Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker gammel valp ville hilse - ble sparket til døde


Benedicte

Recommended Posts

Det er idioten av en fyr som må leve med et "valpedrap" på samvittigheten - håper det gir han mareritt i lang, lang tid framover! :whistle:

Det å ikke få fatt i veterinær høres for meg veldig rart ut, regner med det finnes akutthjelp hvor enn i landet man befinner seg så der mener jeg den stakkar eieren av valpen har gjort en "dårlig jobb" - nitrist sak, dette :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arg, jeg virkelig HATER sånne mennesker.... både eier som tydeligvis ikke brydde seg nok til å ringe vakttelefonen og mannen som sparket hunden, hva feiler det egentlig mennesker i dag? Var han redd for hunden? Var han redd hunden skulle ta datteren hans? Uansett, hunden er PITTELITEN, han kunne løfta opp hele tingen og holdt den. At hans reaksjon er å PELME hunden avgårde sjokkerer meg...

(Beklager dårlig formulering, ble så satt ut jeg visste ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er avis-utgaven av historien. Valp eller ikke, mange folk er redde for hunder uansett. Det skal ikke være nødvendig å akseptere at fremmede hunder kommer løpende mot en. Jeg har selv en tante som ville gjort akkurat det samme i den situasjonen. Hun gjør ikke forskjell på valp, voksen, liten, stor, snill, slem, svart eller blå hund. Hun er livredd uansett. Irrasjonelt, ja. Men hun er det. Har du atpåtil et barn å passe på så prioriterer du ikke å plukke opp hunden, men å beskytte barnet!

Og at eier ikke fikk tak i veterinær? Hvis hunden din har blitt skadet, så kommer du deg til veterinær. Trist historie, men jeg synes eieren var den som gjorde noe som helst feil her, om noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk her er skikkelig urimelige..Mannen har sikkert reagert med panikk og redsel,og fått en refleks som gjorde at han sparka hunden så den føyk.

Jeg har selv slengt en rotte rett i veggen med et "uhell" da en frekk liten djevel som ble advart mot å kaste rotta på meg kom snikende noen timer senere og kasta rotta rett på meg,som resulterte i at jeg helt i affekt "kosta den av" i en sinnsyk fart så den endte opp i et klask i veggen.

Det er sånn som kan skje,det er helt sikkert ikke av ondskap slik jeg forstår situasjonen.Synd hunden døde,men da bør folk være mer obs på at en del mennesker der ute er hysterisk redd hunder.

Hadde en nabo som var helt lik,og en gang kom valpen seg til henne,og hun sparka etter den i panikk også,men jeg måtte jo legge meg langflat da det var jeg som hadde mistet kontroll på valpen.

Man skal respektere at folk er redde,og burdte ha forståelse for de reflekser man kan få når man blir skremt.Ærlig talt.

PS: opplevde en gang i mitt liv å være skikkelig redd hund,da mener jeg helt STIV. Det var min bror som leide en leilighet og husieier hadde en BC.Denne var ikke helt klok fant vi ut,og når jeg kom på besøk en gang kom den ut på tomta og begynte å stirre på leggene mine.Jeg har aldri i mitt liv vært redd hund,men det maniske blikket til den hunden,og måten den følgte meg på var skremmende.

Hun var jo også kjent for å ha bitt flere besøkende i leggen,så det var derfor jeg visste hva som ventet.

Ble stående helt i ro og bare rope på eieren jeg,hvis jeg hadde gått så hadde hun hoppet mot meg og bitt meg garantert,og hadde hun hoppet mot meg hadde det kommet en fot,det kan jeg bare si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Inustaff forteller, jeg har opplevd nesten det samme. Bare at jeg kjente hunden... De fleste som kjenner hunder og litt mer om raser, vet at mange belgere kan finne på å vise tenner når de er glade. Jeg gikk i parken, ned en bakke kommer en sort sky med tenna på tørk og jeg sparker til alt jeg kan. Det var kompisen til min daværende schæfer det. Jeg ble livredd rett og slett, viste vel ikke at de smilte, jeg viste heller ikke hvilken hund det var (så ikke eier) og jeg var redd for min egen hund. Han smilte ikke til meg noen sinne igjen, stakkars kroppen, herregud så lei meg jeg var i ettertid (det gikk bra med han altså)

Det sier litt om hvor irrasjonelle man kan bli, selv vi som eier og kjenner hunder godt kan finne på å reagere voldsomt om vi blir skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja akkurat det jeg mente Margrete,vi kan reagere voldsomt og det er skikkelig vondt etterpå..men det skjer så fort den refleksen det er som om man får "superkrefter og en helt villt kjapp "starwarsreaksjon" på et øyeblikk" og det er farlig...men sånt skjer dessverre..tviler på mannen mente å drepe hunden jeg som sagt,han hadde nok ikke tenkt at det skulle skje og mener folk bør kunne forstå det!

Den BC jeg snakka om hadde jeg hørt så mye om at når jeg traff den og så den så var det derfor jeg ble redd.Det er vell 4 år siden.

Så jeg visste jo godt hva hunder er og kan,og at BC er litt sånn stirremaniske noen ganger,og at de jakter og gjeter folk,men når de biter attpåtil og man vet det så blir man redd.Jeg var faktisk sikker på jeg skulle dø av skrekk der jeg stod...

Før det skjedde skjønte jeg aldri folk som var redd hund/virkelig redd noe.Men da jeg selv fikk føle på kroppen hvor fælt og overvelmende det var så har jeg alltid hatt utrolig respekt for folk som er redd hunder.DVS jeg har jo alltid respektert det,og aldri fnyst av det,men likevel hadde jeg ingen forståelse for hvordan det føltes blir vel rette formuleringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Enig i dette.. Hvis det er sant det som står i artikkelen så kan ikke mannen ha mye peiling eller være spesielt glad i hunder i utgangspunktet. En 10 uker gammel valp angriper ikke med "vilje".. Men uansett.. Enig i det med "refleks" angående redsel. Man tenker ikke særlig mye over hva man gjør i øyeblikket man blir redd. Men for MEG så virker det ikke som om dette var tilfelle. Det høres heller ut som om mannen har funnet på en unnskyldning for å sparke valpen. Og man klarer vel å se forskjell på en bitteliten valp kontra en voksen golden? Uansett hvor hundevant man er...?

Men ikke godt å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vel jeg vet dette er en veldig gammel tråd. Jeg ville bare si noe angående å få tak i dyrlege. Vel se her feks. av og til er det ikke lett \å få tak i dyrlege. Når jeg bodde i Norge var jeg veldig bortskjemt med at jeg kunne ringe når det var åpent hos smådyrklinikkene. Når jeg flyttet til sollefteå er saken en helt annen, tlf tid kun mellom 8 og 9 om morningen, altså 1 time. Tlf er stengt i helgene. De har et nødnummer da, men aner ikke hvor jeg havner hen, av og til har de vakt i sundsvall som er 10 mil borte, og jeg som ikke har bil da bir det straks litt vanskeligere. Godt jeg har en oppdretter som er så hjelpsom som har kjørt meg til sundsvall med hund.

Når det er sagt har jeg bare møtt opp et par ganger hos dyrlegen her når jeg ikke har fått tak i de på tlf og det har godt bra.

Så det er jammen meg ikke lett å få tak på en dyrlege her spesielt i helgene.

Å sparke en valp til døde er bare sykt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...