Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk i bilbur


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Nå ser det ut som vi kjøper oss en stasjonsvogn snart, noe som betyr at jeg faktisk har plass til ett bur i bilen. Hunden har alltid vært løs når vi har kjørt bil :ahappy: for hun takler ikke å være i bur. Har prøvd å ha henne i bur som er festa i forsetet mens jeg kjører, og hatt døra til buret åpen t.o.m. men det er ingen forskjell for henne. Trenger noen treningstips på hvordan jeg kan få henne til å takle bur i baggasjen.

Når jeg putter henne inni står hun i buret og hyperventilerer. Nekter å sette seg ned eller ligge, bare står. Tar jeg henne ut er hun helt fin igjen. Hunden elsker å kjøre bil når hun er løs.

Hadde henne i bur inne om natten når hun var mindre og det gikk fint.

Skrevet

Ja jeg kjøpte bilbelte til henne og plasserte henne i midten bak så hun ikke skulle klatre oppover vinduene. Når jeg strammet den sånn at hun klarte å sitte, klarer hun også å hoppe på gulvet vistnok, og blir stående der og syte :ahappy: Skulle hatt en sele med feste lengre ned tror jeg, har aldri funnet det.

Skrevet

Hmm.. det er vel burtrening fra scratch som er det beste da.. Starte sakte og forsiktig og prøve så godt man kan på å vise henne at det er OK å være i bilbur. Godbiter, ros osv. Starte med buret utenfor bilen først for så å gradvis plassere det inni bilen. Og tolmodighet såklart, for det høres ut som om hun har gjort seg opp sin mening med buret.. :lol:

Skrevet

Enig med pippin, begynn på nytt med burtrening. Det jeg har gjort med mine er å belønne med godis for å gå inn i buret også belønne for at de blir lenger i buret, sitt i buret, ligge i buret og bli i buret. Begge mine hunder likte ikke bur da jeg overtok dem, nå går begge inni buret og legger seg til for å sove når jeg sier "buret" og de velger også å sove der på eget initiativ.

Nå skal jo buret ditt brukes i bilen men det er kanskje lurt å begynne med det inne også gradvis tar det ut (slik som pippin sa :lol: ) ?

Skrevet

Voksen hund?

Da ville jeg gitt den Calmivet og kjørt til den sovna, stoppet og ventet til den våknet for så ta den ut og gjøre noe innmari hygggelig (ikke noe hurramegrundt da den er litt sløvet av Calmiveten). Jeg brukte Calmivet fast på Gubben på lengre turer, synginga hans gikk både meg og Valpis på nervene (han sang i glede over å kjøre bil... :lol: )

Skrevet

Takk for svar :lol: Det jeg er redd for er å bruke en haug med penger på ett bur som jeg aldri klarer å venne henne til... Er jo ikke gratis disse bilbura.

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Skrevet

Ta bilbur inn, i en uke gir du alle måltider og godbiter i buret. Lukk døren imens hunden koser seg med det og ha også vannet stående i det buret den uken.

Uken etter gjør du det samme i bilen, maten fåes i buret i bilen, spise der også komme ut. Så starter du bilen, uten på kjøre, hunden får mat der osv osv Regner med at du skjønner hvor jeg vil :lol:

Mat har en beroligene effekt, og dette har funket bra for valper og unghunder som ikke har vært bil vant.

Har du buret dekket til? For mange hunder holder det faktisk at hele buret blir dekket med ett teppe og de ikke kan se ut. Vinkelen de ser ut i kan rett og slett gjøre de bilsyk.

Skrevet

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Calmivet er beroligende, nettopp for å ta av toppene av frykt/glede. Hunden blir roligere uten å dopes ned om man bruker rett dose. Gubben var fortsatt overlykkelig over å kjøre bil, men ble beroliget nok til å ikke synge.

Burtrening er rett og viktig det, men når hunden allerede har positive assosiasjoner med å kjøre bil, men "bare" er redd buret, kan Calmivet være et meget enkelt og effektivt hjelpemiddel. Hadde aldri brukt det på en valp, men på en voksen? Ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...