Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vakre hunder :wub:

På det siste bildet ligner Aiko og Kiri veldig på hverandre (kan være noe med jaktsituasjonen å gjøre). Og ser at hu har like draget på gutta som det tante har. Kiri er vill etter mannfolk :icon_redface:

Og Imouto er jo så nydelig :D

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

Haha, Aiko er ei skikkelig flyfille. Vi går på gata, og hun stopper logrende foran helt ukjente menn, liksom. En shiba. :blink: Aiko ligner veldig på de andre Najanin-jentene, og jeg har tenkt før at Kiri og henne ligner. :)

Imouto er virkelig dritkul og søt om dagen. Nå ligger hun og vasker sofaen min på jobben. Veldig flink. :wub: I slutten av måneden skal vi begynne med blodspor! Gleder meg til å se hvordan de kicker på det! :ahappy:

Skrevet

Ikke bare tenna i tapeten hele tida, gudskjelov: 1_1-1.jpg

Aiko er veldig opptatt av pingvinenes vandring: 0_1.jpg

På årets første klatretur: 0_1-2.jpg

Frøken "lukte på blommorna" gjør nettopp det: 0_1-1.jpg

Imouto møter sine første maur: 1_1.jpg

"Kommer dem for å ta rompa mi, mamsen?" 2_1.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Alle bilder tatt fra Bulleboxer:

Aiko vil leke med Mocca!

Aikomocca.jpg

Fin over hinder:

Aikohopp2.jpg

Imouto kan også trene lydighet, tenk!

Lineføring:

Imoutolydighet.jpg

Hopp over hinder (viktig med fokus på godbiten!):

Imoutohopp.jpg

Knertis og Tesh:

ImoutoTesh.jpg

Kliner med gutta:

Med Mikkel:

ImoutoMikkel.jpgImoutoMikkel2.jpgImoutoMikkel3.jpg

Og med Grim:

ImoutoGrim.jpg

Aiko tar seg en solpause:

Aikohvile.jpg

  • Like 1
Skrevet

Fine bilder av trollbebisene :D Gleder meg til å se de igjen. Sist jeg så knerten var hun jo... ganske knert og sov på armen min :P

Du hvor har du tv-bordet ditt fra? Jeg har drevet og sett etter et slikt ett :icon_redface:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg liker ikke at Aiko helt tydelig er stiv og rar i venstrelåret sitt... :hmm: Hun halter ikke i tradisjonell forstand, men drar liksom litt på beinet mer enn hun pleier, og sånn har det vært i noen dager nå. Tidligere i dag spurta hun og Imouto rundt som mongiser, og det er helt utrolig å se på Aiko når hun løper, hun beveger seg som et kattedyr, vrir seg i lufta, tar noen helt vanvittige svinger og har et utmerket leddutslag. Dette til tross for at hun ikke klarer å skritte normalt, og foretrekker å passe framfor å trave... Jeg er redd hun har vendt seg sånn til å ha smerter at hun ikke lenger veit om noe annet. Men da er det vel tvilsomt at hun ville likt å kappløpe og herje? Det er stort sett hun som egger til lek med valpen. :wub:

Hun holdt på sånn her i fjor sommer også. Jeg måtte bære henne ned alle trapper, og jeg var sikker på at jeg måtte ta henne når vinteren kom, for kulde og ledd er ikke akkurat noen super match... Men hun klarte seg helt utmerket, og det er først nå det starter opp igjen. :icon_confused:

Aiko og Kiyomi jakter på Imouto:

DSC_4015.jpg

  • 3 months later...
Skrevet

Ja, jeg renner ikke akkurat ned denne tråden...

Imouto er nå 11 mnd, og har avslutta sin utstillingskarriere som valp. Det endte ganske greit:

9 x BIR valp

1 X BIS2 valp

2 x BIG1 valp

2 x BIG2 valp

2 x BIG3 valp

2 x BIG4 valp

Hun har ofte vært aleine i rasen, og da er ikke det å bli BIR noen voldsom prestasjon. Men det gjør meg desto stoltere at hun alle unntatt en gang har plassert seg i gruppa, og ofte også veldig høyt oppe.

Imouto viser tydelig hva hun synes om premiene sine og det å sitte stille:

DSC_4525.jpg

Så Aiko blir med også, for å vise hva jeg egentlig mente, mens Imouto dør på seg:

DSC_4516.jpg

I tillegg har hun blitt vist litt som junior, og gjør det jevnt over bra, er flink på bord, og beveger seg fortsatt helt fantastisk. Hun tok cert i Sverige på sin første utstilling i Norden.

Aiko har også fått børsta støvet av seg som utstillingshund, og fikk en fin, blå Very Good på sin første (og siste) utstilling etter fylte to år. Jeg hadde meldt oss på 4 blodsporprøver denne høsten, men må bare innse at tida ikke strekker til, og at det er vanskelig å komme seg til prøveplasser uti gokk uten bil. :P

Vi har det veldig, veldig fint sammen, sjøl om Aiko er litt streng innimellom, og Imouto overhodet ikke tar et hint. :rolleyes2: Jeg orker nesten ikke ha bånd på Aiko om dagen, for da er det rett og slett umulig å bevege seg, nemlig. Idet jeg klipser av kobbelet, kan hun fint galloppere lystig forbi med sprelske og lykkelige hopp, eller forsvinne ut i sidesynet mitt fordi en skrekkelig fin blomst måtte luktes på. Makan... Hun er også fantastisk å trene lydighet med om dagen, noe lillesøster ikke skjønner stort av. Knertis kan godt trene litt innkalling og bli, og tilbyr mye fin fvf, men er ellers et lykkelig, kjærlig og uoppdragent naturbarn. :wub:

I sommer har jentene lært sin vesle "kusine" Sookie å leke fint, eller i alle fall prøvd:

"Jamen, Aiko, jeg eeelsker deg jo! Se meg da, se meg da!"

DSC_5245.jpg

I tillegg har vi vært på agilitykurs, og deltok også på Marka24.

Her kommer litt bilder:

"Fy søren, det er ei bikkje nedi her!"

DSC_4910.jpg

"Næsj, er det sant? Jeg vil også se på'n!"

DSC_4913.jpg

"Haha, lurte deg, din lille dritt!"

DSC_4916.jpg

Øyungen, tidlig morgen:

DSC_4975.jpg

Skrevet

Hahahahahhaha jeg dør av nest siste bilde altså! Gud så herlig! Ser tilogmed en liten tunge stikke ut!

Også må vi jo gratulere, igjen, med herlig og flott valpekarriære!

Og, hvordan fikk du vekk resursforsvar? DET lurer jeg på...

Skrevet

Aiko og broren Mio har blitt to år gamle:

DSC_5393.jpgDSC_5401.jpgDSC_5420.jpg

Fineste lakrisnesa mamsen sin :wub: :

DSC_5405.jpg

DSC_5436.jpg

Aiko og Kiyomi følger med på hva som skjer på agilitybanen, mens Imouto som vanlig pønsker på knertmonstertakter (og ja, tisper som ikke bor sammen kan også være venner, tilogm shibaer):

DSC_5361.jpg

Skrevet

Og, hvordan fikk du vekk resursforsvar? DET lurer jeg på...

Jeg har ikke trent det vekk, for det er dessverre en del av den genetiske pakka hos disse dyra, men jeg har det under kontroll, slik at de kan være sammen flere hunder innendørs og kose seg med ting, uten at det er noe tema i det hele tatt. Leker ute som jeg ikke deler med hundene (som feks baller) bruker jeg aldri, nettopp fordi ressursforsvaret ligger og koker rett under overflata. Når det er sagt, har ingen av mine hunder noengang forsvart noe overfor mennesker, og de liker godt å få kos og suss mens de spiser, og tar seg gjerne en pause for å susse litt på meg også. :wub: Aiko har heller aldri vokta matskål eller vann, men leker og godis.

Imouto var helt loco da hun var liten, og prøvde blant annet å banke opp X'en en gang hun kom i nærheten av komoden min... :blink: Villa fikk også gjennomgå fordi hun var så dristig at hun drakk av samme skål som knertis. Valpen fikk klar beskjed av meg om at det ikke var greit, ved at jeg flytta henne unna hunden hun var atal med, så strengt på henne, og snakka hardt til henne. Hun var like blid, men skjønte jo at hun hadde gjort noe galt. Timing var helt vesentlig. Akkurat dette visste jeg at kom til å gå over, fordi shibavalper ofte er ganske idioter på disse tingene. Jeg var samtidig litt oppgitt over Aiko, som lot knertis ture fram og plukke ting ut av munnen på henne, akkurat som hun ville. Imouto er mer av en samler enn det Aiko er. Dette arter seg sånn at Imouto gjerne vil ha alle lekene og beina som ligger på gulvet for seg sjøl, og bruker gjerne litt tid på å samle dem sammen og legge seg oppå dem mens hun koser seg med en utvalgt ting. Aiko på sin side, vokter i større grad. Hvis jeg ikke bryter det, kan hun ligge og stirre på knertis som tygger på et bein, mens hun har et eget liggende rett foran nesa. Det sier seg sjøl at hjemme hos oss er det ganske ryddig, med et bein hver, hehe.

Aiko har hoppa på andre pga pinner osv tidligere, og det er ikke noe hyggelig akkurat. "Heldigvis" er den som har fått hardest medfart Kiyomi, og ikke en liten hund hun fint kunne drept, og de er fortsatt bestevenninner. Dette har vært med Aiko siden hun var valp, og det har vært ganske vanskelig, inntil jeg begynte å tenke at jeg gjorde ting veldig mye lettere for meg sjøl og henne ved å alltid legge til rette for hyggelige hundemøter. ALDRI leker utendørs, og dersom en pinne dukka opp på magisk vis, fikk jeg i verste fall jaga Aiko unna de andre hvis jeg ikke fikk tak i henne, og krevd at hun satt, slapp og ga meg oppmerksomhet. Når det gjelder det å vokte på bein og godis innendørs, har jeg rett og slett brukt Kiyomi og Mio (kullbroren) som hjelp, og latt de begge ligge med gode ting begge to, og vist Aiko hvordan jeg vil at hun skal oppføre seg mens andre har noe. Hver gang hun har reist seg for å ta fra andre ting, har jeg bedt henne legge seg igjen og gitt henne sitt bein igjen. Igjen og igjen. Jeg begynte på avstand, og nå kan hun som du ser ligge oppi andre og spise på ting. Det skulle bare mangle når det gjelder Imouto som hun bor sammen med, men jeg synes det er veldig deilig alle de gangene jeg passer andres hunder (shibaer) og vi etter en liten tur ute for å føle hverandre på kroppen, kan gå inn og roe oss ned med tyggebein (og jeg med Pops :D ). Jeg har bare innprenta at hun ikke trenger å ta andres, for hun får eget, hun trenger ikke vokte, for ingen får ta fra henne ting. Nå om dagen hender det riktignok at hun murrer litt til Imouto som forsøker å gå litt utover valpelisenstida, men knertmonsteret er så frekt at jeg tillater det, som et ledd i oppdragelsen.

Jeg er så takknemlig for den fantastiske jobben Aiko har gjort med lillesøstra si, for jeg trur hun hadde vært en håndfull uten assistanse fra en firbeint ekspert, hehe. Jevnt over er de begge helt fantastiske, og jeg er så stolt av dem. Og så er det veldig hyggelig at både Tesh, Aiko og Imouto et så begeistra for hverandre, hehe. Det kan godt hende Kua blir litt mindre poppis, men det gjør ingenting, alle må ikke være venner. :)

227858_10150635284655301_792625300_18616854_823666_n.jpg

Skrevet

Øyungen, tidlig morgen:

DSC_4975.jpg

Nydelig bilde! Og gratulerer med en så fantastisk valpekarriere i ringen :D Super morro å se dere trene agility altså :D Det er ikke bare hunden som ikke kan det, ser jeg :lol: Men hun er veldig flink :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...