Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod fra patten


Recommended Posts

Skrevet

Idag tok samboeren min Chanti opp på fanget sitt og la henne på rygg. Hun har litt jur aktige patter nederst mellom bakbeina (sånn til vanlig), og da samboer klemte på patten kom det blod ut. :console: Litt sånn når de har innbilt og melk, at melk kommer ut ved klemming, bare at nå var det blod.

Dette har jeg aldri opplevd før. Noen som har opplevd lignende? Hva kan det være?

Skrevet

Okei, siden ingen har svart regner jeg med at det er ingen som har opplevd dette før, så da får jeg fortelle hva veterinæren sa.

Hvis det er rent blod som kommer ut, kan det være betent kjertel i juret. Da vil det også bli hardt. Jeg kan kjenne litt forskjell på jurene bak, litt klumpete, men ikke veldig tydelig. Vetten sa at jeg kunne se det litt an, men hvis juret ble hardt og varmt, måtte jeg sjekke det ut.

Så vi får vente å se. Undersøke jevnlig. Rart ingen andre har opplevd det før på sin tispe..

Skrevet

Så ikke innlegget ditt før nå.

Jeg har hatt det på en av mine tisper, ifb innbilt. Hun var hard og klumpete rundt pattene og det var blod og blodblandet grums som kom ut. Jeg "melket" henne flere ganger om dagen slik at det ikke skulle stoppe opp og bli betent, masserte rundt pattene, og passet samtidig på at hun hadde det godt og varmt. Etter et par dager med "melking" ble blodet mer og mer utvannet og tilslutt var det bare vanlig melk som dryppet ut.

Skrevet

Takk for svar :) Jeg kan forsåvidt skjønne at det kan bli betennelser ol. ved innbildt når det er melk og spreng i pattene fra før, men hos min hund er hun ikke i en slik fase. Innbildten er hun ferdig med for lenge siden. Derfor jeg syns det var så rart.. Jeg kjenner ujevnheter på ene siden, så det må være noe som ikke stemmer.. Blir nok å være observang på dette, og mest sannynlig må vi nok til vetten..

Skrevet

Veterinæren mente det var jurbetennelse, og hunden skal gå på antibiotika en stund. Han var ikke 100% sikker, og han trodde kanskje det hadde noe med innbildten, at det var noe som hadde ligget på lur der og plaget henne siden da.

Er det flere som har hatt jurbetennelse på hunden sin? Er ikke dette mest vanlig i forbindelse med melkespreng, valper osv? Jeg stusset litt på at dette skulle skje nå, over 2 mnd ETTER ferdig innbildt, som hun da hadde hatt i mange uker, som hun igjen fikk et par mnd etter selve løpetia. (altså så nå er hun ikke i selve fasen med dette)

Det jeg lurer på da er om dette er noe som vil plage henne fremover etter hver innbildt? Er jurbetennelse engangshendelse, eller noe som kan komme og gå?

Jeg regner meg jeg må snakke mer med vett om dette, men tenkte kanskje noen hadde erfaring. Tisper pleier jo å ha litt av hvert, og tispeeiere er det jo mange av her.

Skrevet

Hvor lenge siden er det hun hadde løpetid? Da Tulla ble innbilt (det har blitt mindre og mindre med årene), var hun tiltagende innbilt fra løpetidens slutt og frem til hun skulle ha valpet, dvs ca to mnd etter løpetiden. Det er jo tross alt da de skulle ha produsert melk også.. Nå fikk aldri Tulla melk under innbilt før, men Aynï pleier å få litt. Kom på at Tulla fikk litt melk under siste innbilten nå; altså etter første løpetid etter kullet. Har aldri merket noe som helst annet; ikke blod og ikke spesielt store patter. Kun litt melk hos Aynï (hvis jeg har klemt på), og litt melk hos Tulla siste gangen nå altså. Hos Tulla rant det melk, mulig fordi Nenya diet.... :wub: Hadde jeg merket blod ville jeg blitt ganske bekymret ja, det høres ikke helt bra ut.

Jeg kan jo fortelle om da Tulla hadde melkespreng, det kan jo bli jurbetennelse. Jurene var kjempeharde, og hadde klumper på seg. Har også sett andre tisper med melkespreng, og jurene har vært gigantiske, og med klumper. Klumpene er visstnok fett, og det kan hjelpe å gi litt mindre kraftig kost. Selv ikke under den verste melkesprengen til Tulla kom det noe annet enn god melk.. Hadde det kommet noe annet, vil jeg tro det er noe inni der som er feil. Under en jurbetennelse dannes det jo gjerne puss i juret, og dette må ut på et vis, og da kommer det ut via pattene. Jeg trodde at jurene ville være store da, så det høres litt rart ut dersom de ikke er det? :wub:

Sa dyrlegen noe om at du burde prøve å melke ut det som var inni der?

Skrevet

takk for svar :wub: Hun hadde løpetid, tja det må være et halvt år siden og vel så det. I vår mener jeg det var. Så får hun innbildt et par mnd etterpå som varer i mange uker. Da får hun ganske store jur og en god del melk. Som sagt så er innbildten og melka gått over for lenge siden, derfor stusset jeg på betennelse i juret nå, nå som det ikke er noe inni der (jurene har trukket seg fint tilbake og alt er som normalt) Så plutselig så jeg at det kom blod ut, og etterhvert som dagene gikk ble den ene siden av juret mer og mer klumpete og større.

Det er kun rent blod som kommer ut hvis jeg klemmer, men den første dyrlegen jeg snakket med sa at jeg ikke burde tukle så mye med juret.

Jeg forstår godt at dette kan oppstå ved innbildt eller ved valpekull, men tidpuktet til Chanti var litt merkelig. Men igjen, hormoner kan jo forårsake litt av hvert. Jeg håper antibiotikaen tar knekken på dette, og at det ikke viser seg å være noe annet skummelt.

Skrevet

Hmm.. Mystisk! Nei, jeg aner ikke. Du har jo helt rett; tidspunktet er jo meget merkelig. Hun skulle jo vente sin neste løpetid snart, vil jeg tro.. Hadde det vært jurbetennelse (i forbindelse med valpekull), ville jeg trodd dyrlegen hadde bedt om at man melket ut betennelsen, derfor jeg spurte om dèt. Jeg synes kanskje det høres rart ut at dere ikke skal melke, hvis han nå mener at det er en betennelse. Men på den andre siden - hva vet vel jeg? :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...