Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal neste hunden være?


SiriEveline

Recommended Posts

Tidligere har jeg skrevet en tråd (her) for å få råd om hvilke rase kunne passet meg.

Valget falt da på korthåret collie, og siden den tid har jeg kikket og sett etter et kull fra en oppdretter hvor alt klaffer. Dessverre er dette en rase som krever endel jobb for å finne akkurat den hunden jeg ser etter, så jeg regner med at det vil ta en stund å få fatt i nettopp det jeg er ute etter.

Men ønsket etter en ny hund er utrolig sterkt hos meg, og det har aldri vært noe tvil om at jeg gjerne har tre hunder når den tid kommer at korthårscollien dukker opp.

Altså ser jeg etter en hund nummer to fremdeles (og setter collien som nr 3).

Hva ser jeg da etter?

Størrelse: ikke heelt vesentlig, men helst middels - middels stor - stor

Pelsstell: lite, men kan god børste litt en gang i uken og ved røyting evt.

Bruksområder: først og fremst skal jeg stille ut, deretter vil nok hunden være en utpreget kamerat, selvfølgelig blir jeg nok å prøve meg på freestyle, men der krever jeg ikke at den er lettrent osv. Altså vi snakker en kosehund, men som selvfølgelig vil få hjernetrim og mosjon. (spørr gjerne spesifikke spørsmål så svarer jeg litt mer konkret)

Annet: at det er forholdsvis kjent rase, slik at det går an å finne et seriøst oppdrett (i Norge) som produserer gode eksemplarer. Jeg ønsker nemlig å kunne treffe foreldredyrene og få evaluere dem selv. Gjerne en rase hvor jeg lettvint kan få hjelp til å plukke ut gode individer.

Hva kan jeg gi?

Mosjon: i tillegg til at hunden får gjort ifra seg vil den få 1-2 timers aktivitet hver dag. Fordelt på fysisk og mental trening.

Eksempel fra Tinka's dag idag er 10min morgentur, arbeidsdag alene, agilitytrening 1time og nå skal vi straks ut å gå en times tur.

Helgene blir det selvfølgelig mer program.

Spørr om jeg har glemt noe :)

EDIT: Glemte å si at jeg ikke nødvendigvis ser etter valp, og at omplassering/forvert kan være av interesse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Har du lagt fra deg hundekjøringsplanene helt?

Ellers så er det jo veldig mye å velge i da. Mange som passer som kosehund/vanlig "familiehund" :)

Er det noen typer du er mer fan av enn andre? Eller er det uvesentlig? Utseende tenker jeg på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lagt fra deg hundekjøringsplanene helt?

Ellers så er det jo veldig mye å velge i da. Mange som passer som kosehund/vanlig "familiehund" :)

Er det noen typer du er mer fan av enn andre? Eller er det uvesentlig? Utseende tenker jeg på.. :)

Hundekjøringsplanene ligger i hodet mitt, men utelukker jo mye utstilling. Da man enten må ha en type vorsteh eller pointer (som krever jaktpremie for å få cert), AH (som ikke kan stilles) eller siberian osv. som jeg føler krever mer enn jeg kan gi (uten at jeg kjenner rasen ekstremt godt).

Men "vanlige" raser som kan gjøre samme jobben settes gjerne pris på om blir nevnt.

Det er mange raser som passer ja, men noen passer bedre enn andre. Og noen er lettere å få tak i gode eksemplarer av enn andre.

Jeg liker faraohund og slike urhunder, jeg liker vorsteh og pointer, jeg liker spesielt godt munsterlandere (vennlige men egenrådige uttrykket). Altså generelt hunder med kort pels til "jakthund"-pels om jeg gir noe mening der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, siden du ikke skriver noe om hva du foretrekker mht utseende... (i hovedinnlegget, ser du la til noe mer i innlegg to :) )

Men jeg foreslår en som jeg nettopp har sittet og lest om, hehe.

Hvis du klipper den ned, så er det ikke mye pelsstell egentlig på en portugisisk vannhund! :)

Jeg syns de kan være ganske kule, særlig hvis de har fått lov å beholde en ganske rufsete og fri "frisyre". Man kan klippe dem i fasonger også, men jeg syns altså rufsete er fineste.

De finnes i to-farget også, og de har jeg litt sansen for. Lette etter et passende bilde av en to-farget portugiser, men fant bare dette som viser en som er "form-klippet" dessverre :) Men se bort fra bakenden og se foran. De har en viss sjarm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den hunden du har er da ganske ung, så om du må vente litt på kortisen - har det noe å si? For å ha en kanskje krevende unghund i tillegg til phalenen når den rette kortisen dukker opp, gjør jo at du kanskje ikke kan ta den kortisen. I tillegg bor du kanskje ikke slik at du kan ha tre hunder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er en utålmodig frøken, Siri Eveline *flir*

Synes LinKr sier mye fornuftig i innlegget sitt, hvis du har kommet frem til den rasen du ønsker deg mest, så blir det for meg litt rart å på død og liv (ok overdrivelse) å prøve å lete frem en rase som kan stille suget etter ny hund mens du venter på den du egentlig vil ha. Tre hunder er mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, siden du ikke skriver noe om hva du foretrekker mht utseende... (i hovedinnlegget, ser du la til noe mer i innlegg to :) )

Men jeg foreslår en som jeg nettopp har sittet og lest om, hehe.

Hvis du klipper den ned, så er det ikke mye pelsstell egentlig på en portugisisk vannhund! :)

Jeg syns de kan være ganske kule, særlig hvis de har fått lov å beholde en ganske rufsete og fri "frisyre". Man kan klippe dem i fasonger også, men jeg syns altså rufsete er fineste.

De finnes i to-farget også, og de har jeg litt sansen for. Lette etter et passende bilde av en to-farget portugiser, men fant bare dette som viser en som er "form-klippet" dessverre :) Men se bort fra bakenden og se foran. De har en viss sjarm?

Det er helt klart en kjempestilig rase og syntes de er ganske stilig med "løveklipp"... og det er vel denne typen klipp de må ha for å stilles ut?

Det eneste jeg er litt redd for er evt. pelsstell, puddler har jo enormt mye.. og jeg ser som sagt for meg maks 1 rask børsting i uken.

Kanskje noen kan litt mer her?

Ellers lurer jeg på om de blir for små.. har liksom sett for meg minimum 20kg (det er jo et ca. tall for jeg kan ombestemme meg, pluss at vekt er jo ikke alt).

Men den hunden du har er da ganske ung, så om du må vente litt på kortisen - har det noe å si? For å ha en kanskje krevende unghund i tillegg til phalenen når den rette kortisen dukker opp, gjør jo at du kanskje ikke kan ta den kortisen. I tillegg bor du kanskje ikke slik at du kan ha tre hunder heller.

Usj, ikke komme med fornuftig prat nå! :) Neida.. du sier mye bra her, jeg kan jo være så heldig at kortisen dukker opp tidligere enn ventet.

Men allikevel driver jeg nå og synser.. jeg har nemlig veldig lyst å ha en litt større hund som jeg kan bruke litt mer fysisk (enn Tinka).

Hadde jeg kunne tatt over Chico (som er ene hunden til mamma) så hadde jeg gjort det på flekken liksom.

Men egentlig, så titter jeg vel mest på omplasseringshund når jeg tenker meg om, måtte vel egentlig bare få frem denne tråden for å innse det selv.

Du er en utålmodig frøken, Siri Eveline *flir*

Synes LinKr sier mye fornuftig i innlegget sitt, hvis du har kommet frem til den rasen du ønsker deg mest, så blir det for meg litt rart å på død og liv (ok overdrivelse) å prøve å lete frem en rase som kan stille suget etter ny hund mens du venter på den du egentlig vil ha. Tre hunder er mye.

Dere har mye rett.. og ja! jeg er utålmodig! Men jeg ser virkelig at Tinka er for liten til å fylle mange av ønskene mine.. bl.a. et litt mer aktivt skiliv osv. (les over det med Chico osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portispels er veldig krevende, så mange klipper de ned støtt og stadig.

Edit: Jeg foreslår (igjen?) at du virkelig finner ut HVA du vil. Du skal ha hunden i mange mange mange år, og det er bedre at denne hunden funker til det du vil enn at du belager deg på å kjøpe en tredje hund, slik at de kan utfylle hverandre på forskjellige steder. Syns jeg. Vil du ha trekkhund eller ikke? Verken korthårs collie eller noe av du nevner er jo gode trekkhunder, så hva om trekkhundinteressen plutselig kommer tilbake?

Og tre hunder er MYE jobb. Jeg ville aldri ha belaget meg på å kjøpe tre hunder før jeg hadde testet ut hvordan det var (spesielt ikke siden du bare har en fra før. Det er litt annerledes å ha to hunder og ønske seg en til, enn å ha en og ønske seg to til. Spranget er litt større...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portispels er veldig krevende, så mange klipper de ned støtt og stadig.

Edit: Jeg foreslår (igjen?) at du virkelig finner ut HVA du vil. Du skal ha hunden i mange mange mange år, og det er bedre at denne hunden funker til det du vil enn at du belager deg på å kjøpe en tredje hund, slik at de kan utfylle hverandre på forskjellige steder. Syns jeg. Vil du ha trekkhund eller ikke? Verken korthårs collie eller noe av du nevner er jo gode trekkhunder, så hva om trekkhundinteressen plutselig kommer tilbake?

Og tre hunder er MYE jobb. Jeg ville aldri ha belaget meg på å kjøpe tre hunder før jeg hadde testet ut hvordan det var (spesielt ikke siden du bare har en fra før. Det er litt annerledes å ha to hunder og ønske seg en til, enn å ha en og ønske seg to til. Spranget er litt større...).

Takk for pelssvar :)

Og det er vel nettopp HVA jeg vil som er problemet. Problemet er vel at den rasen ikke finnes, den jeg kan bruke som trekkhund (og kanskje litt jakt) men også utstilling og freestyle. Uten at jeg skal måtte stole på at jeg får jaktpremiert hunden, en ting er at det går dårlig på utstilling, en annen ting er å sitte på en skjønnhet men som ikke duger til jakt og som ødelegger for utstillingsinteressen.

Jeg har jo flere ganger sagt at jeg alltid kommer til å få meg en vorsteh.. jeg vet bare ikke når..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Skjønner GODT at du er utolmodig.. Det er et sliiiit å vente to år på å kanskje få hund igjen (for meg)...! Sitter her uten noe mulighet til å ha hund.. Er ikke lenge til jeg får abstinenser.. :) Så jeg vet hvordan du har det.. Når man gjerne vil så er det vanskelig å la være også.. :)

Men som de andre sier så er 3 hunder mye jobb. Og det blir jo 3 helt forskjellige raser med forskjellig behov. Så da må du være innstilt på mye jobbing av hundene. Kanskje hver enkelt også.

Men hvis du føler du er klar for en ny hund nå og er sikker på at du klarer deg bra med 3 så er det jo helt opp til deg. Så er du der så er det vel bare å kjøre på! :) Bare husk å gjøre mye research på hver rase. Og finn rett hunde nr. 2 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for pelssvar :)

Og det er vel nettopp HVA jeg vil som er problemet. Problemet er vel at den rasen ikke finnes, den jeg kan bruke som trekkhund (og kanskje litt jakt) men også utstilling og freestyle. Uten at jeg skal måtte stole på at jeg får jaktpremiert hunden, en ting er at det går dårlig på utstilling, en annen ting er å sitte på en skjønnhet men som ikke duger til jakt og som ødelegger for utstillingsinteressen.

Jeg har jo flere ganger sagt at jeg alltid kommer til å få meg en vorsteh.. jeg vet bare ikke når..

Jeg skjønner ikke problemet angående utstilling. Bare fordi du ikke kan få championat? Jeg deleier jo i en vorstehhund som enda ikke er jaktpremiert, og det hindrer han jo ikke fra å ta CACIB (og kunne bli int uch), bli champion i utlandet eller ta vinnertitler. Hunden blir jo ikke mindre utstillingshund fordi den ikke kan få championatet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Skjønner GODT at du er utolmodig.. Det er et sliiiit å vente to år på å kanskje få hund igjen (for meg)...! Sitter her uten noe mulighet til å ha hund.. Er ikke lenge til jeg får abstinenser.. :) Så jeg vet hvordan du har det.. Når man gjerne vil så er det vanskelig å la være også.. :)

Men som de andre sier så er 3 hunder mye jobb. Og det blir jo 3 helt forskjellige raser med forskjellig behov. Så da må du være innstilt på mye jobbing av hundene. Kanskje hver enkelt også.

Men hvis du føler du er klar for en ny hund nå og er sikker på at du klarer deg bra med 3 så er det jo helt opp til deg. Så er du der så er det vel bare å kjøre på! :) Bare husk å gjøre mye research på hver rase. Og finn rett hunde nr. 2 :)

Bra at noen skjønner hvordan jeg har det...!

Egentlig ser jeg nå hvor utrolig kjekt det kan være å lage en slik tråd. For sånn jeg ser på det nå, noe som må tenkes mye mer nøye på, så er kanskje ikke korthåret collie rasen for meg. Når det er så utrolig vanskelig å få tak i noe jeg liker, kanskje jeg ikke bare er kresen, men at jeg rett og slett ikke like den typiske korthårscollien.

Det ligger vel mer i at jeg hadde sett for meg å ha hund nr. 2 i hus til sommeren 2011, da passer det fint med mulighet for ferie, fremtiden er sikker, økonomisk og Tinka's alder osv. Jeg er jo helt inneforstått med at uansett rase, så er det ikke bare bare å få timet alt til sommeren, men jeg mener bare at innen sommeren passer det bra.

Dessuten føler jeg at lydighet virkelig ikke er noe jeg ønsker å satse på, og det er en tanke jeg har hatt ekstremt lenge nå. Altså vil det gå i agility og freestyle (sånn mentalt

) og fysiske aktiviteter være trekke, kløv, tur og agility (som jo også er fysisk).

Jeg skjønner ikke problemet angående utstilling. Bare fordi du ikke kan få championat? Jeg deleier jo i en vorstehhund som enda ikke er jaktpremiert, og det hindrer han jo ikke fra å ta CACIB (og kunne bli int uch), bli champion i utlandet eller ta vinnertitler. Hunden blir jo ikke mindre utstillingshund fordi den ikke kan få championatet.

Det visste jeg rett og slett ikke. Men det er jo fremdeles få utstillinger som tillater raser tilknyttet fuglehundklubben å starte. Det er vel kun internasjonale utstillinger og disse få spesialene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det visste jeg rett og slett ikke. Men det er jo fremdeles få utstillinger som tillater raser tilknyttet fuglehundklubben å starte. Det er vel kun internasjonale utstillinger og disse få spesialene.

Det er flere utstillinger enn det. Dessuten, dersom man har en god utstillingshund, så gir man litt blaffen i de små nasjonale utstillingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere utstillinger enn det. Dessuten, dersom man har en god utstillingshund, så gir man litt blaffen i de små nasjonale utstillingene.

Du har helt rett, da har jeg fått feil informasjon rett og slett (sjekket opp på NKK nå). Og jeg er helt enig med deg, men jeg syntes jo det er gøy å farte på utstillinger som er i området, men trenger da ikke dra på alle.

Dette var utrolig koselig informasjon å få med seg.. dette var jo vel en av de få grunnene til at vorsteh ble lagt på hyllen sist gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du er så utålmodig, du har enda en ung hund, og den fortjener å bli voksen før det kommer en ny valp i hus som den uunngåelig vil få en viss oppdragerrolle overfor. Det er også til gagn for deg å ha en hund som er voksen og "slik du vil" før du starter med en ny valp, slik at du ikke må dressere to hunder. Jeg snakker ikke om konkurranserettet trening, men hverdagsdressur.

Som oppdretter ville jeg i utgangspunktet ikke solgt valp til noen som hadde en unghund, da jeg frykter det kan bli for mye (særlig for en som er enslig/alene om hundene) og at det til slutt går utover begge hundene. En på halvannet år krever mer og noe helt annet enn en på tre år.

Jeg har liggende ved føttene mine en treåring, og det er først nå jeg føler det passer med en ny valp i hus - jeg har en voksen, fornuftig hund jeg kjenner og som jeg kan stole på at vil være et godt forbilde for valpen, hun har fått på plass den grunnleggende dressuren som gjør at hun fungerer i familien og samfunnet, hun har blitt voksen og forutsigbar for meg, og hun har ingen diller eller fakter jeg ikke kan leve med at valpen arver. Hun er voksen og stabil og meget behagelig å ha i hus - det kunne jeg ikke helt ærlig ha sagt for et år siden med tanke på å skulle hatt en til å ta meg av

Det er mulig jeg er ekstra opptatt av dette fordi jeg har en stor rase, og fordi mange unghunder av rasen omplasseres når de blir for store, krevende og får et fysisk overtak. Og selvfølgelig vet jeg at mange klarer å ha flere hunder i tett alder. Men jeg synes ikke det er et ideal å strebe etter, og en ordinær valpekjøper skal overbevise meg godt for å få kjøpe en valp av meg om de har en ung hund fra før av.

Du sier selv at den nye valpen først og fremst skal stilles ut, og deretter vil nok hunden være en utpreget kamerat (hos meg er det motsatt...) - hva av de kravene er det korthårscollien ikke oppfyller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du er så utålmodig, du har enda en ung hund, og den fortjener å bli voksen før det kommer en ny valp i hus som den uunngåelig vil få en viss oppdragerrolle overfor. Det er også til gagn for deg å ha en hund som er voksen og "slik du vil" før du starter med en ny valp, slik at du ikke må dressere to hunder. Jeg snakker ikke om konkurranserettet trening, men hverdagsdressur.

Som oppdretter ville jeg i utgangspunktet ikke solgt valp til noen som hadde en unghund, da jeg frykter det kan bli for mye (særlig for en som er enslig/alene om hundene) og at det til slutt går utover begge hundene. En på halvannet år krever mer og noe helt annet enn en på tre år.

Jeg har liggende ved føttene mine en treåring, og det er først nå jeg føler det passer med en ny valp i hus - jeg har en voksen, fornuftig hund jeg kjenner og som jeg kan stole på at vil være et godt forbilde for valpen, hun har fått på plass den grunnleggende dressuren som gjør at hun fungerer i familien og samfunnet, hun har blitt voksen og forutsigbar for meg, og hun har ingen diller eller fakter jeg ikke kan leve med at valpen arver. Hun er voksen og stabil og meget behagelig å ha i hus - det kunne jeg ikke helt ærlig ha sagt for et år siden med tanke på å skulle hatt en til å ta meg av

Det er mulig jeg er ekstra opptatt av dette fordi jeg har en stor rase, og fordi mange unghunder av rasen omplasseres når de blir for store, krevende og får et fysisk overtak. Og selvfølgelig vet jeg at mange klarer å ha flere hunder i tett alder. Men jeg synes ikke det er et ideal å strebe etter, og en ordinær valpekjøper skal overbevise meg godt for å få kjøpe en valp av meg om de har en ung hund fra før av.

Du sier selv at den nye valpen først og fremst skal stilles ut, og deretter vil nok hunden være en utpreget kamerat (hos meg er det motsatt...) - hva av de kravene er det korthårscollien ikke oppfyller?

Nå vil jo Tinka faktisk være så godt som 3 år innen jeg får den nye hunden, jeg skal ikke ha vintervalp uansett. Dessuten føler jeg virkelig at hun er der hun skal være, og det er ikke noen spesielle nykker ved henne, kanskje fordi mindre hunder ofte blir voksne fortere en større hunder ikke vet jeg.

Jeg ser at det fint kan ha kommet frem at jeg først og fremst ønsker en utstillingshund, det er kun for å få frem hvor viktig det er for meg at det er en hund jeg kan stille, selvfølgelig kommer det at det er en kamerat øverst uansett. Hunden skal jeg ha i alle sine leveår, ikke bare de få årene det er aktuelt å stille, ei heller kun de helgene den stilles, den skal jo bo hos meg som et familiemedlem :)

Nå skal ikke jeg bare forsvare altså, for du kommer med mange utrolig viktig punkter, spesielt det med alder. Men jeg regner med at du ikke tenkte på at Tinka faktisk er så gammel som hun er :)

Grunnen til at jeg er så utålmodig er jo fordi jeg for lenge siden innså at Tinka har mange vesentlige "feil" i forhold til mange ting jeg ønsker i en hund, pluss det at det er flott selskap i en hund til.

Jeg gjentar igjen, at jeg gjerne ser på omplasseringshund eller lignende.. og at hadde jeg virkelig fått "viljen" min, så hadde Chico bodd her!

Beklager om jeg skriver ekstremt surrete, bare les alt med en klype salt og spørr om noe virker rart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde sikkert ikke si noe som helst, som sitter med tre hunder under 3 år. :):) Men jeg sier litt likevel.

Høres ut som du må gå i tenkeboksen, igjen, for å basere seg på å kjøpe en "mellomhund" mens man venter på drømmerasen kan fort bli mer pes enn kos.

Start på nytt, finn ut hva du faktisk VIL med neste hund. Hva er det som betyr mest? Vil du ha ren utstillingshund så kan jeg ikke skjønne at det skal være så vanskelig å finne kortis. Men er det andre kvaliteter du ønsker deg, så sett deg ned og finn ut det, og fin en rase som har "alt" så du ikke får enda en "tinka" (no offence).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde sikkert ikke si noe som helst, som sitter med tre hunder under 3 år. :):) Men jeg sier litt likevel.

Høres ut som du må gå i tenkeboksen, igjen, for å basere seg på å kjøpe en "mellomhund" mens man venter på drømmerasen kan fort bli mer pes enn kos.

Start på nytt, finn ut hva du faktisk VIL med neste hund. Hva er det som betyr mest? Vil du ha ren utstillingshund så kan jeg ikke skjønne at det skal være så vanskelig å finne kortis. Men er det andre kvaliteter du ønsker deg, så sett deg ned og finn ut det, og fin en rase som har "alt" så du ikke får enda en "tinka" (no offence).

Hehe! Må jo være lov å mene litt, selvom det er litt i strid med hvordan man gjør ting selv.

Jeg tror jeg har innsett at mellomhund bare blir tull. Det blir å velge en hund nr 2 så får nr 3 bli en mye senere plan :)

Så tenkeboksen skal jeg inn i, og du sier noe fornuftig der (og ellers likte jeg veldig godt innlegget ditt).. hva er det jeg egentlig vil ha ut av en hund siden jeg ikke finner en kortis med det.. Et vorsteh kull fant jeg raskt da jeg kikket.. kanskje det har noe med hvor høyt man egentlig ønsker rasen.. hvem vet!

Jeg tenkte ihvertfall å sette opp en tabell, der jeg rangerer rasene og finner ut hvilke som er aktuelle. Nå forandret jo ting seg endel når det kommer til vorsteh (og andre fuglehunder) for min del, når utstilling er fint mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jo Tinka faktisk være så godt som 3 år innen jeg får den nye hunden, jeg skal ikke ha vintervalp uansett. Dessuten føler jeg virkelig at hun er der hun skal være, og det er ikke noen spesielle nykker ved henne, kanskje fordi mindre hunder ofte blir voksne fortere en større hunder ikke vet jeg.

Du snakket om omplasseringshund, og da regnet jeg med at det var noe du kunne ta imot når som helst, siden det trolig er en voksen hund med litt andre behov og begrensninger enn en valp. Tinka har ikke fylt to år enda, om du får en valp til mai er hun fremdeles bare to og et halvt.

Ellers er det vel begrensende for din del å være så kategorisk på når du kan ha valp? Hva om drømmevalpen dukker opp, men er leveringsklar i mars? Det er greit å ha ønsker om sommervalp når en bare skal ha en familiehund, men du ser ut til å sikte høyere enn som så - og da er vel mentalitet, eksteriør, bruksegenskaper, helse og stamtavle viktigere enn fødselsdato? Jeg bare spør, om en vil ha oppfylt en drøm pleier en jo å være litt fleksibel for å få det til.

Jeg ser at det fint kan ha kommet frem at jeg først og fremst ønsker en utstillingshund, det er kun for å få frem hvor viktig det er for meg at det er en hund jeg kan stille, selvfølgelig kommer det at det er en kamerat øverst uansett. Hunden skal jeg ha i alle sine leveår, ikke bare de få årene det er aktuelt å stille, ei heller kun de helgene den stilles, den skal jo bo hos meg som et familiemedlem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*nysgjerrig*

Var ikke nå da :) Men nå finner jeg det ikke, mener å huske det var planlagt parring på Lucilla.. men nå finner jeg bare at de skriver de skal gjøre det på neste løpetid.

Er vel også noe med at jeg føler at jeg har litt lettere tilgang på informasjon om vorsteh (har jo denne årsboken hvor tilogmed kritikkene til hver enkelt hund står skrevet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke nå da :) Men nå finner jeg det ikke, mener å huske det var planlagt parring på Lucilla.. men nå finner jeg bare at de skriver de skal gjøre det på neste løpetid.

Er vel også noe med at jeg føler at jeg har litt lettere tilgang på informasjon om vorsteh (har jo denne årsboken hvor tilogmed kritikkene til hver enkelt hund står skrevet).

Jeg blir jo skikkelig nysgjerrig på hvorfor Lucilla sitt kull passer bedre til deg enn kull fra f.eks en korthårscollie. Hva er det du liker så godt med Lucilla, og du ikke liker så godt med disse colliene? Jeg regner med at du ikke har møtt Lucilla før, så jeg er nysgjerrig. Ikke er hun fra noe trekkhundlinjer heller, men jakthundlinjer, og du er jo ikke interessert i å jakte. Er det utelukkende fordi hun er utrolig flott eksteriørmessig, og fordi hun er vorstehhund? Hva skiller henne fra en utrolig flott korthårscollie, siden du har store problemer med å finne korthårskull du liker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir jo skikkelig nysgjerrig på hvorfor Lucilla sitt kull passer bedre til deg enn kull fra f.eks en korthårscollie. Hva er det du liker så godt med Lucilla, og du ikke liker så godt med disse colliene? Jeg regner med at du ikke har møtt Lucilla før, så jeg er nysgjerrig. Ikke er hun fra noe trekkhundlinjer heller, men jakthundlinjer, og du er jo ikke interessert i å jakte. Er det utelukkende fordi hun er utrolig flott eksteriørmessig, og fordi hun er vorstehhund? Hva skiller henne fra en utrolig flott korthårscollie, siden du har store problemer med å finne korthårskull du liker?

Det er mye rart på collielinjene, CEA, mentalitet og ikke minst eksteriør. Føler at de fleste knalle utstillingshundene mangler god mentalitet, og de som har god mentalitet er avlet veldig bruksrettet og krever nok en god del (blir litt malle kontra langhårs om du skjønner). Også er det dette med få norske oppdrettere osv. Nå mener ikke jeg at alle utstillingshunder er nervevrak, men generelt så syntes jeg kanskje at det er litt større sjanse for at de er mer nervøse enn mitt inntrykk av vorsteh, pluss skuddredsel.

Det jeg liker med Lucilla er bare hva jeg kan se på "papiret" så det er ikke nødvendigvis henne jeg ønsker valp etter, men det store plusset er jo ihvertfall at det er et oppdrett som finnes i Norge.

Først og fremst er jeg blitt fortalt av dyktige folk at det ofte kan være like greit å skaffe seg en hund fra jaktlinjer, da det er jaktinstinktet som brukes for å "oppmuntre" til trekking, altså vil en god jakthund, sannsynligvis trekke bra. Og jeg er faktisk interessert i å jakte, skal bl.a. ta jaktprøven ved neste mulighet. Hadde jeg falt på vorsteh som valg, hadde jeg gått enda mer inn i linjer, resultater, erfaringer osv. og forhørt meg litt.

Men jo mer jeg analyserer det, så er det mye fordi Lucilla (f.eks.) er vorsteh.. det er virkelig en rase jeg liker bedre enn korthårscollie sånn sett på uten å tenke på bruksområder osv.

Dette er også noe jeg ikke føler at jeg får så mye av inne korthårscollie da det er en liten/sjelden rase.

PS: Takk for at du spørr de rette spørsmålene, det får meg virkelig til å rotere rundt i tenkeboksen og analysere hva jeg EGENTLIG ser etter. Spørsmålet er vel litt også hvor viktig utstilling er for meg..

Tinka får jeg ikke stilt, mens en vorsteh får jeg jo stilt, og om jeg oppnår jaktpremiering så er det jo mulighet for å sanke cert også, i tillegg til cacib.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Må jo være lov å mene litt, selvom det er litt i strid med hvordan man gjør ting selv.

Jeg tror jeg har innsett at mellomhund bare blir tull. Det blir å velge en hund nr 2 så får nr 3 bli en mye senere plan :)

Så tenkeboksen skal jeg inn i, og du sier noe fornuftig der (og ellers likte jeg veldig godt innlegget ditt).. hva er det jeg egentlig vil ha ut av en hund siden jeg ikke finner en kortis med det.. Et vorsteh kull fant jeg raskt da jeg kikket.. kanskje det har noe med hvor høyt man egentlig ønsker rasen.. hvem vet!

Jeg tenkte ihvertfall å sette opp en tabell, der jeg rangerer rasene og finner ut hvilke som er aktuelle. Nå forandret jo ting seg endel når det kommer til vorsteh (og andre fuglehunder) for min del, når utstilling er fint mulig.

Hehe ja, til mitt forsvar så var det aldri planlagt med sistemann her. Vurderte å ta over en voksen omplasseringshund tidligere - men det skar seg med han, så da la jeg hele hund 3.prosjektet på hylla, og vips var Lupin her. :)

Men det er også en annen veldig stor forskjell på mine valg med hund, og dine vurderinger nå. Jeg skaffet meg ikke hund nr 2 (og 3) fordi jeg manglet ting i hund nr 1. Hund nr 1 (som egentlig er min 5. hund 4. helt egne om vi ikke regner med familiehunden) var vel gjennomtenkt og jeg er veldig fornøyd med henne. Hund to kom fordi jeg trives med to hunder, har alltid gjort det, og har hatt to hunder så lenge jeg har hatt muligheten. Det var aldri meningen at Kahlo skulle være enebarn.

At Kasko er som han er gjorde det også mulig å ta inn hund nr. 3 her. For han er overhodet ikke en "normal" 11mnd gammel hanhund. Samt at jeg har hatt tre hunder i to perioder i oppveksten hans og visste godt at jeg taklet det, selv om det er stress. Hadde Kasko vært slik som Kahlo var som valp og unghund, kunne jeg ALDRI tatt på meg en hund nr 3 nå. Da hadde jeg blitt innlagt før året var omme. :)

En annen ting er jo også målet man har med hundene. Jeg har ikke ambisjoner annet enn at de skal bli trivelige greie hunder, har lyst til å prøve LC med jodlern og lukisen, men det er bare "kanskje dersom hvis atte osv" ting funker. Snusern funker til trening på det nivået jeg ønsker, hun kunne sikkert gjort det bra med en annen fører, men hun er tilfreds med å være gårdshund og bare kosetrenes med.

Det betyr ikke at mine valg og prioriteringer er mer riktige enn dine, men at vi ikke står i samme situasjon, og bare litt info om hvorfor jeg sitter med tre hunder under 3 år pr i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker selvsagt vorstehhund best, men det hjelper ikke deg at du foretrekker den rasen når du ikke aner hva du vil gjøre med hunden din. Det er ganske stor forskjell mellom vorstehhund og korthårs collie. Og bare for å nevne det, så er det ikke akkurat lite skuddredsel på vorstehhund heller, men de fleste stenger det totalt ute når de er på jakt og såpass høyt i drift. Når hunden ikke er på jakt og hører smell, da er det noe annet.

Det kan godt hende at vorstehhunden trekker uansett, men ikke ta det for gitt når du kjøper fra jaktlinjer. Skal du ha trekkhund så kjøper du ikke "like gjerne en hund fra jaktlinjer", det burde si seg selv. At hunden har jaktinstikt har ikke særlig mye med trekkegenskapene å gjøre heller, det har jeg levende eksempler på (fire vorstehhunder hvorav to trekker).

Det er heller ikke alle oppdrettere som avler jakthunder som vil selge hunder først og fremst til trekk og utstilling. Dessuten sier du jo at du vil ha omplasseringshund, og da ville jeg hvertfall ha kjøpt en hund som har vist trekkegenskaper før.

Har du ikke hatt lyst på kelpie også? Etter hva jeg overhørte på trening og har lest i akkurat nå-tråden hvertfall.

Nei, det er samme tips som kommer om og om igjen: finn ut hva du virkelig vil, og det klarer du tydeligvis ikke å bestemme med det første, så gi deg selv god tid til å finne det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...