Gå til innhold
Hundesonen.no

Shadow - AH


Litz

Recommended Posts

Skrevet

Shadow kommer fra Bjørn Otto Meyer i Porsgrunn og er født 11. januar 2010.

Vi overtok han for 3 uker siden, ettersom de som hadde han hadde gapet over litt for mye. (både liten menneskebaby og "husky-baby" ble i drøyeste laget tror jeg)

Slo seg raskt til ro her, og er jevnt over helt herlig å ha i hus. Ikke rører han sko, ikke prøver han seg på møblene og det kan jeg si 100% sikkert siden han har tilgang til alle våre sko + stua med mørk blå sofa (ville sett om det hadde vært en hvit hund oppi den i løpet av natta, så med mindre han støvsuger etter seg så er han ikke i sofaen) og div lenestoler osv hver eneste natt, ikke reagerer han på fremmede som kommer, dørklokka eller andre ting. Kan bli litt ivrig når det kommer folk som gir han oppmerksomhet, men overser de han så overser han dem.

Sliter litt med å passere hunder ute på tur, han skulle så gjerne hilst på alle og lekt litt med dem. Han blir bedre for hver dag og henger ikke i båndet for hver hund vi møter lenger, men vimser fortsatt en del og syter fordi han vil hilse.

Han tar av når han først får hilst og skal bare leke, leke, leke, leke og leke.... :ahappy:

Da vi fikk han, reagerte han på syklister, joggere, unger som løp, barnevogner osv... han skulle bort å hilse på alt... bortsett fra sykler, de var litt skumle.

Nå reagerer han kun på løpende unger som kommer brått på, av og til reagerer han på skatere, også vil han veldig gjerne løpe etter joggere som passerer oss bakfra. Alt annet tar han med knusende ro. :icon_confused:

Han elsker å løpe og kunne sikkert løpt i timesvis hver dag. (er blandet med greyhound ja...) Så vi tilbringer en del tid på "hundejordet" nedenfor rekkehuset. Tør ikke slippe han ennå siden han ikke er 100% på innkalling, så da blir det 15 meters langline (som jeg spenner fast i magebeltet mitt) og mye løping etter ball.

Han hadde aldri vært alene hjemme før vi fikk han, han hadde til og med sovet på rommet til eierne om natta. Siden jeg ikke er fan av det så fikk han to netter på rommet vårt før det ble gangen på han om natta (har som sagt tilgang til stor gang i 1. etasje + ca 50 kvm stue og kjøkken i 2. etasje) Første natta hørte vi to klynk da vi lukka døra... etter det har det vært tyst. :ahappy: Så den tilvenningen gikk utmerket.

Han var med mannen min på jobb de to første ukene, men denne uka har han vært hjemme. Nå er vi så heldige at min pensjonerte svigerfar bare bor ett steinkast unna, så han kommer hjem til oss en liten stund før datteren vår går på skolen (hun er hjemme alene med hunden i halvannen time fra vi drar på jobb til hun må på skolen) også hjelper han til med hjemme alene trening. Så langt ser det veldig greit ut. Den første gangen vi gikk fra han på morgenen var det i følge datteren vår litt piping, men bare ett par minutter. De siste to dagene har det ikke vært en lyd, og han har vært helt alene hjemme i opptil 2 timer de siste 2 dagene uten å lage en eneste lyd. (det er vi også helt sikre på siden vi har hjemmeværende naboer vegg i vegg og de har ikke hørt noen ting)

Kommer uansett til å ta treningen over tid. Deilig å vite at vi har mulighet til det så vi ikke går for fort fram og risikerer adferdsproblemer.

Her kommer ett par bilder av skjønnheten. :whistle:

Vi har skaffet hund som matcher interiøret. :ahappy:

0509201011280d9a3bcef981430082.jpg

070920100824ca41e0880d5944bfb3.jpg

0709201008482f58856f78a64c8989.jpg

07092010081099a58867d85d470bb6.jpg

Skrevet

Wee Enda en AH! =)

Han var kjempepen og! :icon_confused: Høres ut som om dere er fornøyde med pelsen og det er bra! :whistle: Høres ut som et prakteksemplar når det gjelder å være alene hjemme og ødelegging av ting :ahappy:

Skrevet

Tusen takk, folkens. :(

Ja, han er jo selvfølgelig verdens vakreste, helt objektivt sett så klart. :)

Prøver å få på han ett par kg... han veier 23 kg nå og er litt i tynneste laget. (hoftebeina stikker ut og vi kjenner ribbeina litt for godt, han ser anorektisk ut når han ligger på siden)

Gemyttmessig er han helt fantastisk. Han tillater alt av håndtering uten å bry seg... jeg har til og med skrapet tannstein av jekslene hans uten at han brøi seg. :) (greit å kunne siden jeg da slipper utgifter til veterinær for å få det fjernet med UL)

Klipping av klør, sjekke tenner, ører og øyne, sjekke tredeputer, klippe pelsen mellom tredeputene osv... alt kan gjøres uten å måtte holde han fast eller at han friker ut og vil komme seg unna. (ække vant til sånt jeg... forrige bikkja jeg hadde måtte ha munnkurv på for å klippe klør :( )

Han hadde ett lite kutt på den ene tredeputa da vi fikk han... var ganske dypt, men ikke sånn at det måtte sys. Det var ikke noe problem å rense det og sjekke så det ikke var no dritt i kuttet. Herlig! :)

Da han kom til oss var han veldig stresset. De vi fikk han fra herset veldig med han, sperret veien for han, plutselig fikk han ikke gå til en side av stua for i neste øyeblikk bli jaget dit og ikke få lov til å gå til andre siden osv... sitt, dekk, gå og legg seg, bli, nei, fy, dekk, fy, nei, gå vekk osv i ett eneste kjør. (og når han ikke skjønte hva de ville så ble han lagt i bakken :) )

Hos oss har han roet seg... han brukte ett par dager på å skjønne at han faktisk kunne gå nøyaktig hvor han ville i stua uten at ha fikk kjeft eller straff. I starten lå han og holdt øye med oss hele tiden mens han hadde høy puls og peset. Trasket mye fram og tilbake og skjønte ikke helt dette med at han kunne legge seg hvor han ville.

Nå har han funnet sine favorittsteder og ligger stort sett som ett slakt hele tiden innendørs.

Ute er han aktiv. Han trenger en del miljøtrening og kan finne på å stresse seg opp når det blir for mye som skjer på en gang. (f eks når vi går forbi senteret med masse mennesker, tog og busser) Heldigvis roer han seg greit når vi har passert.

Blir spennende å se til vinteren hvordan pelsen hans utvikler seg. Han har ikke noen typisk huskypels, dvs han har ikke den underulla de pleier å ha. Fordelen er jo at vi slipper "dotte-røytinga", ulempen er at han nok ikke tåler den samme kulda som han ville gjort med skikkelig huskypels. Men for alt vi vet så kan underulla dukke opp til vinteren. Gubben håper jo det, for han vil ikke "ha ei bikkje som må kles på for å tåle en normal norsk vinter". (han er oppvokst med Siberians) :hug:

Hvis noen har rolige hunder som tåler en trøkk og som vil sosialisere i Oslo så sier ikke vi nei takk. Men da må jeg advare om ett stk uoppdragent huskyskinn som har energi nok for ett helt hundespann alene. Vi trenger å møte andre bikkjer så vi kan trene på å passere uten å måtte hilse osv. Ikke så lett når de hundene vi normalt møter har eiere som ikke har respekt for hva andre vil... drittlei av å forklare at jeg ikke ønsker å la han hilse på alt og alle av firbeinte... også drittlei av folk som slepper bikkjene sine løse når de ser jeg kommer med en husky i bånd, for de har jo lært at hunder ikke skal hilse mens de går i bånd: :icon_redface: Hva hadde skjedd om jeg hadde hatt en hund som ikke likte andre hunder? Hadde jo blitt mitt fuckings ansvar og skyld om min hund hadde påført en annen hund skade, selv om min hund var i bånd og den andre hunden var løs.

Jeg har bare konkludert med at svært mange burde ikke hatt bikkje. (nesten frista til å kjøpe munnkurv jeg kan bruke på tur sånn at alle andre tror han er dritfarlig og holder seg unna :):( )

Skrevet

En liten oppdatering. :frantics:

Vi har jobbet med hjemme alene trening den siste uka, og det går strålende.

I går var han hjemme alene i 4 timer uten problemer.

Ingen piping da vi dro og ikkeno var spist opp da vi kom hjem. :frantics:

Vi hadde opprinnelig en plan om at han kun skulle ha tilgang til gangen nede (ca 20 kvm) mens vi var borte. Satte opp grind ut mot yttergangen og i trappa til andreetasjen. Men vi har fått en kenguru og ikke en hund... så han spretter elegant over begge grindene.

Grinda i trappa (faktisk midt i trappa.. og det er en vinkletrapp) ble jeg litt overrasket over at han kom seg over... han må jo da hoppe mens han står midt i trappa... og da må han hoppe nesten halvannen meter siden trappa går oppover og grinda er over en meter høy. :frantics:

Jaja... vi kommer uansett til å fjerne den, for han gjør jo ingenting galt i 2. etasjen. Da vi kom hjem i går så lå han bare midt på golvet og sov.

Grinda mellom yttergangen og den store gangen kommer vi til å la stå siden det da er litt enklere for datteren vår på 11 å gå til skolen. Da slipper hun å passe på så han ikke får det for seg at han vil ut sammen med henne. (han hopper nemlig ikke over grinda mens noen ser på, og så lenge det er åpent opp til 2. etasje går han heller opp dit)

Denne uka skal vi fortsette med hjemme alene trening... dvs, min svigerfar skal lufte han en gang midt på dagen, utenom det er han hjemme alene mellom 08.15 og 14.00. Må si det er deilig med såpass store unger som kan være hjemme alene med hunden, og som etterhvert kan være med og ta ansvar for lufting ol... enn så lenge får hun ikke lov til å gå med han alene siden han er sjukt sterk.

Det er nesten ubeskrivelig deilig at dette har gått så bra. Min største frykt var separasjonsangst, spesielt siden han aldri hadde vært alene før han kom til oss. Men jeg hadde jo en god feeling på det siden han ikke reagerte på å ligge alene på natta.

Så nå er det neste store målet å gå pent i bånd. Tror det kan bli værre gitt.

Pølsebiter er testet ut som belønning, og han er helt vill etter de. Problemet er at han er hel vill. Får han ferten i at jeg har en pølsebit i nærheten så kommer kenguru-huskyen fram... han hopper og spretter og ser helt gal ut... eller han setter seg pladask på rompa og nekter å flytte seg før han har fått en pølsebit, "for da er han jo så flink og sitter så pent..." :frantics:

Vel, ska teste ut grime nå... han er ikke så fæl til å trekke lenger, men stresser seg opp hvis han ser hunder. Hvis vi er så "heldige" å møte hunder med en gang vi går ut så er det av og til at han ikke lander igjen før vi kommer hjem igjen... og jeg må si det er _litt_ slitsom å gå med en husky som trekker konstant i halvannen time. :icon_clapping:

Så da tester vi grime... har god erfaring med det på andre hunder, så får vi se om det er like greit nå. Kommer jo uansett bare til å bli brukt fram til vi får jobbet inn "gå pent" og får møtesituasjon med andre hunder under kontroll.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...