Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk i bilbur


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Nå ser det ut som vi kjøper oss en stasjonsvogn snart, noe som betyr at jeg faktisk har plass til ett bur i bilen. Hunden har alltid vært løs når vi har kjørt bil :ahappy: for hun takler ikke å være i bur. Har prøvd å ha henne i bur som er festa i forsetet mens jeg kjører, og hatt døra til buret åpen t.o.m. men det er ingen forskjell for henne. Trenger noen treningstips på hvordan jeg kan få henne til å takle bur i baggasjen.

Når jeg putter henne inni står hun i buret og hyperventilerer. Nekter å sette seg ned eller ligge, bare står. Tar jeg henne ut er hun helt fin igjen. Hunden elsker å kjøre bil når hun er løs.

Hadde henne i bur inne om natten når hun var mindre og det gikk fint.

Skrevet

Ja jeg kjøpte bilbelte til henne og plasserte henne i midten bak så hun ikke skulle klatre oppover vinduene. Når jeg strammet den sånn at hun klarte å sitte, klarer hun også å hoppe på gulvet vistnok, og blir stående der og syte :ahappy: Skulle hatt en sele med feste lengre ned tror jeg, har aldri funnet det.

Skrevet

Hmm.. det er vel burtrening fra scratch som er det beste da.. Starte sakte og forsiktig og prøve så godt man kan på å vise henne at det er OK å være i bilbur. Godbiter, ros osv. Starte med buret utenfor bilen først for så å gradvis plassere det inni bilen. Og tolmodighet såklart, for det høres ut som om hun har gjort seg opp sin mening med buret.. :lol:

Skrevet

Enig med pippin, begynn på nytt med burtrening. Det jeg har gjort med mine er å belønne med godis for å gå inn i buret også belønne for at de blir lenger i buret, sitt i buret, ligge i buret og bli i buret. Begge mine hunder likte ikke bur da jeg overtok dem, nå går begge inni buret og legger seg til for å sove når jeg sier "buret" og de velger også å sove der på eget initiativ.

Nå skal jo buret ditt brukes i bilen men det er kanskje lurt å begynne med det inne også gradvis tar det ut (slik som pippin sa :lol: ) ?

Skrevet

Voksen hund?

Da ville jeg gitt den Calmivet og kjørt til den sovna, stoppet og ventet til den våknet for så ta den ut og gjøre noe innmari hygggelig (ikke noe hurramegrundt da den er litt sløvet av Calmiveten). Jeg brukte Calmivet fast på Gubben på lengre turer, synginga hans gikk både meg og Valpis på nervene (han sang i glede over å kjøre bil... :lol: )

Skrevet

Takk for svar :lol: Det jeg er redd for er å bruke en haug med penger på ett bur som jeg aldri klarer å venne henne til... Er jo ikke gratis disse bilbura.

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Skrevet

Ta bilbur inn, i en uke gir du alle måltider og godbiter i buret. Lukk døren imens hunden koser seg med det og ha også vannet stående i det buret den uken.

Uken etter gjør du det samme i bilen, maten fåes i buret i bilen, spise der også komme ut. Så starter du bilen, uten på kjøre, hunden får mat der osv osv Regner med at du skjønner hvor jeg vil :lol:

Mat har en beroligene effekt, og dette har funket bra for valper og unghunder som ikke har vært bil vant.

Har du buret dekket til? For mange hunder holder det faktisk at hele buret blir dekket med ett teppe og de ikke kan se ut. Vinkelen de ser ut i kan rett og slett gjøre de bilsyk.

Skrevet

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Calmivet er beroligende, nettopp for å ta av toppene av frykt/glede. Hunden blir roligere uten å dopes ned om man bruker rett dose. Gubben var fortsatt overlykkelig over å kjøre bil, men ble beroliget nok til å ikke synge.

Burtrening er rett og viktig det, men når hunden allerede har positive assosiasjoner med å kjøre bil, men "bare" er redd buret, kan Calmivet være et meget enkelt og effektivt hjelpemiddel. Hadde aldri brukt det på en valp, men på en voksen? Ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...