Gå til innhold
Hundesonen.no

En fæl opplevelse på hundeklubben


Jeanettee

Recommended Posts

vi har i over et år nå, vært oppe på hundeklubben på onsdagene. da er det onsdagstreff hvor alle hundene er løse

og kan leke sammen på et stort område. I det siste synes jeg at det har vært litt amper stemning der. Og i går

gikk det virkelig galt. En stor hund (usikker på rase, men den lignet litt på en flat coat, kanskje med litt lengre

pels) gikk på angrep på en liten hund (tibetansk spaniel). Det er noe av det mest grusomme jeg noen gang har sett,

han reiv og sleit i tibben, til slutt merket eiern av hunden at han hadde en hund i munn og fikk slilt de. Men uff

jeg fikk så vondt i hele kroppen etter denne hendelsen. Øye til tibben var ute at "øyegropa" og dro straks der ifra

for å dra til vetrinæren. Damen med den store hunden, fikk beskjed om å ta hunden sin til bilen, noe hu ikke skjønte

hun var mest opptatt av hvem som begynte hele greine, men etterhvert som flere sa i fra til henne tok hund hunden i

bilen.

Jeg skalv i hele kroppen etter denne opplevelsen, og dro derifra med en gang. Når vi kjørte hjem så vi eierne

til tibben var hos dyrlegen, som er nedi gata for oss. vi bestemte oss for å gå tur ned der for å se om vi få de på

utsiden, og det gjorde vi. De fortalte at hunden nå var neddopet og at dyrlegen skulle prøve å dytte øye på plass

igjen. Jeg skeilt med å sove den natta, klarte ikke slutte å tenke på tibben. Så jeg bestemte meg for å finne nr

til eierene for å høre om hvordan det hadde gått hos dyrlegen. og heldigvis hadde det gått bra, puh.

Men nå så er det sånn at jeg ikke ønsker å opp på hundklubben igjen, tenk vis det hadde vært min hund?

Jeg mener at når man har hunden sin løs på et så stort område med andre hunder burde man alltid ha et øye med

hunden sin, i steden for å sitte på rompa og drikke kaffe og skravle.

Jeg har egentlig ingen spørsmål ville bare få ut litt frustrasjon :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundefrislipp er sjelden bra, dette bekrefter bare teorien. Jeg slipper ikke mine hunder med fremmede hunder. Hvis man velger å gjøre det, tar man en sjanse. Har man en liten hund (som slippes med store), så tar man en større sjans enn storhundeieren. Det er alltid de små hundene det går ut over.

En annen ting er at folk ikke evner å se at ting bygger seg opp. De klarer ikke å se når hunden deres (eller andres) begynner å stresse, begynner å reagere på andre hunder, begynner å stirre og faktisk ikke vise kun postive signaler. Av den enkle grunn slipper jeg ikke hundene mine med fremmede hunder. Slike sjanser tar jeg ikke, selv om jeg har større hund enn deg. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel bare vært et tidsspørsmål før noe slikt ville skje.. Det er altfor mange hunder der og stressfaktoren er høy.

Jeg har selv vært på frislipp der 2 ganger for å se og aldri mer - min hund er nemlig ikke et leketøy som kan knøvles/ris på/jages av en gjeng stressa hunder. Dessverre er tanken at hundene skal ordne opp selv og eierene skal ikke involvere seg. Sist jeg var der ble en liten pomme jaget rundt i innhegningen av flere store hunder - de "lekte" så fint sammen atte... :icon_confused: Det var mildt sagt utrivelig å se på.

Det er i og for seg ikke bare i Skien det er texas og frislipp, på hundejordet i Porsgrunn ble en tibbe filleristet av en 5 mnd gammel Ambull for en tid tilbake..

Frislipp med mange hunder som ikke matcher hverandre i fysikk, lekestil eller kjemi for den slags skyld er det bare å styre unna spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri skjønt visten med frislipp av mange forskjellige hunder. Og hver gang en slipper hunden så blir det noen nye med. Hundeklubben brukes til å trene der det er forstyrrelser som alle forskjellige typer hunder og frislipp avtales til andre tider enn den på klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjipt, men sånne ting skjer. De er bare hunder, liksom. Og gir god deng i deres størrelse. Går man på slike steder, bør man ta visse forhåndsregler for at du og andre eiere har kontroll over situasjonen(e). Og at man ikke går der om man vet at man har en hundeaggressiv hund. That's just unfair.

Men på en annen side, så er jeg ganske i mot store "hundeslippsområder". Nettopp for at ulykker skjer, når de kan unngås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt... Bra det gikk bra med tibben tilslutt da.. Synd at det skal være så vanskelig å ha mange hunder løs sammen for å leke. De fleste elsker jo å løpe med andre hunder..

Men jeg også er imot dette med store frislippområder for flere hunder. Da kan slikt skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på frislipp (og hunder) også da. Det er ikke alle som har faste hundevenner i hytt og gevær, og hunder trenger sosialisering med egen art! Noen hunder har bedre av sosialiseringen enn andre, noen har ikke godt av det i det hele tatt. Selv slipper jeg ikke hunder i mengder med løse hunder uten kontroll, men kan godt slippe på steder som Frognerparken og Ekeberg - dersom det er en begrenset mengde hunder der, som er under oppsikt av egne eiere. På samme måte som jeg ikke slipper mine egne hunder ut av syne på slike steder.

Som med alt annet - det går som oftest bra. Av og til smeller det. Og i de aller fleste tilfellene kunne det vært unngått om eierene hadde fulgt med og vært bevisst sin egen hunds (mangel på?) glede/nytte av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, sånne hendelser er så fæle.

Jeg har aldri hatt sansen for å slippe mange ukjente hunder sammen. Man vet jo aldri hvordan det går og jeg syns det er litt gambling.

Har vært på hundejordet i Frognerparken ett par ganger (uten hund) bare for å se og der er det jo omtrent alltid en del hunder.

Sist jeg var der så var det to store Schäfere som jagde en liten DSG rundt. Eierne stod og så på og lo og sa "se så fint de leker" selv om vi var flere som påpekte at det ikke var lek... problemet var vel at det var to store som mobbet/jaget en liten. DSG'en var jo vettskremt og hylte hver gang en av schäferne kom litt for nær. Til slutt gikk det litt for langt og de føyk inn i noen busker... den lille hunden hylte værre og da var det ett par av oss som reagerte og ba folka "se til hel**te å skille de hundene, det der er ikke lek men plaging". Likevel tok det tid før eierne skjønte alvoret... selv ikke eieren til den lille hunden skjønte at dette ikke var lek. Dakar lille som var så vettskremt og ble så plaget av to store hunder... også var det ingen som grep inn.

Uff, sånt er ikke bra og det gjør meg trist på hundenes vegne. :icon_redface:

Rett nedenfor rekkehuset vårt er det ett stort jorde vi pleier å være på. Jeg har aldri Shadow løs siden jeg ikke stoler helt på innkallingen hvis han får ferten i en katt, fugl eller det løper unger forbi. Han er fæl til å skulle jakte på alt som rører seg og ser spennende ut.

Heldigvis er det ikke så mange som slipper bikkjene sine der. De som gjør det har hunder som kjenner hverandre og som de vet går sammen. Ellers er det ikke så fryktelig mange hunder i området da... verre når vi går tur rundt Hvervenbukta. På vei hjem, mellom fotballbanen til Nordstrand IL og Sloreåsen/Hauketo (der gangveien deler seg) så er det friområde for hund. Der er det stadig noen som slipper hundene sine uten å ha kontroll på dem. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man slipper hundene på friområder har man jo endel ansvar ovenfor sin egen hund (uansett om den plager eller blir plaget), jeg bruker ofte å ta med Laika til Frognerparken og slippe henne der etter at vi har trent på agility banen og man ser mye rart der.. Det er veldig mange hunder som jager og rir (!) på andre hunder uten at eierne griper inn.

Selv griper jeg inn hvis en hund blir for pågående på Laika og eieren ikke gjør noe, sist var det feks. en flat han som var veldig plagsom og tilslutt så kalte jeg inn laika og ba henen legge sg og haldt han unna til han sluttet å stresse. og jeg tror ikke eieren (hvem nå enn det var) la merke til at jeg dreiv på med bikkja engang..

Jeg griper også inn hvis Laika blir for pågående ovenfor andre hunder (noe som veldig skjeldent skjer, men hun er en overlykkelig unghund som ikke alltid klarer å beherske seg og det kan fort bli for mye, spesiellt for små og eldre hunder) og ihverstefall så drar vi om hun blir for ille.

Jeg syntes de som har en hund som blir plaget også har en ansvar om å si ifra/gripe inn. Jeg har hatt mange sinte hundeeiere på meg jeg men det får så være for vi er i parken for at Laika skal få kost seg og sosialisert seg ikke bli jaget rundt og plaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at frislippet ble på den måten. Synd tibben måtte gjennomgå. JEg liker heller å bruke hundeklubben/kurs til å avtale med en, to eiere om at vi kan gå tuer sammen og hundene kan da få være løse sammen. Dette blir ikke så stressende for de hundene som er med og en fåår avtalt så en kan satse på hunder som kan gå godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg får også en veldig ekkel følelse og blir helt skjelven og tenker på det i lang tid etterpå. Jeg tar det litt inpå meg, slike hendelser.. Er redd for at det skal skje noe med mine hunder. Nitro ble en gang angrepet av en hund i bånd. Det var min skyld at jeg lot de hilse i bånd. Nitro underkasta seg og la seg flat, og det andre bare angrep han og bet han over strupen. Nitro hylte og skrek og pissa seg ut. Jeg ble sint og ropte at eieren måtte ta hunden vekk. Jeg fikk utrolig dårlig samvittighet etterpå ovenfor Nitro. Så jeg passer alltid på hvem han får leke med.

Litt OT, men når man snakker om å la ting gå innpå seg, så var jeg på jobb her om dagen, er postbud, og så kom jeg til en vei med stømgjerde på begge sider. Og der stod det en sau midt på veien. Jeg stoppa bilen for å ikke skremme den, men den ble redd og bare hoppa rett inn i strømgjerdet. (type nett) den vikla seg inn i gjerdet og jeg gikk bort til den for å prøve å hjelpe den ut. Jeg hørte dunk, dunk, dunk, mens sauen rykket til for hvert dunk.. den fikk støt i seg. Den var så redd og så på meg med de fortvilte øynene. Jeg tok tak i bakbeinet for å dra den ut, men fikk skikkelig støt igjennom kroppen min. Jeg klarte ikke hjelpe den.. Jeg ringte bonden og de sa de skulle komme. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å kjøre videre. Dra ifra sauen som lå der å pintes. jeg begynte å gråte og ble helt fortvilet. Men måtte skjerpe meg siden jeg var på jobb. Jeg tenkte på sauen hele dagen. jeg måtte ringe til bonden å høre hvordan det gikk, og heldigvis klarte de å berge den! Puh..

Sånn, der delte jeg min historie også. Det var godt å høre at det gikk bra med den lille hunden! Det beste i slike situasjoner er å snakke ut om det. Bare få det ut. Ikke gå å bære på det alene. Vi alle reagerer forskjellig på ulike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oofda! ikke bra.

Jeg kunne tenke meg å lært litt mer om hunder og agressjon/lek som bikker over..

En venninne av meg har en Bullterrier valp. 4 mnd tispe som har lekt med min ettårige Cairnterrier hann flere ganger.

Noen uker siden nå, men igår så slapp vi dem sammen på tur. De leker en kort stund, før valpetispa eksploderer og angriper min hannhund med høye knurr og bit. Ligger oppå så vi må skille dem.

Ingen skader altså, bortsett fra at hun mistet en valpehjørnetann og blødde i pelsen på min hund. Jeg kunne ikke se at min hadde truet henne idet hele tatt. Han har enda ikke vist tegn til aggresjon mot andre hunder, men han forsvarer seg jo når han blir behandlet sånn.

Vi tenkte at hun muligens var litt overgira og gikk med henne i bånd en stund. Min ligger da unna og oppfordrer ikke til noesomhelst.

Men så fort valpetispa er løs igjen så gjentar det hele seg. Hun forsøker tilogmed å ri på han.. Vi prøvde også flere ganger iløpet av turen, men det funker altså ikke.

Har venninna mi fått seg en superdominant hunnvalp eller er det andre forhold som kan spille inn? Hvordan burde vi håndere dem om dette skjer neste gang og? Tispa i bånd resten av livet? Si nei og dra henne vekk idet det bikker over? Er det ikke svært tidlig med grensetesting i den alderen? Hun prøver seg litt på meg også - står på skrå i veien og nibiter etter hender og alt som flagrer. Jeg snur ryggen til og sier nei og hun gir seg for en stund, men prøver straks igjen. Hun er mye større og sterkere enn min hund allerede og slåss/leker på en merkelig måte. LIksom kaster seg over min med hele tyngden, legger forkroppen over ryggen hans og hiver han avsted.

Noen som er gode på sånt her inne? Er det sånn Bullterriere er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist historie :/ Enda godt det gikk bra til slutt.

Kri: Unghunder kjenner ikke til noe som heter "valpelisens" og har ikke tålmodighet eller modenhet til å forstå hva det er. Når valpen i tillegg er mye større enn henne og hopper på henne og styrer(?), er det jo ikke rart at hun sier i fra. Valper forstår ikke størrelsesforskjell og at de faktisk kan gjøre mindre hunder vondt. Valper på fire måneder er vel ikke dominante enda, bare superherjete. Mens unghunden svarer som om den var jevnaldrende e.l. Bullterriere leker på en "slossete" måte, som de må ha andre av lignende raser for å leke med. Det funker sjeldent bra med en hund som leker på den måten vs en hund som liker å løpe for eksempel. Alle hunder har forskjellige lekestil, så det gjelder å finne de som har den samme som hunden du/dere er med, og ellers holde de fra hverande når den matcer veldig dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Jepp, høres ut som helt normal bullelek, dette! Så jeg ville ikke latt de leke sammen, siden din er så mye mindre. De kan se på når den andre trener, eller gå en liten tur sammen, men lekekamerater er de nok for forskjellige til å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar - var akkurat det jeg lurte litt på. Den rasen er jo utrolig spesiell da. Sjarmerende som bare det, men jeg skjønner ikke hva de driver med liksom. På tur så går hun i stien og stiller seg på skrå foran meg og sperrer veien og greier. Fint du kunne være 'Bulletolk'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...