Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om selskapshunder


jaktlykke

Recommended Posts

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hunden og hvor mye selskap den faktisk har, samt hvilken aktivitet man bedriver..

Jeg vet om en korthåret Jack Russell Terrier som bor ute hele året (i hundehus), og det er noe jeg absolutt ikke tror den hunden lider av.. Der også pga allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Jeg syns ikke det er grunn nok til omplassering. Syns det hørtes ut som et fint hundeliv jeg. Min hadde nok stortrivdes med det du skriver han:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om den hunden har det den trenger for å trives. Det kommer jo selvsagt litt ann på rasen, men om pelsen og hunden tåler dette, og den er vant til det fra den var liten, ser jeg ikke problemet.

Jeg ville nok ikke at min hund skulle hatt en slik hverdag, men det er en helt annen sak... :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden vant til det og trives med det, så ser jeg ikke problemet ... Min sheltie står mye ute i hundegård, nå er hun ikke så overvettes begeistret for det, men det er like greit som noe annet sted når de først skal være alene. Vi har også en BC som er utehund på heltid, hun har vært det hele livet og vet ikke om noe annet. Det fungerer veldig greit, selv om hun er en rimelig tynnpelset variant av rasen. Hun skal få varmelampe til vinteren da, så det blir litt greiere.

Det viktige er at hunden får nok stimuli, både mosjon og menneskelig samvær, i tillegg til basic ting som at den ikke skal fryse og sånt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er mer selskapssyke og avhenging av menneskelig kontakt /flokk, enn andre som er mer selvstendige. Hvis man tilvenner de det fra de er små kan sikkert de fleste leve slik. Har tenkt tanken selv, hvor greit det kunne ha vært å hatt egen kennel ute som hundene var i om natten og når man var borte. Men mine hunder er alt for avhenginge og hater å være alene. Å stå alene i hagen klarer de ikke. Da er det bare suttring. :frantics:

Men så lenge hunden blir aktivisert nok, har det komfortabelt nok og omgås med flokken sin nesten hele tiden utenom natten, ser jeg ikke på det som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt. Det er et par hunder som bor sammen i dette tilfellet og de lider absolutt ingen nød på noe som helst vis. På dagtid er de ute med eieren som sagt og løper fritt men de sover ikke sammen med menneskene sine.

Grunnen til at jeg spør er fordi nabolaget krever hundene omplassert fordi de ikke bor inne og det er snakk om politianmeldelse.

Jeg er overbevist om at ingen av dem hadde reagert dersom det var en annen type hund som hadde det på dette viset. Men - klagerne har hund av denne type selv og reagerer på at de ikke bor og aktiviseres på tradisjonelt vis (bl.a klages det på at de ikke tas med på utstillinger osv.).

Personlig har jeg ingen problemer med dette hundeholdet men jeg er enig med SusanneL om å ikke ville ha det slik sjølv. Men dyreplageri i ordets rette forstand er det ikke i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Enig med deg.

Jeg tror heller ikke at rasen har så mye å si, men heller tilvenning. En setter kan jo være fryktelig sosial, men er nok en mer typisk hund å ha på den måten. Jeg vet også med meg selv at mine springere hadde "dødd på seg" dersom de skulle bodd sånn, eller i kennel for den saks skyld. Det hadde nok vært helt annerledes dersom de hadde bodd sånn fra de var valper. Mine kan jo knapt være alene i hagen liksom, før de begynner å mase om at de vil inn igjen.. :frantics: Kennelopphold er derimot en helt annen sak; de er ikke hjemme i vant miljø, og de skjønner antageligvis at dette er for en kortere periode. Da går det helt greit å bo i kennel, stå ute, og være lite med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Nei det er ikke grunn nok til omplassering. Men selvsagt har også individet noe å si, noen av rasene som er under gr. 9 er veldig selskapssyke så det er ikke alle som ville vært glad for det. Men det synes jeg gjelder alle raser. Zaira hadde ikke taklet det sånn for fem flate øre, hun er alt for kose og selskapssyk til det.

Dog jeg håper at hunden får komme inn når det er mange minus ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at hundene ikke fryser fordi de blir våte av å løpe rundt ute og ikke har mulighet til å bli ordentlig tørre under en varmelampe. Dersom de har mulighet til å sove tørt og varmt, så er ikke dette verre enn alle de hundene av ulik rase som må være alene i bur mens eier er på jobb. Dette er lenger tidsintervall enn den tiden eier sover. Alle hunder er sosiale og alle hunder kan vennes til å sove på et for hunden trygt sted mens eier er på jobb. Ellers er jo dette det samme som å si at ingen hundeeiere burde sove eller gå på jobb fordi de må holde hundene med selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder fransk bulldog så kan jeg helt klart si at den hadde overhode ikke trivdes i utendørs hundegård, selv med tilgang til isolert hundehus. De fryser veldig lett og trenger masse menneskelig kontakt. Jeg ville nesten kalt det for dyremishandling hvis jeg hadde sett en bulle bli behandlet på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som gjerne holdes ute, er Siberian Husky. Disse er likevel utpreget sosiale, og trives ikke alene mer enn andre raser.

Sosialt er det ikke mer synd på en alene Fransk Bulldog, enn en alene SH. (Som gjerne er grunnen til at vi SH folk må kjøpe en hund til, eller fler)

Du blir ikke mindre fotfulgt inne av en husky, enn av andre raser, selv om du har fler. (Ligger bare en større gjeng utenfor dodøra å klager, fordi mamma er så lenge borte når hun tisser ;))

At to hunder bor ute, er jo bare sunt, så lenge de ikke fryser. Er det noe jeg IKKE liker, så er det tynnpelsa hunder ute i hundegård. Dette gjelder faktisk også Alaska Huskyer og polarhunder! Mange røyter ned nettopp når kulda kommer (gudene vet hvorfor) og mange AH har lite pels. Så det er nok hunder som står ute å fryser.

Å se en hund skjelve, mens eier sier "den må bygge pels", er noe av det som opprører meg mest innen hundehold. Men med varme i huset, og nok "shelter", og ikke for mye ensomhet, så tror jeg det er bedre å bo i friluft enn inne i en leilighet.

Utstilling har hvertfall ingen hunder bruk for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo som du vet Cavalierer. De er to helt forskjellige individer. Hannhunden min tror jeg faktisk godt kunne fungert ute i en hundegård. Han elsker å være ute, mens tispa mi er totalt motsatt, hun hadde nok misstrivdes til de grader. Hun kan godt være ute en liten stund, men hun trives best som sofahund... Hun er ikke spesielt glad i å gå tur engang. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er mye menneskeliggjøring ute og går også jeg ... Veldig mange hunder kan trives med å være mye ute (og mange gjør det selvsagt ikke!), men har eiere som tenker at de må ha det mye bedre inne enn ute ... Jeg tror de fleste hunder gjerne vil være sammen med eierne sine så mye som mulig, så jeg har ikke hjerte til å la hundene (bortsett fra den som har vært hundegårdshund hele livet) være i hundegården når jeg er hjemme. Da må de få være sammen med meg. Når jeg ikke er hjemme derimot, synes jeg det er mye bedre for de (inkludert den lille pelshunden;) ) å være ute, enn inne. Mye fordi mine ikke kan gå løse i hele huset når de er alene, det ville jo klart ha hjulpet på. Uansett ser jeg at hundene slapper veldig godt av i hundegården, de ligger somregel og sover, eller så står de og kikker. Rolige er de iallefall, selv om begge er veldig avhengig av meg og trives i nærheten av mennesker sånn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...