Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp fra utlandet


Benedicte

Recommended Posts

Jeg må sammenligne dette med labrador jeg altså.. Benedicte er interessert i utstilling, LP og bruks + dummyapport. Derfor ville hun ha en hund som kunne stilles ut, brukes i LP, bruks. osv. Hun endte opp men en snerten utstillingslabrador med meritterte viltspor/bruks hunder bakover i linjene, en perfekt hund for hva hun driver med.

Selv ønsket jeg meg en labrador til jakt og bruks, ikke utstilling. Derfor fikk jeg meg en liten jakt-labrador fra field trial linjer i England, en hund som er perfekt til det jeg driver med.

Benedicte er et utstillingsmenneske, det er ikke til å legge skjul på. Selvfølgelig kjøper hun seg en aussie som vil gjøre rent bord på utstilling, og ikke en som faller utenfor rasestandarden. Det er jo helt naturlig at når hun vil satse i utstilling og LP! Hadde hun derimot villet satse på gjeterprøver og redning, så hadde hun sikkert funnet en ranchaussie.

Bare for å kommentere det at showaussien er daff og ikke ville passe Benedicte fordi hun er aktiv. Vi kjøper vel alle hund som passer til det hva vi driver med/interesserer oss for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Hvordan kan noen si at en Show Aussie er daff? :-o

Og hva er så kjekt med å trene en hund som lystrer alle kommandoer, tar alt på 10 minutt, trenger nesten ikke å jobbes med.

Er ikke alltid kjekt det, hva har du oppnådd da? Noe som alle andre også klarer?

Men å si en Show Aussie er daff er idiotisk.

Og hvis Show Aussie er daff, så klarer jo ikke Diego å reise seg engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må sammenligne dette med labrador jeg altså.. Benedicte er interessert i utstilling, LP og bruks + dummyapport. Derfor ville hun ha en hund som kunne stilles ut, brukes i LP, bruks. osv. Hun endte opp men en snerten utstillingslabrador med meritterte viltspor/bruks hunder bakover i linjene, en perfekt hund for hva hun driver med.

Selv ønsket jeg meg en labrador til jakt og bruks, ikke utstilling. Derfor fikk jeg meg en liten jakt-labrador fra field trial linjer i England, en hund som er perfekt til det jeg driver med.

Benedicte er et utstillingsmenneske, det er ikke til å legge skjul på. Selvfølgelig kjøper hun seg en aussie som vil gjøre rent bord på utstilling, og ikke en som faller utenfor rasestandarden. Det er jo helt naturlig at når hun vil satse i utstilling og LP! Hadde hun derimot villet satse på gjeterprøver og redning, så hadde hun sikkert funnet en ranchaussie.

Bare for å kommentere det at showaussien er daff og ikke ville passe Benedicte fordi hun er aktiv. Vi kjøper vel alle hund som passer til det hva vi driver med/interesserer oss for?

joda, men snakker du med profesjonelle oppdrettere i Norge anbefaler de fleste å ikke ha mer enn 50% showlinjer, fordi disse hundene er mer "daffe" og har ikke det samme gøtset som en normal aussie. Derfor anbefaler de fleste å ikke ta mer enn 50% showlinjer. Dette regnes for å være den ideelle kombinasjonen. Selv liker jeg enda mer gøts, men under 50% burde man ikke gå ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan noen si at en Show Aussie er daff? :-o

Og hva er så kjekt med å trene en hund som lystrer alle kommandoer, tar alt på 10 minutt, trenger nesten ikke å jobbes med.

Er ikke alltid kjekt det, hva har du oppnådd da? Noe som alle andre også klarer?

Men å si en Show Aussie er daff er idiotisk.

Og hvis Show Aussie er daff, så klarer jo ikke Diego å reise seg engang.

en aussie er rask i hodet uansett. Og en ranch aussie er mye vanskeligere å trene, det er ikke en bc som tar alt på ti sec.(og la meg legge til at en bc har sine vanskelige områder og, så det er ikke bare bare det heller). både på godt og vondt. 50% av hver type regnes for å være den ideelle kombinasjon har oppdretterene av rasen funnet ut.. 100% showlinjer egner seg hvertfall ikke til bruks, og man vil ofte slite med å ha en daff hund i lp. Hvorfor ikke ta 50% av hver og få en dual hund som kan brukes til alt? (da regnes også utstilling med). Som f.eks Jeppe er jo en utrooolig flott hund. Han er 50% av hvert og har et godt eksteriør, og et greit hode for arbeid. Og hvorfor inportere når vi har prima linjer her når det gjelder show? og hvorfor inportere sin første aussie? kanskje lurt å bli kjent med rasen først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, men de har en mindre kropp, og lettere byggd. Og at showlinjene i Norge er dårlige har jeg ikke hørt før. Der har du nok blitt feil informert. Og du kan nå langt om du kjøper rett hund, og det går fint i Norge. Og burde du ikke bruke litt tid på å bli kjent med rasen før du inporterer? skaffe en først, også se om du liker rasen. Det sa du jo selv, at det ikke er lurt å inportere før du kjenner rasen. Og at Norske aussies er dårlige aussier syns jeg var litt drøyt. Kate har inportert de beste linjene. Du har sikkert sett Quatro, DET er gode linjer det, hvis man skal satse på showlinjer vs bruks.

Jeg sa ikke at linjene i Norge var dårlige, men at jeg ville nå veldig langt innen utstilling, siden jeg er såpass interessert i den sporten. Når jeg kjøpe Cita var faren norsk og svensk utstillingschampion, og moren hadde en haug 1.pr, men var for lav. Da håpet jeg på at hun ville arve det gode ekseriøret fra faren, noe hun nesten gjorde, men hun ble like høy som moren - og er derfor 2 cm lavere enn standarden, og kan nok aldri oppnå et championat. Jeg har leitet veldig lenge etter gode kombinasjoner i Norge, men jeg finner bare det jeg kaller "ok". Mange hadde syns det var kjempebra om faren var N uch, men for meg holder ikke det eksteriørmessig. Jeg ser heller ikke bare på foreldrene, men gransker hele slekten for å finne ut om det er gode show-linjer. Og det jeg er ute etter finner jeg ikke i Norge.

Og du kan nå langt om du kjøper rett hund, og det går fint i Norge

Kanskje det går greit å kjøpe hund for degi Norge, fordi de kanskje har det du er ute etter her. Men jeg finner ikke det jeg er ute etter, og derfor velger jeg å kjøpe hund fra utlandet!

Og burde du ikke bruke litt tid på å bli kjent med rasen før du inporterer? skaffe en først, også se om du liker rasen.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvorfor er det bedre å kjøpe hund fra Norge? Og jeg har gjort meg så kjent meg rasen som jeg kan uten å selv eie en, og min første hund skal ikke være en slags "prøvehund" for å se om jeg liker rasen. Det er noe jeg må forsikre meg om FØR jeg kjøper rasen! Cita har aldri vært en slags prøvehund for å se om jeg liker labradoren. Mener du at jeg skal kjøpe hund fra Norge, se om jeg liker den og kvitte meg med den hvis jeg ikke liker den?

Jeg syns faktisk det er bedre å planlegge og finne kombinasjonen som passer for meg enn å bare kjøpe noe tilfeldig for å se om jeg LIKER rasen!

Hjvorfor skal jeg ha hund fra Norge når de ikke passer til meg??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor inportere når vi har prima linjer her når det gjelder show? og hvorfor inportere sin første aussie? kanskje lurt å bli kjent med rasen først.

De er ikke prima for meg skjønner du. Jeg vil ha enda bedre eksteriør på begge foreldrene og hele slekten skal være flotte og sunne showhunder. I tillegg skal begge foreldrene ha bruksegenskaper å vise til.

Og hvorfor ikke inportere min første aussie? Hva er galt med det? Gi meg et skikkelig svar på hvorfor man må ha hatt rasen i 10 år før man skaffer seg en fra utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å dra inn noen personer, men jeg drar dem inn på en positiv måte:) Hva med Jeanette? Pitofina er fra Australia! Hva er forskjellen på hennes hundehold/forhold til pomme nå enn om hun hadde fått en fra Norge? Og Charlotte får vel sin første Chi fra utlandet (rett meg om jeg tar feil:)) , og den hunden kommer til å være verdens lykkeligste! Og er ikke Tinka fra Sverige? Har det noen negativ effekt på hundeholdet? Og en jeg skal begynne å stille basenji for har sin første hund, og den er fra England fordi han ville ha en skikkelig god showhund, og jammen fikk han det også (11 cert og hunden stiller ikke i AK før etter jul)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke veldig mye styr å få valp fra utlandet?

Det er veldig mye vaksiner og slikt, men det er så absolutt verdt det! Hunden skal jeg ha i mange år, og det kommer til å være verdt alt "styret" :)

Vi har ringt mattilsynet og fått tilsendt regler. Har gått gjennom alle regler og hva som kreves for å importere hund fra utlandet. Vi skal også snakke med oppdretteren til Cita - siden hun har importert hunder fra utlandet flere ganger før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke prima for meg skjønner du. Jeg vil ha enda bedre eksteriør på begge foreldrene og hele slekten skal være flotte og sunne showhunder. I tillegg skal begge foreldrene ha bruksegenskaper å vise til.

Og hvorfor ikke inportere min første aussie? Hva er galt med det? Gi meg et skikkelig svar på hvorfor man må ha hatt rasen i 10 år før man skaffer seg en fra utlandet.

tull og tøys. eksteriøret i USA er ikke noe dårligere enn her. Aussiegårdens og Hakino`s aussier har like store sjanser innen utstilling som en amerikansk eller engelsk. Ja, jeg kan gi et skikkelig svar :) Fordi det er en stor og innviklet operasjon. Du sa også selv på vikingskipet at det ikke er lurt å inportere rasen når du nesten ikke kjenner den. Aussien er en nokså komplisert rase. Du kan gå skikkelig på snørra om du gjør et feilgrep. Kjøper du i Norge kan du være 100% sikker på at dette er bra. Kate er respektert innen aussiemiljøet, og henne har du i landet ditt som du kan snakke med. OG jeg sa aldri 10 år. Vær så snill å quote det er du grei :D Aussien er en sunn rase, men det er også mange stygge sykdommer som kan forekomme. Spesiellt merler, som er mutasjoner er det stor risiko på. Det er mange sykdommer man må forholde seg til hos Aussien. Flere enn hos Labradoren f.eks. Man burde bli kjent med rasens miljø og sin egen aussie før man setter igang med en så stor operasjon mener jeg. Og det sa du selv på vikingskipet. Så du bestemmer deg fort for ting. Og det er ikke så lurt når man har med aussien å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å dra inn noen personer' date=' men jeg drar dem inn på en positiv måte:) Hva med Jeanette? Pitofina er fra Australia! Hva er forskjellen på hennes hundehold/forhold til pomme nå enn om hun hadde fått en fra Norge? Og Charlotte får vel sin første Chi fra utlandet (rett meg om jeg tar feil:)) , og den hunden kommer til å være verdens lykkeligste! Og er ikke Tinka fra Sverige? Har det noen negativ effekt på hundeholdet? Og en jeg skal begynne å stille basenji for har sin første hund, og den er fra England fordi han ville ha en skikkelig god showhund, og jammen fikk han det også (11 cert og hunden stiller ikke i AK før etter jul)[/quote']

Joda, folk inporterer. Men så er det som regel ikke så mye sykdommer på labrador eller pom. Aussien er mye mer risikofyllt. Det kan du spørre Kari Gro(høyt respektert) i aussie miljøet. Hun inporterte Norges første aussie, og tro meg hun studerte i lang tid. Og hun sier selv at rasens sykdommer er veldig kompliserte. Og Sverige er ikke langt unna Norge. Fra meg er det knapt tre timer. Og jeg tror nok Charlotte tenkte seg nøye gjennom og studerte nøye før hun hentet Lisa. Og jeg sier igjen, labradoren har ikke så mange risiko luker som det f.eks aussien har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det vel ikke bare aussien det gjelder å ikke bestemme seg fort for.det gjelder alle raser.men ut i fra det inntrykket jeg har fått av handler91,så skjønner jeg ikke hva du bekymrer deg sånn for? :wink: om man vil importere eller velge hund fra sitt eget land må da få være valget til den som skal ha hunden,det er jo den personen som vet hva den vil ha. whats all the fuzz about?? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye vaksiner og slikt, men det er så absolutt verdt det! Hunden skal jeg ha i mange år, og det kommer til å være verdt alt "styret" :)

Vi har ringt mattilsynet og fått tilsendt regler. Har gått gjennom alle regler og hva som kreves for å importere hund fra utlandet. Vi skal også snakke med oppdretteren til Cita - siden hun har importert hunder fra utlandet flere ganger før

ja, det er mye styr og mange risikofyllte områder. Og ja, det er absolutt verdt det, men det kan gå skikkelig på snørra om man feiler. Og det er lett når man ikke har studert rasen så lenge. Og jeg sier igjen, det er stor forskjell på å inportere en labrador enn en aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det vel ikke bare aussien det gjelder å ikke bestemme seg fort for.det gjelder alle raser.men ut i fra det inntrykket jeg har fått av handler91' date='så skjønner jeg ikke hva du bekymrer deg sånn for? :wink: om man vil importere eller velge hund fra sitt eget land må da få være valget til den som skal ha hunden,det er jo den personen som vet hva den vil ha. whats all the fuzz about?? :roll:[/quote']

the "fuzz" er fordi rasen er meget komplisert egentlig. Mer enn de fleste. Aussien er heller ingen gammel rase. Det er ikke lenge siden den kom til Norge, og det er få som kjenner til dens sykdommer, mutasjoner og sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tull og tøys. eksteriøret i USA er ikke noe dårligere enn her. Aussiegårdens og Hakino`s aussier har like store sjanser innen utstilling som en amerikansk eller engelsk.

Jeg finner bedre ekseriør i utlandet som i tillegg har det jeg vil ha ved siden av :wink:

Og tro meg, jeg forhaster meg ikke med denne importen! Tar meg god tid, og har sittet meg godt inn i rasen. Hver dag lærer jeg mer om den, og snakker med oppdrettere i Norge og utlandet, dommere og andre aussieeiere. Jeg vet det er en stor poerasjon å importere en hund, og derfor sitter jeg meg godt inn i regler, vaksiner og aboslutt alt som har med importering å gjøre, og skal snakke med andre om dems erfaringer og opplevelser. Oppdretteren jeg leter etter (og forhåpentligvis har finnet) må følge opp valpene på best mulig måte, og klare å holde kontakten med oss over mail og telefon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sa også selv på vikingskipet at det ikke er lurt å inportere rasen når du nesten ikke kjenner den.

Jeg kan ikke huske at vi snakket om import? :? Men det kan hende jeg ikke husker ja, men syns det er rart hvis jeg har sagt noe slikt, for jeg er nemlig uenig. Er enig i at man ikke skal importere en hund når man nesten ikke kjenner rasen (det gjelder jo forsåvidt å kjøpe hund i Norge også da), men at første eksemplar av rasen MÅ være fra Norge er jeg ikke enig i :wink: Jeg begynte å se på den ene kennelen i utlandet i sommer, og har lenge vært på utkikk etter gode kombinasjoner der, så dette er ikke et nytt prosjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, når jeg kjøper hund så er jeg superkresen hvertfall, fordi jeg skal ha en hund jeg skal leve med i 15 år fremover. Om jeg så må dra til Uruguay for å hente en hund som oppfyller mine krav så gjør jeg det. Man får like mye hjelp fra utenlandske oppdrettere som av norske, den eneste forskjellen er avstanden. Lisa importerte jeg fra England, og det er kjempestas for meg å ha jaktlabbe fra opprinnelseslandet, med "originale" field trial linjer. Chihuahua'n får jeg fra Ungarn, fordi jeg liker utseende de har der nede med litt lenger nese. Han vil ikke få rød sløyfe på utstilling, men det er heller ikke det viktigste ved et hundehold for min del. Det er rett og slett en prioriteringssak om man vil ha mest show eller mest bruks, showaussie er knall å bruke i LP og bruks og kan oppnå stor fart i de fleste sporter. Så hvorfor ikke kjøpe en hund som kan brukes til begge deler, dersom man faktisk ønsker å bruke den til begge deler? Det blir på samme måte som med labradoren: en utstillingslabrador vil generelt sett ikke få noe INT JCH akkurat, men den er jo brukende på jakt selvom den er tyngre enn jaktlabben. (Merk; det er forskjell på å være en god jakthund og å være brukende til jakt) Spørsmålet er hva man satser på... En 50/50 show/bruks aussie er tydeligvis ikke det Benedicte vil ha, siden showlinjene er meget viktig for henne. Så for hennes del vil kanskje en 70%show/30%bruks aussie være midt i blinken. 50/50-regelen passer ikke for alle! (Selv er jeg ute etter 50/50 og har ingen planer om å importere aussien så sant jeg ikke finner noe spennende i England (Kennel Applethorn) eller Sverige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare litt kreditt til Benedicte: Hun er jammen mer oppegående når det gjelder hund og avl enn den gjennomsnittelige ungdommen, så jeg selv har full troen på at hun (hvis man ser bort fra lov om alder og kjøp av hund) kunne importert en hund helt selv uten hjelp fra foreldre, fordi hun er en racer på å analysere stamtavler og sjekke nøye hva som ligger bak av meritter og sykdommer.

Det er dette som gjelder å sette seg inn i når man kjøper hund uansett, det har ikke så mye å si hvilket land den kommer fra. Mener jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel' date=' når jeg kjøper hund så er jeg superkresen hvertfall, fordi jeg skal ha en hund jeg skal leve med i 15 år fremover. Om jeg så må dra til Uruguay for å hente en hund som oppfyller mine krav så gjør jeg det. Man får like mye hjelp fra utenlandske oppdrettere som av norske, den eneste forskjellen er avstanden. Lisa importerte jeg fra England, og det er kjempestas for meg å ha jaktlabbe fra opprinnelseslandet, med "originale" field trial linjer. Chihuahua'n får jeg fra Ungarn, fordi jeg liker utseende de har der nede med litt lenger nese. Han vil ikke få rød sløyfe på utstilling, men det er heller ikke det viktigste ved et hundehold for min del. Det er rett og slett en prioriteringssak om man vil ha mest show eller mest bruks, showaussie er knall å bruke i LP og bruks og kan oppnå stor fart i de fleste sporter. Så hvorfor ikke kjøpe en hund som kan brukes til begge deler, dersom man faktisk ønsker å bruke den til begge deler? Det blir på samme måte som med labradoren: en utstillingslabrador vil generelt sett ikke få noe INT JCH akkurat, men den er jo brukende på jakt selvom den er tyngre enn jaktlabben. (Merk; det er forskjell på å være en god jakthund og å være brukende til jakt) Spørsmålet er hva man satser på... En 50/50 show/bruks aussie er tydeligvis ikke det Benedicte vil ha, siden showlinjene er meget viktig for henne. Så for hennes del vil kanskje en 70%show/30%bruks aussie være midt i blinken. 50/50-regelen passer ikke for alle! (Selv er jeg ute etter 50/50 og har ingen planer om å importere aussien så sant jeg ikke finner noe spennende i England (Kennel Applethorn) eller Sverige)[/quote']

jeg tror ikke du har helt forståttbetydningen av de prosentene. En 100% show aussie kan også være en ekstremt dårlig utstillingshund! det hele har med psyken og gjemyttet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare litt kreditt til Benedicte: Hun er jammen mer oppegående når det gjelder hund og avl enn den gjennomsnittelige ungdommen, så jeg selv har full troen på at hun (hvis man ser bort fra lov om alder og kjøp av hund) kunne importert en hund helt selv uten hjelp fra foreldre, fordi hun er en racer på å analysere stamtavler og sjekke nøye hva som ligger bak av meritter og sykdommer.

Det er dette som gjelder å sette seg inn i når man kjøper hund uansett, det har ikke så mye å si hvilket land den kommer fra. Mener jeg :D

Ja, Benedicte er kjempeflink! Det syns jeg virkelg :) Masse gøts og bra hos Benedicte. Det jeg snakker om er at Aussien generelt er en ganske komplisert rase. Derfor lønner det seg å ha oppdretteren i sitt eget land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øøøh, jeg tror ikke DU helt har forstått prosentene. La meg gi ett eksempel: For å kunne betgne en labrador som en jaktlabrador så må hunden i følge svenske jaktkassan være av 75 % eller mer field trial linjer. Dette regner man ut i fra stamtavlen som er på fem generasjoner. Hvis 75 % av hundene som står oppfør der har meritter som FTCH eller FTW eller på en annen måte er bevist jakthund så er det en jaktlabrador. Dette har ikke noe med gemytt eller psyke å gjøre, men hva slags linjer hunden kommer fra, om familien er utstillingsmerittert eller jaktmerittert. As simple as that..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...