Gå til innhold
Hundesonen.no

Bak enhver god utstillingshund ligger det en blå sløyfe


MegaMarie

Recommended Posts

Dette utrykket har jeg fått høre en god del i det siste, og det kom spesielt godt frem denne helgen på utstillingen hvor dommeren delte ut en masse blått. Ettersom at alle hundene fra min oppdretter hadde røke ut med blått, så fryktet jeg at i dag skulle bli vår dag til å få blått. Blondie har nemlig aldri fått blått før, men alle har spådd at det en dag vil skje. Alle kommer de også med den samme kommentaren. Bak enhver god utstillingshund/champion ligger det en blå sløyfe.

Hva tenker dere om dette? Er ikke hunden min god fordi hun aldri har fått blått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

:icon_clapping: Selvfølgelig, det er et utrykk. Selv de mestvinnende hundene har fått en blåsløyfe engang, så man skal ikke ta det kjempetungt om man får en.

Min champion har heller aldri fått blå, men hun er en mindre fin hund enn mange andre hunder som har fått blå. Hun er ikke ekstremt pen, men hun har ingen store feil som kvalifiserer til blå heller. Hunder som er mye penere enn henne kan fort gå for å være "for grov", "for dyp brystkasse", "for kraftig snuteparti" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze har faktisk en blå i champ klasse. En dommer sendte alle AK ut med blå (og ifølge kritikken så tror jeg ikke han har lest rasestandaren, for han slo ned på ting som er rasetypisk)

Men du vil alltid møte en dommer der ute som vil sende hvem som helst ut med blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stillt ganske mange hunder i min karriere, og en håndfull + som har blitt champions.

De fleste har 1-2 blåsløyfer på samvittigheten, selvom de har ligget høyt på "mestvinnerlista" innen rasen og generelt blir betraktet som meget gode eksemplarer av rasen.

Den perfekte hund finnes ikke, og om en dommer "henger seg opp i " en detalje, eller hunden generelt har e dårlig dag kan blåsløyfa komme.

Dennis (Int (C.I.B) Nord (N, S, Fin) Dk U ch NV-08 Kingwanas Dinari) har heller aldri fått en blå. Hans dårligste resultat er en "flat rød", og 90 % av gangene han er stillt (som er mange) har han fått CK og BHK plassering eller bedre.

Tror rett og slett det kommer av at han har såpass mange gode kvaliteter og ingen grove feil som dommere kan "henge seg opp i".

Men ja- utsagnet er meget kjent og jeg bruker det ofte selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare et utrykk for at man ikke skal ta det alt for alvorlig dette her. På dobbelutstillingen på stange røk Casper ut på blå første dag, dagen etter vant han klassen med ck... så det går opp og ned gitt, og etter det kommer jeg ikke til å ta blå som et skikkelig nederlag, nå har han jo både cert og ck'er, så vet jo at han ikke er en blåsløyfehund. Han har to blå, og de kan jeg faktisk skylde på ekstremt dårlig handling, riktignok var han heller ikke den typen disse dommerne foretrekker, så skulle ikke så mye til for å sende ham ut når han ble vist på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg var i bergen og stilte Maar i helgen for siste gang som valp. Nå skal det sies at vi på foregående 4 utstillinger har 4* BIR, 4*BIG, 2*BIS, 1* BIS 2 og 1*BIS 3 (valp) Med kritikker som jevnt over har gått på Utmerket, Meget lovende og ofte også Utmerket/tilstrekkelig bra ringtrening.

Denne helgen skulle vi møte 2 andre valper, 1 tispe 4-6 og en hannhund 4-6. Maar er en stor gutt på snart 9 måneder med veldig mangen typiske rasetrekk med en utrolig bra pels kvalitet.

Selv om vi før utstillingen fekk høre at vi garantert kom til og ta denne seieren ble resultatet et helt annet. Fekk kritikk på at Maar var for dårlig trent i ringen med for store ører, trange vinkler osv.

Med andre ord kan ting tydeligvis snu veldig fort og ting uten tvil kommer helt an på dommer :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent alle mine har en eller flere blå, med unntak av Sirius, men han er så ung at han teller ikke :icon_clapping: Så både Saeta og Tíbrá har fått blått, selv om de har vunnet mye ellers. Begge er jo av gjennomgående CK-kvalitet, så jeg tar ikke det så tungt, men jeg oppsøker ikke de samme dommerne på nytt da, for jeg samler jo ikke på blåsløyfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla er champion, og hun har også en blå på samvittigheten. :frantics: Det var relativt tidlig i hennes utstillingskarriere, jeg var uerfaren og utstillingen var den årlige utstillingen som foregår fem minutter fra oss. Siden jeg da hadde bare en hund, stilte jeg der uansett hvordan hunden ellers så ut, noe jeg nok ikke ville gjort dersom jeg hadde hatt litt flere å velge i. :frantics: Hun var totalt nedrøytet, og det er noe noen dommere trekker mye for. Dog har jeg faktisk aldri stilt Tulla i full pels noen gang! En annen sak var at hun "travet" som om hun skulle gått en LP-konkurranse - haha - for et syn! :frantics: Kastet stolt frambeina fram, og var skikkelig sjarmerende, syntes nok hun.. Jeg også forsåvidt, men kanskje ikke i en utstillingsring..? :frantics:

Tulla er ikke av de aller peneste i rasen, men hun har ikke veldig mange store feil heller. Hun har en fordel mange i rasen sliter med, nemlig en god front. Ellers kan hun til tider bevege seg temmelig bra, og hun vil nok sjarmere mange dommere med nettopp det. Men hun er egentlig ikke en hund som synes utstilling er veldig gøy. Det er helt okei liksom, men hun gjør det mye på "lydighet", og gir lite av seg selv i ringen. Hun er ingen showhund, og vil neppe aldri plassere seg i noen gruppe. Det er alltid like morsomt og alltid like overraskende hver gang hun slår andre champions, for jeg forventer liksom ikke at hun skal gjøre det. :icon_clapping: Jeg er veldig spent på Nenya, for det er tydelig at hun er mer typen som liker å "showe", og elsker den oppmerksomheten hun får i ringen. Foreløpig har jo ikke hun noen blå, men så er hun jo også ennå valp. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er perfekte - så enkelt er det. Enkelte dommere vil finne hundens feil og derfor gi blått, andre vil henge seg opp i detaljer (som kanskje ikke er utypisk for rasen en gang) og dermed gi blå. De fleste hunder har dårlige dager innimellom, da kan det komme en blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, jeg synes det er supermorsomt å benytte enhver sjanse til å trekke frem at bruksbelgeren Cane ble champion uten en eneste blåsløyfe. Han har to flate rød, resten av gangene har han fått CK/cert. :)

(Men nå tør jeg jo ikke stille han mer i frykt for å ødelegge den fine "trackrecorden" hans :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, jeg synes det er supermorsomt å benytte enhver sjanse til å trekke frem at bruksbelgeren Cane ble champion uten en eneste blåsløyfe. Han har to flate rød, resten av gangene har han fått CK/cert. :D

(Men nå tør jeg jo ikke stille han mer i frykt for å ødelegge den fine "trackrecorden" hans :D)

Ja men hallo, Cane er jo en gud, så det er ikke så rart! :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig hele denne diskusjonen er litt tåpelig...

En blå teller ikke fordi hunden også har fått CK? Hva om det er det den dommeren som ga CK som har vært for generøs?

Redd for å få blå? Hva tror dere egentlig skjer med hunden og at konsekvensene blir?

Ikke bra nok til å bli champion fordi den ikke har fått noen blå enda?

Ok, nå leser jeg ikke denne tråden med rosa skyer, men dog - har dere skjønt hvordan utstilling fungerer?

For å kunne si noe om en hunds utstillingskvaliteter, må en se på hundens samlede utstillingsresultat. Om den er stilt syv ganger, med fem blå, en rød og en CK - ja, så er det kanskje ikke en veldig god hund. Om den er stilt 40 ganger med 39 rød og en blå - så er det mest sannsynlig en ganske god hund, ikke sant? Ikke en utmerket hund, men en helt grei hund med gode kvaliteter, uten det lille ekstra. Om den er stilt 30 ganger med 15 CK, 10 røde og 5 blå - så er det en hund som mange synes er veldig god, men som har noen feil eller er av en type som for noen dommere blir feil. Også videre.

"Bak enhver god utstillingshund ligger det en blå sløyfe" - jeg har hørt den i varianten "alle championer skal ha en blå sløyfe", og det har i min krets alltid betydd at hunder er i utvikling, de har faser. En ung hund som ryker på noen blå kan fremdeles utvikle seg og bli en flott hund når den har fått tid, masse, utvikling og pels. Vår rase kan være tre-fire-fem år før den er ferdig, så den kan selvfølgelig ha faser hvor den er uferdig og ikke bedre enn en god hund - og få sin blå.

Men det betyr også at dommere prioriterer forskjellig, leser rasebeskrivelsen ulikt, og har ulike preferanser. Jeg har da selv stått med bøtteplass på lørdag og blått på søndag med samme hund. Jeg har til og med stått med blått en helg og cert neste helg - med samme hund og samme dommer! Konkurransen og dagsformen til hunden avgjør, og jaggu er også dommerne mennesker med dagsformer.

Jeg blir litt provosert over de som mener at dårlige premieringer ikke teller - og jeg møter flere av dem rundt om. Jaja, en blå, glem den, den betyr jo ingenting. En god oppdretter og dommer jeg kjenner sa en gang at hun synes det er mer verdifullt å lese kritikkene fra dommere som har gitt hennes hund blått/ikke CK, enn dommeren som gir henne BIR. Den siste dommeren har åpenbart likt hunden hennes - mens den første dommeren kan fortelle henne viktige ting om hunden som hun kan ta med seg videre i avlsarbeidet.

Jeg har fått flere blå på X'en,g oselv om jeg aldri melder på og reiser avgårde med håp om en blå, tar jeg likevel de med meg. Mange av kritikkene har hjulpet meg å se bedre hva slags feil X'en har, så jeg kan finne en partner til henne som veier opp for det. Uansett hvor god en er på å kritisere/vurdere egen hund, trenger en alltids noen påminnelser.

Når det er sagt, har jeg også fått kritikker hvor jeg tenker at dommer overhode ikke kan rasen (jeg har også fått slike kritikker når hunden har gjort det bra, ufortjent bra), og jeg har fått kritikker hvor jeg konstaterer at jeg og dommer er uenig om hvordan rasen skal være, eller hva slags type vi foretrekker. Men jeg ba om dommers mening, så kan jeg heller som Caroline sier velge å bli hjemme neste gang h*n dømmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke akkurat redd for blå på den måten at jeg er redd for hva folk vil si om henne etter det. Jeg syns bare det hadde vært kjipt å betale 310 kr for en blå sløyfe. Kritikkene man får når man får blå er jo veldig lange, så det er sikkert mye man kan lære av det.

Nå har jeg ikke stilt på så mange utstillinger i mitt liv, så kan jo være at eneste grunnen til at vi ikke har blå er at vi ikke har truffet på en dommer som vil gi henne det etter så "få" utstillinger. Vi har stilt ut i snart 5 år og vært med på tilsammen ca 20 utstillinger eller noe. Hun har alltid fått rød, og flertallet av utstillingene har hun fått CK.

Hun er en hund som noen dommere syns er for kraftig og som de ønsker med feminin, men hun er ikke såpass kraftig og stor at hun ryker ut med blått. Ellers har hun lite som blir kommentert. Vi fikk en gang at hun var overvektig :lol: Og en gang i dårlig pels. Men igjen, ingenting er så gale at hun ryker ut med blått. Men kanskje dagen en dag kommer, og da får vi ta lærdom av det. Men om ikke den dagen kommer, og hun blir champion og heller aldri da får blått, vil hun da være en dårlig hund av den grunn? Jeg skjønner liksom ikke helt det utrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare et "trøste" utrykk da, selv om hunden din får blått så er den i selskap av mange INT CH fks. :lol: Hverken mer eller mindre. Selvsagt er ikke hunden din dårligere enn andre hunder, bare fordi hun har kun rødt, og andre hunder har en blå eller tre... er bare et utrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare et "trøste" utrykk da, selv om hunden din får blått så er den i selskap av mange INT CH fks. :lol: Hverken mer eller mindre. Selvsagt er ikke hunden din dårligere enn andre hunder, bare fordi hun har kun rødt, og andre hunder har en blå eller tre... er bare et utrykk.

Næsj, nå må du ikke tulle da! Selvsagt er det seriøst ment, ALLE gode hunder har minst en blå.. Fantastiske hunder har 3 de! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare et "trøste" utrykk da, selv om hunden din får blått så er den i selskap av mange INT CH fks. :lol: Hverken mer eller mindre. Selvsagt er ikke hunden din dårligere enn andre hunder, bare fordi hun har kun rødt, og andre hunder har en blå eller tre... er bare et utrykk.

Ja, det var vell det jeg endte opp med også. Men jeg følte at alle i helgen var så seriøse og faktisk mente at hunden min var "dårlig" eller "misslykket" fordi hun ikke hadde fått blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men hallo, Cane er jo en gud, så det er ikke så rart! :lol::)

Ja, det var jo det da! :D

Næsj, nå må du ikke tulle da! Selvsagt er det seriøst ment, ALLE gode hunder har minst en blå.. Fantastiske hunder har 3 de! :D

Åhneeei, hva er Cane da, som ikke har noen?? Må forte meg å få tak i tre blåsløyfer så han også kan bli fantastisk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysj! Prøver å trøste OnlyBlondie her! :)

Selvsagt har du rett, Casper mangler en, så blir han fantastisk :lol:

Utstillingsverden er en hard verden, her duller vi ikke med silkehansker og pusing! :D

Åhneeei, hva er Cane da, som ikke har noen?? Må forte meg å få tak i tre blåsløyfer så han også kan bli fantastisk. :D

Ja, skyndt deg! Skal du vite hvilke dommere du burde stille for? hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke akkurat redd for blå på den måten at jeg er redd for hva folk vil si om henne etter det. Jeg syns bare det hadde vært kjipt å betale 310 kr for en blå sløyfe. Kritikkene man får når man får blå er jo veldig lange, så det er sikkert mye man kan lære av det.

Kjipt å betale for en blå? Så, hvor mange tror du vet hva de vil få på utstillingen når de melder på? Og hvor mange tror du går fra utstillingsområdet og er opprinnelig helt fornøyd over resultatet og kunne ikke drømme om at det skulle gått bedre?

En betaler for dommers vurdering, og da kan en ikke tenke at det er kjipt å få det resultatet en får. Da får du bli hjemme og spare de pengene, det er helt gratis...

Forrige utstillingen min var fra Oslo til Stavanger og retur, med to overnattinger - i håp om å få championatet. Jeg kan ikke tenke at det var KJIPT at jeg ikke fikk certet jeg drømte om? Jeg fikk dommers vurdering, det er alt du er garantert. Pengene er å anse so mtapt, du får de ikke igjen uansett om du får null eller BIS.

Mulig jeg totalt misforstår deg altså, men jeg skjønner ikke hvorfor du går på utstilling om du er redd for å kaste bort pengene...

Nå har jeg ikke stilt på så mange utstillinger i mitt liv, så kan jo være at eneste grunnen til at vi ikke har blå er at vi ikke har truffet på en dommer som vil gi henne det etter så "få" utstillinger. Vi har stilt ut i snart 5 år og vært med på tilsammen ca 20 utstillinger eller noe. Hun har alltid fått rød, og flertallet av utstillingene har hun fått CK.

Og problemet er???

Det finnes hunder som aldri får blå - kanskje har du en slik en? En helt grei tispe uten noen store feil, og kanskje heller ikke med så store fortrinn at hun har blitt champion enda?

Hun er en hund som noen dommere syns er for kraftig og som de ønsker med feminin, men hun er ikke såpass kraftig og stor at hun ryker ut med blått. Ellers har hun lite som blir kommentert. Vi fikk en gang at hun var overvektig :lol: Og en gang i dårlig pels. Men igjen, ingenting er så gale at hun ryker ut med blått. Men kanskje dagen en dag kommer, og da får vi ta lærdom av det.

Nå er jeg veldig spent på hva slags lærdom du tror du vil ta av en blå? At hun nå er klar for championatet?

Hadde jeg dømt hunden din, kan jeg jo trøste deg med at hun garantert hadde fått en blå, for feite hunder skal ikke ha rødt synes jeg. Så kanskje du har vært heldig med dommerne, kanskje har hunden din ikke hatt slike faser hvor de ikke er så pene, kanskje har du vært bevisst og holdt henne hjemme i slike faser, eller kanskje har du hatt flaks og ikke hatt utstillinger i nærheten når hun har slike faser? Kanskje har du en helt fin hund med mange fortrinn og ubetydelige feil?

Men om ikke den dagen kommer, og hun blir champion og heller aldri da får blått, vil hun da være en dårlig hund av den grunn? Jeg skjønner liksom ikke helt det utrykket.

Tja, da har hun vel fått tre cert, og da har vel i hvert fall tre dommere ment at hun er veldig bra? Skjønner du egentlig hva du spør om?

Ja, det var vell det jeg endte opp med også. Men jeg følte at alle i helgen var så seriøse og faktisk mente at hunden min var "dårlig" eller "misslykket" fordi hun ikke hadde fått blå.

Da får du vel spørre dem hva de mener med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, man kan synes det er kjipt å få et resultat på utstilling, jeg synes det var dødskjipt med den forrige blå jeg, begynte omtrent å grine. Men nå skal jeg legge til at jeg blokka totalt ut i ringen, og for meg var det en dårlig opplevelse, som ble forsterket av blått, som igjen heller ikke burde kommet som noen overraskelse slik vi drev på.

I min verden, og med mine penger får jeg mer valuta for dem hvis jeg får cert, eller ck, enn om jeg får blå... men det er vel bare meg. Grunnen til at jeg stiller ut er ikke for å samle vurderinger, det er for å få championat det, så enkel er jeg. Men selvsagt, gøy med kritikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...