Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløse dommere?


dorab01

Recommended Posts

Ja dette har jeg lurt på lenge. Det finnes virkelig håpløse dommere der ute for de enkelte rasene. Jeg og andre york eiere har jo møtt en del av de. Feks bikkja har ikke nok underull.... ja vel ja underull på en rase som aldri har og aldri kommer til å ha underull. Alle ut med blå untatt en som fikk rød. og maange fler. Så har vi jo de sjenerelt håpløse som leser, skriver sms, snakker i telefonen eller leser avis mens de dømmer. Så hvorfor velger de små raseklubbene disse sommerne igjen og igjen?? De er jo som regel ikke norske i tilleg og da kunne man jo liksesågodt tatt inn dommere som tja visere mere intersse for akkurat de rasene. Har ofte opplevd at en dommer har vist , stor entusiasme for en rase for så å sitte og lese avis snu ryggen til når hunden vises osv, ved neste rase. Ja hvorfor velger de da ikke en annen? Feks min opdretter som er fci dommer og veldig flink på gruppe 3 og 9 raser har aldri vert bedt til skandinavia mens andre "håpløse" dommere fra samme land er blitt bedt mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dommeren kommenterer noe som er motsatt av hva som står i rasestandarden kan du referere til den og be dommeren sjekke. Standarden skal være tilgjengelig for dommer så vidt jeg vet :D

Opplevde med flere pyrreeiere å få "ustelt" på kritikken, da dommeren ikke visste hva cadenetter var for noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er om det er tatt opp med de raseklubbene du nevner? Om de ikke får vite at utstillerne er misfornøyde med en dommer så har de vel ingen grunn til å la være og invitere igjen senere.

I mine øyne er det største problemet er at ANDRE klubber ikke får høre denne kritikken, og dommerne blir dermed invitert til andre utstillinger.

Og så har vi jo problemet med at det står i utstillingreglene at det ikke er lov å kritisere dommerne... Da er det ikke så enkelt å "advare" andre arrangører mot slike dommere heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok, men dersom man viser til kritikken og det der står trekk for noe en rase skal ha så er det jo ikke usaklig. Usaklig blir det når man istedenfor å rette beskjeden der den hører hjemme begynner med drittslenging på hjemmesider osv. Det løser jo ingen verdens ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hva med å boikotte slike dommere? Dersom ingen eller ekstremt få melder seg på, vil vel kanskje ikke klubbene bruke de så ofte?

Det burde vel kanskje si sitt til enkelte klubber når de max får 1 påmeldt (av min rase) og de "enda en gang" bruker en "spesiell" dommer, og ikke bare de, men alle klubbene i landsdelen... Ja, jeg "boikotter" utstillinger som "den" dommeren dømmer... :P Og jeg legger ikke skjul på at rasedommere liker en helt annen type enn denne dommeren (som er allrounder, men som jeg har fått sammenlignet "min" rase, med den rasen som h*n er spesialdommer for, i tydelige ordelag idet jeg entret ringen) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boikott er jo ikke alltid så enkelt, om rasen har liten utbredelse og lav oppslutning på utstilling i utgangspunktet - om det kommer tre i stedet for syv er det neppe noe en stor arrangør legger merke til og får denne til å toe sine hender for neste års dommeravgjørelser. Det er lettere for oss med tallrike raser, arrangør ser det lettere om tallene synker fra 70 til 30.

Det er også vanskelig å kritisere en dommer, siden rasestandarden ikke er en kategorisk fasit - hva er å dømme godt? Hva er å dømme dårlig? Det vil være mange tilfeller som er vanskelig å "angripe".

Men raseklubber kan ta kontakt med NKK for å komme med dommerønsker til NKKs utstillinger - og også oppfordringer om å unngå dommere.

Likeledes kan raseklubber kontakte arrangør om dommerlista kommer tidlig, og si at denne dommeren dømte rasen på samme utstilling i fjor/samme område nå nylig - en kan neppe få endret dommerlister med bakgrunn i at dommer er "dårlig", men om det er snakk om gjentagelser, hører mange arrangører på det. De vet jo at de taper påmeldinger om dommer dømte rasen to måneder tidligere i samme fylke hos annen arrangør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skal gjøre er å gå via raseklubben din. Ta kontakt med styret, få de til å se på saken. Raseklubben skal deretter ta kontakt med klubben som arrangerte utstillingen hvor denne håpløse dommeren dømte, og fortelle at slike dommere er uaktuelt. I samme slengen kan de komme med anbefalinger til dommere de gjerne heller ser dømme. Hvis det ikke blir bedre til neste gang, kan de si at hvis det fortsetter slik, kommer de til å trekke rasen fra den utstillingen (ikke dele ut cert der). Klubbene er stort sett interessert i å ha flest mulig raser på utstillingene sine, og vil nødig miste cert for flere raser, det vil derfor være en liten pisk/gulerot for å få de til å skaffe "skikkelig" dommer neste gang. Dette vet jeg har skjedd bla i Spanielklubben, men så er de generelt strenge på cert også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skal gjøre er å gå via raseklubben din. Ta kontakt med styret, få de til å se på saken. Raseklubben skal deretter ta kontakt med klubben som arrangerte utstillingen hvor denne håpløse dommeren dømte, og fortelle at slike dommere er uaktuelt. I samme slengen kan de komme med anbefalinger til dommere de gjerne heller ser dømme. Hvis det ikke blir bedre til neste gang, kan de si at hvis det fortsetter slik, kommer de til å trekke rasen fra den utstillingen (ikke dele ut cert der). Klubbene er stort sett interessert i å ha flest mulig raser på utstillingene sine, og vil nødig miste cert for flere raser, det vil derfor være en liten pisk/gulerot for å få de til å skaffe "skikkelig" dommer neste gang. Dette vet jeg har skjedd bla i Spanielklubben, men så er de generelt strenge på cert også da.

Så raseklubben har altså en viss påvirkningskraft i forhold til dommervalg på utstillingene?

Jeg er sååå møkk lei av å stille DSG på nasjonale utstillinger her nord for dommere ( fra det store utland ) som har autorisasjon men som faktisk aldri har sett rasen i levende livet.

Ene dommern her i vår ante ikke at rasen fantes med stumphale, og en annen trodde Hampus var en beagle i gruppefinalen... :D

I Lofoten for noen år siden ble dommeren veldig begeistra da han for første gang fikk se et eksemplar av rasen og enda til en champion...

Men han hadde ikke Hampus på bordet engang.

Uinspirerende selv om vi uten unntak har fått BIR for disse dommerne...

EN av de har påpekt feilene Hampus har som jeg er veldig klar over, og som oftest komenteres av Nordiske dommere.

I år har vi vært heldige med flere av de nasjonale utstillingene her nord, og nordiske dommere er satt opp.

Det kan ikke være heldig for rasen med dommere som ikke har grunnleggende kunnskap om rasen inne engang, og aldri har sett et eksemplar av de før.

Men med lav påmelding innen rasen her nord, er det vel neppe mulig å få gjort noe med dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når klubbene sender ut "varsel" til div raseklubber at de ønsker å ha med rasen til en utstilling (2 år fram i tid) så er jo det mulig å svare på denne og komme med innspill/ønske om feks en nordisk dommer, britisk e.l.

Er jo ikke sikkert det blir etterfulgt, men de fleste klubber pleier jo normalt registrere det og se hva de kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er jo at hundeklubber som har med mange raser bruker allround-dommere fra land hvor man praktisk talt får slengt autorisasjonene etter seg. Dette selvsagt for å få økonomien til å bli best mulig. Slike allroundere kan kanskje noen raser, men langt i fra alle de dømmer.

Hvis raseklubbene er litt lure, og tenker på kvaliteten i rasen sin, så er det ikke værre enn å si nei til hundeklubber som ønsker å ha med den aktuelle rasen! Det er ikke bra for noen rase at den er med på ørten små tulleutstillinger, med kanskje bare en representant eller to for rasen, som atpåtil blir dømt av en som kanskje aldri har sett rasen før en gang. Her bør raseklubbene bli mye flinkere til å begrense. I motsetning til for R.U.R så har man jo en påvirkningsmulighet så fort man har en offisiell klubb for rasen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er jo at hundeklubber som har med mange raser bruker allround-dommere fra land hvor man praktisk talt får slengt autorisasjonene etter seg. Dette selvsagt for å få økonomien til å bli best mulig. Slike allroundere kan kanskje noen raser, men langt i fra alle de dømmer.

Hvis raseklubbene er litt lure, og tenker på kvaliteten i rasen sin, så er det ikke værre enn å si nei til hundeklubber som ønsker å ha med den aktuelle rasen! Det er ikke bra for noen rase at den er med på ørten små tulleutstillinger, med kanskje bare en representant eller to for rasen, som atpåtil blir dømt av en som kanskje aldri har sett rasen før en gang. Her bør raseklubbene bli mye flinkere til å begrense. I motsetning til for R.U.R så har man jo en påvirkningsmulighet så fort man har en offisiell klubb for rasen:)

Hvorfor er dette et problem?

Er det også et problem at det er får individer av en rase i landet? (Dette vil jo føre til få deltakere på utstilling.)

Edit: Og hva er små tulleutstillinger egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette et problem?

Er det også et problem at det er får individer av en rase i landet? (Dette vil jo føre til få deltakere på utstilling.)

Edit: Og hva er små tulleutstillinger egentlig?

Den kvaliteten som fremvises på bla champions i en (kanskje tallfattig) rase som får delta på mange "tulleutstillinger", vil være meget varierende. Det vil være for enkelt å bli champion; man trenger tross alt ikke å konkurrere med så veldig mange - kanskje ikke noen i det hele tatt! Hadde det vært 40-70 stk ville det vært vanskeligere selvsagt. Hvis rasen først er en rase med få individer, så er det absolutt ikke noe sjakktrekk å kunne sanke cert på hvert hjørne.

Ta eksempelvis field spaniel kontra cocker eller springer; det deles ut nøyaktig like mange cert til field som til cocker/springer, men fordi det sjelden deltar mer enn en field på en utstilling (og ofte deltar ingen), vil det være lettere å få en ch av field, forutsatt at den er av noenlunde kvalitet. Det hjelper jo kanskje heller ikke at det er en sjelden rase som folk ikke har sett for mange av, og at dommere i tillegg har personlige preferanser. Det som blir spennende i slike raser, er når det møtes mange; ti eller flere helst - da kan man skille klinten fra hveten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kvaliteten som fremvises på bla champions i en (kanskje tallfattig) rase som får delta på mange "tulleutstillinger", vil være meget varierende. Det vil være for enkelt å bli champion; man trenger tross alt ikke å konkurrere med så veldig mange - kanskje ikke noen i det hele tatt!

Vi har en tallrik rase - både hva gjelder registreringstall og påmeldingstall.

Og vi kan også ha varierende kvalitet i championklassene våre. Dommere har ulik smak og preferanser, det har jeg også, derfor finnes det championer jeg ikke synes er CK-verdige og det finnes hunder jeg ikke fatter hvorfor ikke har blitt champion enda.

Det hjelper ikke å plukke småcert heller, for en må ha NKK-certet for å bli champion. Og det er vel ikke en tulleutstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. ;) Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :frantics:

Vi har en tallrik rase - både hva gjelder registreringstall og påmeldingstall.

Og vi kan også ha varierende kvalitet i championklassene våre. Dommere har ulik smak og preferanser, det har jeg også, derfor finnes det championer jeg ikke synes er CK-verdige og det finnes hunder jeg ikke fatter hvorfor ikke har blitt champion enda.

Det hjelper ikke å plukke småcert heller, for en må ha NKK-certet for å bli champion. Og det er vel ikke en tulleutstilling?

Uten å måtte definere "tulleutstilling", så kan man jo si at en NKK-utstilling vil være nøyaktig det samme som en såkalt "tulleutstilling" såfremt det ikke deltar flere hunder der. I noen raser gjør det jo ikke det; kanskje er de så heldige å få være hele fem-sju stk som representerer rasen, i motsetning til feks to som de kanskje vanligvis er. Da synser jeg videre, og mener at det er enklere å bli champion i en slik rase kontra berner, for eksempel. :) Det er jo rein logisk matte i grunn; det finnes bare X antall NKK-cert, og det er såklart enklere om disse skal fordeles på 20 stk (aktive utstillere av en tallfattig rase), enn om de skal fordeles mellom 200 stk (feks en tallrik rase).

For å "disse" min egen hund; Tulla fikk jo championatet sitt i Tromsø, og det er - ærlig talt, ikke en veldig stor utstilling. Om jeg hadde stilt kun på østlandet (som har høyere påmeldingstall), er det vel høyst tvilsomt at hun noen gang ville fått et NKK-cert (i alle fall med meg som groomer og handler, haha!). På den ene siden var det kanskje "sleipt" å dra nordover der konkurransen er dårligere, på den andre siden "tok" vi jo certet foran evt dårligere hunder som nok ville fått det dersom vi ikke var der. Men er det ikke nettopp det det hele handler om; konkurranse? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. ;) Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :frantics:

Uten å måtte definere "tulleutstilling", så kan man jo si at en NKK-utstilling vil være nøyaktig det samme som en såkalt "tulleutstilling" såfremt det ikke deltar flere hunder der. I noen raser gjør det jo ikke det; kanskje er de så heldige å få være hele fem-sju stk som representerer rasen, i motsetning til feks to som de kanskje vanligvis er. Da synser jeg videre, og mener at det er enklere å bli champion i en slik rase kontra berner, for eksempel. ;) Det er jo rein logisk matte i grunn; det finnes bare X antall NKK-cert, og det er såklart enklere om disse skal fordeles på 20 stk (aktive utstillere av en tallfattig rase), enn om de skal fordeles mellom 200 stk (feks en tallrik rase).

For å "disse" min egen hund; Tulla fikk jo championatet sitt i Tromsø, og det er - ærlig talt, ikke en veldig stor utstilling. Om jeg hadde stilt kun på østlandet (som har høyere påmeldingstall), er det vel høyst tvilsomt at hun noen gang ville fått et NKK-cert (i alle fall med meg som groomer og handler, haha!). På den ene siden var det kanskje "sleipt" å dra nordover der konkurransen er dårligere, på den andre siden "tok" vi jo certet foran evt dårligere hunder som nok ville fått det dersom vi ikke var der. Men er det ikke nettopp det det hele handler om; konkurranse? :whistle:

Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Kan en tallfattig rase noen gang få et bra championat, i dine øyne? De har jo ikke mye konkurranse, noen gang, og det er jo mer enn antall påmeldte som avgjør titler - det er også individets kvalitet, dommers vurdering, eiers håndtering og pleie av hunden, og hvor ofte en stiller.

Det er enkel logikk at en tallrik rase har større konkurranse om certene - men tallrik er heller ikke det samme som høy kvalitet, det er da nok av raser hvor det stiller en drøss med hunder, men de færreste får CK. Altså kan en tittel være lettere å oppnå i de rasene, enn i raser med bare 15 påmeldt på hver utstilling, men hvor alle har CK-kvalitet.

Jeg kunne kommentert mer av det du sier, men jeg lar det være med det nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Kan en tallfattig rase noen gang få et bra championat, i dine øyne? De har jo ikke mye konkurranse, noen gang, og det er jo mer enn antall påmeldte som avgjør titler - det er også individets kvalitet, dommers vurdering, eiers håndtering og pleie av hunden, og hvor ofte en stiller.

Det er enkel logikk at en tallrik rase har større konkurranse om certene - men tallrik er heller ikke det samme som høy kvalitet, det er da nok av raser hvor det stiller en drøss med hunder, men de færreste får CK. Altså kan en tittel være lettere å oppnå i de rasene, enn i raser med bare 15 påmeldt på hver utstilling, men hvor alle har CK-kvalitet.

Jeg kunne kommentert mer av det du sier, men jeg lar det være med det nå :)

Du har selvsagt rett, men det betyr ikke at jeg tar feil. :frantics:;) Utstilling er jo tross alt nyansert, og både det du skriver, og det jeg skriver, kan stemme i forskjellige tilfeller. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt rett, men det betyr ikke at jeg tar feil. ;):whistle: Utstilling er jo tross alt nyansert, og både det du skriver, og det jeg skriver, kan stemme i forskjellige tilfeller. :)

Nettopp, og det var derfor jeg lurte på om du mente det du sa så kategorisk som det hørtes ut som.

Det er jo ikke slik at ALLE championer i raser som får mange påmeldte er en verdig champion i alles øyne, og det er jo heller ikke slik at alle championer i raser med få påmeldte er uverdige tittelen sin :frantics:

Jeg har mer enn en gang tenkt at jeg skulle hatt en annen rase på si' som kan komme lettere til resultatene enn berneren. Men jeg har ei venninne som stiller fire ulike raser med relativt få påmeldte, og det er ikke alltid så gøy å få trekk for rasedetaljer, bli slått av dårligere hunder og få ufortjente blå fordi dommer er usikker på rasen, ikke har sett den før. Og når det er sagt - så har jeg stilt berner for dommere som ikke virker sikre på hva de vil ha heller, selv om det har vært borti hundre påmeldte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er tallfattig og få som drar på utstilling.

Synes ikke det er noe enklere å få gode premier av den grunn.

Jeg er med å arrangere to utstillinger i året, på den ene er jeg kun ansvarlig for min rase mens på den andre for alle fuglehundene.

På den utstillingen hvor jeg har ansvaret for min rase så har jeg en liste over dommere vi ikke vil benytte igjen. Nå har vi to dommere på denne listen.Dette er også informert videre i raseklubben, slik at de ikke benytter disse dommerne. Disse to dommerne har skrevet kritikker og bedømt hunder som er helt bak mål ! En av de hadde vi på utstillingen jeg arrangerer og det ble et rabalder etterpå - for en dommer. Sikkert flink på andre raser, men fuglehunder kun h*n ikke.

Jeg legger ned masse tid i prøve å finne en bra dommer og får ofte hjelp av de mer erfarende i klubben min. Veldig fornøyd med det og vi har i stor grad gått bort fra all round dommere og satser mer på de som er godt oppdatert på min rase ( dvs deltatt på dommer samlinger i Frankrike, rasens hjemland osv )

Den andre utstillingen så prøver jeg å skaffe to gode fuglehund dommere som kan dømme de fleste av rasene.

Ikke så mye erfaring med denne utstillingen enda. Men jeg styrer klar av de typiske allround dommerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. :whistle: Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :)

Vel, jeg har både sett og erfart selv at det er tilfelle. Forskjellen er vel at jeg ikke påstår at det du sier er dumt - jeg er bare ikke helt enig :frantics:

Men skal jeg følge logikken din så blir NKK Trondheim en tulleutstilling for noen raser, og en god utstilling for andre - basert på antall påmeldte. Synes du det egentlig henger på greip?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt et par utstillingshunder av tallfattige raser, samt stilt ut noen litt odde raser. Og om jeg skal stikke fingeren i jorda og være helt ærlig, så får man ufortjente høye premiegrader av og til der. Grunnet at dommer ikke kan rasen godt nok, og at det ofte blir satt opp allrounddommere som så vidt har sett rase før (om de overhode har gjort det).

På mudi eksempel er det hunder som har championtittel som jeg virkelig lurer på hva dommer har dømt. Jo da, det er smak og behag, men bittfeil kan aldri bli "korrekt bitt" om du gidder å titte inn i kjeften på hunden, og når en hund har så dårlig front at den padler i stede for å gå, skulle man tru at dommer ikke satte opp en slik hund til championat. Det er også gitt cert til hund med diskvalifiserende farge også (beskrevet i rasestandarden). Hvor mange gule flat coated retrivere får egentlig cert til eksempel? Likevel er det ikke ensbetydende med at 1 hund i rasen = BIR uansett kvaliteten. Men oddsene om å bli BIR om du stiller en god hund med bare 1 i rasen ER større, enn om det kommer 50 andre, og 10 av de er av liknende kvalitet som din egen hund. Hunden er ikke noen dårligere kvalitet om det kommer 1 eller 100 i rasen, men konkurransen med de andre gode hundene er jo svinnende lite om du er alene...

Å boikotte dommere når man bare er 1 i rasen er vanskelig for å få effekt. Men det blir jo bortkasta penger om man stiller for slike uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, på ukjente raser er det vel mulig å se litt ymse, men det er jo endel raser som er tallfattige men likevel godt kjente. Som f eks schnauzerne. På vår spesial hadde vi i år påmeldt to stk i den ene fargevarianten, og ingen i den andre. Det var jo likevel lett å se om det var god eller dårlig kvalitet. (Vi har stort sett alltid allrounddommere på våre spesialer siden bouvier er i gr 1).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

jadda, og når dommeren knapt vet hva rasen heter, er jo det en skikkelig kvalitetssikring for at hunden forsvarer sitt ck :whistle: Moro for den som har en stygg hund som blir CH på en-to-tre, men ikke like kult for rasen på sikt??

"tulleutstilling" Tja - tullete uttrykk kanskje. Men hundeklubb xx langt oppe i gokk, som har 1 påmeldt hund i hver rase, og en allrounder eller to fra østeuropa til å dømme alt i hop... :frantics: Er i hvertfall glad for at mine raseklubber sier NEI til deltagelse på slikt for mine raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...