Gå til innhold
Hundesonen.no

Påvist katarakt


SD

Recommended Posts

Hunden min fikk påvist katarakt da hun ble øyelyst for for et par uker siden. Det som står i papirene er at hun fikk påvist katarakt (ikke medfødt) og så er det krysset av i ruta for kortikal. Ellers så står det i beskrivelsen: små fortetninger fremre cortex. Jeg har prøvd og googlet meg litt frem, men forstår ikke helt hva dette betyr annet enn at hunden min har fått påvist grå stær. Har ikke fått snakket med dyrlegen som øyelyste henne heller, men de sa på dyreklinikken at hun skulle ringe meg når hun var på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg deg på fb, så kan jeg fortelle det jeg vet så kan du spørre.

Men kort - synet vil sannsynligvis svekkes. Hvor raskt dette går varierer, og man kan også operere ved å skifte ut linsen.

Takk for hjelpen Line. Nå er jeg både beroliget og klokere :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forholdsvis fin artikkel om øyesykdommer her (pdf-fil). Sto i Hundesport nr 5 2008 :getlost:

Takk for link :heart:

Det at det ikke er medfødt, betyr ikke at det ikke er arvelig. Du burde få sagt i fra til oppdretter/kullsøsken etc. Håper det ordner seg for hunden din :lol: De fleste hunder klarer seg fint, selv om de er blinde.

Jepp, har tenkt å si ifra til oppdretter. Og takk :)

Nå har jeg fått vite at det er vanlig utviklingskatarakt Kira har, er det vanlig at hunder utvikler det med alderen? Kira er nå 5,5 år og har tidligere blitt øyelyst fri. Hun har aldri vært vurdert å gå i avl, men hva med hunder som har blitt øyelyst fri, gått i avl og senere i livet fått påvist utviklingskatarakt? Da tenker jeg spesielt på det Mushi sa om selv om det ikke er medfødt, så betyr det ikke at det ikke er arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått vite at det er vanlig utviklingskatarakt Kira har, er det vanlig at hunder utvikler det med alderen? Kira er nå 5,5 år og har tidligere blitt øyelyst fri. Hun har aldri vært vurdert å gå i avl, men hva med hunder som har blitt øyelyst fri, gått i avl og senere i livet fått påvist utviklingskatarakt? Da tenker jeg spesielt på det Mushi sa om selv om det ikke er medfødt, så betyr det ikke at det ikke er arvelig.

Utviklingskatarakt er den vanligste formen for katarakt, så vidt jeg har fått med meg. Problemet med den er jo som du skriver, at den utvikles gjerne etter at hunden har gått i avl. Dinamor har f.eks vært øyelyst fri i 2005, 2007 og 2009, men har fått påvist mild grad av bakre polkatarakt nå i 2010 - og hun har fått to kull (i 2006 og 2008).

Man kan ikke vente til hunden er 5-6 år med å la den gå i avl, ihvertfall ikke på tispene, ergo har man et lite dilemma. På min rase er ikke folk generelt noe flink til å øyelyse, og de som øyelyser gjør det gjerne når hunden er 1-2 år gammel, og antar den er fri for resten av sitt liv når den er fri da. Siden man antar at katarakt nedarves rescesivt (ihvertfall på belgeren), burde det være en forholdsvis enkel sykdom å bekjempe - men det forutsetter jo at folk øyelyser ihvertfall frem til hunden er 7 år (Dina ble det i mai, det var siste gangen jeg hadde tenkt å øyelyse henne), som anbefalt av autoriserte øyelysere. På den måten forhindrer man rett nok ikke at hunder som utvikler katarakt går i avl, men man får i det minste en oversikt over hvor mye katarakt som finnes på de forskjellige linjene, og kan ta hensyn til det i videre avl :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema dette egentlig. Jeg har for å være helt ærlig ikke tenkt så mye på dette annet enn å kjøpe valp fra foreldre som er øyelyst fri og øyelyse min hund å håpe på fri, men ting blir visst litt annerledes når det blir påvist øyesykdom på sin egen hund. Litt naivt kanskje, men..

Men i den linken jeg fikk var det beskrevet ulike former for katarakt, hvordan vet jeg hva min hund har? Har hun kortikal katarakt ettersom det er avkrysset i ruten der det står kortikal eller har hun total katarakt siden det står at fortetningene er i fremre cortex? Noen som kanskje vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...