Gå til innhold
Hundesonen.no

Døping av russ


edlitam

Recommended Posts

Regner med at de fleste her inne har vært russ en gang. Og så kommer spørsmålet opp om døping av russ. det har seg nemlig slik at jeg er russepresident på skolen, og tenkte å gjenninnføre denne tradisjonen litt. Spesielt her hvor jeg bor er det falt helt bort med døping av russ. Så det jeg lurer på er, hvordan var din russedåp :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russefeiring i Trondheim er vel uansett helt annerledes enn hvordan det er i Oslo-området, men slik var min russedåp:

Hele trinnet (ca. 150 stykk, tipper jeg) var samlet på Festningsområdet. Dette + Marinen (et annet parkområde i Trondheim) er stedene hvor russen stort sett henger i russetida. Vi hadde to russepresidenter, og ble døpt klassevis. Det vil si at en og en klasse kom opp til presidentene, som stod klar med en liste over navn og russenavn. Alle hadde med seg russelua si og valgfri mengde og type drikke, og da vi ble ropt opp, måtte vi styrte drikken i én slurk. Hvis vi ikke klarte det, fikk vi tømt resten over hodet. Og til slutt ble vi "erklært russ" og fikk ta på oss russelua vår.

Ganske mild form for dåp med andre ord, men jeg tror det er stort sett slik det gjøres i Trondheim. Men som sagt, russefeiringa i Trondheim er ikke representativ for landet. Ingen har ikke biler og busser, men flesteparten går rundt i frakk, sitter ute og griller og drikker øl, og tar flest mulig knuter (som slettes ikke bare er slemme!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min russedåp:

Vi leide partybåt! :whistle: Betalte en "bilett" for å være med på båten hvor dåpe ølet/cideren fulgte med i biletten..

Vi stilte oss opp 4 og 4 mens Presidenten delte ut den drikken vi ville ha.

Så var det telt til 3 og DRIKK! den som hadde noe igjen etter 10 sek ble døpt i det øllet.. dvs.. Helte ut resten over hodet på oss.

Vi hadde det SÅÅ kjekt ! :ahappy: Var russ fra 24 april til 17 mai :icon_confused: *fnis*

Skryyte pittelitt over at jeg var første jenten som greide hele øllen på ti sek.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var bare en klasse på en veldig liten skole (landbruksskole) under dåpen, så vår greie passer nok ikke for noen stor skole, men jeg syns det var en morsom og ikke for ille måte å bli døpt på... Vi hadde en sånn slags hinderløype med litt forskjellige elementer (f.eks. "vannsklie" av presenning, vann og såpe, noen hindere man blir svimmel av (løpe rundt kjegle mange ganger, så løpe rett videre), klatre opp i en traktorhenger med vann og ut igjen osv). Denne hinderløypen skulle alle igjennom, og mens man løp ble det spilt musikk som var spesielt valgt ut for den enkelte (for meg var det f.eks "Jeg vil ha en liten hund", mens andre hadde litt "kulere" musikk). Når man kjenner hverandre så godt som i en så liten klasse, så blir jo sånt ekstra morsomt. Og så, når vi kom i mål, ble vi døpt av russepresten med en flaske øl, og så fikk vi lua med russenavn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde det helt enkelt og greit. På forhånd hadde styret fordelt russenavn, med hjelp fra folks venner. Jeg gikk på en liten skole hvor alle kjenner alle, og styret var sammensatt fra alle avgangsklassene, så styret bestemte de fleste navnene, men de vi hadde problemer med fikk vi forslag til navn fra deres venner. Forståelig? På russedåpen samlet vi oss, grillet, hadde musikk, og alle hadde med den drikken de ville døpes i. Så gikk man opp til russepresten (en i styret, den som har ansvar for dåpen), og ble døpt med den drikken man hadde valgt, og så sa presten russenavnet. Ble man døpt i vann var man edruruss, ble man døpt i alkohol var man ikke-edruruss ... En døpte seg i iskaffe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...