-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg. -
Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda. noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. -
Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag. Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually. Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day. Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. -
Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes. -
Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt. Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼♀️
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar