Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om selskapshunder


jaktlykke

Recommended Posts

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hunden og hvor mye selskap den faktisk har, samt hvilken aktivitet man bedriver..

Jeg vet om en korthåret Jack Russell Terrier som bor ute hele året (i hundehus), og det er noe jeg absolutt ikke tror den hunden lider av.. Der også pga allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Jeg syns ikke det er grunn nok til omplassering. Syns det hørtes ut som et fint hundeliv jeg. Min hadde nok stortrivdes med det du skriver han:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om den hunden har det den trenger for å trives. Det kommer jo selvsagt litt ann på rasen, men om pelsen og hunden tåler dette, og den er vant til det fra den var liten, ser jeg ikke problemet.

Jeg ville nok ikke at min hund skulle hatt en slik hverdag, men det er en helt annen sak... :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden vant til det og trives med det, så ser jeg ikke problemet ... Min sheltie står mye ute i hundegård, nå er hun ikke så overvettes begeistret for det, men det er like greit som noe annet sted når de først skal være alene. Vi har også en BC som er utehund på heltid, hun har vært det hele livet og vet ikke om noe annet. Det fungerer veldig greit, selv om hun er en rimelig tynnpelset variant av rasen. Hun skal få varmelampe til vinteren da, så det blir litt greiere.

Det viktige er at hunden får nok stimuli, både mosjon og menneskelig samvær, i tillegg til basic ting som at den ikke skal fryse og sånt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er mer selskapssyke og avhenging av menneskelig kontakt /flokk, enn andre som er mer selvstendige. Hvis man tilvenner de det fra de er små kan sikkert de fleste leve slik. Har tenkt tanken selv, hvor greit det kunne ha vært å hatt egen kennel ute som hundene var i om natten og når man var borte. Men mine hunder er alt for avhenginge og hater å være alene. Å stå alene i hagen klarer de ikke. Da er det bare suttring. :frantics:

Men så lenge hunden blir aktivisert nok, har det komfortabelt nok og omgås med flokken sin nesten hele tiden utenom natten, ser jeg ikke på det som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt. Det er et par hunder som bor sammen i dette tilfellet og de lider absolutt ingen nød på noe som helst vis. På dagtid er de ute med eieren som sagt og løper fritt men de sover ikke sammen med menneskene sine.

Grunnen til at jeg spør er fordi nabolaget krever hundene omplassert fordi de ikke bor inne og det er snakk om politianmeldelse.

Jeg er overbevist om at ingen av dem hadde reagert dersom det var en annen type hund som hadde det på dette viset. Men - klagerne har hund av denne type selv og reagerer på at de ikke bor og aktiviseres på tradisjonelt vis (bl.a klages det på at de ikke tas med på utstillinger osv.).

Personlig har jeg ingen problemer med dette hundeholdet men jeg er enig med SusanneL om å ikke ville ha det slik sjølv. Men dyreplageri i ordets rette forstand er det ikke i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Enig med deg.

Jeg tror heller ikke at rasen har så mye å si, men heller tilvenning. En setter kan jo være fryktelig sosial, men er nok en mer typisk hund å ha på den måten. Jeg vet også med meg selv at mine springere hadde "dødd på seg" dersom de skulle bodd sånn, eller i kennel for den saks skyld. Det hadde nok vært helt annerledes dersom de hadde bodd sånn fra de var valper. Mine kan jo knapt være alene i hagen liksom, før de begynner å mase om at de vil inn igjen.. :frantics: Kennelopphold er derimot en helt annen sak; de er ikke hjemme i vant miljø, og de skjønner antageligvis at dette er for en kortere periode. Da går det helt greit å bo i kennel, stå ute, og være lite med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Nei det er ikke grunn nok til omplassering. Men selvsagt har også individet noe å si, noen av rasene som er under gr. 9 er veldig selskapssyke så det er ikke alle som ville vært glad for det. Men det synes jeg gjelder alle raser. Zaira hadde ikke taklet det sånn for fem flate øre, hun er alt for kose og selskapssyk til det.

Dog jeg håper at hunden får komme inn når det er mange minus ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at hundene ikke fryser fordi de blir våte av å løpe rundt ute og ikke har mulighet til å bli ordentlig tørre under en varmelampe. Dersom de har mulighet til å sove tørt og varmt, så er ikke dette verre enn alle de hundene av ulik rase som må være alene i bur mens eier er på jobb. Dette er lenger tidsintervall enn den tiden eier sover. Alle hunder er sosiale og alle hunder kan vennes til å sove på et for hunden trygt sted mens eier er på jobb. Ellers er jo dette det samme som å si at ingen hundeeiere burde sove eller gå på jobb fordi de må holde hundene med selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder fransk bulldog så kan jeg helt klart si at den hadde overhode ikke trivdes i utendørs hundegård, selv med tilgang til isolert hundehus. De fryser veldig lett og trenger masse menneskelig kontakt. Jeg ville nesten kalt det for dyremishandling hvis jeg hadde sett en bulle bli behandlet på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som gjerne holdes ute, er Siberian Husky. Disse er likevel utpreget sosiale, og trives ikke alene mer enn andre raser.

Sosialt er det ikke mer synd på en alene Fransk Bulldog, enn en alene SH. (Som gjerne er grunnen til at vi SH folk må kjøpe en hund til, eller fler)

Du blir ikke mindre fotfulgt inne av en husky, enn av andre raser, selv om du har fler. (Ligger bare en større gjeng utenfor dodøra å klager, fordi mamma er så lenge borte når hun tisser ;))

At to hunder bor ute, er jo bare sunt, så lenge de ikke fryser. Er det noe jeg IKKE liker, så er det tynnpelsa hunder ute i hundegård. Dette gjelder faktisk også Alaska Huskyer og polarhunder! Mange røyter ned nettopp når kulda kommer (gudene vet hvorfor) og mange AH har lite pels. Så det er nok hunder som står ute å fryser.

Å se en hund skjelve, mens eier sier "den må bygge pels", er noe av det som opprører meg mest innen hundehold. Men med varme i huset, og nok "shelter", og ikke for mye ensomhet, så tror jeg det er bedre å bo i friluft enn inne i en leilighet.

Utstilling har hvertfall ingen hunder bruk for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo som du vet Cavalierer. De er to helt forskjellige individer. Hannhunden min tror jeg faktisk godt kunne fungert ute i en hundegård. Han elsker å være ute, mens tispa mi er totalt motsatt, hun hadde nok misstrivdes til de grader. Hun kan godt være ute en liten stund, men hun trives best som sofahund... Hun er ikke spesielt glad i å gå tur engang. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er mye menneskeliggjøring ute og går også jeg ... Veldig mange hunder kan trives med å være mye ute (og mange gjør det selvsagt ikke!), men har eiere som tenker at de må ha det mye bedre inne enn ute ... Jeg tror de fleste hunder gjerne vil være sammen med eierne sine så mye som mulig, så jeg har ikke hjerte til å la hundene (bortsett fra den som har vært hundegårdshund hele livet) være i hundegården når jeg er hjemme. Da må de få være sammen med meg. Når jeg ikke er hjemme derimot, synes jeg det er mye bedre for de (inkludert den lille pelshunden;) ) å være ute, enn inne. Mye fordi mine ikke kan gå løse i hele huset når de er alene, det ville jo klart ha hjulpet på. Uansett ser jeg at hundene slapper veldig godt av i hundegården, de ligger somregel og sover, eller så står de og kikker. Rolige er de iallefall, selv om begge er veldig avhengig av meg og trives i nærheten av mennesker sånn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...