Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om selskapshunder


jaktlykke

Recommended Posts

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hunden og hvor mye selskap den faktisk har, samt hvilken aktivitet man bedriver..

Jeg vet om en korthåret Jack Russell Terrier som bor ute hele året (i hundehus), og det er noe jeg absolutt ikke tror den hunden lider av.. Der også pga allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Jeg syns ikke det er grunn nok til omplassering. Syns det hørtes ut som et fint hundeliv jeg. Min hadde nok stortrivdes med det du skriver han:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om den hunden har det den trenger for å trives. Det kommer jo selvsagt litt ann på rasen, men om pelsen og hunden tåler dette, og den er vant til det fra den var liten, ser jeg ikke problemet.

Jeg ville nok ikke at min hund skulle hatt en slik hverdag, men det er en helt annen sak... :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden vant til det og trives med det, så ser jeg ikke problemet ... Min sheltie står mye ute i hundegård, nå er hun ikke så overvettes begeistret for det, men det er like greit som noe annet sted når de først skal være alene. Vi har også en BC som er utehund på heltid, hun har vært det hele livet og vet ikke om noe annet. Det fungerer veldig greit, selv om hun er en rimelig tynnpelset variant av rasen. Hun skal få varmelampe til vinteren da, så det blir litt greiere.

Det viktige er at hunden får nok stimuli, både mosjon og menneskelig samvær, i tillegg til basic ting som at den ikke skal fryse og sånt selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er mer selskapssyke og avhenging av menneskelig kontakt /flokk, enn andre som er mer selvstendige. Hvis man tilvenner de det fra de er små kan sikkert de fleste leve slik. Har tenkt tanken selv, hvor greit det kunne ha vært å hatt egen kennel ute som hundene var i om natten og når man var borte. Men mine hunder er alt for avhenginge og hater å være alene. Å stå alene i hagen klarer de ikke. Da er det bare suttring. :frantics:

Men så lenge hunden blir aktivisert nok, har det komfortabelt nok og omgås med flokken sin nesten hele tiden utenom natten, ser jeg ikke på det som noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt. Det er et par hunder som bor sammen i dette tilfellet og de lider absolutt ingen nød på noe som helst vis. På dagtid er de ute med eieren som sagt og løper fritt men de sover ikke sammen med menneskene sine.

Grunnen til at jeg spør er fordi nabolaget krever hundene omplassert fordi de ikke bor inne og det er snakk om politianmeldelse.

Jeg er overbevist om at ingen av dem hadde reagert dersom det var en annen type hund som hadde det på dette viset. Men - klagerne har hund av denne type selv og reagerer på at de ikke bor og aktiviseres på tradisjonelt vis (bl.a klages det på at de ikke tas med på utstillinger osv.).

Personlig har jeg ingen problemer med dette hundeholdet men jeg er enig med SusanneL om å ikke ville ha det slik sjølv. Men dyreplageri i ordets rette forstand er det ikke i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke solgt en beardis (eller boston) til et slikt liv - uansett hvor mye man tror og mener at hunden kommer til å få kontakt så gjenstår det alt for mange timer av døgnet hvor den skal stå der i sin ensomhet.

Og nei - det er ikke noe bedre for en elghund eller harehund. Og jeg hadde ikke hatt en slik hund på den måten - og liker ikke at andre har det.

Flere sammen KAN såklart gjøre en forskjell. Slik som store kenneler har hunder - der tror jeg ikke hundene lider noe større nød.

Da har de i alle fall selskap av hverandre (og det vet jeg de liker).

Men nei, jeg hadde ikke ønsket et slik hjem for noen av mine, heller...

Susanne

Enig med deg.

Jeg tror heller ikke at rasen har så mye å si, men heller tilvenning. En setter kan jo være fryktelig sosial, men er nok en mer typisk hund å ha på den måten. Jeg vet også med meg selv at mine springere hadde "dødd på seg" dersom de skulle bodd sånn, eller i kennel for den saks skyld. Det hadde nok vært helt annerledes dersom de hadde bodd sånn fra de var valper. Mine kan jo knapt være alene i hagen liksom, før de begynner å mase om at de vil inn igjen.. :frantics: Kennelopphold er derimot en helt annen sak; de er ikke hjemme i vant miljø, og de skjønner antageligvis at dette er for en kortere periode. Da går det helt greit å bo i kennel, stå ute, og være lite med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dyremishandling dersom en såkalt "selskapshund" bor ute i isolert hus med varmelampe, liggematter samt er med eier på jobb (gårdsdrift med andre dyr osv) og blir møkkete på dagtid? Altså lever et "hundeliv"? Hunden bor ikke inne pga en i familen har allergi.

Dere som har slike hunder - er dette grunn nok til omplassering?

Nei det er ikke grunn nok til omplassering. Men selvsagt har også individet noe å si, noen av rasene som er under gr. 9 er veldig selskapssyke så det er ikke alle som ville vært glad for det. Men det synes jeg gjelder alle raser. Zaira hadde ikke taklet det sånn for fem flate øre, hun er alt for kose og selskapssyk til det.

Dog jeg håper at hunden får komme inn når det er mange minus ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at hundene ikke fryser fordi de blir våte av å løpe rundt ute og ikke har mulighet til å bli ordentlig tørre under en varmelampe. Dersom de har mulighet til å sove tørt og varmt, så er ikke dette verre enn alle de hundene av ulik rase som må være alene i bur mens eier er på jobb. Dette er lenger tidsintervall enn den tiden eier sover. Alle hunder er sosiale og alle hunder kan vennes til å sove på et for hunden trygt sted mens eier er på jobb. Ellers er jo dette det samme som å si at ingen hundeeiere burde sove eller gå på jobb fordi de må holde hundene med selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder fransk bulldog så kan jeg helt klart si at den hadde overhode ikke trivdes i utendørs hundegård, selv med tilgang til isolert hundehus. De fryser veldig lett og trenger masse menneskelig kontakt. Jeg ville nesten kalt det for dyremishandling hvis jeg hadde sett en bulle bli behandlet på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som gjerne holdes ute, er Siberian Husky. Disse er likevel utpreget sosiale, og trives ikke alene mer enn andre raser.

Sosialt er det ikke mer synd på en alene Fransk Bulldog, enn en alene SH. (Som gjerne er grunnen til at vi SH folk må kjøpe en hund til, eller fler)

Du blir ikke mindre fotfulgt inne av en husky, enn av andre raser, selv om du har fler. (Ligger bare en større gjeng utenfor dodøra å klager, fordi mamma er så lenge borte når hun tisser ;))

At to hunder bor ute, er jo bare sunt, så lenge de ikke fryser. Er det noe jeg IKKE liker, så er det tynnpelsa hunder ute i hundegård. Dette gjelder faktisk også Alaska Huskyer og polarhunder! Mange røyter ned nettopp når kulda kommer (gudene vet hvorfor) og mange AH har lite pels. Så det er nok hunder som står ute å fryser.

Å se en hund skjelve, mens eier sier "den må bygge pels", er noe av det som opprører meg mest innen hundehold. Men med varme i huset, og nok "shelter", og ikke for mye ensomhet, så tror jeg det er bedre å bo i friluft enn inne i en leilighet.

Utstilling har hvertfall ingen hunder bruk for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo som du vet Cavalierer. De er to helt forskjellige individer. Hannhunden min tror jeg faktisk godt kunne fungert ute i en hundegård. Han elsker å være ute, mens tispa mi er totalt motsatt, hun hadde nok misstrivdes til de grader. Hun kan godt være ute en liten stund, men hun trives best som sofahund... Hun er ikke spesielt glad i å gå tur engang. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er mye menneskeliggjøring ute og går også jeg ... Veldig mange hunder kan trives med å være mye ute (og mange gjør det selvsagt ikke!), men har eiere som tenker at de må ha det mye bedre inne enn ute ... Jeg tror de fleste hunder gjerne vil være sammen med eierne sine så mye som mulig, så jeg har ikke hjerte til å la hundene (bortsett fra den som har vært hundegårdshund hele livet) være i hundegården når jeg er hjemme. Da må de få være sammen med meg. Når jeg ikke er hjemme derimot, synes jeg det er mye bedre for de (inkludert den lille pelshunden;) ) å være ute, enn inne. Mye fordi mine ikke kan gå løse i hele huset når de er alene, det ville jo klart ha hjulpet på. Uansett ser jeg at hundene slapper veldig godt av i hundegården, de ligger somregel og sover, eller så står de og kikker. Rolige er de iallefall, selv om begge er veldig avhengig av meg og trives i nærheten av mennesker sånn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...