Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk i bilbur


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Nå ser det ut som vi kjøper oss en stasjonsvogn snart, noe som betyr at jeg faktisk har plass til ett bur i bilen. Hunden har alltid vært løs når vi har kjørt bil :ahappy: for hun takler ikke å være i bur. Har prøvd å ha henne i bur som er festa i forsetet mens jeg kjører, og hatt døra til buret åpen t.o.m. men det er ingen forskjell for henne. Trenger noen treningstips på hvordan jeg kan få henne til å takle bur i baggasjen.

Når jeg putter henne inni står hun i buret og hyperventilerer. Nekter å sette seg ned eller ligge, bare står. Tar jeg henne ut er hun helt fin igjen. Hunden elsker å kjøre bil når hun er løs.

Hadde henne i bur inne om natten når hun var mindre og det gikk fint.

Skrevet

Ja jeg kjøpte bilbelte til henne og plasserte henne i midten bak så hun ikke skulle klatre oppover vinduene. Når jeg strammet den sånn at hun klarte å sitte, klarer hun også å hoppe på gulvet vistnok, og blir stående der og syte :ahappy: Skulle hatt en sele med feste lengre ned tror jeg, har aldri funnet det.

Skrevet

Hmm.. det er vel burtrening fra scratch som er det beste da.. Starte sakte og forsiktig og prøve så godt man kan på å vise henne at det er OK å være i bilbur. Godbiter, ros osv. Starte med buret utenfor bilen først for så å gradvis plassere det inni bilen. Og tolmodighet såklart, for det høres ut som om hun har gjort seg opp sin mening med buret.. :lol:

Skrevet

Enig med pippin, begynn på nytt med burtrening. Det jeg har gjort med mine er å belønne med godis for å gå inn i buret også belønne for at de blir lenger i buret, sitt i buret, ligge i buret og bli i buret. Begge mine hunder likte ikke bur da jeg overtok dem, nå går begge inni buret og legger seg til for å sove når jeg sier "buret" og de velger også å sove der på eget initiativ.

Nå skal jo buret ditt brukes i bilen men det er kanskje lurt å begynne med det inne også gradvis tar det ut (slik som pippin sa :lol: ) ?

Skrevet

Voksen hund?

Da ville jeg gitt den Calmivet og kjørt til den sovna, stoppet og ventet til den våknet for så ta den ut og gjøre noe innmari hygggelig (ikke noe hurramegrundt da den er litt sløvet av Calmiveten). Jeg brukte Calmivet fast på Gubben på lengre turer, synginga hans gikk både meg og Valpis på nervene (han sang i glede over å kjøre bil... :lol: )

Skrevet

Takk for svar :lol: Det jeg er redd for er å bruke en haug med penger på ett bur som jeg aldri klarer å venne henne til... Er jo ikke gratis disse bilbura.

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Skrevet

Ta bilbur inn, i en uke gir du alle måltider og godbiter i buret. Lukk døren imens hunden koser seg med det og ha også vannet stående i det buret den uken.

Uken etter gjør du det samme i bilen, maten fåes i buret i bilen, spise der også komme ut. Så starter du bilen, uten på kjøre, hunden får mat der osv osv Regner med at du skjønner hvor jeg vil :lol:

Mat har en beroligene effekt, og dette har funket bra for valper og unghunder som ikke har vært bil vant.

Har du buret dekket til? For mange hunder holder det faktisk at hele buret blir dekket med ett teppe og de ikke kan se ut. Vinkelen de ser ut i kan rett og slett gjøre de bilsyk.

Skrevet

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Calmivet er beroligende, nettopp for å ta av toppene av frykt/glede. Hunden blir roligere uten å dopes ned om man bruker rett dose. Gubben var fortsatt overlykkelig over å kjøre bil, men ble beroliget nok til å ikke synge.

Burtrening er rett og viktig det, men når hunden allerede har positive assosiasjoner med å kjøre bil, men "bare" er redd buret, kan Calmivet være et meget enkelt og effektivt hjelpemiddel. Hadde aldri brukt det på en valp, men på en voksen? Ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...