Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker gammel valp ville hilse - ble sparket til døde


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Det er idioten av en fyr som må leve med et "valpedrap" på samvittigheten - håper det gir han mareritt i lang, lang tid framover! :whistle:

Det å ikke få fatt i veterinær høres for meg veldig rart ut, regner med det finnes akutthjelp hvor enn i landet man befinner seg så der mener jeg den stakkar eieren av valpen har gjort en "dårlig jobb" - nitrist sak, dette :blink:

Skrevet

Arg, jeg virkelig HATER sånne mennesker.... både eier som tydeligvis ikke brydde seg nok til å ringe vakttelefonen og mannen som sparket hunden, hva feiler det egentlig mennesker i dag? Var han redd for hunden? Var han redd hunden skulle ta datteren hans? Uansett, hunden er PITTELITEN, han kunne løfta opp hele tingen og holdt den. At hans reaksjon er å PELME hunden avgårde sjokkerer meg...

(Beklager dårlig formulering, ble så satt ut jeg visste ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg)

Skrevet

Dette er avis-utgaven av historien. Valp eller ikke, mange folk er redde for hunder uansett. Det skal ikke være nødvendig å akseptere at fremmede hunder kommer løpende mot en. Jeg har selv en tante som ville gjort akkurat det samme i den situasjonen. Hun gjør ikke forskjell på valp, voksen, liten, stor, snill, slem, svart eller blå hund. Hun er livredd uansett. Irrasjonelt, ja. Men hun er det. Har du atpåtil et barn å passe på så prioriterer du ikke å plukke opp hunden, men å beskytte barnet!

Og at eier ikke fikk tak i veterinær? Hvis hunden din har blitt skadet, så kommer du deg til veterinær. Trist historie, men jeg synes eieren var den som gjorde noe som helst feil her, om noen.

Skrevet

Synes folk her er skikkelig urimelige..Mannen har sikkert reagert med panikk og redsel,og fått en refleks som gjorde at han sparka hunden så den føyk.

Jeg har selv slengt en rotte rett i veggen med et "uhell" da en frekk liten djevel som ble advart mot å kaste rotta på meg kom snikende noen timer senere og kasta rotta rett på meg,som resulterte i at jeg helt i affekt "kosta den av" i en sinnsyk fart så den endte opp i et klask i veggen.

Det er sånn som kan skje,det er helt sikkert ikke av ondskap slik jeg forstår situasjonen.Synd hunden døde,men da bør folk være mer obs på at en del mennesker der ute er hysterisk redd hunder.

Hadde en nabo som var helt lik,og en gang kom valpen seg til henne,og hun sparka etter den i panikk også,men jeg måtte jo legge meg langflat da det var jeg som hadde mistet kontroll på valpen.

Man skal respektere at folk er redde,og burdte ha forståelse for de reflekser man kan få når man blir skremt.Ærlig talt.

PS: opplevde en gang i mitt liv å være skikkelig redd hund,da mener jeg helt STIV. Det var min bror som leide en leilighet og husieier hadde en BC.Denne var ikke helt klok fant vi ut,og når jeg kom på besøk en gang kom den ut på tomta og begynte å stirre på leggene mine.Jeg har aldri i mitt liv vært redd hund,men det maniske blikket til den hunden,og måten den følgte meg på var skremmende.

Hun var jo også kjent for å ha bitt flere besøkende i leggen,så det var derfor jeg visste hva som ventet.

Ble stående helt i ro og bare rope på eieren jeg,hvis jeg hadde gått så hadde hun hoppet mot meg og bitt meg garantert,og hadde hun hoppet mot meg hadde det kommet en fot,det kan jeg bare si.

Skrevet

Som Inustaff forteller, jeg har opplevd nesten det samme. Bare at jeg kjente hunden... De fleste som kjenner hunder og litt mer om raser, vet at mange belgere kan finne på å vise tenner når de er glade. Jeg gikk i parken, ned en bakke kommer en sort sky med tenna på tørk og jeg sparker til alt jeg kan. Det var kompisen til min daværende schæfer det. Jeg ble livredd rett og slett, viste vel ikke at de smilte, jeg viste heller ikke hvilken hund det var (så ikke eier) og jeg var redd for min egen hund. Han smilte ikke til meg noen sinne igjen, stakkars kroppen, herregud så lei meg jeg var i ettertid (det gikk bra med han altså)

Det sier litt om hvor irrasjonelle man kan bli, selv vi som eier og kjenner hunder godt kan finne på å reagere voldsomt om vi blir skremt.

Skrevet

ja akkurat det jeg mente Margrete,vi kan reagere voldsomt og det er skikkelig vondt etterpå..men det skjer så fort den refleksen det er som om man får "superkrefter og en helt villt kjapp "starwarsreaksjon" på et øyeblikk" og det er farlig...men sånt skjer dessverre..tviler på mannen mente å drepe hunden jeg som sagt,han hadde nok ikke tenkt at det skulle skje og mener folk bør kunne forstå det!

Den BC jeg snakka om hadde jeg hørt så mye om at når jeg traff den og så den så var det derfor jeg ble redd.Det er vell 4 år siden.

Så jeg visste jo godt hva hunder er og kan,og at BC er litt sånn stirremaniske noen ganger,og at de jakter og gjeter folk,men når de biter attpåtil og man vet det så blir man redd.Jeg var faktisk sikker på jeg skulle dø av skrekk der jeg stod...

Før det skjedde skjønte jeg aldri folk som var redd hund/virkelig redd noe.Men da jeg selv fikk føle på kroppen hvor fælt og overvelmende det var så har jeg alltid hatt utrolig respekt for folk som er redd hunder.DVS jeg har jo alltid respektert det,og aldri fnyst av det,men likevel hadde jeg ingen forståelse for hvordan det føltes blir vel rette formuleringen.

Skrevet

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Skrevet

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Enig i dette.. Hvis det er sant det som står i artikkelen så kan ikke mannen ha mye peiling eller være spesielt glad i hunder i utgangspunktet. En 10 uker gammel valp angriper ikke med "vilje".. Men uansett.. Enig i det med "refleks" angående redsel. Man tenker ikke særlig mye over hva man gjør i øyeblikket man blir redd. Men for MEG så virker det ikke som om dette var tilfelle. Det høres heller ut som om mannen har funnet på en unnskyldning for å sparke valpen. Og man klarer vel å se forskjell på en bitteliten valp kontra en voksen golden? Uansett hvor hundevant man er...?

Men ikke godt å si..

  • 1 month later...
Skrevet

Vel jeg vet dette er en veldig gammel tråd. Jeg ville bare si noe angående å få tak i dyrlege. Vel se her feks. av og til er det ikke lett \å få tak i dyrlege. Når jeg bodde i Norge var jeg veldig bortskjemt med at jeg kunne ringe når det var åpent hos smådyrklinikkene. Når jeg flyttet til sollefteå er saken en helt annen, tlf tid kun mellom 8 og 9 om morningen, altså 1 time. Tlf er stengt i helgene. De har et nødnummer da, men aner ikke hvor jeg havner hen, av og til har de vakt i sundsvall som er 10 mil borte, og jeg som ikke har bil da bir det straks litt vanskeligere. Godt jeg har en oppdretter som er så hjelpsom som har kjørt meg til sundsvall med hund.

Når det er sagt har jeg bare møtt opp et par ganger hos dyrlegen her når jeg ikke har fått tak i de på tlf og det har godt bra.

Så det er jammen meg ikke lett å få tak på en dyrlege her spesielt i helgene.

Å sparke en valp til døde er bare sykt ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...