Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal neste hunden være?


SiriEveline

Recommended Posts

Jeg liker selvsagt vorstehhund best, men det hjelper ikke deg at du foretrekker den rasen når du ikke aner hva du vil gjøre med hunden din. Det er ganske stor forskjell mellom vorstehhund og korthårs collie. Og bare for å nevne det, så er det ikke akkurat lite skuddredsel på vorstehhund heller, men de fleste stenger det totalt ute når de er på jakt og såpass høyt i drift. Når hunden ikke er på jakt og hører smell, da er det noe annet.

Det kan godt hende at vorstehhunden trekker uansett, men ikke ta det for gitt når du kjøper fra jaktlinjer. Skal du ha trekkhund så kjøper du ikke "like gjerne en hund fra jaktlinjer", det burde si seg selv. At hunden har jaktinstikt har ikke særlig mye med trekkegenskapene å gjøre heller, det har jeg levende eksempler på (fire vorstehhunder hvorav to trekker).

Det er heller ikke alle oppdrettere som avler jakthunder som vil selge hunder først og fremst til trekk og utstilling. Dessuten sier du jo at du vil ha omplasseringshund, og da ville jeg hvertfall ha kjøpt en hund som har vist trekkegenskaper før.

Har du ikke hatt lyst på kelpie også? Etter hva jeg overhørte på trening og har lest i akkurat nå-tråden hvertfall.

Nei, det er samme tips som kommer om og om igjen: finn ut hva du virkelig vil, og det klarer du tydeligvis ikke å bestemme med det første, så gi deg selv god tid til å finne det ut.

Skuddredsel kan man jo få uansett har jeg inntrykk av, det handler jo om å venne dem rolig til slike ting osv. Er man uheldig så er man det.

Da skal jeg grave litt videre i informasjonen jeg har fått ang. jaktlinjer til trekk. Nå er det heller ikke sånn at jeg har planer om verken NM eller noe slikt, kun på hobbynivå (i konkurranse) og ellers fordi jeg liker å gå på ski osv. Det altså ikke en trekkhund jeg skal ha, men man kan jo beskrive det som en slags familiehund som skal få være med på aktiviteter som agility og freestyle (regner ikke utstilling inn her, da jeg føler at det er mest for min del, ikke hundens).

Om jeg jeg går til anskaffelse av omplasseringshund er det nettopp fordi jeg vet hva jeg får og også fordi jeg faktisk da gjør en "tjeneste" jeg har ikke behov for valp, noe mange faktisk ønsker.

Helt enig at det er tid som trengs, derfor sier jeg også at det blir ihvertfall ikke hund før da og da.. mulig at jeg venter enda lenger også det må jeg ta når den tid kommer. Også skal jeg se tilbake å se hvilke raser som stadig dukker opp men spesielt hva slags hundehold jeg ønsker mest. Tenker å få prøvelånt en vorsteh jeg kjenner en periode, så kan jeg prøve å føle på hvordan det er og om jeg føler meg komfortabel med det.

Ang. kelpie er det rett og slett bare en rase jeg syntes er dritkul, men jeg føler ikke at det er en slik hund jeg ser etter, både med tanke på størrelse og hvor mye en slik hund krever, og hva slags bruk det virker som er mest vanlig for en kelpie. Så det er bare en av de mange rasene jeg kunne tenkt meg, slik som faraohund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Ps, skuddredsel er veldig arvelig, så det er ikke "bare å venne den til det rolig" :)

Det er jeg tullt klar over :) Men poenget mitt var at det ikke bare er å kjøpe seg hun etter toppforeldre som er skuddsikre, topp til det og topp til det.. man er ikke garantert noe for det. Valpen kan jo plutselig vise seg å være annerledes.

Bare Tinka f.eks. som veier 6kg, når ihvertfall de andre to valpekjøperene jeg har kommet i kontakt med har hunder på 3-4kg. Og foreldrene til Tinka er innen rasestandard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, ikke surt eller negativt ment, hvorfor du har så lyst på en fuglehund og fokuserer veldig mye på evnen "trekkhund"? Ut i fra det du skriver i første post passer jo en hel range of dogs, hva gjør at alle disse blir utelukket? Hvorfor "må" du ha en hund som skal være så utrolig rå og spesialisert på trekking? Jeg kan ikke se at du er noe utpreget aktiv innen trekkhundmiljøet? Det er kjipt å sitte med en trekkhund-maskin som ikke får brukt seg. Det er trossalt ikke skiføre året rundt, og det krever sin hundetrening å kunne sykle med en kraftplugg. En vorsteh i form røsker både deg og sykkelen ut i grøfta om den vil jakte på en katt, blir redd, eller av andre grunner ønsker å avvike fra din planlagte sykkelvei.

Du nevner også agility og mental trening - ikke noe som vil være positivt laddede aktiviteter med en vorsteh. Benekter ikke for at det går an, men at det blir den helt store greia, eller den helt "enkle" greia - nei det ser jeg ikke.

Det virker som om du ser for deg et helt annet liv enn hva du lever nå, med en vorsteh. Og det er jo i og for seg greit, jeg kjenner ikke deg, men den regla har jeg hørt før og sett folk brenne seg på. Det er enkelt å si noe når du ikke har hunden i hus. Man skal ha tid, overskudd, viljestyrke og økonomi.

"Alle" hunder kan trekke folk på ski, på sykkel, på kickbike eller liknene - hvorfor må det være en vorsteh? Hvorfor kan det ikke være f.eks en Flat Coated Retriever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du er så utålmodig, du har enda en ung hund, og den fortjener å bli voksen før det kommer en ny valp i hus som den uunngåelig vil få en viss oppdragerrolle overfor. Det er også til gagn for deg å ha en hund som er voksen og "slik du vil" før du starter med en ny valp, slik at du ikke må dressere to hunder. Jeg snakker ikke om konkurranserettet trening, men hverdagsdressur.

Som oppdretter ville jeg i utgangspunktet ikke solgt valp til noen som hadde en unghund, da jeg frykter det kan bli for mye (særlig for en som er enslig/alene om hundene) og at det til slutt går utover begge hundene. En på halvannet år krever mer og noe helt annet enn en på tre år.

Jeg er ikke helt enig i det du sier her altså. Jeg fikk Midas da Dina var to år, og jeg vil tro at det kommer mye an på rase og individ.

Hadde jeg hatt Midas først, ville jeg nok ventet til han var ordentlig voksen før jeg fikk en hund til, mens Dina egentlig har vært veldig lik helt fra hun var et halvt år og til nå. Jeg synes ikke det med alder er noe argument.

Det jeg derimot er enig med mange i, det er at det virker som du er så sugen på en hund til, at du rett og slett ikke tenker helt igjennom hva konsekvensene av rasen du velger vil bli. Det er veldig stor forskjell på en vorsther og en collie. Jeg tror at du bør sette deg ned og tenke nøye igjennom hva du vil bruke hunden til. Hva er viktigst for deg, å ha en trekkhund eller en lydighetshund, vil du ha en utstillingshund eller en hund som er avlet kun på bruksegenskaper?

Hvis du har lyst til å gjøre mange ting bør du kanskje velge en rase som kan brukes til litt forskjellig. Bruk tid på å finne rase og oppdrett og linjer. Husk at du har vært mye frem og tilbake når det gjelder Tinka, og hun er bare unghunden enda. Den nye hunden bør kanskje være godt gjennomtenkt sånn at du ikke får enda en hund du er sånn halvveis fornøyd med. Man skal jo tross alt leve med de i 10 - 15 år (forhåpentligvis), og da er det viktig at du vet hva du velger. Samtidig så krever det mye å ha to hunder alene. Jeg merker det godt når Morten er borte og jeg er alene med de to. Jeg må planlegge dagen, hvem skal trenes og hva skal vi jobbe med. Jeg må også bruke mye energi inne, fordi mine hunder ikke fungerer veldig godt sammen. Det er ikke en selvfølge at alt går på skinner, og det er viktig da å være helt sikker på hva du vil. Jeg kjenner at jeg er så utrolig glad fordi jeg valgte toller. Det er en rase som kan brukes til mye forskjellig, og som har god arbeidslyst, noe som passer meg helt utmerket. Jeg har vært sliten mang en gang de siste mnd, fordi hundene ikke er perlevenner. Da er det utrolig godt å vite innerst i hjertet at jeg ville ikke vært foruten noen av de. Og at jeg gleder meg så innmari til fortsettelsen med begge to. Hvis du vet det, og er sikker på valget du har tatt, så takler du de fleste problemer og er motivert til å jobbe deg igjennom de :)

Jeg må bare spørre, ikke surt eller negativt ment, hvorfor du har så lyst på en fuglehund og fokuserer veldig mye på evnen "trekkhund"? Ut i fra det du skriver i første post passer jo en hel range of dogs, hva gjør at alle disse blir utelukket? Hvorfor "må" du ha en hund som skal være så utrolig rå og spesialisert på trekking? Jeg kan ikke se at du er noe utpreget aktiv innen trekkhundmiljøet? Det er kjipt å sitte med en trekkhund-maskin som ikke får brukt seg. Det er trossalt ikke skiføre året rundt, og det krever sin hundetrening å kunne sykle med en kraftplugg. En vorsteh i form røsker både deg og sykkelen ut i grøfta om den vil jakte på en katt, blir redd, eller av andre grunner ønsker å avvike fra din planlagte sykkelvei.

Du nevner også agility og mental trening - ikke noe som vil være positivt laddede aktiviteter med en vorsteh. Benekter ikke for at det går an, men at det blir den helt store greia, eller den helt "enkle" greia - nei det ser jeg ikke.

Det virker som om du ser for deg et helt annet liv enn hva du lever nå, med en vorsteh. Og det er jo i og for seg greit, jeg kjenner ikke deg, men den regla har jeg hørt før og sett folk brenne seg på. Det er enkelt å si noe når du ikke har hunden i hus. Man skal ha tid, overskudd, viljestyrke og økonomi.

"Alle" hunder kan trekke folk på ski, på sykkel, på kickbike eller liknene - hvorfor må det være en vorsteh? Hvorfor kan det ikke være f.eks en Flat Coated Retriever?

Veldig enig i det som blir sagt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med de fleste, vent og finn ut hva du virkelig vil.

Jeg har selv planlagt og sett etter en GD til i litt over ett år, men det ene flotte kullet etter det andre har jeg måtte vinke *ikke denne gangen heller* til. Ting skjer nemlig, både med helse, jobb, omgivelser og slike ting man ikke kan styre, så jeg visste at tre hunder ikke kom til å få det optimalt hos meg. Nå er Gubben borte, men fortsatt er ikke alt på plass for den nye HUNDEN, selv om JEG har bedre tid. Jeg har endel år mer på baken, har hatt min faste jobb i nesten 12 år ( men skal faktisk begynne i ny jobb på nyåret som gir meg bedre tid til hund) og er så og si gjeldfri. Barn blir det ikke her i hus, mann tviler jeg på.. Men fortsatt er ikke ting helt på plass for at hunden skal få det maksimalt bra. Og DET er faktisk viktigere for meg enn min egen lyst på hund, og jeg ser ikke akkurat etter den mest krevende rasen.. Om den nye blir bare halvparten så rolig og grei som Valpis, vil den fortsatt ikke være krevende på noe vis, om du skjønner.

Du kan tydeligvis ikke bo i din fars bolig til evig tid, dere klarer jo ikke bli enige om hvordan strømregningen skal betales.. Hva da om begge hundene blir syke samtidig, har du råd/hjelp til å ta deg fri og gi de den beste medisinske oppfølgingen? Vil naboer takle ut og inn med syk hund, ev en som skriker i smerte/frustrasjon? Alt er lettere med en hund, atpåtil en liten en. Nå ser du på tildels stor hund, og logistikken blir verre.

Jeg skjønner -en til hund syka- di sååå godt, men helt ærlig, så tror ikke jeg du er klar for den ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner også agility og mental trening - ikke noe som vil være positivt laddede aktiviteter med en vorsteh. Benekter ikke for at det går an, men at det blir den helt store greia, eller den helt "enkle" greia - nei det ser jeg ikke.

Det blir vell litt feil... Begge intruktørene som har holdt en rekke agilitykurs og treninger jeg har vært på har og trener vorstehhund i agility. Og de er jo ganske høyt oppe, altså i kl 2, og 3 i agility. Disse trenes også i trekk og kickbike ol.

Bilde av en vorstehund i klasse 2 eller 3 på NKK uts. i trondheim i fjor.

43.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, ikke surt eller negativt ment, hvorfor du har så lyst på en fuglehund og fokuserer veldig mye på evnen "trekkhund"? Ut i fra det du skriver i første post passer jo en hel range of dogs, hva gjør at alle disse blir utelukket? Hvorfor "må" du ha en hund som skal være så utrolig rå og spesialisert på trekking? Jeg kan ikke se at du er noe utpreget aktiv innen trekkhundmiljøet? Det er kjipt å sitte med en trekkhund-maskin som ikke får brukt seg. Det er trossalt ikke skiføre året rundt, og det krever sin hundetrening å kunne sykle med en kraftplugg. En vorsteh i form røsker både deg og sykkelen ut i grøfta om den vil jakte på en katt, blir redd, eller av andre grunner ønsker å avvike fra din planlagte sykkelvei.

Du nevner også agility og mental trening - ikke noe som vil være positivt laddede aktiviteter med en vorsteh. Benekter ikke for at det går an, men at det blir den helt store greia, eller den helt "enkle" greia - nei det ser jeg ikke.

Det virker som om du ser for deg et helt annet liv enn hva du lever nå, med en vorsteh. Og det er jo i og for seg greit, jeg kjenner ikke deg, men den regla har jeg hørt før og sett folk brenne seg på. Det er enkelt å si noe når du ikke har hunden i hus. Man skal ha tid, overskudd, viljestyrke og økonomi.

"Alle" hunder kan trekke folk på ski, på sykkel, på kickbike eller liknene - hvorfor må det være en vorsteh? Hvorfor kan det ikke være f.eks en Flat Coated Retriever?

Jeg har aldri sagt at jeg må ha en trekkhund, men at jeg liker vorsteh veldig godt. Jeg er født og oppvokst i et hundemiljø med jakt selvom jeg selv aldri har jaktet (kun vært med og trent hund).

Grunnen til at jeg ikke er aktiv i noe trekkhundmiljø er fordi hunden min veier 6kg.. den har ikke sjangs å trekke meg. Chico, den andre hunden til mamma, er 6 år og har aldri lært å trekke konstant, men kan til nøds funke på skitur for morro skyld.

Familien min har en kleiner munsterlander og en engelsk setter, tanten min har også ES og venter nummer to til jul. Ellers er jeg en gang i uken med på fuglehundtreninger sammen med tanten min (som også sitter i styrer her og der både i jakthundmiljøet og fuglehundmiljøet). Derfor føler jeg meg veldig komfortabel med å gå til anskaffelse av en fuglehund da jeg har masse støtte fra familie og miløet rundt, i tillegg til at jeg har stor interesse for jakt (og trekk).

Ang. sykling med hund, så er jeg gærningen som spenner både munsterlanderen og settern til sykkelen og setter avgårde :) og som sagt, så har jeg muligheten til å prøvelåne hunder av slike raser og prøve meg frem for å se om jeg trives med en slik livstil.

Altså, når det kommer til fuglehund, så er spørsmålet bare om tiden er inne nå.. for en dag kommer det nok noe vorsteh-aktig i hus.

Dessuten er jeg veldig glad i å bruke litt utradisjonelle raser, altså startet jeg lysløyperenn ifjor med Tinka og lydighet/agility med vorsteh syntes jeg bare virker morro. Munsterlanderen til mamma har jo gått tilsvarende klasse 3 lydighet.

Flat Coat syntes jeg er kjempekule, og de har mye av det jeg ser etter.. det er bare det at jeg ikke vil ha den rasen, klarer ikke å sette heelt fingeren på hva det er som gjør at den rasen utelukkes, for den passer jo på mange måter :)

Det med utstilling er jo nettopp handlingen jeg syntes er gøy, så jeg har tenkt litt på heller å gå noen handlerkurs og prøve å få stilt litt hunder. Det er jo nettopp det som er interessen, og om man handler bra, så er man jo ikke avhengig av å kunne stille egne hunder, men man vil kanskje tilogmed motta forespørsler.

@ Dina&Midas: Det er jo nettopp fordi jeg ønsker å tenke nøye igjennom valget av rase at jeg lager denne tråden. Og det rår jo nettopp i usikkerheten min rundt collie.

Jeg ønsker jo ikke å drive med lydighet, men heller et aktivt liv med mentalttrening som freestyle og agility.

Det er ikke noe nyhet at jeg syntes jakt er kjempespennende og Chico er et godt eksempel på en hund jeg kunne tenkt meg. Dermed så burde jo toller tiltale, noe den gjør.. men den blir som flatten, det er noe som gjør at den ikke sier KLIKK!

Munsterlanderen derimot, den har en vennlighet som tolleren, men også en egenrådighet som jeg ikke har sett mye av, og som jeg elsker. Men så er de til gjengjeld litt vanskelige å trene og ganske skarpe, Chico er jo litt spesiell enkel på de punktene.

Det er ikke sånn at jeg skal kjøpe hund til jul, det er stikk motsatt.. jeg vil finne en rase som jeg kan trives med, slik at jeg kan begynne å sette meg inn i linjer og oppdrettere og slike ting.

Også må jeg bare spørre? Er en 2,5 år gammel hund en unghund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vell litt feil... Begge intruktørene som har holdt en rekke agilitykurs og treninger jeg har vært på har og trener vorstehhund i agility. Og de er jo ganske høyt oppe, altså i kl 2, og 3 i agility. Disse trenes også i trekk og kickbike ol.

Bilde av en vorstehund i klasse 2 eller 3 på NKK uts. i trondheim i fjor.

43.jpg

Det endrer ikke på at vorstehhund ikke er noe utpreget agilityhund. Alle hunder kan gå agility, men du kjøper deg et handicap om du går for vorstehhund og skal satse. Vorstehhunder er selvstendige og ofte tunge, og skulle jeg hatt en hund som skulle ha hoppet så mye hadde jeg valgt en mye lettere rase for å unngå belastningsskader.

Jeg syns egentlig du burde velge en allsidig rase (som f.eks flatcoat). Kjøper du deg en vorstehhund blir du veldig hemmet mtp hvilke hundesporter de kan egne seg i, og så frem-og-tilbake som du er så hadde jeg valgt en rase som kan være like frem-og-tilbake som deg :) Overhodet ikke vondt ment! Men jeg er kjempeglad for at min første konkurransehund var en labrador. Først likte jeg agility, deretter likte jeg blodspor, deretter likte jeg trekk, deretter var jeg innom retrieverjakt, deretter likte jeg lydighet og deretter likte jeg spor og rundering. Og uansett hvordan mine interesser har endret seg, så har rasevalget aldri stått i veien for det, og det er jeg kjempeglad for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg kun skulle sett på utseende og valgt en hunderase utifra det, altså en som ikke passer min livsstil (hvilket jeg selvsagt ikke gjør!) så er den aller fineste jakthunden langhåret weimaraner:)

Skikkelig flott - nydelig pelsfarge og nydelig øyenfarge på rasen :- ) Den er liksom sølvfarget, helt spesiell farge, ser den ikke hos noen andre raser. Har vært litt betatt av de der siden jeg så den rasen første gang. Men siden jeg overhodet ikke interesserer meg for jakt og den slags, så er Weimaraner noe jeg aldri kommer til å skaffe meg heller, uansett hvor fine de er å se på.

Tror jeg er litt ekstra svak for grå hunder jeg, siden hunden jeg vil ha er en blue merle sheltie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet

Jeg syns egentlig du burde velge en allsidig rase (som f.eks flatcoat). Kjøper du deg en vorstehhund blir du veldig hemmet mtp hvilke hundesporter de kan egne seg i, og så frem-og-tilbake som du er så hadde jeg valgt en rase som kan være like frem-og-tilbake som deg :) Overhodet ikke vondt ment! Men jeg er kjempeglad for at min første konkurransehund var en labrador. Først likte jeg agility, deretter likte jeg blodspor, deretter likte jeg trekk, deretter var jeg innom retrieverjakt, deretter likte jeg lydighet og deretter likte jeg spor og rundering. Og uansett hvordan mine interesser har endret seg, så har rasevalget aldri stått i veien for det, og det er jeg kjempeglad for.

Veldig gode poeng her, godt skrevet labbis. :)

Edit: Jeg har selv nylig vært gjennom en lang prosess ift rasevalg. Og jeg vil og ha en potethund, selv om hunden i utgangspunktet skal brukes til agility og utstilling vil jeg også ha mulighet til å bruke den til snørekjøring, sykkelturer, kløv, spor og lydighet.

Tror nok du vil komme lengre om du ser bort fra de tradisjonelle jakthundrasene.

Lykke til med rasevalget! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig du burde velge en allsidig rase (som f.eks flatcoat). Kjøper du deg en vorstehhund blir du veldig hemmet mtp hvilke hundesporter de kan egne seg i, og så frem-og-tilbake som du er så hadde jeg valgt en rase som kan være like frem-og-tilbake som deg :) Overhodet ikke vondt ment! Men jeg er kjempeglad for at min første konkurransehund var en labrador. Først likte jeg agility, deretter likte jeg blodspor, deretter likte jeg trekk, deretter var jeg innom retrieverjakt, deretter likte jeg lydighet og deretter likte jeg spor og rundering. Og uansett hvordan mine interesser har endret seg, så har rasevalget aldri stått i veien for det, og det er jeg kjempeglad for.

Hahaha veldig godt sagt :)

Nå er jo lydighet utelukket, fordi jeg syntes det er kjedelig selv. Men agility kommer nok til å fortsette å være en hobbyidrett, men jeg har intet mål om elite.. men å konkurrere kommer jeg nok til å gjøre.

Freestyle er liksom "hovedsporten" min med Tinka og det kommer det til å fortsette å være.

Det som er litt mer usikkert er jo isåfall trekk, da jeg ikke har fått sjansen til å prøve meg for å se om det er noe jeg kan tenke meg å drive med over lang tid. Men i år har jeg bil, og skal låne bikkjer for å få trent litt å prøvd meg litt :)

Men både collie(korthårs) og vorsteh føler jeg at er litt ekstreme, og da låser jeg meg litt i en av retningene. Problemet med jakt er jo nettopp det at det ikke finnes noe mellomting.

Hvor er denne potethunden? Eller rettere sagt, hvem er den? Som kan sammenlignes med f.eks. flat coat.. men som tiltaler meg? Her er det bare å ramse opp lignende raser :) Gjerne med kortere pels :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker eller welsh springer spaniel?

Kooiker er isåfall den rasen som tiltaler meg mest. Men den er for liten, leser rasestandard nå og den sier 35-40cm. Kleiner munsterlander rundt 50 og flat coat 55-60cm så med andre ord er vel 50cm minimumen. Den skal jo faktisk kunne trekke meg :) hvis ikke er jeg like langt som med Tinka liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landseer! :) Den er stor nok :- )

Hehe føler meg som frk. Negativ :) Men det er jo sånn raskt kikket på en hund jeg kan like.. men den blir rett og slett for tung den vil egne seg dårlig til både agility og freestyle pga. fysikk, samt at føler at det ikke kommer til å være sånn kjempetempo under trekking, selvom den sikkert holder ut mye lenger enn en vorsteh :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vingle-Petrine! Hihi. :)

Kjenner meg litt igjen ogsaa. Jeg vil ha hund, helst i gaar! Innser dessverre at jeg nok maa vente til jeg er ferdig med studiet mitt. Og derfor spoer jeg deg; har du tenkt paa hvordan det blir med hundene naar du skal studere? Skal du ikke bli trafikklaerer, og blir noedt til aa flytte nordover for en stund? Hvordan blir det daa aa potensielt ha med seg tre hunder?

Ellers saa sier jeg meg enig med resten her i at du nok boer fokusere paa hund nummer to, og glemme hva som kommer etterpaa. Ikke skaff deg en "ventehund" bare fordi du vil ha ny hund naa. I begynnelsen av traaden skulle du foerst og fremst ha turhund, kosehund og litt freestylehund. Naa vil du kanskje ha jakthund, muligens trekkhund, agilityhund men ikke freestylehund. Jeg blir lettere forvirret her. :)

Jeg tror du kan trives godt med en potethund, som kan brukes til flere ting. Du fremstaar(som tidligere nevnt) som litt vinglete, og da synes jeg at det er synd om du kjoerer deg fast igjen. Tenker paa Tinka som du nok synes at var perfekt til ditt bruk da du gikk til anskaffelse av henne, men som naa er for liten til aktivitetene du vil drive med. Hvis du f.eks. ender opp med en jakthund, finner selv ut at jakt ikke var det store for deg, og saa er hunden uegnet til agility og utstilling...

Jeg er kanskje ikke den beste til aa anbefale raser, fordi jeg har hatt et begrenset utvalg selv, men, har du tenkt paa...

...groenendael eller tervueren? Ser kanskje ikke ut som en vorsteh, men kan brukes til utstilling, agility, freestyle, turhund og den duger nok fint til trekk paa hobbybasis om du ikke oensker aa konkurrere. Stor nok i hvert fall.

...schäferhund? Litt treg for agility kanskje, men kan brukes til utstilling, turhund og trekk.

...toller? Mindre enn de som er nevnt over, men kan nok fungere bra som agility og freestylehund, samt at den kan stilles ut og fungerer nok fint til tur og trekk. Litt mindre, men du kan nok faa tisper opp til 50 cm ogsaa, hvis det er det du oensker deg. Her kan du ogsaa bruke hunden til retrieverjakt.

...dalmatiner? Stor nok til trekk, korthaaret, fin utstillingshund, kanskje ikke foerstevalget i agility, men jeg antar at de kan klare seg fint der ogsaa?

...engelsk springer spaniel? Hvis du finner en hund i oevre sjiktet saa er de ikke saa smaa at de er uegnet for trekk(50cm?), kan fint gaa agility og freestyle og stilles ut.

...stabyhoun? Kanskje litt mer "der ute" og jeg har liten erfaring med rasen selv. Stor nok til aa brukes som trekkhund, kan sikkert gaa ok agility, kan muligens brukes som jakthund ogsaa? Kan brukes til utstilling.

...labrador, flat, golden? Poteter som kan brukes til det meste.

Hvis trekk er det viktigste for deg, og ikke bare en hobby, saa boer du vel egentlig see paa de tradisjonelle trekkhundene. Dvs. polarhunder? Jeg synes selv at det er mer enn nok trekkraft og vilje i setterne vaare, saa med mindre du tenker konkurranse, saa kan jeg se for meg at det er flere raser enn typiske trekkhunder som kan tilfredstille trekkravet ditt.

Ellers saa ser jeg ikke helt hvorfor du kan ikke vente paa en korthaaret collie, hvis det er hva du virkelig oensker deg. Det er da vel ikke SAA umulig aa finne et fint kull hvis du har saa god tid som du sier at du har?

Dersom jeg kun skulle sett på utseende og valgt en hunderase utifra det, altså en som ikke passer min livsstil (hvilket jeg selvsagt ikke gjør!) så er den aller fineste jakthunden langhåret weimaraner:)

Skikkelig flott - nydelig pelsfarge og nydelig øyenfarge på rasen :- ) Den er liksom sølvfarget, helt spesiell farge, ser den ikke hos noen andre raser. Har vært litt betatt av de der siden jeg så den rasen første gang. Men siden jeg overhodet ikke interesserer meg for jakt og den slags, så er Weimaraner noe jeg aldri kommer til å skaffe meg heller, uansett hvor fine de er å se på.

Tror jeg er litt ekstra svak for grå hunder jeg, siden hunden jeg vil ha er en blue merle sheltie :)

Du har muligens postet i feil traad? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du er åpen og reflektert rundt rasevalg og tar i mot råd og vink her i tråden på en god måte! Blir glad i hjertet mitt av å lese sånt :)

Når det gjelder potethunder, så er det jo mange å velge mellom alt etter hva man liker. Utelukker du alle retrieverne? Selv skulle jeg aldri ha retriever og værtfall ikke labrador eller flat. Noe så kjedelig og vanlig eller rase med lite futt og trøkk i, nei, det kunne jeg knapt forestille meg :) For meg som har hatt klovnerasen aussie blir det meste annet ganske kjedelig! Jeg var absolutt ikke tiltalt av retrieverne, kanskje golden siden jeg synes de er så utrolig vakre. Men når jeg da skulle lete etter ny rase, var jeg ganske streng med meg selv og prøvde å putte fordommer og smak ganske langt bort. Jeg tenkte på hva jeg ville gjøre med hunden og hvilke egenskaper jeg ville ha i hunden. Hvilke egenskaper liker jeg? Eller rettere sagt: hvilke egenskaper vil jeg ha. Da viste det seg at labrador og flat kom høyt på den lista.

Vel, man møter jo seg selv i døra på en måte, da, men jeg tror man bare må gå inn i det med et åpent sinn og være kritisk til seg selv og sine egne motiver. Hvorfor liker jeg ikke flat? Er det fordi de tripper og slikker og er litt all over the place? Jaha, greit. Men hvorfor liker jeg vhorsteren så godt? Er det fordi de har et utseende som tiltaler meg og at det er rått med trekkegenskapene deres? Jaha, greit. Hva er viktigst for meg, hva kan jeg leve med... rangèr egenskapene i prioritert rekkefølge og se hva du får da. Og er det noe med en rase du ikke liker, men ikke helt kan sette fingeren på, men likevel har den egenskaper som tiltaler deg, finn ut nøyaktig hva det er du ikke liker med rasen. Er det en rase som ellers virker å passe deg fint, men en vag magefølelse eller noe stritter i mot, holder det ikke med en ullen følelse av noe. Undersøk, treff flere individer til du finner ut nøyaktig hva det er du ikke liker.

Nå har jeg en jaklabrador og jeg er så langt veldig fornøyd. Mer fornøyd enn jeg hadde forventet :) Og jeg hadde som sagt aldri trodd at jeg skulle ende opp med en labrador. Av alle ting! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vingle-Petrine! Hihi. :)

Kjenner meg litt igjen ogsaa. Jeg vil ha hund, helst i gaar! Innser dessverre at jeg nok maa vente til jeg er ferdig med studiet mitt. Og derfor spoer jeg deg; har du tenkt paa hvordan det blir med hundene naar du skal studere? Skal du ikke bli trafikklaerer, og blir noedt til aa flytte nordover for en stund? Hvordan blir det daa aa potensielt ha med seg tre hunder?

Ellers saa sier jeg meg enig med resten her i at du nok boer fokusere paa hund nummer to, og glemme hva som kommer etterpaa. Ikke skaff deg en "ventehund" bare fordi du vil ha ny hund naa. I begynnelsen av traaden skulle du foerst og fremst ha turhund, kosehund og litt freestylehund. Naa vil du kanskje ha jakthund, muligens trekkhund, agilityhund men ikke freestylehund. Jeg blir lettere forvirret her. :(

Jeg tror du kan trives godt med en potethund, som kan brukes til flere ting. Du fremstaar(som tidligere nevnt) som litt vinglete, og da synes jeg at det er synd om du kjoerer deg fast igjen. Tenker paa Tinka som du nok synes at var perfekt til ditt bruk da du gikk til anskaffelse av henne, men som naa er for liten til aktivitetene du vil drive med. Hvis du f.eks. ender opp med en jakthund, finner selv ut at jakt ikke var det store for deg, og saa er hunden uegnet til agility og utstilling...

Jeg er kanskje ikke den beste til aa anbefale raser, fordi jeg har hatt et begrenset utvalg selv, men, har du tenkt paa...

...groenendael eller tervueren? Ser kanskje ikke ut som en vorsteh, men kan brukes til utstilling, agility, freestyle, turhund og den duger nok fint til trekk paa hobbybasis om du ikke oensker aa konkurrere. Stor nok i hvert fall.

...schäferhund? Litt treg for agility kanskje, men kan brukes til utstilling, turhund og trekk.

...toller? Mindre enn de som er nevnt over, men kan nok fungere bra som agility og freestylehund, samt at den kan stilles ut og fungerer nok fint til tur og trekk. Litt mindre, men du kan nok faa tisper opp til 50 cm ogsaa, hvis det er det du oensker deg. Her kan du ogsaa bruke hunden til retrieverjakt.

...dalmatiner? Stor nok til trekk, korthaaret, fin utstillingshund, kanskje ikke foerstevalget i agility, men jeg antar at de kan klare seg fint der ogsaa?

...engelsk springer spaniel? Hvis du finner en hund i oevre sjiktet saa er de ikke saa smaa at de er uegnet for trekk(50cm?), kan fint gaa agility og freestyle og stilles ut.

...stabyhoun? Kanskje litt mer "der ute" og jeg har liten erfaring med rasen selv. Stor nok til aa brukes som trekkhund, kan sikkert gaa ok agility, kan muligens brukes som jakthund ogsaa? Kan brukes til utstilling.

...labrador, flat, golden? Poteter som kan brukes til det meste.

Hvis trekk er det viktigste for deg, og ikke bare en hobby, saa boer du vel egentlig see paa de tradisjonelle trekkhundene. Dvs. polarhunder? Jeg synes selv at det er mer enn nok trekkraft og vilje i setterne vaare, saa med mindre du tenker konkurranse, saa kan jeg se for meg at det er flere raser enn typiske trekkhunder som kan tilfredstille trekkravet ditt.

Ellers saa ser jeg ikke helt hvorfor du kan ikke vente paa en korthaaret collie, hvis det er hva du virkelig oensker deg. Det er da vel ikke SAA umulig aa finne et fint kull hvis du har saa god tid som du sier at du har?

Jeg skal bli trafikklærer i Nord ja :( Men det er allerede til høsten nå, og innen da har jeg maks to hunder isåfall, ikke tre. Men jeg tenker jo mitt, at det kanskje heller er det at jeg ikke har sååå lyst på korthåret collie, når jeg 1. ikke finner noe kull jeg liker, og 2. ser etter en "ventehund"

Altså har jeg lagt vekk denne ventingen, og ser vel egentlig på nytt etter hunderase nr. 2. Så du kan jo ta utgangspunkt i at det bare er Tinka og meg, som ser etter hvilken rase vi vil ha til sommeren :) (uten noe flere tanker om andre hunder senere)

Stabyhoun var faktisk ikke et dumt forslag! Samme som drentsje patrisjhond så kan den stilles på "alle" utstillinger, selvom det er fuglehund.

Ellers er det jo uansett mer selskapshund avlet. (etter hva jeg har sett da)

Samme hos setterne til mamma og tante, trekker nok de! :) Og til trekk tenker jeg mer sånn gå på ski og sånn, kanskje delta i noen smårenn, evt. Seppala om jeg blir klar for det.

Og det siste du sier om collien.. nettopp det der spør jeg meg selv, hvorfor er det vanskelig for meg å vente? Fordi jeg er utålmodig, eller rett og slett fordi det ikke er rasen for meg. Så den tenker jeg fremdeles på..

Så bra at du er åpen og reflektert rundt rasevalg og tar i mot råd og vink her i tråden på en god måte! Blir glad i hjertet mitt av å lese sånt :D

Når det gjelder potethunder, så er det jo mange å velge mellom alt etter hva man liker. Utelukker du alle retrieverne? Selv skulle jeg aldri ha retriever og værtfall ikke labrador eller flat. Noe så kjedelig og vanlig eller rase med lite futt og trøkk i, nei, det kunne jeg knapt forestille meg :P For meg som har hatt klovnerasen aussie blir det meste annet ganske kjedelig! Jeg var absolutt ikke tiltalt av retrieverne, kanskje golden siden jeg synes de er så utrolig vakre. Men når jeg da skulle lete etter ny rase, var jeg ganske streng med meg selv og prøvde å putte fordommer og smak ganske langt bort. Jeg tenkte på hva jeg ville gjøre med hunden og hvilke egenskaper jeg ville ha i hunden. Hvilke egenskaper liker jeg? Eller rettere sagt: hvilke egenskaper vil jeg ha. Da viste det seg at labrador og flat kom høyt på den lista.

Vel, man møter jo seg selv i døra på en måte, da, men jeg tror man bare må gå inn i det med et åpent sinn og være kritisk til seg selv og sine egne motiver. Hvorfor liker jeg ikke flat? Er det fordi de tripper og slikker og er litt all over the place? Jaha, greit. Men hvorfor liker jeg vhorsteren så godt? Er det fordi de har et utseende som tiltaler meg og at det er rått med trekkegenskapene deres? Jaha, greit. Hva er viktigst for meg, hva kan jeg leve med... rangèr egenskapene i prioritert rekkefølge og se hva du får da. Og er det noe med en rase du ikke liker, men ikke helt kan sette fingeren på, men likevel har den egenskaper som tiltaler deg, finn ut nøyaktig hva det er du ikke liker med rasen. Er det en rase som ellers virker å passe deg fint, men en vag magefølelse eller noe stritter i mot, holder det ikke med en ullen følelse av noe. Undersøk, treff flere individer til du finner ut nøyaktig hva det er du ikke liker.

Nå har jeg en jaklabrador og jeg er så langt veldig fornøyd. Mer fornøyd enn jeg hadde forventet :) Og jeg hadde som sagt aldri trodd at jeg skulle ende opp med en labrador. Av alle ting! :)

Takk takk :D Det er jo så mange gode råd.. selvom man ikke alltid vil høre det :P Jeg vet jo at alle som skriver her ønsker jo at jeg skal finne en hund nr 2 som jeg trives med, så alle råd tas imot med et smil :)

Jeg utelukker egentlig ikke retrieverne.. men jeg tenker nok litt likt som deg. Jeg får vel bite i eplet og hilse på noen her og der, prate litt mer med eiere av rasen og se om jeg åpner meg mer opp for dem! Det er jo synd å la fordommer komme i veien for den perfekte rasen!

Jeg har startet å rangere både hundens egenskaper, og hvilke egenskaper jeg setter pris på, og etterhvert hvilke egenskaper er viktigst.

Hadde ikke lest det med å møte individer før nå, selvom jeg skrev det selv ovenfor.. så det er virkelig noe jeg skal gjøre! Åpne øynene litt mer for alt jeg ser! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det endrer ikke på at vorstehhund ikke er noe utpreget agilityhund. Alle hunder kan gå agility, men du kjøper deg et handicap om du går for vorstehhund og skal satse. Vorstehhunder er selvstendige og ofte tunge, og skulle jeg hatt en hund som skulle ha hoppet så mye hadde jeg valgt en mye lettere rase for å unngå belastningsskader.

Jeg syns egentlig du burde velge en allsidig rase (som f.eks flatcoat). Kjøper du deg en vorstehhund blir du veldig hemmet mtp hvilke hundesporter de kan egne seg i, og så frem-og-tilbake som du er så hadde jeg valgt en rase som kan være like frem-og-tilbake som deg :) Overhodet ikke vondt ment! Men jeg er kjempeglad for at min første konkurransehund var en labrador. Først likte jeg agility, deretter likte jeg blodspor, deretter likte jeg trekk, deretter var jeg innom retrieverjakt, deretter likte jeg lydighet og deretter likte jeg spor og rundering. Og uansett hvordan mine interesser har endret seg, så har rasevalget aldri stått i veien for det, og det er jeg kjempeglad for.

Det var veldig godt skrevet Labbis, og noe som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg har masse tid til og trene og sulle med hundene mine, så det er ikke noe stress å ha en krevende hund som tolleren, men jaggu er jeg glad jeg har en potet! For jeg synes det er så mye som er gøy, og tenker at jeg vil prøve masse forskjellig med han. Jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å fokusere kun på for eksempel lydighet, som krever enormt med tålmodighet og pågangsmot med all pirkingen. Da vil jeg heller trene mye forskjellig med han og være semi god i det vi gjør, ikke supergod i en ting :)

Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved om du klarer å ta deg av en sånn type hund Siri, det er bare det at jeg tenker at siden du har lyst til så mye forskjellig, så burde du kanskje velge en rase som liksom synes det meste er gøy. Hvis du velger en vorsther så MÅ du liksom gjøre det den er skapt til, mens en retriever (eller andre poteter) er happy så lenge de blir brukt til noe spennende. Hvertfall det inntrykket jeg har av retrieverrasene. De liker å jobbe de, er ikke så farlig hva, bare de får bruke hodet og kroppen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...er Kortisen sååå ekstremt aktiv at man kan sammenligne den med Vorster?

Hva med å se på Langhåret Vorster, har møtt endel av dem og de virker ikke være så power som den korthårede, men allikevel aktiv.

Syntes egentlig det høres ut som du har falt helt for Munstelanderen også, hvorfor ikke skaffe seg en av den rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig godt skrevet Labbis, og noe som jeg også kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg har masse tid til og trene og sulle med hundene mine, så det er ikke noe stress å ha en krevende hund som tolleren, men jaggu er jeg glad jeg har en potet! For jeg synes det er så mye som er gøy, og tenker at jeg vil prøve masse forskjellig med han. Jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å fokusere kun på for eksempel lydighet, som krever enormt med tålmodighet og pågangsmot med all pirkingen. Da vil jeg heller trene mye forskjellig med han og være semi god i det vi gjør, ikke supergod i en ting :ahappy:

Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved om du klarer å ta deg av en sånn type hund Siri, det er bare det at jeg tenker at siden du har lyst til så mye forskjellig, så burde du kanskje velge en rase som liksom synes det meste er gøy. Hvis du velger en vorsther så MÅ du liksom gjøre det den er skapt til, mens en retriever (eller andre poteter) er happy så lenge de blir brukt til noe spennende. Hvertfall det inntrykket jeg har av retrieverrasene. De liker å jobbe de, er ikke så farlig hva, bare de får bruke hodet og kroppen ;)

Jeg tror vi har litt samme tankene når det gjelder hundehold, og trening. Jeg vil heller være middels i flere sporter, en terpe på bare en ting. Og nå skal jeg ta en nærmere titt på disse retrieverne uten noen gamle tanker bak det :lol:

Du har rett, jeg klarer nok å ta meg av en slik hund. Men det er jo enda viktigere at man ønsker et slikt hundehold, og alle her har rett i at jeg ikke er kjent for å holde meg til en ting, men hoppe litt rundt mellom grenene. Veldig kjipt å være låst til en ting. Så uansett om det skulle bli fuglehund, så vil den også bli brukt til agility/freestyle og slike ting.. men jeg tror jeg skal kikke litt mer på poteter :P

Men...er Kortisen sååå ekstremt aktiv at man kan sammenligne den med Vorster?

Hva med å se på Langhåret Vorster, har møtt endel av dem og de virker ikke være så power som den korthårede, men allikevel aktiv.

Syntes egentlig det høres ut som du har falt helt for Munstelanderen også, hvorfor ikke skaffe seg en av den rasen?

Kortisen er ikke så aktiv nei, det kommer an på linjer, men jeg sammenligner den med vorsteh i det at den er et slags ytterpunkt, altså utpreget lydighet/agility/bruks hund mens vorsteh er utpreget jakt/trekk hund, og at jeg kanskje bør finne noe i midten.

Både langhåret vorsteh og drentsje patrisjhond er mulige kandidater, men roper liksom ikke woow.

Munsterlander er en mulighet, men det er jo hunder som krever sitt.. nå tok jeg en utrolig saklig diskusjon med mor og far. De er ihvertfall åpne for at jeg kanskje tar over Chico. Vi skal snakke mer om det og jeg må jo tenke over om jeg viiirkelig vil det. Men det er jo en gyllen mulighet og da er det faktisk mulig å ha han en stund, og om jeg innser at det blir feil så tar de ham gjerne tilbake liksom.

Vi får se! (det blir isåfall ikke før etter jul)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...