Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Uten tvil, Irsk Ulvehund. :lol:

Har ennå tilgode å møte en som ikke har vært tvers igjennom hyggelig og grei å ha med å gjøre, og har heller aldri hørt om en med dårlig gemytt, hverken overfor mennesker eller dyr.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Ja, jeg tror vel neppe man kan bli enige om hvilken rase som er den snilleste, for alle har sine egne erfaringer.

Jeg har heller aldri møtt en husky med dårlig gemytt, men jeg har møtt både nuffer, staffer og GD'er som ikke har vært helt gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje vanskelig å si at en rase er bare snill.

Uansett synes jeg Leonbergere og Irsk Ulvehund er godslige hunder. På hundeutstilling ser man hvor rolig disse kjempene er i flokk og blant masse andre mennesker.

Ellers er det jo St.Bernard, Berner Sennen og Nuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av irske settere har jeg aldri noensinne møtt noen som ikke har vært snill med både folk og andre hunder, så jeg holder en knapp på de. Ellers tror jeg mynder en snille hunder, det er i alle fall den oppfatningen jeg har. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den som nevnte cavalier king charles spaniel: Kan ikke være mange andre raser som er så totalt vennligsinnet og lite aggressiv som den.

Ellers er jeg nesten litt fornærmet på huskiens vegne over at den ikke er nevnt her ennå: Siberian husky er en rase med høy grad av bitehemning og er generelt svært vennligsinnet mot mennesker. Hvis de føler seg truet trekker de seg heller vekk enn å gå i forsvar. Bildet er lånt fra www.spissesnuter.com:

rulle8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både bichon frise', hovawart og nå hvit dvergschnauzer.. Alle tre har de vært verdens herligste hunder. Snille som dagen er lang, lydige og svært lite gneldrete. Sosiale hunder som jeg stort sett kunne ta med overalt.. Så jeg kunne glatt godt god for alle tre rasene. Men jeg har mere tro på oppdragelse og sosialisering fremfor raser og genetikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i snill da? Hunder er jo snill på sin egen måte.. :ahappy:

For meg er en snill hund en stabil hund med veldig høy terskel for stressatferd, en hund som tåler å bli røsket litt i ørene enten det er av et lite barn, eller en valp for den del. En snill hund lar seg ikke vippe av pinnen av høye smell og lyder og brå bevegelser. En annen ting som jeg leter etter i en hund jeg kaller snill, er kanskje begrenset alvor. Den trenger ikke å være helt blottet for det, men den tar det bare ikke frem før det virkelig finnes en god grunn til det. Sånn! Dette er da helt subjektivt fra min side og jeg har alltid trodd jeg hadde en snill hund (schäferskinnet), helt til jeg hadde prøvd meg på en sankt. Da fikk jeg se SNILL.

Likevel vet jeg ikke om jeg vil si at alle sanktene jeg har møtt på er så fryktelig snille, det har vært litt 50/50. Men som sagt, jeg vet hva jeg leter etter i en snill hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å gå for AH eller husky jeg. Aldri møtt ett eneste krangelte individ, bare lykkelige og greie dyr. Mulig jeg ikke har retten til å si det, siden jeg har vokst opp i en flokk med husky, men jeg har ikke noen arr hverken mentalt eller fysisk etter dem :ahappy:

Enten er jeg svært uheldig, sett jeg litt for mye i parken, eller jobbet for lenge på dyreklinikk (hihi ikke den siste for det var bare halvannet år). Ingen av de rasene som er nevnt over her ville jeg sagt hørte til kategorien snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Av det jeg har både lest og hørt, så faller valget lett på både leonberger og labrador. Mamma har en labmix og han er helt utrolig skjønn og nydelig mot alle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...