Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker gammel valp ville hilse - ble sparket til døde


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Det er idioten av en fyr som må leve med et "valpedrap" på samvittigheten - håper det gir han mareritt i lang, lang tid framover! :whistle:

Det å ikke få fatt i veterinær høres for meg veldig rart ut, regner med det finnes akutthjelp hvor enn i landet man befinner seg så der mener jeg den stakkar eieren av valpen har gjort en "dårlig jobb" - nitrist sak, dette :blink:

Skrevet

Arg, jeg virkelig HATER sånne mennesker.... både eier som tydeligvis ikke brydde seg nok til å ringe vakttelefonen og mannen som sparket hunden, hva feiler det egentlig mennesker i dag? Var han redd for hunden? Var han redd hunden skulle ta datteren hans? Uansett, hunden er PITTELITEN, han kunne løfta opp hele tingen og holdt den. At hans reaksjon er å PELME hunden avgårde sjokkerer meg...

(Beklager dårlig formulering, ble så satt ut jeg visste ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg)

Skrevet

Dette er avis-utgaven av historien. Valp eller ikke, mange folk er redde for hunder uansett. Det skal ikke være nødvendig å akseptere at fremmede hunder kommer løpende mot en. Jeg har selv en tante som ville gjort akkurat det samme i den situasjonen. Hun gjør ikke forskjell på valp, voksen, liten, stor, snill, slem, svart eller blå hund. Hun er livredd uansett. Irrasjonelt, ja. Men hun er det. Har du atpåtil et barn å passe på så prioriterer du ikke å plukke opp hunden, men å beskytte barnet!

Og at eier ikke fikk tak i veterinær? Hvis hunden din har blitt skadet, så kommer du deg til veterinær. Trist historie, men jeg synes eieren var den som gjorde noe som helst feil her, om noen.

Skrevet

Synes folk her er skikkelig urimelige..Mannen har sikkert reagert med panikk og redsel,og fått en refleks som gjorde at han sparka hunden så den føyk.

Jeg har selv slengt en rotte rett i veggen med et "uhell" da en frekk liten djevel som ble advart mot å kaste rotta på meg kom snikende noen timer senere og kasta rotta rett på meg,som resulterte i at jeg helt i affekt "kosta den av" i en sinnsyk fart så den endte opp i et klask i veggen.

Det er sånn som kan skje,det er helt sikkert ikke av ondskap slik jeg forstår situasjonen.Synd hunden døde,men da bør folk være mer obs på at en del mennesker der ute er hysterisk redd hunder.

Hadde en nabo som var helt lik,og en gang kom valpen seg til henne,og hun sparka etter den i panikk også,men jeg måtte jo legge meg langflat da det var jeg som hadde mistet kontroll på valpen.

Man skal respektere at folk er redde,og burdte ha forståelse for de reflekser man kan få når man blir skremt.Ærlig talt.

PS: opplevde en gang i mitt liv å være skikkelig redd hund,da mener jeg helt STIV. Det var min bror som leide en leilighet og husieier hadde en BC.Denne var ikke helt klok fant vi ut,og når jeg kom på besøk en gang kom den ut på tomta og begynte å stirre på leggene mine.Jeg har aldri i mitt liv vært redd hund,men det maniske blikket til den hunden,og måten den følgte meg på var skremmende.

Hun var jo også kjent for å ha bitt flere besøkende i leggen,så det var derfor jeg visste hva som ventet.

Ble stående helt i ro og bare rope på eieren jeg,hvis jeg hadde gått så hadde hun hoppet mot meg og bitt meg garantert,og hadde hun hoppet mot meg hadde det kommet en fot,det kan jeg bare si.

Skrevet

Som Inustaff forteller, jeg har opplevd nesten det samme. Bare at jeg kjente hunden... De fleste som kjenner hunder og litt mer om raser, vet at mange belgere kan finne på å vise tenner når de er glade. Jeg gikk i parken, ned en bakke kommer en sort sky med tenna på tørk og jeg sparker til alt jeg kan. Det var kompisen til min daværende schæfer det. Jeg ble livredd rett og slett, viste vel ikke at de smilte, jeg viste heller ikke hvilken hund det var (så ikke eier) og jeg var redd for min egen hund. Han smilte ikke til meg noen sinne igjen, stakkars kroppen, herregud så lei meg jeg var i ettertid (det gikk bra med han altså)

Det sier litt om hvor irrasjonelle man kan bli, selv vi som eier og kjenner hunder godt kan finne på å reagere voldsomt om vi blir skremt.

Skrevet

ja akkurat det jeg mente Margrete,vi kan reagere voldsomt og det er skikkelig vondt etterpå..men det skjer så fort den refleksen det er som om man får "superkrefter og en helt villt kjapp "starwarsreaksjon" på et øyeblikk" og det er farlig...men sånt skjer dessverre..tviler på mannen mente å drepe hunden jeg som sagt,han hadde nok ikke tenkt at det skulle skje og mener folk bør kunne forstå det!

Den BC jeg snakka om hadde jeg hørt så mye om at når jeg traff den og så den så var det derfor jeg ble redd.Det er vell 4 år siden.

Så jeg visste jo godt hva hunder er og kan,og at BC er litt sånn stirremaniske noen ganger,og at de jakter og gjeter folk,men når de biter attpåtil og man vet det så blir man redd.Jeg var faktisk sikker på jeg skulle dø av skrekk der jeg stod...

Før det skjedde skjønte jeg aldri folk som var redd hund/virkelig redd noe.Men da jeg selv fikk føle på kroppen hvor fælt og overvelmende det var så har jeg alltid hatt utrolig respekt for folk som er redd hunder.DVS jeg har jo alltid respektert det,og aldri fnyst av det,men likevel hadde jeg ingen forståelse for hvordan det føltes blir vel rette formuleringen.

Skrevet

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Skrevet

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Enig i dette.. Hvis det er sant det som står i artikkelen så kan ikke mannen ha mye peiling eller være spesielt glad i hunder i utgangspunktet. En 10 uker gammel valp angriper ikke med "vilje".. Men uansett.. Enig i det med "refleks" angående redsel. Man tenker ikke særlig mye over hva man gjør i øyeblikket man blir redd. Men for MEG så virker det ikke som om dette var tilfelle. Det høres heller ut som om mannen har funnet på en unnskyldning for å sparke valpen. Og man klarer vel å se forskjell på en bitteliten valp kontra en voksen golden? Uansett hvor hundevant man er...?

Men ikke godt å si..

  • 1 month later...
Skrevet

Vel jeg vet dette er en veldig gammel tråd. Jeg ville bare si noe angående å få tak i dyrlege. Vel se her feks. av og til er det ikke lett \å få tak i dyrlege. Når jeg bodde i Norge var jeg veldig bortskjemt med at jeg kunne ringe når det var åpent hos smådyrklinikkene. Når jeg flyttet til sollefteå er saken en helt annen, tlf tid kun mellom 8 og 9 om morningen, altså 1 time. Tlf er stengt i helgene. De har et nødnummer da, men aner ikke hvor jeg havner hen, av og til har de vakt i sundsvall som er 10 mil borte, og jeg som ikke har bil da bir det straks litt vanskeligere. Godt jeg har en oppdretter som er så hjelpsom som har kjørt meg til sundsvall med hund.

Når det er sagt har jeg bare møtt opp et par ganger hos dyrlegen her når jeg ikke har fått tak i de på tlf og det har godt bra.

Så det er jammen meg ikke lett å få tak på en dyrlege her spesielt i helgene.

Å sparke en valp til døde er bare sykt ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...