Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Uten tvil, Irsk Ulvehund. :lol:

Har ennå tilgode å møte en som ikke har vært tvers igjennom hyggelig og grei å ha med å gjøre, og har heller aldri hørt om en med dårlig gemytt, hverken overfor mennesker eller dyr.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Ja, jeg tror vel neppe man kan bli enige om hvilken rase som er den snilleste, for alle har sine egne erfaringer.

Jeg har heller aldri møtt en husky med dårlig gemytt, men jeg har møtt både nuffer, staffer og GD'er som ikke har vært helt gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje vanskelig å si at en rase er bare snill.

Uansett synes jeg Leonbergere og Irsk Ulvehund er godslige hunder. På hundeutstilling ser man hvor rolig disse kjempene er i flokk og blant masse andre mennesker.

Ellers er det jo St.Bernard, Berner Sennen og Nuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av irske settere har jeg aldri noensinne møtt noen som ikke har vært snill med både folk og andre hunder, så jeg holder en knapp på de. Ellers tror jeg mynder en snille hunder, det er i alle fall den oppfatningen jeg har. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den som nevnte cavalier king charles spaniel: Kan ikke være mange andre raser som er så totalt vennligsinnet og lite aggressiv som den.

Ellers er jeg nesten litt fornærmet på huskiens vegne over at den ikke er nevnt her ennå: Siberian husky er en rase med høy grad av bitehemning og er generelt svært vennligsinnet mot mennesker. Hvis de føler seg truet trekker de seg heller vekk enn å gå i forsvar. Bildet er lånt fra www.spissesnuter.com:

rulle8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både bichon frise', hovawart og nå hvit dvergschnauzer.. Alle tre har de vært verdens herligste hunder. Snille som dagen er lang, lydige og svært lite gneldrete. Sosiale hunder som jeg stort sett kunne ta med overalt.. Så jeg kunne glatt godt god for alle tre rasene. Men jeg har mere tro på oppdragelse og sosialisering fremfor raser og genetikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i snill da? Hunder er jo snill på sin egen måte.. :ahappy:

For meg er en snill hund en stabil hund med veldig høy terskel for stressatferd, en hund som tåler å bli røsket litt i ørene enten det er av et lite barn, eller en valp for den del. En snill hund lar seg ikke vippe av pinnen av høye smell og lyder og brå bevegelser. En annen ting som jeg leter etter i en hund jeg kaller snill, er kanskje begrenset alvor. Den trenger ikke å være helt blottet for det, men den tar det bare ikke frem før det virkelig finnes en god grunn til det. Sånn! Dette er da helt subjektivt fra min side og jeg har alltid trodd jeg hadde en snill hund (schäferskinnet), helt til jeg hadde prøvd meg på en sankt. Da fikk jeg se SNILL.

Likevel vet jeg ikke om jeg vil si at alle sanktene jeg har møtt på er så fryktelig snille, det har vært litt 50/50. Men som sagt, jeg vet hva jeg leter etter i en snill hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å gå for AH eller husky jeg. Aldri møtt ett eneste krangelte individ, bare lykkelige og greie dyr. Mulig jeg ikke har retten til å si det, siden jeg har vokst opp i en flokk med husky, men jeg har ikke noen arr hverken mentalt eller fysisk etter dem :ahappy:

Enten er jeg svært uheldig, sett jeg litt for mye i parken, eller jobbet for lenge på dyreklinikk (hihi ikke den siste for det var bare halvannet år). Ingen av de rasene som er nevnt over her ville jeg sagt hørte til kategorien snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Av det jeg har både lest og hørt, så faller valget lett på både leonberger og labrador. Mamma har en labmix og han er helt utrolig skjønn og nydelig mot alle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...