Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk i bilbur


mushi

Recommended Posts

Nå ser det ut som vi kjøper oss en stasjonsvogn snart, noe som betyr at jeg faktisk har plass til ett bur i bilen. Hunden har alltid vært løs når vi har kjørt bil :ahappy: for hun takler ikke å være i bur. Har prøvd å ha henne i bur som er festa i forsetet mens jeg kjører, og hatt døra til buret åpen t.o.m. men det er ingen forskjell for henne. Trenger noen treningstips på hvordan jeg kan få henne til å takle bur i baggasjen.

Når jeg putter henne inni står hun i buret og hyperventilerer. Nekter å sette seg ned eller ligge, bare står. Tar jeg henne ut er hun helt fin igjen. Hunden elsker å kjøre bil når hun er løs.

Hadde henne i bur inne om natten når hun var mindre og det gikk fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kjøpte bilbelte til henne og plasserte henne i midten bak så hun ikke skulle klatre oppover vinduene. Når jeg strammet den sånn at hun klarte å sitte, klarer hun også å hoppe på gulvet vistnok, og blir stående der og syte :ahappy: Skulle hatt en sele med feste lengre ned tror jeg, har aldri funnet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. det er vel burtrening fra scratch som er det beste da.. Starte sakte og forsiktig og prøve så godt man kan på å vise henne at det er OK å være i bilbur. Godbiter, ros osv. Starte med buret utenfor bilen først for så å gradvis plassere det inni bilen. Og tolmodighet såklart, for det høres ut som om hun har gjort seg opp sin mening med buret.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med pippin, begynn på nytt med burtrening. Det jeg har gjort med mine er å belønne med godis for å gå inn i buret også belønne for at de blir lenger i buret, sitt i buret, ligge i buret og bli i buret. Begge mine hunder likte ikke bur da jeg overtok dem, nå går begge inni buret og legger seg til for å sove når jeg sier "buret" og de velger også å sove der på eget initiativ.

Nå skal jo buret ditt brukes i bilen men det er kanskje lurt å begynne med det inne også gradvis tar det ut (slik som pippin sa :lol: ) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksen hund?

Da ville jeg gitt den Calmivet og kjørt til den sovna, stoppet og ventet til den våknet for så ta den ut og gjøre noe innmari hygggelig (ikke noe hurramegrundt da den er litt sløvet av Calmiveten). Jeg brukte Calmivet fast på Gubben på lengre turer, synginga hans gikk både meg og Valpis på nervene (han sang i glede over å kjøre bil... :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol: Det jeg er redd for er å bruke en haug med penger på ett bur som jeg aldri klarer å venne henne til... Er jo ikke gratis disse bilbura.

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta bilbur inn, i en uke gir du alle måltider og godbiter i buret. Lukk døren imens hunden koser seg med det og ha også vannet stående i det buret den uken.

Uken etter gjør du det samme i bilen, maten fåes i buret i bilen, spise der også komme ut. Så starter du bilen, uten på kjøre, hunden får mat der osv osv Regner med at du skjønner hvor jeg vil :lol:

Mat har en beroligene effekt, og dette har funket bra for valper og unghunder som ikke har vært bil vant.

Har du buret dekket til? For mange hunder holder det faktisk at hele buret blir dekket med ett teppe og de ikke kan se ut. Vinkelen de ser ut i kan rett og slett gjøre de bilsyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Calmivet er beroligende, nettopp for å ta av toppene av frykt/glede. Hunden blir roligere uten å dopes ned om man bruker rett dose. Gubben var fortsatt overlykkelig over å kjøre bil, men ble beroliget nok til å ikke synge.

Burtrening er rett og viktig det, men når hunden allerede har positive assosiasjoner med å kjøre bil, men "bare" er redd buret, kan Calmivet være et meget enkelt og effektivt hjelpemiddel. Hadde aldri brukt det på en valp, men på en voksen? Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...