Gå til innhold
Hundesonen.no

En fæl opplevelse på hundeklubben


Jeanettee

Recommended Posts

vi har i over et år nå, vært oppe på hundeklubben på onsdagene. da er det onsdagstreff hvor alle hundene er løse

og kan leke sammen på et stort område. I det siste synes jeg at det har vært litt amper stemning der. Og i går

gikk det virkelig galt. En stor hund (usikker på rase, men den lignet litt på en flat coat, kanskje med litt lengre

pels) gikk på angrep på en liten hund (tibetansk spaniel). Det er noe av det mest grusomme jeg noen gang har sett,

han reiv og sleit i tibben, til slutt merket eiern av hunden at han hadde en hund i munn og fikk slilt de. Men uff

jeg fikk så vondt i hele kroppen etter denne hendelsen. Øye til tibben var ute at "øyegropa" og dro straks der ifra

for å dra til vetrinæren. Damen med den store hunden, fikk beskjed om å ta hunden sin til bilen, noe hu ikke skjønte

hun var mest opptatt av hvem som begynte hele greine, men etterhvert som flere sa i fra til henne tok hund hunden i

bilen.

Jeg skalv i hele kroppen etter denne opplevelsen, og dro derifra med en gang. Når vi kjørte hjem så vi eierne

til tibben var hos dyrlegen, som er nedi gata for oss. vi bestemte oss for å gå tur ned der for å se om vi få de på

utsiden, og det gjorde vi. De fortalte at hunden nå var neddopet og at dyrlegen skulle prøve å dytte øye på plass

igjen. Jeg skeilt med å sove den natta, klarte ikke slutte å tenke på tibben. Så jeg bestemte meg for å finne nr

til eierene for å høre om hvordan det hadde gått hos dyrlegen. og heldigvis hadde det gått bra, puh.

Men nå så er det sånn at jeg ikke ønsker å opp på hundklubben igjen, tenk vis det hadde vært min hund?

Jeg mener at når man har hunden sin løs på et så stort område med andre hunder burde man alltid ha et øye med

hunden sin, i steden for å sitte på rompa og drikke kaffe og skravle.

Jeg har egentlig ingen spørsmål ville bare få ut litt frustrasjon :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundefrislipp er sjelden bra, dette bekrefter bare teorien. Jeg slipper ikke mine hunder med fremmede hunder. Hvis man velger å gjøre det, tar man en sjanse. Har man en liten hund (som slippes med store), så tar man en større sjans enn storhundeieren. Det er alltid de små hundene det går ut over.

En annen ting er at folk ikke evner å se at ting bygger seg opp. De klarer ikke å se når hunden deres (eller andres) begynner å stresse, begynner å reagere på andre hunder, begynner å stirre og faktisk ikke vise kun postive signaler. Av den enkle grunn slipper jeg ikke hundene mine med fremmede hunder. Slike sjanser tar jeg ikke, selv om jeg har større hund enn deg. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel bare vært et tidsspørsmål før noe slikt ville skje.. Det er altfor mange hunder der og stressfaktoren er høy.

Jeg har selv vært på frislipp der 2 ganger for å se og aldri mer - min hund er nemlig ikke et leketøy som kan knøvles/ris på/jages av en gjeng stressa hunder. Dessverre er tanken at hundene skal ordne opp selv og eierene skal ikke involvere seg. Sist jeg var der ble en liten pomme jaget rundt i innhegningen av flere store hunder - de "lekte" så fint sammen atte... :icon_confused: Det var mildt sagt utrivelig å se på.

Det er i og for seg ikke bare i Skien det er texas og frislipp, på hundejordet i Porsgrunn ble en tibbe filleristet av en 5 mnd gammel Ambull for en tid tilbake..

Frislipp med mange hunder som ikke matcher hverandre i fysikk, lekestil eller kjemi for den slags skyld er det bare å styre unna spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri skjønt visten med frislipp av mange forskjellige hunder. Og hver gang en slipper hunden så blir det noen nye med. Hundeklubben brukes til å trene der det er forstyrrelser som alle forskjellige typer hunder og frislipp avtales til andre tider enn den på klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjipt, men sånne ting skjer. De er bare hunder, liksom. Og gir god deng i deres størrelse. Går man på slike steder, bør man ta visse forhåndsregler for at du og andre eiere har kontroll over situasjonen(e). Og at man ikke går der om man vet at man har en hundeaggressiv hund. That's just unfair.

Men på en annen side, så er jeg ganske i mot store "hundeslippsområder". Nettopp for at ulykker skjer, når de kan unngås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt... Bra det gikk bra med tibben tilslutt da.. Synd at det skal være så vanskelig å ha mange hunder løs sammen for å leke. De fleste elsker jo å løpe med andre hunder..

Men jeg også er imot dette med store frislippområder for flere hunder. Da kan slikt skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på frislipp (og hunder) også da. Det er ikke alle som har faste hundevenner i hytt og gevær, og hunder trenger sosialisering med egen art! Noen hunder har bedre av sosialiseringen enn andre, noen har ikke godt av det i det hele tatt. Selv slipper jeg ikke hunder i mengder med løse hunder uten kontroll, men kan godt slippe på steder som Frognerparken og Ekeberg - dersom det er en begrenset mengde hunder der, som er under oppsikt av egne eiere. På samme måte som jeg ikke slipper mine egne hunder ut av syne på slike steder.

Som med alt annet - det går som oftest bra. Av og til smeller det. Og i de aller fleste tilfellene kunne det vært unngått om eierene hadde fulgt med og vært bevisst sin egen hunds (mangel på?) glede/nytte av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, sånne hendelser er så fæle.

Jeg har aldri hatt sansen for å slippe mange ukjente hunder sammen. Man vet jo aldri hvordan det går og jeg syns det er litt gambling.

Har vært på hundejordet i Frognerparken ett par ganger (uten hund) bare for å se og der er det jo omtrent alltid en del hunder.

Sist jeg var der så var det to store Schäfere som jagde en liten DSG rundt. Eierne stod og så på og lo og sa "se så fint de leker" selv om vi var flere som påpekte at det ikke var lek... problemet var vel at det var to store som mobbet/jaget en liten. DSG'en var jo vettskremt og hylte hver gang en av schäferne kom litt for nær. Til slutt gikk det litt for langt og de føyk inn i noen busker... den lille hunden hylte værre og da var det ett par av oss som reagerte og ba folka "se til hel**te å skille de hundene, det der er ikke lek men plaging". Likevel tok det tid før eierne skjønte alvoret... selv ikke eieren til den lille hunden skjønte at dette ikke var lek. Dakar lille som var så vettskremt og ble så plaget av to store hunder... også var det ingen som grep inn.

Uff, sånt er ikke bra og det gjør meg trist på hundenes vegne. :icon_redface:

Rett nedenfor rekkehuset vårt er det ett stort jorde vi pleier å være på. Jeg har aldri Shadow løs siden jeg ikke stoler helt på innkallingen hvis han får ferten i en katt, fugl eller det løper unger forbi. Han er fæl til å skulle jakte på alt som rører seg og ser spennende ut.

Heldigvis er det ikke så mange som slipper bikkjene sine der. De som gjør det har hunder som kjenner hverandre og som de vet går sammen. Ellers er det ikke så fryktelig mange hunder i området da... verre når vi går tur rundt Hvervenbukta. På vei hjem, mellom fotballbanen til Nordstrand IL og Sloreåsen/Hauketo (der gangveien deler seg) så er det friområde for hund. Der er det stadig noen som slipper hundene sine uten å ha kontroll på dem. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man slipper hundene på friområder har man jo endel ansvar ovenfor sin egen hund (uansett om den plager eller blir plaget), jeg bruker ofte å ta med Laika til Frognerparken og slippe henne der etter at vi har trent på agility banen og man ser mye rart der.. Det er veldig mange hunder som jager og rir (!) på andre hunder uten at eierne griper inn.

Selv griper jeg inn hvis en hund blir for pågående på Laika og eieren ikke gjør noe, sist var det feks. en flat han som var veldig plagsom og tilslutt så kalte jeg inn laika og ba henen legge sg og haldt han unna til han sluttet å stresse. og jeg tror ikke eieren (hvem nå enn det var) la merke til at jeg dreiv på med bikkja engang..

Jeg griper også inn hvis Laika blir for pågående ovenfor andre hunder (noe som veldig skjeldent skjer, men hun er en overlykkelig unghund som ikke alltid klarer å beherske seg og det kan fort bli for mye, spesiellt for små og eldre hunder) og ihverstefall så drar vi om hun blir for ille.

Jeg syntes de som har en hund som blir plaget også har en ansvar om å si ifra/gripe inn. Jeg har hatt mange sinte hundeeiere på meg jeg men det får så være for vi er i parken for at Laika skal få kost seg og sosialisert seg ikke bli jaget rundt og plaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at frislippet ble på den måten. Synd tibben måtte gjennomgå. JEg liker heller å bruke hundeklubben/kurs til å avtale med en, to eiere om at vi kan gå tuer sammen og hundene kan da få være løse sammen. Dette blir ikke så stressende for de hundene som er med og en fåår avtalt så en kan satse på hunder som kan gå godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg får også en veldig ekkel følelse og blir helt skjelven og tenker på det i lang tid etterpå. Jeg tar det litt inpå meg, slike hendelser.. Er redd for at det skal skje noe med mine hunder. Nitro ble en gang angrepet av en hund i bånd. Det var min skyld at jeg lot de hilse i bånd. Nitro underkasta seg og la seg flat, og det andre bare angrep han og bet han over strupen. Nitro hylte og skrek og pissa seg ut. Jeg ble sint og ropte at eieren måtte ta hunden vekk. Jeg fikk utrolig dårlig samvittighet etterpå ovenfor Nitro. Så jeg passer alltid på hvem han får leke med.

Litt OT, men når man snakker om å la ting gå innpå seg, så var jeg på jobb her om dagen, er postbud, og så kom jeg til en vei med stømgjerde på begge sider. Og der stod det en sau midt på veien. Jeg stoppa bilen for å ikke skremme den, men den ble redd og bare hoppa rett inn i strømgjerdet. (type nett) den vikla seg inn i gjerdet og jeg gikk bort til den for å prøve å hjelpe den ut. Jeg hørte dunk, dunk, dunk, mens sauen rykket til for hvert dunk.. den fikk støt i seg. Den var så redd og så på meg med de fortvilte øynene. Jeg tok tak i bakbeinet for å dra den ut, men fikk skikkelig støt igjennom kroppen min. Jeg klarte ikke hjelpe den.. Jeg ringte bonden og de sa de skulle komme. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å kjøre videre. Dra ifra sauen som lå der å pintes. jeg begynte å gråte og ble helt fortvilet. Men måtte skjerpe meg siden jeg var på jobb. Jeg tenkte på sauen hele dagen. jeg måtte ringe til bonden å høre hvordan det gikk, og heldigvis klarte de å berge den! Puh..

Sånn, der delte jeg min historie også. Det var godt å høre at det gikk bra med den lille hunden! Det beste i slike situasjoner er å snakke ut om det. Bare få det ut. Ikke gå å bære på det alene. Vi alle reagerer forskjellig på ulike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oofda! ikke bra.

Jeg kunne tenke meg å lært litt mer om hunder og agressjon/lek som bikker over..

En venninne av meg har en Bullterrier valp. 4 mnd tispe som har lekt med min ettårige Cairnterrier hann flere ganger.

Noen uker siden nå, men igår så slapp vi dem sammen på tur. De leker en kort stund, før valpetispa eksploderer og angriper min hannhund med høye knurr og bit. Ligger oppå så vi må skille dem.

Ingen skader altså, bortsett fra at hun mistet en valpehjørnetann og blødde i pelsen på min hund. Jeg kunne ikke se at min hadde truet henne idet hele tatt. Han har enda ikke vist tegn til aggresjon mot andre hunder, men han forsvarer seg jo når han blir behandlet sånn.

Vi tenkte at hun muligens var litt overgira og gikk med henne i bånd en stund. Min ligger da unna og oppfordrer ikke til noesomhelst.

Men så fort valpetispa er løs igjen så gjentar det hele seg. Hun forsøker tilogmed å ri på han.. Vi prøvde også flere ganger iløpet av turen, men det funker altså ikke.

Har venninna mi fått seg en superdominant hunnvalp eller er det andre forhold som kan spille inn? Hvordan burde vi håndere dem om dette skjer neste gang og? Tispa i bånd resten av livet? Si nei og dra henne vekk idet det bikker over? Er det ikke svært tidlig med grensetesting i den alderen? Hun prøver seg litt på meg også - står på skrå i veien og nibiter etter hender og alt som flagrer. Jeg snur ryggen til og sier nei og hun gir seg for en stund, men prøver straks igjen. Hun er mye større og sterkere enn min hund allerede og slåss/leker på en merkelig måte. LIksom kaster seg over min med hele tyngden, legger forkroppen over ryggen hans og hiver han avsted.

Noen som er gode på sånt her inne? Er det sånn Bullterriere er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist historie :/ Enda godt det gikk bra til slutt.

Kri: Unghunder kjenner ikke til noe som heter "valpelisens" og har ikke tålmodighet eller modenhet til å forstå hva det er. Når valpen i tillegg er mye større enn henne og hopper på henne og styrer(?), er det jo ikke rart at hun sier i fra. Valper forstår ikke størrelsesforskjell og at de faktisk kan gjøre mindre hunder vondt. Valper på fire måneder er vel ikke dominante enda, bare superherjete. Mens unghunden svarer som om den var jevnaldrende e.l. Bullterriere leker på en "slossete" måte, som de må ha andre av lignende raser for å leke med. Det funker sjeldent bra med en hund som leker på den måten vs en hund som liker å løpe for eksempel. Alle hunder har forskjellige lekestil, så det gjelder å finne de som har den samme som hunden du/dere er med, og ellers holde de fra hverande når den matcer veldig dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Jepp, høres ut som helt normal bullelek, dette! Så jeg ville ikke latt de leke sammen, siden din er så mye mindre. De kan se på når den andre trener, eller gå en liten tur sammen, men lekekamerater er de nok for forskjellige til å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar - var akkurat det jeg lurte litt på. Den rasen er jo utrolig spesiell da. Sjarmerende som bare det, men jeg skjønner ikke hva de driver med liksom. På tur så går hun i stien og stiller seg på skrå foran meg og sperrer veien og greier. Fint du kunne være 'Bulletolk'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...