Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

Jadda... livet er rævva for tida.

Vi har hatt Shadow i 5 uker... alt har vært greit, litt pøbelstreker må man regne med siden han bare er 9 mnd.

Men nå tror jeg det har blitt nok for gubben sin del. Den siste uka har bikkja ødelagt mye her hjemme. Vintersko, alle fjernkontroller osv.

Og det verste er jo at vi ikke får forhindret det. Han har tilgang til gangen nede når han er hjemme alene, vi har satt opp grind i trappa så han ikke skal ha tilgang til 2. etasjen siden den er helt åpen og han da har tilgang til både kontoret, kjøkkenet og stua. Men han hopper/klatrer over alt sånt.

Tror ikke det er separasjonsangst heller, siden han ikke bryr seg når vi går, ei heller er overlykkelig når vi kommer tilbake... ikke piper han og ikke bjeffer han når han er hjemme alene. (vi har hjemmeværende naboer så vi vet at han ikke lager lyd)

Det er vel bare helt normale valpefakter, problemet er bare hvordan vi skal forhindre det. Jada, vi har tenkt på bur i en periode til han vokser av seg valpefaktene, problemet er jo at han hater buret sitt. Han vil ikke gå inn der, vi lokker med godbiter, roser og koser masse. Gir han bare positive opplevelser med buret... men han nekter å legge seg ned eller sette seg...reiser vi oss så forsvinner han ut av buret på få sekunder... lukker vi burdøra så sitter han og peser og stresser seg opp værre.

Blir mer ødelagt så har tolmodigheten til gubben forsvunnet for lengst. Han er drittlei nå og vil bare ha bikkja vekk.

Jeg bare griner og griner for tida... savnet etter hund har vært enormt de siste 12 årene, og når hunden endelig er i hus så går ting til *******.

Har tatt meg helt fri fra jobben denne uka for å unngå at mer blir spist opp... jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre... føler at jeg er totalt mislykket og ikke burde ha hund.

Ingen av mine tidligere hunder har oppført seg på denne måten, så jeg er helt lost når det kommer til løsninger på problemet. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Destruksjon kan fint være tegn på seperasjonsangst, selv om han ikke lager lyd. Har dere mulighet til å filme han og se om han er stressa?

Men eneste måten å forhindre destruksjon på er vel å sperre av enda mer, hopper/klatrer han over grinder - så må dere lage hindre han ikke kommer forbi, rydd unna alt som ikke skal ødelegges og legg frem ting han kan ta ut frustrasjonen sin på. Bur høres ikke spesielt lurt ut siden han ikke liker det i det heletatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sette inn en enda høyere grind eller en dør i gangen? Rydde vekk alt av sko og løse gjenstander en periode. Tror nok det er ganske normalt for en pubertal hannhund som kjeder seg, kjenner hunder som har gnagd opp kjøkkenparkett og vegger og sofaer frem til de var i rundt 2års alderen, som nå har slutta med det. Det har nok mye med alder og si.

Misha gnager fortsatt enda av og til på sko om hun må være lenge alene hjemme og vi ikke er flinke med å rydde det vekk, går som oftest bra, men har hatt litt tilbakefall i det siste. Heldigvis er det kun sko hun går etter, og hun river de ikke i filler men ligger og sutter/gnager på dem.

Hva gjør du når du kommer hjem og oppdager han har gjort noe galt? Vi har pleid å holde fram skoen som har blitt gnagd på og si med mørk stemme "Fy deg! Hva har du gjort?" Høres kanskje teit ut, men pleier å funke, for hun skammer seg tydelig og det fikk henne til å slutte helt om man ser vekk fra tilbakefall de siste dagene.

Syns ikke du skal føle deg misslykka, dere har jo ikke hatt han veldig lenge, og han er jo bare fortsatt en baby. Jeg tror bare dere må holde ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert å filme, vet bare ikke helt åssen vi skal få gjort det praktisk siden vi ikke har videokamera eller lignende.

Nei, jeg har jo i grunnen forkastet ideen med bur. Vi prøver forsiktig og venne han til det, men det går heller dårlig. Virker som om han har hatt dårlige opplevelser fra der han var før ang bur.

Ja, løsningen er jo å sperre av enda mer. Problemet er at gangen, trappa opp i 2. etasje og hele 2. etasje er helt åpent. Det finnes ingen dører vi kan lukke og jeg vet ikke helt hvordan vi skal få bygget opp sperringer som han ikke kommer over.

Vi har prøvd å sette ett stort bur på høykant øverst i trappa (som da blir over halvannen meter høyt regnet fra det øverste trinnet) men det var ikke noe problem å komme seg over.

Eneste løsningen jeg ser vil være å bygge inn trappa med hundegårdselementer eller no... som går fra golv til tak.

Vi har fjernet alt han kan komme til å ødelegge nede i gangen, problemet er å holde han unna stua siden det er helt åpent opp og han kommer over alle hindringer vi har satt opp.

Når han står på to så er han nesten 170 cm lang, så han er jo rimelig svær.

Joda, jeg vet at det kan være separasjonsangst selv om han ikke bråker, men det er liksom bare ødeleggingen som er symptomene i så fall.

Min svigerfar lufter han en gang daglig sånn mellom 11 og 13, før det er han alene fra 08.15 da datteren min går på skolen, og til 14.30 når hun kommer hjem fra skolen.

Han var ikke vant til å være alene hjemme før han kom til oss, og vi har jo nå brukt fem uker på å ta en gradvis tilvenning... og fram til nå har det jo også gått greit.

Når min svigerfar kommer for å lufte han på dagtid så ligger han stort sett og sover... bryr seg hverken om at folk kommer eller går. Han virker heller ikke stresset når vi kommer hjem, eller når vi går hjemmefra. Og han bryr seg ikke i det hele tatt når datteren vår kommer og går.

Han sover alene i gangen på natta og det har aldri vært noe problem. Han har sluttet å følge etter oss i hele huset, nå blir han bare liggende.

Det er derfor jeg syns det er så rart om det skulle være separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke du skal føle deg misslykka, dere har jo ikke hatt han veldig lenge, og han er jo bare fortsatt en baby. Jeg tror bare dere må holde ut.

Joda, jeg har ingen problemer med å holde ut.... men da tror jeg kanskje resten av familien går til helv***.

Tror kanskje mannen min er lei av å få sine ting ødelagt, og det kan jeg jo også forstå.

Det er ikke jeg som vil gi opp, men jeg kan nesten ikke la hunden ødelegge ekteskapet heller... det er jo der min største fortvilelse ligger... det at mannen min ikke har den samme tolmodigheten som meg og at han, etter i går hvor de nye vinterskoene hans, som lå i en trådhylle inne i garderobeskapet ble tygd i stykker + alle fjernkontrollene, har mistet lysten på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig aldri kjefta på han for det han har ødelagt mens vi har vært borte.

Tror ikke de kobler en sko som de tygde i stykker for fem timer siden, med at vi kjefter på han når vi kommer hjem.

Han vil nok sikkert se skyldig ut, men det er nok heller fordi vi faktisk kjefter enn det at han forstår hvorfor vi kjefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei her som spretter over grinder - eneste som funker sånn nogenlunde her er å sette tørkestativ forran grinda. Ikke sånn vanlig lite søtt et, men et sånt digert "puslestativ" som kan henge over grinden. Da tenker hun seg i det minste to ganger om før hun spretter over. Jeg har ogsåvurdert å "lage" en slags dør av kompostbingeelementer for å dekke døra. Kanskje det funker med noe sånt hos dere?

Tror heller ikke kjeft for noe som er gjort mens dere var langt unna, har noen annen effekt enn å lage en negativ situasjon når dere kommer hjem, hunden kobler ikke handling med respons etter så lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dyret interessert i tyggebein? Har han noe liggende til enhver tid som han kan tygge på? Noen svære, for eksempel.

Skjer dette etter at svigerfar har luftet han? Kan ikke svigerfar gi han noe godt når han går? No innfryst snadder av no slag (vet det finnes flere tråder her inne) så dyret har no å ordne med inntil datteren din kommer hjem. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, han er interessert i tyggebein.

Har kong fyllt md godbiter, ett digert oksebein, jeg strør godbiter rundt om kring (gjemmer de litt så han må lete). Han har også ett solig gummityggehjul som han elsker.

Problemet er at dette tydeligvis ikke er interessant. Alt spiselig spiser han opp, han leter opp godbiter osv... før han går løs på det han ikke skal gå løs på... :wub:

Skoen hadde han tygd opp før svigerfar kom for å lufte han i går... fjernkontrollene gikk mens vi var på teoridelen av dressurkurset i går kveld.

Før vi dro på teorikurset så fikk han løpt fra seg i en times tid og vi søkte etter godbiter ute på plena i ca 30 minutter... alt for å prøve å "slite han ut" før vi skulle dra.

Han var rolig da vi dro, og rolig da vi kom hjem... det var bare det at i mellomtida hadde han hoppet over en grind og ett svært bur for å komme seg opp i stua og tygd i stykker fjernkontrollene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du webkamera?

Sett det mot gangen, koble deg til msn hos svigerfar/på jobben din og hjemme og sett opp en videosamtale :wub: Koster jo ikke mye for disse kameraene, og man får jo forlengere til kablene.

Håper dere finner ut av det. Veit hvordan det er med tullete hund hjemme! Min ødela ingenting, men hyla og skreik. Løste det ved å ha henne med på jobb det første året jeg hadde henne, plutselig en dag løste det seg og hun sov mens jeg hentet posten. Hun spratt alltid opp bare jeg skulle på do og ventet utenfor før det. Har ikke tall på hvor mye tid jeg brukte på hjemme alene trening før hun plutselig fant ut at det gikk jo fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt samme problemet her med salukijenta mi. Det går bedre nå da. Her er løsningen kompostgrinder langs vegger (hun har nemlig tygd på et par hjørner), komposstgrinder i trappa stripset og spikret fast. Grind mellom stua gangen osv. Altså grinder er mye brukt. Gubben klager på at han er en ***** hekkeløper i sitt eget hjem hi hi:)

Hos oss er ikke problemet separasjonsangst. Hun kjeder seg når det er gått en 3-4 timer. Men uansett så har jeg gått saakte frem med alenetreningen. Tror det er lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får dessverre ikke lov til å ha han med på jobb siden vi har flere allergikere hos oss.

Mannen min hadde han med seg på jobb den første uka, men der er det så mange folk ut og inn av kontoret at han stresset fælt + at han kastet seg over søplebøtta eller gnagde på pultet så fort gubben gikk ut av kontoret. Der viste han tydelig at han ikke trivdes med kroppsspråk ol, her hjemme viser han ingen slike tegn, annet enn at han gnager på ting når han er hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden?Har dere mulighet til å sette opp gård til hunden ute?

Hvis ikke- steng han inne på et mindre rom. Fjern alt som kan ødelegges, legg ut ting som kan tygges på. dopapirpappruller, gulrot, kong med leverpostei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 9 mnd nå.

Vet ikke hvor populært det er å sette opp hundegård ute i hagen i ett rekkehusområde, men ja, vi har vært inne på tanken.

Vi har ikke noen mindre rom å stenge han inn på.... som sagt er hele 2. etasjen åpen... ingen dører som kan lukkes.

Trappa opp er åpen, vi har dør ut i yttergangen, men der kan han ikke være siden han åpner garderobeskapene og tygger på sko. Bortsett fra det har vi soverommene, badet og toalettet. De to sistnevnte er for små til at han kan være der over lengre tid, og soverommene har jo like mye stæsj som stua... kjipt om senger til mange titusener skal tygges i stykker.

Vi har fjernet alt som kan ødelegges i gangen, problemet er jo at han kommer seg opp i 2. etasje uansett hvor mye vi prøver med grinder og andre hindre.

Tyggebein ol er bare interessant en viss tid, før han går løs på ting han ikke skal gå løs på... dvs, før han på en eller annen måte finner ut hvordan han skal komme seg opp i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tenkt på hundepasser som et alternativ på dagtid, evt en periode? Koster jo, men kanskje det lønner seg allikevel når en tenker på sko og fjernkontroller?

Ja, vi har vært inne på den tanken.

Svigerfar er jo som sagt hundelufter hver dag, og i begynnelsen var han her hele dagen og tok en gradvis tilvenning til å være hjemme alene (har brukt fem uker på det).

Men det spørs om vi må begynne på scratch igjen... men jeg tør nesten ikke foreslå det for gubben siden han er så drittlei og syns dette er bare pes.

Jeg føler jo at vi utnytter svigerfar også da, så jeg har jo enormt dårlig samvittighet for dette. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopper han over grinden eller klatrer over, tror du? Dersom sperringene deres gjør det mulig for han å klatre, så blir det enkel sak for han å komme over. Om han hopper over er det litt værre. Mange hundegårdelementer er bygd opp med stengene loddrett slik at det er umulig for hunden å klatre. Hos valpen min hjemme må jeg sperre med glatte gjenstander som hun ikke klarer å klatre på, eller elementer som er vendt innover, slik at hun ikke får festet potene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig aldri kjefta på han for det han har ødelagt mens vi har vært borte.

Tror ikke de kobler en sko som de tygde i stykker for fem timer siden, med at vi kjefter på han når vi kommer hjem.

Han vil nok sikkert se skyldig ut, men det er nok heller fordi vi faktisk kjefter enn det at han forstår hvorfor vi kjefter.

Mnja, nå som hun vet at det er galt å tygge på sko kan vi faktisk bare holde frem skoen som er tygd på for at hun skal begynne å skamme seg. Holder man frem en hvilken som helst annen sko får man ingen reaksjon. Jeg er heller ikke i utgangspunktet for å kjefte lenge etter at "udåden" ble utført, men akkurat med sko virker det som om de kobler greit, de husker jo at de har gnagd på skoen, og får da en beskjed (om enn litt sent) at det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grinda/buret øverst i trappa må han hoppe over.

Buret står på innsida av grinda, og grinda har bare loddrette stenger så den får han ikke klatret på.

Tidligere hadde vi grind ut i yttergangen også... den var ca 140 cm høy, og den tok han bare sats fra stillestående og spratt over som en kenguru. (det var da vi satte inn en dør i stedet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi har vært inne på den tanken.

Svigerfar er jo som sagt hundelufter hver dag, og i begynnelsen var han her hele dagen og tok en gradvis tilvenning til å være hjemme alene (har brukt fem uker på det).

Men det spørs om vi må begynne på scratch igjen... men jeg tør nesten ikke foreslå det for gubben siden han er så drittlei og syns dette er bare pes.

Jeg føler jo at vi utnytter svigerfar også da, så jeg har jo enormt dårlig samvittighet for dette. :wub:

Jeg mente ikke svigerfar, men en som har det som jobb. :) Naboen min jobber som hundelufter og har kunder i Ski, Siggerud, Oslo syd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye mosjon får han? En husky krever å få brukt seg MYE, og det er ikke helt ukjent at hvis de ikke får den aktiviseringen de trenger så underholder de seg selv..

Mange glemmer at de timene de selv er på jobb så ligger hunden hjemme og ikke gjør noenting, vi kommer ofte hjem utslitt og vi "tvinger" hundene til å skulle sove først 7-9timer på natta og deretter flere timer å datid også.. Mange lufter også bare hundene en halvtime(eller i hagen..) om morningen før de drar på jobb.. Ofte skal hundene sove 16-18timer i døgnet om de skal følge arbeidsrutinene til eierne sine. Det sier vel seg selv at når man først er hjemme da så må hunden få den mosjonen den trenger..

Jeg sier ikke at det er slik du gjør det, men det er bare for å sette ting på spissen..

En Alaska husky er ikke en hund som egentlig passer inn i et slikt liv, de vil ofte kreve for mye av eierne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den der var ikke så lett. Ville kanksje (fy meg) vurdert å kjøpe det størte hundeburet som er å få kjøpt og hatt hunden der. Ser dere sliter litt med burtreninga, da.

En ni mnd alaska husky kan dere begynne å trene sånn lett. noen km foran sykkel eller jogge med den. Kan hende noe av "overskuddsenergien" blir borte da. kan hende den blir mindre destruktiv da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det spørs om vi må begynne på scratch igjen... men jeg tør nesten ikke foreslå det for gubben siden han er så drittlei og syns dette er bare pes.

Jeg regner med at dette med hund var noe som dere begge var enige om og at dere også var enige om både type hund og til slutt den hunden på 8 måneder som dere endte opp med. :wub:

Da trenger ikke du å føle at "alt er din skyld" og ha kjempedårlig samvittighet, Litz. Dersom dere har vært to om dette hele veien så må dere finne på noe lurt sammen. Mannen kan ikke bare bidra med at "han er drittlei og synes dette er et pes" og la deg ordne opp. Han ville dette han også, så da får han også komme med forslag til noen smarte løsninger.

*trøster litt* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye mosjon får han? En husky krever å få brukt seg MYE, og det er ikke helt ukjent at hvis de ikke får den aktiviseringen de trenger så underholder de seg selv..

Mange glemmer at de timene de selv er på jobb så ligger hunden hjemme og ikke gjør noenting, vi kommer ofte hjem utslitt og vi "tvinger" hundene til å skulle sove først 7-9timer på natta og deretter flere timer å datid også.. Mange lufter også bare hundene en halvtime(eller i hagen..) om morningen før de drar på jobb.. Ofte skal hundene sove 16-18timer i døgnet om de skal følge arbeidsrutinene til eierne sine. Det sier vel seg selv at når man først er hjemme da så må hunden få den mosjonen den trenger..

Jeg sier ikke at det er slik du gjør det, men det er bare for å sette ting på spissen..

En Alaska husky er ikke en hund som egentlig passer inn i et slikt liv, de vil ofte kreve for mye av eierne..

På morgenen får han en tur på 15-20 minutter pluss godbitsøk i hagen på ca 30 minutter.

Han får en times tur midt på dagen av min svigerfar og når jeg kommer hjem fra jobb så får han 1-1,5 timer tur i skauen, med innlagt jogging, litt godbitsøk ol.

I tillegg til dette får han 2-3 turer på 15-20 minutter i løpet av ettermiddagen/kvelden.

Men ja, jeg er redd for at vi har gapt over for mye... problemet mitt er bare at jeg føler jeg gir opp hvis vi omplasserer til noen som ikke jobber og som kan gi han mer mosjon enn det vi kan.

den der var ikke så lett. Ville kanksje (fy meg) vurdert å kjøpe det størte hundeburet som er å få kjøpt og hatt hunden der. Ser dere sliter litt med burtreninga, da.

En ni mnd alaska husky kan dere begynne å trene sånn lett. noen km foran sykkel eller jogge med den. Kan hende noe av "overskuddsenergien" blir borte da. kan hende den blir mindre destruktiv da.

Vi har allerede det største buret som fins... 80x130x80. Han nekter å være der, stenger vi døra så står han helt stiv med halen og hodet ned og peser værre. Sikler og står i.

Jeg regner med at dette med hund var noe som dere begge var enige om og at dere også var enige om både type hund og til slutt den hunden på 8 måneder som dere endte opp med. :wub:

Da trenger ikke du å føle at "alt er din skyld" og ha kjempedårlig samvittighet, Litz. Dersom dere har vært to om dette hele veien så må dere finne på noe lurt sammen. Mannen kan ikke bare bidra med at "han er drittlei og synes dette er et pes" og la deg ordne opp. Han ville dette han også, så da får han også komme med forslag til noen smarte løsninger.

*trøster litt* :)

Jada, vi var jo enige om dette. Men det er ikke til å legge skjul på at jeg nok er den som har den største interessen hos oss. Det er jeg som hele tiden har villet ha hund, jeg som hele tiden har mast siden vi nå har fått det rekkehuset med den hagen som vi manglet for å skaffe bikkje tidligere. Det har hele tiden vært klart at trening ol skulle være mitt hovedansvar.

Derfor har jeg nå dårlig samvittighet... fordi jeg ikke klarer å finne noen løsning.

Han er oppvokst med huskyer i hundegård og har aldri hatt en unghund i hus før.

Jeg har hatt to, men ingen av de har vært destruktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en kjetting i rikelig lengde og bett han i gangen? Rydd unna alt han kan komme til å hoppe over, og sørg for at han ikke kommer til toppen i trappen, for om han forsøker å hoppe og kjettingen akkurat ikke er lang nok, så faller han ned trappen. Faren med dette er jo om han skulle komme til å på et eller annet vis henge seg fast i kjettingen og skade seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...