Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk i bilbur


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Nå ser det ut som vi kjøper oss en stasjonsvogn snart, noe som betyr at jeg faktisk har plass til ett bur i bilen. Hunden har alltid vært løs når vi har kjørt bil :ahappy: for hun takler ikke å være i bur. Har prøvd å ha henne i bur som er festa i forsetet mens jeg kjører, og hatt døra til buret åpen t.o.m. men det er ingen forskjell for henne. Trenger noen treningstips på hvordan jeg kan få henne til å takle bur i baggasjen.

Når jeg putter henne inni står hun i buret og hyperventilerer. Nekter å sette seg ned eller ligge, bare står. Tar jeg henne ut er hun helt fin igjen. Hunden elsker å kjøre bil når hun er løs.

Hadde henne i bur inne om natten når hun var mindre og det gikk fint.

Skrevet

Ja jeg kjøpte bilbelte til henne og plasserte henne i midten bak så hun ikke skulle klatre oppover vinduene. Når jeg strammet den sånn at hun klarte å sitte, klarer hun også å hoppe på gulvet vistnok, og blir stående der og syte :ahappy: Skulle hatt en sele med feste lengre ned tror jeg, har aldri funnet det.

Skrevet

Hmm.. det er vel burtrening fra scratch som er det beste da.. Starte sakte og forsiktig og prøve så godt man kan på å vise henne at det er OK å være i bilbur. Godbiter, ros osv. Starte med buret utenfor bilen først for så å gradvis plassere det inni bilen. Og tolmodighet såklart, for det høres ut som om hun har gjort seg opp sin mening med buret.. :lol:

Skrevet

Enig med pippin, begynn på nytt med burtrening. Det jeg har gjort med mine er å belønne med godis for å gå inn i buret også belønne for at de blir lenger i buret, sitt i buret, ligge i buret og bli i buret. Begge mine hunder likte ikke bur da jeg overtok dem, nå går begge inni buret og legger seg til for å sove når jeg sier "buret" og de velger også å sove der på eget initiativ.

Nå skal jo buret ditt brukes i bilen men det er kanskje lurt å begynne med det inne også gradvis tar det ut (slik som pippin sa :lol: ) ?

Skrevet

Voksen hund?

Da ville jeg gitt den Calmivet og kjørt til den sovna, stoppet og ventet til den våknet for så ta den ut og gjøre noe innmari hygggelig (ikke noe hurramegrundt da den er litt sløvet av Calmiveten). Jeg brukte Calmivet fast på Gubben på lengre turer, synginga hans gikk både meg og Valpis på nervene (han sang i glede over å kjøre bil... :lol: )

Skrevet

Takk for svar :lol: Det jeg er redd for er å bruke en haug med penger på ett bur som jeg aldri klarer å venne henne til... Er jo ikke gratis disse bilbura.

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Skrevet

Ta bilbur inn, i en uke gir du alle måltider og godbiter i buret. Lukk døren imens hunden koser seg med det og ha også vannet stående i det buret den uken.

Uken etter gjør du det samme i bilen, maten fåes i buret i bilen, spise der også komme ut. Så starter du bilen, uten på kjøre, hunden får mat der osv osv Regner med at du skjønner hvor jeg vil :lol:

Mat har en beroligene effekt, og dette har funket bra for valper og unghunder som ikke har vært bil vant.

Har du buret dekket til? For mange hunder holder det faktisk at hele buret blir dekket med ett teppe og de ikke kan se ut. Vinkelen de ser ut i kan rett og slett gjøre de bilsyk.

Skrevet

Tulip: Hunden er 3 år gammel. Jeg vil ikke dope ned hunden, det synes jeg blir litt for extremt, spesielt siden hun er såpass redd.

Calmivet er beroligende, nettopp for å ta av toppene av frykt/glede. Hunden blir roligere uten å dopes ned om man bruker rett dose. Gubben var fortsatt overlykkelig over å kjøre bil, men ble beroliget nok til å ikke synge.

Burtrening er rett og viktig det, men når hunden allerede har positive assosiasjoner med å kjøre bil, men "bare" er redd buret, kan Calmivet være et meget enkelt og effektivt hjelpemiddel. Hadde aldri brukt det på en valp, men på en voksen? Ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...