Gå til innhold
Hundesonen.no

Når fammiliemedlem ikke liker hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Guest Gråtass

Mine hunder er i hovedsak aldri med inn på besøk. Jeg er heller ikke så overvettes begeistret for å ha andres hunder på besøk inne hos meg. Så her er det faktisk ikke ett "hundehjem", merkelig nok så er det skjeldent eller aldri noen reagerer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men svigermor er redd hunder, og ifjor på julaften hadde vi 3 voksne hunder + 4 valper hjemme hos oss. Løsning; fant ut at det var lettere å gjerde inn svigermor, enn hundene :wub:

Svigermor var storfornøyd med løsningen, og slapp å ha hundene "innpå" seg, samtidig som hundene fikk være sammen med oss.

Trykk på bildet for å få det i "normal" størrelse:

post-4773-1288718555,9759_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha!! :) Så utrolig morsomt bilde av svigermor! :P

Jeg har ingen i min nærmeste familie som er redd hunder (foreldrene mine har hund selv), men pga diverse yngre søsken som synes det er festlig å herje med hundene, og pga at foreldrene mine sin hund og en av mine hunder ikke går overens, må det litt tilpasninger til for at vi skal kunne feire jul på en overkommelig måte. Vi har løst det med å stenge mine hunder ute i gangen med en kompostgrind, pluss at vi har med oss et lite lager av diverse snacks - er det jul, så er det jul, dessuten glemmer de litt lettere at de er stengt vekk fra oss.

Når vi feirer jul hos svigers, som også har hund, løser vi det på lignende måte. Deres hund og våre hunder går godt overens, men deres hund får ikke være inne i stua. Våre hunder får til en viss grad lov til det, men de har mange begrensninger der, og jeg føler alltid de er i veien. Som inustaff nevnte; bare de hilser på noen er de i veien.. :wub: Og de får ikke gå inn på kjøkkenet (noe som er greit, men som innebærer at de må minnes på det "hele" tiden), de får ikke gå på silketeppet, de får ikke være i nærheten av finsofaen, de får ikke tygge bein på tepper, de får ikke løpe på parketten, de får ikke søle vann på gulvet etter å ha drukket, osv osv osv - slitsomt! :D Husker et år da Tulla og deres hund var stengt ute på gangen (da fikk hun ikke lov å komme inn i stua i det hele tatt), og unge Tulla (under året) var ikke vant til sånn behandling, så hun krafset på døren. Jøye meg - da ble det liv i heimen! :P Selvsagt ikke noe gøy at hun lagde merker på døren, det skjønner jeg jo absolutt.. Poenget er vel at det for min del er mer stress enn kos med å være der med hunder. :P

Sånn generelt er det ytterst sjelden hundene våre er med bort og inn hos folk på besøk. Vi tilpasser besøkstiden etter hundene; vi drar rett og slett hjem tidligere for å slippe å la de være alene så lenge. Å ligge i bil synes jeg er et elendig alternativ, i alle fall de gangene vi har vært hos mine foreldre som bor bare 5-10 min unna oss. Hvis vi får besøk av folk, får de finne seg i at vi har hund. Det er ytterst sjelden det har vært noe problem; ikke engang da hele nabolaget var på juleselskap var det noe trøbbel. :P Får vi besøk av folk det må tas hensyn til, barn feks, så stenger vi hundene ute på gangen, et soverom eller lignende.

Summa summarium: det som funker best for oss når det gjelder å tilpasse hundene til andre folk, er altså å skille de fysisk med et stengsel; en dør, en grind, i bilen, osv. Så prøver man å ordne det best mulig for alle parter, og jeg forventer faktisk at når jeg føler at jeg tar sånne hensyn, så må jeg kunne forvente litt tilbake; at folk ikke klager over at de må skreve over en grind, eller de må tåle litt piping fra en hund som føler seg utestengt. Gi og ta. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha jelt rå løsning det med svigermor! Trodde først det var en spøk men hahaha :P Kult!

Mine foreldre er heller ikke ivrig på hund, og siden min søster og hennes 1 år gamle baby skal være der så kan jeg nesten garantere at de ikke synes det er kult.

Meeeen, siden jeg akkurat har fått valpis, så er jo det en overraskelse på julaften (ingen i fam vet det) og da har de ikke tid til å bli negativ :P muahahahahaha

Hehe supriseattack ja :) Det blir vel artig å se ansiktsuttrykkene da ja kanskje :wub:

Og forresten... Alltid når jeg har hatt dyr så har jeg tatt de med meg, tar jo selvfølgelig hensyn og passer ekstra på at Vicky ikke skal få sjansen til å gjøre noe galt.. Mamma og farmor er vel ikke henrykt, men det var de ikke med hamsteret mitt eller pusen heller :banana: Men jeg bor såpass langt unna at jeg rett og slett er nødt til å ha hun med meg, men mamma liker det vel ikke fordi hun er redd jeg er som pappa :P overlater alt av ansvar til henne :D

Men hovedregelen min er i grunn at dit jeg reiser, reiser Vicky... Hun er min lille familie og baby :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trulte: Fantastisk bilde av svigermor!

Jeg er veldig glad for at vår nærmeste familie er glad i hunder, så hundene er alltid velkommen og passes hyppig av familiemedlemmer. Men når vi skal bort til venner, så spør vi sjeldent om å ha med hun med unntak av de som gjerne vil at vi skal ha med han. Har også de som er litt redde, er allergiske og en som faktisk har angst for hund. De som er litt redde takler at han ligger i bur innendørs i samme rom, hvis de feks kommer på besøk til oss. De to andre må få slippe å være i nærheten av hunden min.

Det med barn og hund er alltid vanskelig synes jeg, vår hund kan være ganske turbo, så med små barn er det oftest lettest for alle parter å ha han tidvis i bur så det blir lite stress.

Til syvende og sist, må jeg si at vi faktisk prøver å tilpasse oss omgivelsene våre, så hunden vår ikke skal være for mye bry for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trulte: Haha! Genialt.. :lol:

Når vi hadde Tila så måtte hun stå ute.. Det var vinter og KALDT. Og hun sto ute aleine på hjørnet av huset. Jeg syntes SÅ synd på henne. Hun ville jo være med oss og sto ute å peip å ulte litt.. Følte at jeg bare satte henne fra meg og at hun trodde at vi ikke brydde oss no særlig.. :P

Men det var pga allergi her hos pappa, selv om jeg tror det er noen her som er litt "overbeskyttende" og som tror at hunden kunne ført til dødsfall :lol: Overdrivelse..

Pappa derimot sier at neste gang vi får hund og vi kommer på besøk så skal det ihvertfall være mulig å ha hunden i bur i gangen.. Bedre enn å stå ute om vintern ihvertfall.. :lol:

Men ja man må nesten ta hensyn til andre som ikke liker hund. Det er jo en selv som har valgt å leve med hund, ikke de andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Det var da en ganske voldsom påstand at noen er mindre gla i, eller ikke tar godt nok vare på hundene sine, fordi man ikke prakker de på alle og en hver...??

Jeg som hundeeier må faktisk godta og rette meg etter ønskene til de jeg er på besøk hos!

Hunden min får ganske ofte være med til venner og familie og det setter jeg stor pris på, men selvsagt kun til de som syns det er i orden. Dette er en mellomstor/liten og lydig hund, som kan få et teppe i et hjørne og beskjed om å ligge der.

Jeg har stor familie med mange små barn, og her ønsker jeg rett og slett ikke at hun skal løpe løs i "de hylende horder" (Er det lov å etterspørre at enkelte foreldre har bedre kustus på podene...? :lol: ). En av familiene er hun ikke med på besøk til, og hvis vi møtes hos en av de andre er hun i et rom/gang, eller i bilen til de minste har lagt seg, eller de leker i et annet rom. Det kan være litt tøft hvis hun blir lenge alene, eller jeg må dra tidligere fordi jeg har hund alene hjemme - men slik er det faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Tro det eller ei, men FAMILIEN min er familiemedlemmer de også. At jeg har valgt å ha hunder, betyr ikke at jeg må tvinge de til å forholde seg til mine hunder - akkurat som at jeg ikke trykker mine barn i trynet på folk som ikke barn. Det kalles "å ta hensyn", du kan google det, så får du sikkert en forklaring på hva det betyr :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Så hunden blir tatt dårlig vare på om den får ligge i gangen der jeg er på besøk, eller på teppet sitt som jeg tar med og legger et passende sted i stua der vi sitter? Har hunden det vondt om den ikke får herje rundt fritt i alle hjem jeg er på besøk i? Det var en meget merkelig påstand :lol: Da har vi nok helt ulike oppfattelser om hva som er bra og dårlig for en hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar sjeldent med meg bikkjene mine inn til folk, om de ønsker det eller ei. Har vært borti tilfeller der de nesten blir sure og syns jeg er slem fordi jeg ikke vil ha med bikkja mi inn. Dette har skjedd ett sted, men det har litt med at jeg ikke har et behov for at bikkjene mine skal omgås alt og alle av mennesker og dyr til enhver tid. Jeg må ærlig innrømme at det er godt å få litt "fri" fra egne bikkjer også jeg. Dårlig hundeeier kanskje?

Jeg velger stenge bikkjene på et rom om vi har besøk av folk som ikke er så begeistret for hunder også jeg.

Ser egentlig ikke helt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hunden blir tatt dårlig vare på om den får ligge i gangen der jeg er på besøk, eller på teppet sitt som jeg tar med og legger et passende sted i stua der vi sitter? Har hunden det vondt om den ikke får herje rundt fritt i alle hjem jeg er på besøk i? Det var en meget merkelig påstand :lol: Da har vi nok helt ulike oppfattelser om hva som er bra og dårlig for en hund...

Det jeg sier er at den da ikke er inkludert i familien som et familiemedlem..

Jeg synes jeg ser ramaskrikene på alle disse gravidforumene om noen foreslår å stenge ungen ute i gangen fordi noen ikke liker barn..

Jeg har en meget klar formening om at hunder trives best sammen menneskene sine, og klarer ikke forstå at folk gjør ting som å stenge de ute i gangen, bilen eller la de være hjemme på diverse merkedager.

Nei.. For min del er det enkelt, må jeg stenge vekk hundene på julaften fyrer jeg heller i gang stekepanna og lager meg taco elns hjemme fremfor å delta på julefeiring med noen som ikke liker dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da forskjell på mennesker og dyr. Jeg skulle gjerne ønske at alle rundt meg så på hunden som et familiemedlem, men sånn er det ikke. For altfor mange er hunden bare en hund, en verdiløs hund også. Og når man er på besøk hos slike folk så må man enten vise respekt for disse eller lavære å dra på besøk hos de. Jeg for MIN egen del synes hunden er like mye verdt som et barn. Men ikke alle er sånn...

Det er mer akseptert at barn får rese rundt overalt hos noen andre enn hos seg selv. De er mennesker og folk har som regel en annen forståelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi har fra hun var valp vært med overalt til familie og venner .Er med på bursdager,middager,vanlig besøk,vorspill,julaften,nyttårsaften,17 mai osv,osv.Hun er alltid ekstremt rolig og legger seg bare ned for sove der hun er.

Klart har tatt hensyn om folk har vært redd/allergisk men,er sjeleglad for ingen er det.For egentlig for min del er det litt uaktuellt la hun være alene når jeg drar på slike ting :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en farmor som ikke er særlig glad i hund, men det kan virke som at min bror og hans kone har klart å roe henne litt ned. De har en Jack russel terrier som er 13 uker og som har energi som fy, men likevel klarer farmoren min å være i samme rom som hunden. Når det er besøk hjemme hos min familie er hunden med og løper rundt i huset og det er ikke noe problem.

Så til jul blir det nok to små hunder som kommer til å fyke rundt der hjemme og det får farmor klare seg av, men om det blir for ille er det bare å legge hvertfall min i buret sitt så roer hun seg ned. Og med masse aktivitet før besøket bør de ha blitt godt utslitt og slitne og dermed roligere.

Det blir nok ikke noe problem.

La søsteren din være med på tur sammen med hundene, kanskje det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...