Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Uten tvil, Irsk Ulvehund. :lol:

Har ennå tilgode å møte en som ikke har vært tvers igjennom hyggelig og grei å ha med å gjøre, og har heller aldri hørt om en med dårlig gemytt, hverken overfor mennesker eller dyr.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Ja, jeg tror vel neppe man kan bli enige om hvilken rase som er den snilleste, for alle har sine egne erfaringer.

Jeg har heller aldri møtt en husky med dårlig gemytt, men jeg har møtt både nuffer, staffer og GD'er som ikke har vært helt gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje vanskelig å si at en rase er bare snill.

Uansett synes jeg Leonbergere og Irsk Ulvehund er godslige hunder. På hundeutstilling ser man hvor rolig disse kjempene er i flokk og blant masse andre mennesker.

Ellers er det jo St.Bernard, Berner Sennen og Nuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av irske settere har jeg aldri noensinne møtt noen som ikke har vært snill med både folk og andre hunder, så jeg holder en knapp på de. Ellers tror jeg mynder en snille hunder, det er i alle fall den oppfatningen jeg har. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den som nevnte cavalier king charles spaniel: Kan ikke være mange andre raser som er så totalt vennligsinnet og lite aggressiv som den.

Ellers er jeg nesten litt fornærmet på huskiens vegne over at den ikke er nevnt her ennå: Siberian husky er en rase med høy grad av bitehemning og er generelt svært vennligsinnet mot mennesker. Hvis de føler seg truet trekker de seg heller vekk enn å gå i forsvar. Bildet er lånt fra www.spissesnuter.com:

rulle8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både bichon frise', hovawart og nå hvit dvergschnauzer.. Alle tre har de vært verdens herligste hunder. Snille som dagen er lang, lydige og svært lite gneldrete. Sosiale hunder som jeg stort sett kunne ta med overalt.. Så jeg kunne glatt godt god for alle tre rasene. Men jeg har mere tro på oppdragelse og sosialisering fremfor raser og genetikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i snill da? Hunder er jo snill på sin egen måte.. :ahappy:

For meg er en snill hund en stabil hund med veldig høy terskel for stressatferd, en hund som tåler å bli røsket litt i ørene enten det er av et lite barn, eller en valp for den del. En snill hund lar seg ikke vippe av pinnen av høye smell og lyder og brå bevegelser. En annen ting som jeg leter etter i en hund jeg kaller snill, er kanskje begrenset alvor. Den trenger ikke å være helt blottet for det, men den tar det bare ikke frem før det virkelig finnes en god grunn til det. Sånn! Dette er da helt subjektivt fra min side og jeg har alltid trodd jeg hadde en snill hund (schäferskinnet), helt til jeg hadde prøvd meg på en sankt. Da fikk jeg se SNILL.

Likevel vet jeg ikke om jeg vil si at alle sanktene jeg har møtt på er så fryktelig snille, det har vært litt 50/50. Men som sagt, jeg vet hva jeg leter etter i en snill hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å gå for AH eller husky jeg. Aldri møtt ett eneste krangelte individ, bare lykkelige og greie dyr. Mulig jeg ikke har retten til å si det, siden jeg har vokst opp i en flokk med husky, men jeg har ikke noen arr hverken mentalt eller fysisk etter dem :ahappy:

Enten er jeg svært uheldig, sett jeg litt for mye i parken, eller jobbet for lenge på dyreklinikk (hihi ikke den siste for det var bare halvannet år). Ingen av de rasene som er nevnt over her ville jeg sagt hørte til kategorien snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Av det jeg har både lest og hørt, så faller valget lett på både leonberger og labrador. Mamma har en labmix og han er helt utrolig skjønn og nydelig mot alle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...