Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Vakre hunder :wub:

På det siste bildet ligner Aiko og Kiri veldig på hverandre (kan være noe med jaktsituasjonen å gjøre). Og ser at hu har like draget på gutta som det tante har. Kiri er vill etter mannfolk :icon_redface:

Og Imouto er jo så nydelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Haha, Aiko er ei skikkelig flyfille. Vi går på gata, og hun stopper logrende foran helt ukjente menn, liksom. En shiba. :blink: Aiko ligner veldig på de andre Najanin-jentene, og jeg har tenkt før at Kiri og henne ligner. :)

Imouto er virkelig dritkul og søt om dagen. Nå ligger hun og vasker sofaen min på jobben. Veldig flink. :wub: I slutten av måneden skal vi begynne med blodspor! Gleder meg til å se hvordan de kicker på det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Jeg liker ikke at Aiko helt tydelig er stiv og rar i venstrelåret sitt... :hmm: Hun halter ikke i tradisjonell forstand, men drar liksom litt på beinet mer enn hun pleier, og sånn har det vært i noen dager nå. Tidligere i dag spurta hun og Imouto rundt som mongiser, og det er helt utrolig å se på Aiko når hun løper, hun beveger seg som et kattedyr, vrir seg i lufta, tar noen helt vanvittige svinger og har et utmerket leddutslag. Dette til tross for at hun ikke klarer å skritte normalt, og foretrekker å passe framfor å trave... Jeg er redd hun har vendt seg sånn til å ha smerter at hun ikke lenger veit om noe annet. Men da er det vel tvilsomt at hun ville likt å kappløpe og herje? Det er stort sett hun som egger til lek med valpen. :wub:

Hun holdt på sånn her i fjor sommer også. Jeg måtte bære henne ned alle trapper, og jeg var sikker på at jeg måtte ta henne når vinteren kom, for kulde og ledd er ikke akkurat noen super match... Men hun klarte seg helt utmerket, og det er først nå det starter opp igjen. :icon_confused:

Aiko og Kiyomi jakter på Imouto:

DSC_4015.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ja, jeg renner ikke akkurat ned denne tråden...

Imouto er nå 11 mnd, og har avslutta sin utstillingskarriere som valp. Det endte ganske greit:

9 x BIR valp

1 X BIS2 valp

2 x BIG1 valp

2 x BIG2 valp

2 x BIG3 valp

2 x BIG4 valp

Hun har ofte vært aleine i rasen, og da er ikke det å bli BIR noen voldsom prestasjon. Men det gjør meg desto stoltere at hun alle unntatt en gang har plassert seg i gruppa, og ofte også veldig høyt oppe.

Imouto viser tydelig hva hun synes om premiene sine og det å sitte stille:

DSC_4525.jpg

Så Aiko blir med også, for å vise hva jeg egentlig mente, mens Imouto dør på seg:

DSC_4516.jpg

I tillegg har hun blitt vist litt som junior, og gjør det jevnt over bra, er flink på bord, og beveger seg fortsatt helt fantastisk. Hun tok cert i Sverige på sin første utstilling i Norden.

Aiko har også fått børsta støvet av seg som utstillingshund, og fikk en fin, blå Very Good på sin første (og siste) utstilling etter fylte to år. Jeg hadde meldt oss på 4 blodsporprøver denne høsten, men må bare innse at tida ikke strekker til, og at det er vanskelig å komme seg til prøveplasser uti gokk uten bil. :P

Vi har det veldig, veldig fint sammen, sjøl om Aiko er litt streng innimellom, og Imouto overhodet ikke tar et hint. :rolleyes2: Jeg orker nesten ikke ha bånd på Aiko om dagen, for da er det rett og slett umulig å bevege seg, nemlig. Idet jeg klipser av kobbelet, kan hun fint galloppere lystig forbi med sprelske og lykkelige hopp, eller forsvinne ut i sidesynet mitt fordi en skrekkelig fin blomst måtte luktes på. Makan... Hun er også fantastisk å trene lydighet med om dagen, noe lillesøster ikke skjønner stort av. Knertis kan godt trene litt innkalling og bli, og tilbyr mye fin fvf, men er ellers et lykkelig, kjærlig og uoppdragent naturbarn. :wub:

I sommer har jentene lært sin vesle "kusine" Sookie å leke fint, eller i alle fall prøvd:

"Jamen, Aiko, jeg eeelsker deg jo! Se meg da, se meg da!"

DSC_5245.jpg

I tillegg har vi vært på agilitykurs, og deltok også på Marka24.

Her kommer litt bilder:

"Fy søren, det er ei bikkje nedi her!"

DSC_4910.jpg

"Næsj, er det sant? Jeg vil også se på'n!"

DSC_4913.jpg

"Haha, lurte deg, din lille dritt!"

DSC_4916.jpg

Øyungen, tidlig morgen:

DSC_4975.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko og broren Mio har blitt to år gamle:

DSC_5393.jpgDSC_5401.jpgDSC_5420.jpg

Fineste lakrisnesa mamsen sin :wub: :

DSC_5405.jpg

DSC_5436.jpg

Aiko og Kiyomi følger med på hva som skjer på agilitybanen, mens Imouto som vanlig pønsker på knertmonstertakter (og ja, tisper som ikke bor sammen kan også være venner, tilogm shibaer):

DSC_5361.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, hvordan fikk du vekk resursforsvar? DET lurer jeg på...

Jeg har ikke trent det vekk, for det er dessverre en del av den genetiske pakka hos disse dyra, men jeg har det under kontroll, slik at de kan være sammen flere hunder innendørs og kose seg med ting, uten at det er noe tema i det hele tatt. Leker ute som jeg ikke deler med hundene (som feks baller) bruker jeg aldri, nettopp fordi ressursforsvaret ligger og koker rett under overflata. Når det er sagt, har ingen av mine hunder noengang forsvart noe overfor mennesker, og de liker godt å få kos og suss mens de spiser, og tar seg gjerne en pause for å susse litt på meg også. :wub: Aiko har heller aldri vokta matskål eller vann, men leker og godis.

Imouto var helt loco da hun var liten, og prøvde blant annet å banke opp X'en en gang hun kom i nærheten av komoden min... :blink: Villa fikk også gjennomgå fordi hun var så dristig at hun drakk av samme skål som knertis. Valpen fikk klar beskjed av meg om at det ikke var greit, ved at jeg flytta henne unna hunden hun var atal med, så strengt på henne, og snakka hardt til henne. Hun var like blid, men skjønte jo at hun hadde gjort noe galt. Timing var helt vesentlig. Akkurat dette visste jeg at kom til å gå over, fordi shibavalper ofte er ganske idioter på disse tingene. Jeg var samtidig litt oppgitt over Aiko, som lot knertis ture fram og plukke ting ut av munnen på henne, akkurat som hun ville. Imouto er mer av en samler enn det Aiko er. Dette arter seg sånn at Imouto gjerne vil ha alle lekene og beina som ligger på gulvet for seg sjøl, og bruker gjerne litt tid på å samle dem sammen og legge seg oppå dem mens hun koser seg med en utvalgt ting. Aiko på sin side, vokter i større grad. Hvis jeg ikke bryter det, kan hun ligge og stirre på knertis som tygger på et bein, mens hun har et eget liggende rett foran nesa. Det sier seg sjøl at hjemme hos oss er det ganske ryddig, med et bein hver, hehe.

Aiko har hoppa på andre pga pinner osv tidligere, og det er ikke noe hyggelig akkurat. "Heldigvis" er den som har fått hardest medfart Kiyomi, og ikke en liten hund hun fint kunne drept, og de er fortsatt bestevenninner. Dette har vært med Aiko siden hun var valp, og det har vært ganske vanskelig, inntil jeg begynte å tenke at jeg gjorde ting veldig mye lettere for meg sjøl og henne ved å alltid legge til rette for hyggelige hundemøter. ALDRI leker utendørs, og dersom en pinne dukka opp på magisk vis, fikk jeg i verste fall jaga Aiko unna de andre hvis jeg ikke fikk tak i henne, og krevd at hun satt, slapp og ga meg oppmerksomhet. Når det gjelder det å vokte på bein og godis innendørs, har jeg rett og slett brukt Kiyomi og Mio (kullbroren) som hjelp, og latt de begge ligge med gode ting begge to, og vist Aiko hvordan jeg vil at hun skal oppføre seg mens andre har noe. Hver gang hun har reist seg for å ta fra andre ting, har jeg bedt henne legge seg igjen og gitt henne sitt bein igjen. Igjen og igjen. Jeg begynte på avstand, og nå kan hun som du ser ligge oppi andre og spise på ting. Det skulle bare mangle når det gjelder Imouto som hun bor sammen med, men jeg synes det er veldig deilig alle de gangene jeg passer andres hunder (shibaer) og vi etter en liten tur ute for å føle hverandre på kroppen, kan gå inn og roe oss ned med tyggebein (og jeg med Pops :D ). Jeg har bare innprenta at hun ikke trenger å ta andres, for hun får eget, hun trenger ikke vokte, for ingen får ta fra henne ting. Nå om dagen hender det riktignok at hun murrer litt til Imouto som forsøker å gå litt utover valpelisenstida, men knertmonsteret er så frekt at jeg tillater det, som et ledd i oppdragelsen.

Jeg er så takknemlig for den fantastiske jobben Aiko har gjort med lillesøstra si, for jeg trur hun hadde vært en håndfull uten assistanse fra en firbeint ekspert, hehe. Jevnt over er de begge helt fantastiske, og jeg er så stolt av dem. Og så er det veldig hyggelig at både Tesh, Aiko og Imouto et så begeistra for hverandre, hehe. Det kan godt hende Kua blir litt mindre poppis, men det gjør ingenting, alle må ikke være venner. :)

227858_10150635284655301_792625300_18616854_823666_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...