Sykdom og hundehold

[Midas]

Jeg har hatt en tung periode igjen de siste ukene, og sliter med alt for lite energi og krefter. Det som holder meg oppe og får meg opp og ut er hundene. Hvis jeg ikke hadde de, hadde jeg nok blitt liggende.

Jeg tenker litt på dette, hva kan jeg tilby hundene i de periodene det er på det værste. Noen dager går vi i marka, andre dager går vi litt rundt omkring her og får litt miljøtrening. Jeg lar de leke med hverandre ute, og andre hunder. Jeg trener litt med Midas når vi går tur, men det blir ikke den målbevisste og systematiske treningen. Det vil si, jeg trener på ting vi trenger å trene på, men legger ikke en plan for treningen liksom.

Det som er positivt er at jeg tilbringer veldig mye tid sammen med hundene, De er langt ifra hjemme alene hver dag, og jeg har de med når jeg skal ting. De er begge to veldig rolig og avbalanserte, og har ikke noe stress i seg. Det er kanskje fordi vi har en veldig rolig atmosfære hjemme her. Uansett så har jeg vært litt bekymret for Midas. Han viser ingen tegn til stress eller mistrivsel. Han er en meget fornøyd og blid gutt, men jeg vet at han liker å trene og bruke hodet sitt. Er det egoistisk av meg, å ha Midas når jeg i perioder ikke kan tilby mer enn gode turer i skogen og litt hjernetrim?

Jeg lager ikke denne tråden for å få sympati, men for å høre deres meninger rundt dette temaet. Det er flere her som sliter med ting, hvordan fungerer deres hverdag? Er dere 100% målbevisste i treningen året rundt?

Jeg tror jeg trenger å stole mer på min dømmekraft, og stole på at hundene har det bra. Hvis ikke vil det bli enda en belastning som stjeler energi...

Håper noen vil komme med sine tanker rundt dette.

[Guest Gråtass]

Så lenge hundene virker harmoniske og greie så er det vel ikke et problem, så hvorfor lage seg det?

[SiriEveline]

Det hørtes da ut som om de har det fint de

I mine øyne ser du ut som om du fremstiller tolleren som den brukshunden, det er vel ikke en malle? Naboen her har en toller, den er bare familiehund, og får turer i nabolaget og står litt i hagen. Den har det helt fint den altså

Jeg syntes du bare skal slappe av jeg, lade krefter og kose deg med de flotte hundene dine. Du tenkte vel nøye igjennom valget ditt av rase, og dette er vel ikke en tilstand som plutselig har dukket opp, eller?

[Wanderlust]

Jeg har det veldig sånn selv. Orker lite og har null overskudd ofte. + at jeg sliter med hodepine. Så det blir langt i fra så mye trening og turer som jeg skulle ønske, men det ser da ikke ut som hundene mine lider. Men så har jeg tenkt litt på dette fra de var valper begge to, at det blir litt som man gjør det. Det kunne kanskje blitt vanskeligere om de var vandt med mye trening og turer fra de var små, og plutselig så snur vi nesten helt om.

Og må legge til at det er på en måte hundene som holder motet og humøret oppe. Mange lurer på hvorfor jeg ikke "synker dypt" fordi jeg sliter med det jeg gjør, og har gjort det i så lang tid, men det er fordi hundene gir meg den gleden jeg trenger.

Var vel ikke så mye fornuftig i det innlegget her Men jeg har litt trua på at det blir hva man gjør det til Og er det ille en periode kan man jo bare ta litt trikstrening inne, finne frem klikker og finne noe gøy (og unyttig) man vil shape inn

[Midas]

Det hørtes da ut som om de har det fint de

I mine øyne ser du ut som om du fremstiller tolleren som den brukshunden, det er vel ikke en malle? Naboen her har en toller, den er bare familiehund, og får turer i nabolaget og står litt i hagen. Den har det helt fint den altså

Jeg syntes du bare skal slappe av jeg, lade krefter og kose deg med de flotte hundene dine. Du tenkte vel nøye igjennom valget ditt av rase, og dette er vel ikke en tilstand som plutselig har dukket opp, eller?

Tolleren er ingen malle nei, og det er selvfølgelig viktig å balansere aktivitet og ro for å få en harmonisk hund. Jeg vil ikke ha hunder som bare får rusle rundt i nabolaget og hagen jeg, selv om andre hunder overlever på det. Det gjelder forsåvidt begge hundene da, og den dagen jeg ikke kan tilby de mer enn det kan jeg ikke gi de det de fortjener. Mitt rasevalg var veldig gjennomtenkt, og sykdommen eller tilstanden jeg er i har ikke nettopp dukket opp. Dette er noe jeg har hatt ganske lenge.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil frem til... Kanskje få litt tanker fra andre som sliter med ting, og har tunge perioder. Hvordan takler de hverdagen med hundene, og den dårlige samvittigheten for hundene de dagene man ikke makter å gi så mye av seg selv.

Jeg tror du har rett i at jeg skal prøve å lade krefter og kose meg med englene mine. Jeg er så utrolig heldig som har de, og jeg tror de er litt heldige som har meg og

Jeg har det veldig sånn selv. Orker lite og har null overskudd ofte. + at jeg sliter med hodepine. Så det blir langt i fra så mye trening og turer som jeg skulle ønske, men det ser da ikke ut som hundene mine lider. Men så har jeg tenkt litt på dette fra de var valper begge to, at det blir litt som man gjør det. Det kunne kanskje blitt vanskeligere om de var vandt med mye trening og turer fra de var små, og plutselig så snur vi nesten helt om.

Og må legge til at det er på en måte hundene som holder motet og humøret oppe. Mange lurer på hvorfor jeg ikke "synker dypt" fordi jeg sliter med det jeg gjør, og har gjort det i så lang tid, men det er fordi hundene gir meg den gleden jeg trenger.

Var vel ikke så mye fornuftig i det innlegget her Men jeg har litt trua på at det blir hva man gjør det til Og er det ille en periode kan man jo bare ta litt trikstrening inne, finne frem klikker og finne noe gøy (og unyttig) man vil shape inn

Takk for at du deler tankene dine med meg. Jeg tror også at det er litt hva de er vant til. For meg er det viktig at hundene takler dager med mindre aktivitet, og det har jeg innført fra dag en, uten at jeg har vært syk, så de skal være vant til det. For Dina er ikke dette noe nytt, og hun maser aldri om tur. Det gjør ikke Midas heller, men det er vel kanskje han jeg er mest bekymret for liksom.

[Anette]

Vel dina&midas, jeg tror ikke hundene dine lider på noen som helst måte

Og nå tenkte jeg å fortelle deg hvordan jeg og Amiga har det.

Jeg har det slik at jeg er kronisk syk, og det er ganske slitsomt med alle disse tarm sykdommene, som fører til at jeg har 0 energi og 0 lyst til å reise meg opp. Jeg kjøpte Amiga rett og slett for å ha en grunn til å komme meg ut (selfish much? ), jeg savnet så utrolig å ha en hund de årene jeg bodde i Trondheim, fikk vondt inni meg når jeg så en hund på gata, jeg lengtet etter å ha en hund å trene med, samt å ha en flott kamerat.

Jeg vil ikke si Amiga lider av at jeg er syk, min mor mener noe helt annet. Og som jeg så fint forklarte til henne kan jeg skrive ned her, Amiga blir ikke sur om jeg må løpe på do før vi skal på tur, og den blir utsatt 3 minutter, hun elsker meg like mye, gir meg en suss og vi går tur. Hun er det eneste jeg kan kontrollere og ha styr på, det å leve med Irritabel Tarm er et h******* og jeg har 0 kontroll på mat og energi, Amiga er noe jeg får til selvom alt annet går rett vest, vi trener masse og det gir masse glede tilbake. Amiga har ikke noe imot om jeg er dårlig en morgen, da kryper hun opp i senga og venter til jeg ikke er fult så spysjuk før vi går ut. Jeg føler at jeg faktisk mestrer noe med Amiga, vi får til målene våre, vi får til lydigheten, og jeg bare kan ikke venteeeeeeeeeeee på at vi kan konkurrere i spor!

Min mor derimot mener at hunden må komme forran alt, om du er dausjuk og dør litt på deg må du gå tur, mens jeg mener at sålenge det ikke er noen som lider eller dør så klarer de å vente 5 minutter til. Min mor klarte heller ikke å se hvorfor jeg på død og liv skulle ha meg hund, men etter jeg forklarte henne at det eneste som er fast og bra i livet mitt og som jeg klarer er Amiga, jeg har ingen kontroll på magen og tarmene mine,Amiga venter tolmodig mens jeg er dårlig og hun gjør meg glad, da mildnet mamma masse mot Amiga.

Andre ville kanskje sagt jeg er en dårlig hundeeier, hva vet jeg?

Men Amiga får mosjon, turer, løping på jorder, masse trening og stimuli. Og hun er en kjempe motivasjons faktor for meg, hun gjør sånn at jeg har lyst til å sprette opp og løpe ut i regnværet, hun gjør at jeg smiler selv når jeg er kjempedårlig.

Sambo er også kjempeglad vi kjøpte Amiga, for han ser hvor mye hun betyr for meg, og hvor engasjerte vi er, flyr hit og dit for kurs og treninger og samlinger. Og spesielt siden han er 10 timer nordover dette året, så er Amiga en trygghet for han også. Han synes hun er kjempeflott og elsker å leke og kose med henne. Om han fikk vilja si ville bikkja blitt kosebamse

Jeg skriver heller ikke denna mila for sympati, jeg har det som jeg har det og jeg gjør det beste ut av det. Men jeg ser ikke noe problem med å være syk og ha hund, med mindre du er totalt sengeliggende og ikke har mulighet til å verken lufte eller å gi de mat, da sier det jo litt seg selv. Men som du ser, fra mitt ståsted, hvorav jeg sliter med å komme på jobb, sliter med å være dårlig minst 4/5 arbeidsdager og rett og slett mister all energi og gnist av å presse meg selv i jobb, samt er mye sykemeldt, så gir Amiga meg alt tilbake når jeg kommer hjem.

Når jeg blir overfalt når jeg kommer inn døra, og at hun bare måå kose hver gang hun ser meg gjør alt verdt det

Angående det du sa om målbevist trening, så har jeg nok ikke det nei. Jeg trener mot å kunne konkurere i spor og lydighet, samt kanskje komme på rekruttlaget til nbf (det hadde vært kult det), men å være syk setter stopper for treningen. Nå har jeg aldri vært personen som trener 5 økter daglig og bare se hva labbis gjør med lille Ikke første uken så følte jeg at jeg var milevis bak

Men Amiga er lykkelig og glad, hun kjefter ikke på meg for at jeg er sliten og dårlig og det er det beste middelet mot alt, om jeg blir oppgitt og lei av drit og møkk og verden så kommer hun bare tuslende og forlanger kos, og man kan jo ikke motså det.

Innlegget ble en liten vegg lang, kanskje litt rotete og ga ingen mening men nå vet du hvordan min hverdag ser ut, den er ikke så enkel som den var for 6 år siden men jeg er nå her fortsatt, og jeg har verdens beste samboer og hund ved siden av meg hele veien

[Teserere]

Jeg synes det høres ut som du har høye krav til hva hundene dine skal få av aktivisering i hverdagen, som i og for seg er kjempebra , men som går på samvittigheten din de dagene det blir mindre. Men selvom det blir mindre, så høres det ikke ut som om dine hunder er understimulerte

Du kjenner dine egne hunder best, og hvis det virker som de trives, ja så gjør de vel det

Jeg skjønner følelsen din av at du gjerne skulle ha gitt dem mer. Jeg tror at Aïda få dobbelt så mye aktivisering som "hunden i gata", men allikevel føler jeg ofte at jeg gir henne for lite av meg selv. Hun kunne liksom alltid fått mer! Men hvis jeg tenker meg om, så vet jeg at det er fordi jeg har så høye krav.

Jeg tror det er lurt at de er vant til rolige dager innimellom, for da forventer de ikke at det skal skje noe hver dag.

De dagene jeg er dårlig så sørger jeg for å være ekstra mye med Aïda, jeg er jo hjemme uansett da. Så får hun heller litt ekstra hjernetrim den dagen, så tenker jeg at jeg får gå en ekstra lang tur når jeg blir i bedre form igjen.

Men du skriver jo at de får både tur og hjernetrim. Hva slags trening er det de ikke får de dagene du er dårlig? Tenker du at de skulle fått lengre turer? Lengre treningsøkter? Flere hjernetrimsøkter? Hva pleier du og Midas å trene?

[MiO]

Hunder er tilpassningsdyktige - det er derfor de går så godt sammen med oss mennesker. Mer enn noe annet dyr.

Er man syk, så er man syk. Det gjør bare vondt verre om man skal ligge og ha dårlig samvittighet overfor hundene på toppen av det hele.

Man trenger ikke være noe supermenneske med topp energi hver eneste dag året rundt for å ha hund, vel...? :-)

[Midas]

Jeg synes det høres ut som du har høye krav til hva hundene dine skal få av aktivisering i hverdagen, som i og for seg er kjempebra , men som går på samvittigheten din de dagene det blir mindre. Men selvom det blir mindre, så høres det ikke ut som om dine hunder er understimulerte

Du kjenner dine egne hunder best, og hvis det virker som de trives, ja så gjør de vel det

Jeg skjønner følelsen din av at du gjerne skulle ha gitt dem mer. Jeg tror at Aïda få dobbelt så mye aktivisering som "hunden i gata", men allikevel føler jeg ofte at jeg gir henne for lite av meg selv. Hun kunne liksom alltid fått mer! Men hvis jeg tenker meg om, så vet jeg at det er fordi jeg har så høye krav.

Jeg tror det er lurt at de er vant til rolige dager innimellom, for da forventer de ikke at det skal skje noe hver dag.

De dagene jeg er dårlig så sørger jeg for å være ekstra mye med Aïda, jeg er jo hjemme uansett da. Så får hun heller litt ekstra hjernetrim den dagen, så tenker jeg at jeg får gå en ekstra lang tur når jeg blir i bedre form igjen.

Men du skriver jo at de får både tur og hjernetrim. Hva slags trening er det de ikke får de dagene du er dårlig? Tenker du at de skulle fått lengre turer? Lengre treningsøkter? Flere hjernetrimsøkter? Hva pleier du og Midas å trene?

Dagene våre ser slik ut:

Morgen: Liten tur ca 20 - 30 min. Da får hundene tusle rundt og lukte og leke litt.

På dagen sånn mellom to og seks går vi en tur og/eller trener lydighet eller spor. Hvis jeg går tur i marka så trener jeg lydighet på turen. Da trener jeg på passeringer, fvf og lineføring med Midas. Også sitt og bli. Hvis jeg er skikkelig dårlig form så kan det hende jeg bare går en tur i området her, ned mot løkka og sånn. Da blir det liksom mer miljøtrening, og vi trener ofte lydighet i park.

Jeg trener hver dag litt lydighet med han i form av innkalling, sitt og bli, fri ved fot, lineføring, gå fint i bånd osv. Det blir liksom en del av turen da.

I det siste så har jeg ikke hatt overskudd til så mye lydighetstrening med han. Jeg føler jeg må ha noe å gi av meg selv for å motivere han og gjøre treningen lystbetont. Slik at de dagene jeg er dårlig form så hender det at jeg tar den turen på morgenen. Så går jeg i marka med de på ettermiddagen. Da har jeg de løse, og de får tusle rundt og lukte og leke. Da jobber jeg også med innkalling, men noen ganger orker jeg ikke å trene så mye. Jeg har nok med å karre meg en tur liksom...

Det er i hovedsak den mentale treningen jeg har vond samvittighet for ovenfor Midas. Hundene får nok, fysisk trening. Og jeg gjør mye for at jeg hver dag skal ta en liten treningsøkt med han, det kan være et kvarter, ti minutter, eller en time liksom, alt etter formen min.

Uff, dette ble jo bare rot...

Det jeg ville frem til er at lydighetstreningen skulle vært litt mer målbevisst.

[Poter]

Synes det høres ut som om hundene dine får godt med aktivitet Kanskje du kan prøve gå et spor eller legge et feltsøk de dagene du ikke orker lydighetstrening? Begge deler kan legges på flatmark og legger du godbiter i sporet er det ikke så veldig stort engasjement fra deg som trengs Feltsøket kan du belønne med tubeost f.eks, det krever heller ikke så mye krefter.

Ellers er det helt normalt at motivasjonen og orken for trening varierer, for alle Så lenge det ser ut som hundene dine trives, synes jeg du bare skal slappe av og nyte hundene dine.

Her varierer det også hva jeg har energi til å tilby. Valpen takler ikke det like godt enda, men aussiene har håndtert det helt fint. Den som håndterer det dårligst er nok den tobeinte og det aner meg at det er en annen tobeint som sliter med det samme

[Midas]

Synes det høres ut som om hundene dine får godt med aktivitet Kanskje du kan prøve gå et spor eller legge et feltsøk de dagene du ikke orker lydighetstrening? Begge deler kan legges på flatmark og legger du godbiter i sporet er det ikke så veldig stort engasjement fra deg som trengs Feltsøket kan du belønne med tubeost f.eks, det krever heller ikke så mye krefter.

Ellers er det helt normalt at motivasjonen og orken for trening varierer, for alle Så lenge det ser ut som hundene dine trives, synes jeg du bare skal slappe av og nyte hundene dine.

Her varierer det også hva jeg har energi til å tilby. Valpen takler ikke det like godt enda, men aussiene har håndtert det helt fint. Den som håndterer det dårligst er nok den tobeinte og det aner meg at det er en annen tobeint som sliter med det samme

Tror nok du har helt rett i det

Jeg går spor med de innimellom og, men har litt trøbbel med å få det til å funke i praksis med to hunder som jeg er alene med. Jeg kan jo la de ligge i bilen mens jeg legger ut spor, og ta ut en og en og gå sporet da. Jeg føler at jeg ikke strekker til, men det er nok mer min følelse enn hundenes.

[Guest]

Vel dina&midas, jeg tror ikke hundene dine lider på noen som helst måte

Og nå tenkte jeg å fortelle deg hvordan jeg og Amiga har det.

Jeg har det slik at jeg er kronisk syk, og det er ganske slitsomt med alle disse tarm sykdommene, som fører til at jeg har 0 energi og 0 lyst til å reise meg opp. Jeg kjøpte Amiga rett og slett for å ha en grunn til å komme meg ut (selfish much? ), jeg savnet så utrolig å ha en hund de årene jeg bodde i Trondheim, fikk vondt inni meg når jeg så en hund på gata, jeg lengtet etter å ha en hund å trene med, samt å ha en flott kamerat.

Jeg vil ikke si Amiga lider av at jeg er syk, min mor mener noe helt annet. Og som jeg så fint forklarte til henne kan jeg skrive ned her, Amiga blir ikke sur om jeg må løpe på do før vi skal på tur, og den blir utsatt 3 minutter, hun elsker meg like mye, gir meg en suss og vi går tur. Hun er det eneste jeg kan kontrollere og ha styr på, det å leve med Irritabel Tarm er et h******* og jeg har 0 kontroll på mat og energi, Amiga er noe jeg får til selvom alt annet går rett vest, vi trener masse og det gir masse glede tilbake. Amiga har ikke noe imot om jeg er dårlig en morgen, da kryper hun opp i senga og venter til jeg ikke er fult så spysjuk før vi går ut. Jeg føler at jeg faktisk mestrer noe med Amiga, vi får til målene våre, vi får til lydigheten, og jeg bare kan ikke venteeeeeeeeeeee på at vi kan konkurrere i spor!

Min mor derimot mener at hunden må komme forran alt, om du er dausjuk og dør litt på deg må du gå tur, mens jeg mener at sålenge det ikke er noen som lider eller dør så klarer de å vente 5 minutter til. Min mor klarte heller ikke å se hvorfor jeg på død og liv skulle ha meg hund, men etter jeg forklarte henne at det eneste som er fast og bra i livet mitt og som jeg klarer er Amiga, jeg har ingen kontroll på magen og tarmene mine,Amiga venter tolmodig mens jeg er dårlig og hun gjør meg glad, da mildnet mamma masse mot Amiga.

Andre ville kanskje sagt jeg er en dårlig hundeeier, hva vet jeg?

Men Amiga får mosjon, turer, løping på jorder, masse trening og stimuli. Og hun er en kjempe motivasjons faktor for meg, hun gjør sånn at jeg har lyst til å sprette opp og løpe ut i regnværet, hun gjør at jeg smiler selv når jeg er kjempedårlig.

Sambo er også kjempeglad vi kjøpte Amiga, for han ser hvor mye hun betyr for meg, og hvor engasjerte vi er, flyr hit og dit for kurs og treninger og samlinger. Og spesielt siden han er 10 timer nordover dette året, så er Amiga en trygghet for han også. Han synes hun er kjempeflott og elsker å leke og kose med henne. Om han fikk vilja si ville bikkja blitt kosebamse

Jeg skriver heller ikke denna mila for sympati, jeg har det som jeg har det og jeg gjør det beste ut av det. Men jeg ser ikke noe problem med å være syk og ha hund, med mindre du er totalt sengeliggende og ikke har mulighet til å verken lufte eller å gi de mat, da sier det jo litt seg selv. Men som du ser, fra mitt ståsted, hvorav jeg sliter med å komme på jobb, sliter med å være dårlig minst 4/5 arbeidsdager og rett og slett mister all energi og gnist av å presse meg selv i jobb, samt er mye sykemeldt, så gir Amiga meg alt tilbake når jeg kommer hjem.

Når jeg blir overfalt når jeg kommer inn døra, og at hun bare måå kose hver gang hun ser meg gjør alt verdt det

Angående det du sa om målbevist trening, så har jeg nok ikke det nei. Jeg trener mot å kunne konkurere i spor og lydighet, samt kanskje komme på rekruttlaget til nbf (det hadde vært kult det), men å være syk setter stopper for treningen. Nå har jeg aldri vært personen som trener 5 økter daglig og bare se hva labbis gjør med lille Ikke første uken så følte jeg at jeg var milevis bak

Men Amiga er lykkelig og glad, hun kjefter ikke på meg for at jeg er sliten og dårlig og det er det beste middelet mot alt, om jeg blir oppgitt og lei av drit og møkk og verden så kommer hun bare tuslende og forlanger kos, og man kan jo ikke motså det.

Innlegget ble en liten vegg lang, kanskje litt rotete og ga ingen mening men nå vet du hvordan min hverdag ser ut, den er ikke så enkel som den var for 6 år siden men jeg er nå her fortsatt, og jeg har verdens beste samboer og hund ved siden av meg hele veien

Så koselig å lese om hvor positivt det er for deg med Amiga

Syntes du tenker helt rett om å ha henne

[Anette]

Så koselig å lese om hvor positivt det er for deg med Amiga

Syntes du tenker helt rett om å ha henne

Takk

[Teserere]

Jeg er enig med Poter

Har du ikke energi til en lydighetsøkt så har du ikke det.

Jeg har alltid lært at man ikke skal overdrive jeg da, jeg trener aldri lydighet 7 dager i uka.

Det er nok bare sunt med fri noen dager innimellom, de får jo uansett mosjon. Så om det "bare" blir

10 minutter en dag, så er det greit.

Den letteste hjernetrimmen jeg gir til Aïda de dagene jeg er skikkelig lat: ta en neve med godbiter og hiv

utover et sted, da får hun brukt nesa si skikkelig Det går jo lett selvom du har to, det er bare å slenge

med armen to ganger, og sette seg ned å se på at de jobber!

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du har hundene jeg. Det virker som du er veldig opptatt

av dem, og at de får masse kjærlighet og stimuli De er heldige som har deg, de får mer stimuli enn

mange hunder med friske eiere tenk!

[Vimsan]

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du har hundene jeg. Det virker som du er veldig opptatt

av dem, og at de får masse kjærlighet og stimuli De er heldige som har deg, de får mer stimuli enn

mange hunder med friske eiere tenk!

Enig!

[Midas]

Jeg er enig med Poter

Har du ikke energi til en lydighetsøkt så har du ikke det.

Jeg har alltid lært at man ikke skal overdrive jeg da, jeg trener aldri lydighet 7 dager i uka.

Det er nok bare sunt med fri noen dager innimellom, de får jo uansett mosjon. Så om det "bare" blir

10 minutter en dag, så er det greit.

Den letteste hjernetrimmen jeg gir til Aïda de dagene jeg er skikkelig lat: ta en neve med godbiter og hiv

utover et sted, da får hun brukt nesa si skikkelig Det går jo lett selvom du har to, det er bare å slenge

med armen to ganger, og sette seg ned å se på at de jobber!

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du har hundene jeg. Det virker som du er veldig opptatt

av dem, og at de får masse kjærlighet og stimuli De er heldige som har deg, de får mer stimuli enn

mange hunder med friske eiere tenk!

Takk Jeg er utrolig opptatt av hundene mine, og jeg vil mest av alt at de skal ha det best mulig

[Hampus]

Jeg er i grunnen i samme situasjon som deg.

Har vært kronisk smertepasient i mange år nå, og har hatt hund hele veien.

Jeg har lagt den dårlige samvittigheta på hylla og koser meg med hundene mine.

De har da ingen ambisjoner heller, bare de får kos, aktivitet og mat.

I perioder som er litt bedre finner vi på mer sammen, og de dårlige prioriteres mosjon før trening.

Nå går gubben også med hundene så uansett hva mine dager bringer, så får de tur.

I tillegg har vi romslig inngjerda hage som de bruker aktivt, og der leker jeg en del med de også omtrent daglig.

Med tre hunder så har de jo også en del selskap i hverandre, og de leker faktisk en del sammen daglig.

Gikk LP-kurs med shibaen, men måtte legge det på hylla forrige vinter pga helsa.

Det var en skikkelig nedtur og jeg mista mye av motivasjonen til å trene.

Men det gikk da over, nå trener vi litt lydighet og triks på hjemmeplan...

Hundene er kjempeviktig for meg.

De får meg opp på morran, og ut av huset.

Ja takk til hund på blå resept!

Stå på videre, du gjør jo en flott jobb med hundene dine høres det ut som.

Prøv om du kan putte den dårlige samvittigheta i en eske og legg den på hylla.