Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Uten tvil, Irsk Ulvehund. :lol:

Har ennå tilgode å møte en som ikke har vært tvers igjennom hyggelig og grei å ha med å gjøre, og har heller aldri hørt om en med dårlig gemytt, hverken overfor mennesker eller dyr.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Ja, jeg tror vel neppe man kan bli enige om hvilken rase som er den snilleste, for alle har sine egne erfaringer.

Jeg har heller aldri møtt en husky med dårlig gemytt, men jeg har møtt både nuffer, staffer og GD'er som ikke har vært helt gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje vanskelig å si at en rase er bare snill.

Uansett synes jeg Leonbergere og Irsk Ulvehund er godslige hunder. På hundeutstilling ser man hvor rolig disse kjempene er i flokk og blant masse andre mennesker.

Ellers er det jo St.Bernard, Berner Sennen og Nuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av irske settere har jeg aldri noensinne møtt noen som ikke har vært snill med både folk og andre hunder, så jeg holder en knapp på de. Ellers tror jeg mynder en snille hunder, det er i alle fall den oppfatningen jeg har. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den som nevnte cavalier king charles spaniel: Kan ikke være mange andre raser som er så totalt vennligsinnet og lite aggressiv som den.

Ellers er jeg nesten litt fornærmet på huskiens vegne over at den ikke er nevnt her ennå: Siberian husky er en rase med høy grad av bitehemning og er generelt svært vennligsinnet mot mennesker. Hvis de føler seg truet trekker de seg heller vekk enn å gå i forsvar. Bildet er lånt fra www.spissesnuter.com:

rulle8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både bichon frise', hovawart og nå hvit dvergschnauzer.. Alle tre har de vært verdens herligste hunder. Snille som dagen er lang, lydige og svært lite gneldrete. Sosiale hunder som jeg stort sett kunne ta med overalt.. Så jeg kunne glatt godt god for alle tre rasene. Men jeg har mere tro på oppdragelse og sosialisering fremfor raser og genetikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i snill da? Hunder er jo snill på sin egen måte.. :ahappy:

For meg er en snill hund en stabil hund med veldig høy terskel for stressatferd, en hund som tåler å bli røsket litt i ørene enten det er av et lite barn, eller en valp for den del. En snill hund lar seg ikke vippe av pinnen av høye smell og lyder og brå bevegelser. En annen ting som jeg leter etter i en hund jeg kaller snill, er kanskje begrenset alvor. Den trenger ikke å være helt blottet for det, men den tar det bare ikke frem før det virkelig finnes en god grunn til det. Sånn! Dette er da helt subjektivt fra min side og jeg har alltid trodd jeg hadde en snill hund (schäferskinnet), helt til jeg hadde prøvd meg på en sankt. Da fikk jeg se SNILL.

Likevel vet jeg ikke om jeg vil si at alle sanktene jeg har møtt på er så fryktelig snille, det har vært litt 50/50. Men som sagt, jeg vet hva jeg leter etter i en snill hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å gå for AH eller husky jeg. Aldri møtt ett eneste krangelte individ, bare lykkelige og greie dyr. Mulig jeg ikke har retten til å si det, siden jeg har vokst opp i en flokk med husky, men jeg har ikke noen arr hverken mentalt eller fysisk etter dem :ahappy:

Enten er jeg svært uheldig, sett jeg litt for mye i parken, eller jobbet for lenge på dyreklinikk (hihi ikke den siste for det var bare halvannet år). Ingen av de rasene som er nevnt over her ville jeg sagt hørte til kategorien snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Av det jeg har både lest og hørt, så faller valget lett på både leonberger og labrador. Mamma har en labmix og han er helt utrolig skjønn og nydelig mot alle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...