Gå til innhold
Hundesonen.no

Når fammiliemedlem ikke liker hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Mine hunder er i hovedsak aldri med inn på besøk. Jeg er heller ikke så overvettes begeistret for å ha andres hunder på besøk inne hos meg. Så her er det faktisk ikke ett "hundehjem", merkelig nok så er det skjeldent eller aldri noen reagerer på det.

Skrevet

Litt OT, men svigermor er redd hunder, og ifjor på julaften hadde vi 3 voksne hunder + 4 valper hjemme hos oss. Løsning; fant ut at det var lettere å gjerde inn svigermor, enn hundene :wub:

Svigermor var storfornøyd med løsningen, og slapp å ha hundene "innpå" seg, samtidig som hundene fikk være sammen med oss.

Trykk på bildet for å få det i "normal" størrelse:

post-4773-1288718555,9759_thumb.jpg

Skrevet

Vi kommer sist og drar først, når vi skal i selskap med folk som ikke liker hund.

Leste litt fort, og i mitt hode ble det "vi kommer først og drar sist, når vi skal i selskap med folk som ikke liker hund"

Kult, tenkte jeg :wub:

edit: hahahaha kuuuul svigermor :)

Skrevet

Hahaha!! :) Så utrolig morsomt bilde av svigermor! :P

Jeg har ingen i min nærmeste familie som er redd hunder (foreldrene mine har hund selv), men pga diverse yngre søsken som synes det er festlig å herje med hundene, og pga at foreldrene mine sin hund og en av mine hunder ikke går overens, må det litt tilpasninger til for at vi skal kunne feire jul på en overkommelig måte. Vi har løst det med å stenge mine hunder ute i gangen med en kompostgrind, pluss at vi har med oss et lite lager av diverse snacks - er det jul, så er det jul, dessuten glemmer de litt lettere at de er stengt vekk fra oss.

Når vi feirer jul hos svigers, som også har hund, løser vi det på lignende måte. Deres hund og våre hunder går godt overens, men deres hund får ikke være inne i stua. Våre hunder får til en viss grad lov til det, men de har mange begrensninger der, og jeg føler alltid de er i veien. Som inustaff nevnte; bare de hilser på noen er de i veien.. :wub: Og de får ikke gå inn på kjøkkenet (noe som er greit, men som innebærer at de må minnes på det "hele" tiden), de får ikke gå på silketeppet, de får ikke være i nærheten av finsofaen, de får ikke tygge bein på tepper, de får ikke løpe på parketten, de får ikke søle vann på gulvet etter å ha drukket, osv osv osv - slitsomt! :D Husker et år da Tulla og deres hund var stengt ute på gangen (da fikk hun ikke lov å komme inn i stua i det hele tatt), og unge Tulla (under året) var ikke vant til sånn behandling, så hun krafset på døren. Jøye meg - da ble det liv i heimen! :P Selvsagt ikke noe gøy at hun lagde merker på døren, det skjønner jeg jo absolutt.. Poenget er vel at det for min del er mer stress enn kos med å være der med hunder. :P

Sånn generelt er det ytterst sjelden hundene våre er med bort og inn hos folk på besøk. Vi tilpasser besøkstiden etter hundene; vi drar rett og slett hjem tidligere for å slippe å la de være alene så lenge. Å ligge i bil synes jeg er et elendig alternativ, i alle fall de gangene vi har vært hos mine foreldre som bor bare 5-10 min unna oss. Hvis vi får besøk av folk, får de finne seg i at vi har hund. Det er ytterst sjelden det har vært noe problem; ikke engang da hele nabolaget var på juleselskap var det noe trøbbel. :P Får vi besøk av folk det må tas hensyn til, barn feks, så stenger vi hundene ute på gangen, et soverom eller lignende.

Summa summarium: det som funker best for oss når det gjelder å tilpasse hundene til andre folk, er altså å skille de fysisk med et stengsel; en dør, en grind, i bilen, osv. Så prøver man å ordne det best mulig for alle parter, og jeg forventer faktisk at når jeg føler at jeg tar sånne hensyn, så må jeg kunne forvente litt tilbake; at folk ikke klager over at de må skreve over en grind, eller de må tåle litt piping fra en hund som føler seg utestengt. Gi og ta. :P

Skrevet

Hahaha jelt rå løsning det med svigermor! Trodde først det var en spøk men hahaha :P Kult!

Mine foreldre er heller ikke ivrig på hund, og siden min søster og hennes 1 år gamle baby skal være der så kan jeg nesten garantere at de ikke synes det er kult.

Meeeen, siden jeg akkurat har fått valpis, så er jo det en overraskelse på julaften (ingen i fam vet det) og da har de ikke tid til å bli negativ :P muahahahahaha

Hehe supriseattack ja :) Det blir vel artig å se ansiktsuttrykkene da ja kanskje :wub:

Og forresten... Alltid når jeg har hatt dyr så har jeg tatt de med meg, tar jo selvfølgelig hensyn og passer ekstra på at Vicky ikke skal få sjansen til å gjøre noe galt.. Mamma og farmor er vel ikke henrykt, men det var de ikke med hamsteret mitt eller pusen heller :banana: Men jeg bor såpass langt unna at jeg rett og slett er nødt til å ha hun med meg, men mamma liker det vel ikke fordi hun er redd jeg er som pappa :P overlater alt av ansvar til henne :D

Men hovedregelen min er i grunn at dit jeg reiser, reiser Vicky... Hun er min lille familie og baby :P:D

Skrevet

Siden flere her sammenligner hunden sin med baby - det er ikke alle eventer man tar med babyene sine på heller. Da har man noe som kalles "barnevakt"..

Skrevet

trulte: Fantastisk bilde av svigermor!

Jeg er veldig glad for at vår nærmeste familie er glad i hunder, så hundene er alltid velkommen og passes hyppig av familiemedlemmer. Men når vi skal bort til venner, så spør vi sjeldent om å ha med hun med unntak av de som gjerne vil at vi skal ha med han. Har også de som er litt redde, er allergiske og en som faktisk har angst for hund. De som er litt redde takler at han ligger i bur innendørs i samme rom, hvis de feks kommer på besøk til oss. De to andre må få slippe å være i nærheten av hunden min.

Det med barn og hund er alltid vanskelig synes jeg, vår hund kan være ganske turbo, så med små barn er det oftest lettest for alle parter å ha han tidvis i bur så det blir lite stress.

Til syvende og sist, må jeg si at vi faktisk prøver å tilpasse oss omgivelsene våre, så hunden vår ikke skal være for mye bry for andre.

Skrevet

Trulte: Haha! Genialt.. :lol:

Når vi hadde Tila så måtte hun stå ute.. Det var vinter og KALDT. Og hun sto ute aleine på hjørnet av huset. Jeg syntes SÅ synd på henne. Hun ville jo være med oss og sto ute å peip å ulte litt.. Følte at jeg bare satte henne fra meg og at hun trodde at vi ikke brydde oss no særlig.. :P

Men det var pga allergi her hos pappa, selv om jeg tror det er noen her som er litt "overbeskyttende" og som tror at hunden kunne ført til dødsfall :lol: Overdrivelse..

Pappa derimot sier at neste gang vi får hund og vi kommer på besøk så skal det ihvertfall være mulig å ha hunden i bur i gangen.. Bedre enn å stå ute om vintern ihvertfall.. :lol:

Men ja man må nesten ta hensyn til andre som ikke liker hund. Det er jo en selv som har valgt å leve med hund, ikke de andre..

Skrevet

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Skrevet

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Det var da en ganske voldsom påstand at noen er mindre gla i, eller ikke tar godt nok vare på hundene sine, fordi man ikke prakker de på alle og en hver...??

Jeg som hundeeier må faktisk godta og rette meg etter ønskene til de jeg er på besøk hos!

Hunden min får ganske ofte være med til venner og familie og det setter jeg stor pris på, men selvsagt kun til de som syns det er i orden. Dette er en mellomstor/liten og lydig hund, som kan få et teppe i et hjørne og beskjed om å ligge der.

Jeg har stor familie med mange små barn, og her ønsker jeg rett og slett ikke at hun skal løpe løs i "de hylende horder" (Er det lov å etterspørre at enkelte foreldre har bedre kustus på podene...? :lol: ). En av familiene er hun ikke med på besøk til, og hvis vi møtes hos en av de andre er hun i et rom/gang, eller i bilen til de minste har lagt seg, eller de leker i et annet rom. Det kan være litt tøft hvis hun blir lenge alene, eller jeg må dra tidligere fordi jeg har hund alene hjemme - men slik er det faktisk!

Skrevet

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Tro det eller ei, men FAMILIEN min er familiemedlemmer de også. At jeg har valgt å ha hunder, betyr ikke at jeg må tvinge de til å forholde seg til mine hunder - akkurat som at jeg ikke trykker mine barn i trynet på folk som ikke barn. Det kalles "å ta hensyn", du kan google det, så får du sikkert en forklaring på hva det betyr :lol:

Skrevet

Allergikere må man ta hensyn til, og de som har en virkelig angst.

Men resten mener jeg rett og slett får tilpasse seg.

Jeg er ganske overrasket over å lese at gjengen her inne villig setter hundene i gangen, burer de inne osv.

Mitt inntrykk har vært at folka her inne tar godt vare på hundene sine og betrakter de som familiemedlemmer..Jeg ser nå at det i stor grad er en konklusjon det ikke var grunnlag for å ta.

Så hunden blir tatt dårlig vare på om den får ligge i gangen der jeg er på besøk, eller på teppet sitt som jeg tar med og legger et passende sted i stua der vi sitter? Har hunden det vondt om den ikke får herje rundt fritt i alle hjem jeg er på besøk i? Det var en meget merkelig påstand :lol: Da har vi nok helt ulike oppfattelser om hva som er bra og dårlig for en hund...

Skrevet

Jeg tar sjeldent med meg bikkjene mine inn til folk, om de ønsker det eller ei. Har vært borti tilfeller der de nesten blir sure og syns jeg er slem fordi jeg ikke vil ha med bikkja mi inn. Dette har skjedd ett sted, men det har litt med at jeg ikke har et behov for at bikkjene mine skal omgås alt og alle av mennesker og dyr til enhver tid. Jeg må ærlig innrømme at det er godt å få litt "fri" fra egne bikkjer også jeg. Dårlig hundeeier kanskje?

Jeg velger stenge bikkjene på et rom om vi har besøk av folk som ikke er så begeistret for hunder også jeg.

Ser egentlig ikke helt problemet.

Skrevet

Så hunden blir tatt dårlig vare på om den får ligge i gangen der jeg er på besøk, eller på teppet sitt som jeg tar med og legger et passende sted i stua der vi sitter? Har hunden det vondt om den ikke får herje rundt fritt i alle hjem jeg er på besøk i? Det var en meget merkelig påstand :lol: Da har vi nok helt ulike oppfattelser om hva som er bra og dårlig for en hund...

Det jeg sier er at den da ikke er inkludert i familien som et familiemedlem..

Jeg synes jeg ser ramaskrikene på alle disse gravidforumene om noen foreslår å stenge ungen ute i gangen fordi noen ikke liker barn..

Jeg har en meget klar formening om at hunder trives best sammen menneskene sine, og klarer ikke forstå at folk gjør ting som å stenge de ute i gangen, bilen eller la de være hjemme på diverse merkedager.

Nei.. For min del er det enkelt, må jeg stenge vekk hundene på julaften fyrer jeg heller i gang stekepanna og lager meg taco elns hjemme fremfor å delta på julefeiring med noen som ikke liker dyra.

Skrevet

Det er da forskjell på mennesker og dyr. Jeg skulle gjerne ønske at alle rundt meg så på hunden som et familiemedlem, men sånn er det ikke. For altfor mange er hunden bare en hund, en verdiløs hund også. Og når man er på besøk hos slike folk så må man enten vise respekt for disse eller lavære å dra på besøk hos de. Jeg for MIN egen del synes hunden er like mye verdt som et barn. Men ikke alle er sånn...

Det er mer akseptert at barn får rese rundt overalt hos noen andre enn hos seg selv. De er mennesker og folk har som regel en annen forståelse for det.

Skrevet

Mi har fra hun var valp vært med overalt til familie og venner .Er med på bursdager,middager,vanlig besøk,vorspill,julaften,nyttårsaften,17 mai osv,osv.Hun er alltid ekstremt rolig og legger seg bare ned for sove der hun er.

Klart har tatt hensyn om folk har vært redd/allergisk men,er sjeleglad for ingen er det.For egentlig for min del er det litt uaktuellt la hun være alene når jeg drar på slike ting :lol:

Skrevet

Har en farmor som ikke er særlig glad i hund, men det kan virke som at min bror og hans kone har klart å roe henne litt ned. De har en Jack russel terrier som er 13 uker og som har energi som fy, men likevel klarer farmoren min å være i samme rom som hunden. Når det er besøk hjemme hos min familie er hunden med og løper rundt i huset og det er ikke noe problem.

Så til jul blir det nok to små hunder som kommer til å fyke rundt der hjemme og det får farmor klare seg av, men om det blir for ille er det bare å legge hvertfall min i buret sitt så roer hun seg ned. Og med masse aktivitet før besøket bør de ha blitt godt utslitt og slitne og dermed roligere.

Det blir nok ikke noe problem.

La søsteren din være med på tur sammen med hundene, kanskje det hjelper.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...