke til de negative sidene av denne rasen. Bl.a. er Cocker Rage Syndrom noe en bør lese en del om, man bør sjekke godt rundt om med oppdrettere osv. Og vite at selvom man velger en bra oppdretter, og et kull fra bra foreldredyr så er man aldri garantert en god hund.

Dessuten er dette en jakthund (apporterende sådan) og dette er noe trådstarter ikke ønsker.

Selvfølgelig finnes det mange flotte cockere, som får nok mosjon og har en god oppdragelse bak seg som fungerer utmerket. Men dette er jo trolig fordi eiere vet at det er en jakthund de har med å gjøre, og har behandlet den deretter.

For det går fint an å få en jakthund som ikke stikker av, og som kommer på innkalling.

Cavalier king charles spaniel.

Ypperlig familie hund som trives best der menneskene er, glad i aktiviteter og vil fint holde følge med tur, jogging, på ski selv om den er liten.

Har herlig og myk pels og er meget glad i kos.

Flere med rasen driver med agility, på hobby basis og noen konkurrerer.

Dette er etter mitt inntrykk en flott rase, bare (som med alle andre raser også forsåvidt) så må man se nøye på oppdretter og foreldredyr, da det finnes en del sykdom her. Men det er fullt mulig å finne friske individer, her kommer vel raseklubben bra inn i bilde og burde kunne hjelpe endel :wub:

Ellers er jeg enig i Sheltie, da dette er en rase som gang på gang blir anbefalt nybegynnere.

Jeg vil jo si at som nybegynner kan det være lurt å se på en potethund (altså en som kan brukes til det meste), da kan man prøve ut forskjellige hundesporter og eksperimentere litt :)

Nå slenger jeg ut en rase til, Shih-tzu, ikke fordi jeg har så veldig mye erfaring med rasen, men fordi av førsteinntrykk så virker den som en helt grei og enkel hund. Og jo flere raser man blir kjent med, jo lettere syntes jeg det er å velge bort hva man ikke liker, for så å sitte igjen med en aktuell rase ;D

Skrevet

Du kan jo velge fritt i gruppe 9 hvertfall:-) Alle der fyller jo kriteriene..utover det, så kan en haug andre raser passe som førstegangshund, alle de du nevner selv hvertfall! Så lenge man vet på forhånd hva man kjøper (noenlunde) går det meste veldig bra:-D

Skrevet

Du kan jo velge fritt i gruppe 9 hvertfall:-) Alle der fyller jo kriteriene..utover det, så kan en haug andre raser passe som førstegangshund, alle de du nevner selv hvertfall! Så lenge man vet på forhånd hva man kjøper (noenlunde) går det meste veldig bra:-D

Trådstarter nevner agility, spor e.l. Da ville jeg luket ut de mest flatnesede rasene og de mest egenrådige rasene. I forhold til kriteriene i startinnlegget tenker jeg først og fremst bichon havanais, løwchen, puddel, papillon/phalene og cavalier fra gruppe 9. Tibetansk terrier er vel heller ikke helt ubrukelig, men kanskje noe mer egenrådig enn de andre jeg har nevnt her.

Skrevet

Hadde omtrent de samme krav til hund som deg som startet tråden :aww:

Vært innom endel raser men kom stadig tilbake til bearded collie - noe som nok har en viss sammenheng med at jeg har hatt briard gjennom mange år - men denne gang ikke ville/kunne ha det. Valpen er bestilt men vet jo altså foreløpig ikke om det var et klokt valg :wub:

Andre raser jeg var innom var border terrier og faktisk av alle ting whippet. Ble vel begge utelukket pga at jeg var redd for nettopp det du skriver; jaktinstinkt. Vil ha en hund jeg kan ha løs mest mulig!

Cocker, jada. Men litt skremt av de lange ørene med masse betennelse, veldig stram hundelukt og så er vel gemyttet litt varierende? Her kommer alle mine fordommer basert på lite erfaringsgrunnlag :wub:

Cavalier er vel stort sett syke? Jf. mine fordommer, se ovenfor :wub:

Skrevet

Hadde omtrent de samme krav til hund som deg som startet tråden :lol:

Vært innom endel raser men kom stadig tilbake til bearded collie - noe som nok har en viss sammenheng med at jeg har hatt briard gjennom mange år - men denne gang ikke ville/kunne ha det. Valpen er bestilt men vet jo altså foreløpig ikke om det var et klokt valg :wub:

Andre raser jeg var innom var border terrier og faktisk av alle ting whippet. Ble vel begge utelukket pga at jeg var redd for nettopp det du skriver; jaktinstinkt. Vil ha en hund jeg kan ha løs mest mulig!

Cocker, jada. Men litt skremt av de lange ørene med masse betennelse, veldig stram hundelukt og så er vel gemyttet litt varierende? Her kommer alle mine fordommer basert på lite erfaringsgrunnlag :wub:

Cavalier er vel stort sett syke? Jf. mine fordommer, se ovenfor :aww:

Støtter forslaget om bearded collie. Glade, friske og greie hunder som kan brukes til det meste. Jeg kommer nok til å ha beardiser resten av livet! :wub:

Skrevet

Cavalier er vel stort sett syke? Jf. mine fordommer, se ovenfor :wub:

Jeg tolker din :wub: som at du fleiper litt, men vil fremdeles svare slik at ikke TS oppfatter dette feil.

Cavalierer er ikke stort sett syke nei.

Det er en rase som har sine helseproblemer og den sykdommen som er blitt blåst opp av media er en sykdom som har vært i alle år på cavalieren. Men da under navnet "cavalier kløe".

Ny forskning og økt popularitet satte nytt navn: syringomyelia, eller SM, som de fleste forkorter det til.

Det ble plutselig et hysteri om at alle cavalierer som klødde seg rundt halsområdet hadde SM.- Og særlig gikk sladderen rundt utstillingsringen.

Cavalieren er en utrolig søt og omgjengelig rase, meget barnevennlig og i chihuahua- galskapen hvor en skulle ha tea- cup hunder og søte små mix ble cavalieren også avlet på og nye "oppdrettere" trådde på banen, som ikke var/er godkjent av Norsk Cavalier Klubb, men som solgte valpene til samme pris eller redusert, noe som bydde på flere interesserte.

Cavalieren har også toppet listen på Norges mest populære hunderaser (og "produserte") de siste to årene, sammen med hunder som golden retriever og schæfer som får langt flere valper i hver kull.

Overavl, useriøse oppdrettere og valpekjøpere som kun ønsker en søt og billig hund, var ingen god kombinasjon. Det hjalp nok heller ikke at "Norges favoritt veterinær" Trude Mostue gikk frem i en nyhets reportasje om cavalieren og sa at rasen burde utryddes...

Oppdrettere i Norge har heller ikke enes i hvordan å gå frem mot SM og mange sterke meninger er ute å går, dette har nok ikke hjulpet uvitende valpekjøpere, noen oppdrettere hysjer SM ned og noen stresser det opp.

Det er ingen tvil om at SM er en sykdom hos cavalierer, og at det finnes mange tilfeller til lands som er syke, men det er ikke slik at alle cavalierer er syke.

Før parring skal en øyelyse, sjekke for bilyd på hjertet og PL. Noen vil si at dette er for mye potensielle sykdommer på en rase, andre vil ikke.

Sjekker en linjer, setter seg inn i rasen, finner en god oppdretter som er åpen og ærlig har en gjort de beste forutsetningene for et friskt individ. Akkurat slik en gjør med andre raser.

Skrevet
Sjekker en linjer, setter seg inn i rasen, finner en god oppdretter som er åpen og ærlig har en gjort de beste forutsetningene for et friskt individ. Akkurat slik en gjør med andre raser.

Det forutsetter at det finnes linjer som er fri for sm.

Skrevet

Det forutsetter at det finnes linjer som er fri for sm.

Det finnes ingen linjer som er fri for SM. Det er så utbredt den sykdommen er.

Men det er selvsagt grader av hvor alvorlig tilfellet er.

Særlig en av Norges lengst drevet oppdretter har studert stamtavler fra Europa i mange år, og h*n har enda ikke funnet en helt fri linje.

Men jeg har ikke lyst til å kupere tråden lengre, ønsker TS lykke til med å finne den riktige hunderasen for seg :banana:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...