Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er redd og usikker


malc

Recommended Posts

Nå har vi hatt valpen i fire dager, og det er jo ikke så lenge, selvsagt, men jeg synes hun virker veldig redd og usikker ennå. Hun skvetter fælt av alle lyder og vil nesten ikke hilse på fremmede. Ungene kom hjem i går da, og de hilste hun veldig på med logrende hale.

Vi har gått noen turer ute, og da har jeg hatt henne løs og hun har fulgt meg. Jeg har bare trasket avgårde uten å si så mye, for å vise henne at det ikke er noe som er farlig.

Hun skjelver i beina når hun spiser og rygger mye.

Men hvordan er det best å sosialisere henne når hun er så usikker? Er det fordi alt er nytt ennå, eller er det "sånn hun er" ? Sikkert vanskelig å si, men jeg vil ikke ha en redd hund, så dette må jeg gjøre riktig.

Noen som har tips og erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for det første, ikke gå noen turer utenfor deres egen eiendom enda. Og ikke introduser den for nye folk enda, utenatt de hunden skal bo sammen med.Valpen har mer enn nok med å bli kjent i sitt nye hjem. La valpen bli trygg hjemme før dere gjør noen av de nye tinga.

Det høres ut som om valpen ikke har blitt særlig sosilisert på hverdagslige ting hos oppdretteren?

Tryggheten kommer nok etterhvert som den blir tryggere i sitt eget hjem, bare hold på som vanlig og ikke gi valpen noe oppmerksomhet når den blir "redd" ikke trøst den for datror den at det er noe å være redd for.

Lykke til med ny valp, og det går seg nok til etterhvert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun har blitt godt sosialisert altså, det virket sånn på oppdretter.

Vi bor midt i sentrum, så vi har bare fortau og en gressflekk rett utenfor døra, så for at vi skal få leke sammen, så må vi nesten flytte oss litt. ute altså.

Også er hun med meg på jobb, så her møter vi fremmede mennesker, det er ikke til komme unna.

Nei, vi forsøker ikke å tilpasse oss valpen, det er alle ganske bevisste på, slik at oppvaskmaskin og kjøkkenkvern og skapdører går som normalt. Men hun må jo sosialiseres på "alt" før hun er blitt 12 uker? det har jeg jo så flittig lest om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, valpen behøver ikke å sosialiseres på alt før den er 12 uker. frem til 12 uker så er det en "kritisk" periode, og valpen skal ikke bli skremt innenfor denne perioden (da kan det feste seg fortere) såklart så godt det lar seg gjøre, det er ikke alt man har kontroll på.

første bud er å gjøre valpen trygg hjemme, etter det så kan man ta med valpen ut på miljøtrening. som Buss, større steder med mye folk etc.

Hvordan reagerer valpen når dere er ute å leker da? Hvis den virker skremt da så hadde jeg droppa det og heller bare latt den gjøre fra seg på gressflekken og lekt med den inne istede.

Helt ærlig så synes jeg du burde tatt deg fri ifra jobben i minst en uke når dere fikk valpen. Det er ikke ideelt for en bekymret valp og flytte så mye frem og tilbake iløpet av den første uken, og møte så mange fremmede folk når den tydelig viser skepsis mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har du nok helt rett i. Det med jobben altså. Jeg har litt vondt i magen for det, men har ikke mulighet til å ta fri, så må bare gjøre det beste ut av det.

I går lekte vi på gressflekken og det syntes hun var veldig gøy. Hoppet rundt og så på hver en bil og sånn, men virket trygg. Vi har gått tur langs veien også, og det er jo skummelt. (kort turer)

Men nå må jeg lese de hundebøkene en gang til, tror jeg, For her har jeg misforstått totalt, tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du valpen på jobb? Jeg måtte ta med min på jobb når hun var liten. Jeg kjøpte meg ett tøybur på Europris (lett å legge sammen), som jeg satt under pulten. Så bare sov hun der mens jeg fikk jobbet. Etter noen uker ble hun tøff nok til å utforske kontoret litt på egenhånd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg droppa de turene langs veien og heller hatt det morro på gressflekken :lol:

Man skal følge valpens tempo under sosialiseringen, har man en bekymret og lettskremt valp så må man ikke gå for fort frem. Det tar nok litt lenger tid og valpen kan bli over 12 uker. Men det er absolutt ingen krise! Man må ikke gjøre alt før en valp er 12 uker, det kan bli altfor mye for mange valper. Og de kan ende opp med å bli engstelige og lettstressa hunder.

Så lenge man får valpen trygg så skal de fleste utfordringer gå bra. Jeg introduserer nye ting til begge hundene mine enda, og de er snart 2 og 1 år. Ikke noe problem for de er såpass stødige i hodet sitt.

Edit: Deter veldig lurt å ha et åpent bur inne på kontoret ditt ja. da kan valpen trekke seg tilbake når det blir for mye. Da skal det være fristedet dens og ingen skal "plage" den når den ligger inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror definitvt det vil bli for mye for denne her, så takk for det rådet. Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Hun er ganske nysgjerrig også, altså, men det er ikke alltid hun tør. Jeg tenkte å utstyre meg med et arsenal av godbiter, for det er hun glad i.

Også lekte hun og herja med jentungen i dag, knurra (bare sånn herjeknurring altså) og tøysa, så hun er jo ganske trygg hjemme. Men bør man lokke og lure og roooose for å få de over dørstokken når vi skal ut, eller? Noen ganger haster det jo litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :lol:

Jeg er enig med deg, så ordet var bare feilvalgt. Stueleking. Stuetrening. Stuesosialisering. Stuekos. Sofagris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialiseringsperioden varer til valpen er 12 uker ja, pluss minus noen uker, alt ettersom rase (mer pluss enn minus, vil jeg tro). Sto en fin artikkel om det i Hundesport for noen år siden (11/12 2007, mener jeg det var). Det betyr dog ikke at all sosialisering er god sosialisering.. En redd og usikker valp bør man jobbe med for å få trygg, ikke stresse med at den skal ha opplevd "alt" før den er 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med siste taler (2ne). At sosialiseringsvinduet lukkes ved 12 (til 16 ukers alder) betyr ikke at man skal stresse som en gal for å rekke "alt". Det er lett å bli stressa over alt en valp skal møte i løpet av de ukene, men ta det med ro.

En usikker valp bør trenes som det den er, en usikker valp. MESTRING er ordet. Og mestring gir en mer selvsikker valp. etterhvert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ikke stress, gjør dine ting i ditt tempo, ta med deg valpen på det du driver med. Det blir helt sikkert en normal, frisk, veltilpasset hund med helt vanlig hverdagslydighet av den uten at du leser bøkene fra perm til perm eller leser alle innlegg på alle hundeforum. Slapp av kos deg med valpen, følg magefølelsen. Du har jo et barn, du har sikkert klart å oppdra han eller henne til å bli normal og fungerende. Det er ikke noe anderledes med hund serru, man trenger ikke å være rakettforsker for å lykkes.

God tur og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...