Shadow - AH

[Litz]

Shadow kommer fra Bjørn Otto Meyer i Porsgrunn og er født 11. januar 2010.

Vi overtok han for 3 uker siden, ettersom de som hadde han hadde gapet over litt for mye. (både liten menneskebaby og "husky-baby" ble i drøyeste laget tror jeg)

Slo seg raskt til ro her, og er jevnt over helt herlig å ha i hus. Ikke rører han sko, ikke prøver han seg på møblene og det kan jeg si 100% sikkert siden han har tilgang til alle våre sko + stua med mørk blå sofa (ville sett om det hadde vært en hvit hund oppi den i løpet av natta, så med mindre han støvsuger etter seg så er han ikke i sofaen) og div lenestoler osv hver eneste natt, ikke reagerer han på fremmede som kommer, dørklokka eller andre ting. Kan bli litt ivrig når det kommer folk som gir han oppmerksomhet, men overser de han så overser han dem.

Sliter litt med å passere hunder ute på tur, han skulle så gjerne hilst på alle og lekt litt med dem. Han blir bedre for hver dag og henger ikke i båndet for hver hund vi møter lenger, men vimser fortsatt en del og syter fordi han vil hilse.

Han tar av når han først får hilst og skal bare leke, leke, leke, leke og leke....

Da vi fikk han, reagerte han på syklister, joggere, unger som løp, barnevogner osv... han skulle bort å hilse på alt... bortsett fra sykler, de var litt skumle.

Nå reagerer han kun på løpende unger som kommer brått på, av og til reagerer han på skatere, også vil han veldig gjerne løpe etter joggere som passerer oss bakfra. Alt annet tar han med knusende ro.

Han elsker å løpe og kunne sikkert løpt i timesvis hver dag. (er blandet med greyhound ja...) Så vi tilbringer en del tid på "hundejordet" nedenfor rekkehuset. Tør ikke slippe han ennå siden han ikke er 100% på innkalling, så da blir det 15 meters langline (som jeg spenner fast i magebeltet mitt) og mye løping etter ball.

Han hadde aldri vært alene hjemme før vi fikk han, han hadde til og med sovet på rommet til eierne om natta. Siden jeg ikke er fan av det så fikk han to netter på rommet vårt før det ble gangen på han om natta (har som sagt tilgang til stor gang i 1. etasje + ca 50 kvm stue og kjøkken i 2. etasje) Første natta hørte vi to klynk da vi lukka døra... etter det har det vært tyst. Så den tilvenningen gikk utmerket.

Han var med mannen min på jobb de to første ukene, men denne uka har han vært hjemme. Nå er vi så heldige at min pensjonerte svigerfar bare bor ett steinkast unna, så han kommer hjem til oss en liten stund før datteren vår går på skolen (hun er hjemme alene med hunden i halvannen time fra vi drar på jobb til hun må på skolen) også hjelper han til med hjemme alene trening. Så langt ser det veldig greit ut. Den første gangen vi gikk fra han på morgenen var det i følge datteren vår litt piping, men bare ett par minutter. De siste to dagene har det ikke vært en lyd, og han har vært helt alene hjemme i opptil 2 timer de siste 2 dagene uten å lage en eneste lyd. (det er vi også helt sikre på siden vi har hjemmeværende naboer vegg i vegg og de har ikke hørt noen ting)

Kommer uansett til å ta treningen over tid. Deilig å vite at vi har mulighet til det så vi ikke går for fort fram og risikerer adferdsproblemer.

Her kommer ett par bilder av skjønnheten.

Vi har skaffet hund som matcher interiøret.

[SoppenCamilla]

Veldig søt!

[pippin]

Wee Enda en AH! =)

Han var kjempepen og! Høres ut som om dere er fornøyde med pelsen og det er bra! Høres ut som et prakteksemplar når det gjelder å være alene hjemme og ødelegging av ting

[Lola Pagola]

Virkelig fin AH!

[Renate A]

Så flott AH, kul farge og tegninger på han

[Litz]

Tusen takk, folkens.

Ja, han er jo selvfølgelig verdens vakreste, helt objektivt sett så klart.

Prøver å få på han ett par kg... han veier 23 kg nå og er litt i tynneste laget. (hoftebeina stikker ut og vi kjenner ribbeina litt for godt, han ser anorektisk ut når han ligger på siden)

Gemyttmessig er han helt fantastisk. Han tillater alt av håndtering uten å bry seg... jeg har til og med skrapet tannstein av jekslene hans uten at han brøi seg. (greit å kunne siden jeg da slipper utgifter til veterinær for å få det fjernet med UL)

Klipping av klør, sjekke tenner, ører og øyne, sjekke tredeputer, klippe pelsen mellom tredeputene osv... alt kan gjøres uten å måtte holde han fast eller at han friker ut og vil komme seg unna. (ække vant til sånt jeg... forrige bikkja jeg hadde måtte ha munnkurv på for å klippe klør )

Han hadde ett lite kutt på den ene tredeputa da vi fikk han... var ganske dypt, men ikke sånn at det måtte sys. Det var ikke noe problem å rense det og sjekke så det ikke var no dritt i kuttet. Herlig!

Da han kom til oss var han veldig stresset. De vi fikk han fra herset veldig med han, sperret veien for han, plutselig fikk han ikke gå til en side av stua for i neste øyeblikk bli jaget dit og ikke få lov til å gå til andre siden osv... sitt, dekk, gå og legg seg, bli, nei, fy, dekk, fy, nei, gå vekk osv i ett eneste kjør. (og når han ikke skjønte hva de ville så ble han lagt i bakken )

Hos oss har han roet seg... han brukte ett par dager på å skjønne at han faktisk kunne gå nøyaktig hvor han ville i stua uten at ha fikk kjeft eller straff. I starten lå han og holdt øye med oss hele tiden mens han hadde høy puls og peset. Trasket mye fram og tilbake og skjønte ikke helt dette med at han kunne legge seg hvor han ville.

Nå har han funnet sine favorittsteder og ligger stort sett som ett slakt hele tiden innendørs.

Ute er han aktiv. Han trenger en del miljøtrening og kan finne på å stresse seg opp når det blir for mye som skjer på en gang. (f eks når vi går forbi senteret med masse mennesker, tog og busser) Heldigvis roer han seg greit når vi har passert.

Blir spennende å se til vinteren hvordan pelsen hans utvikler seg. Han har ikke noen typisk huskypels, dvs han har ikke den underulla de pleier å ha. Fordelen er jo at vi slipper "dotte-røytinga", ulempen er at han nok ikke tåler den samme kulda som han ville gjort med skikkelig huskypels. Men for alt vi vet så kan underulla dukke opp til vinteren. Gubben håper jo det, for han vil ikke "ha ei bikkje som må kles på for å tåle en normal norsk vinter". (han er oppvokst med Siberians)

Hvis noen har rolige hunder som tåler en trøkk og som vil sosialisere i Oslo så sier ikke vi nei takk. Men da må jeg advare om ett stk uoppdragent huskyskinn som har energi nok for ett helt hundespann alene. Vi trenger å møte andre bikkjer så vi kan trene på å passere uten å måtte hilse osv. Ikke så lett når de hundene vi normalt møter har eiere som ikke har respekt for hva andre vil... drittlei av å forklare at jeg ikke ønsker å la han hilse på alt og alle av firbeinte... også drittlei av folk som slepper bikkjene sine løse når de ser jeg kommer med en husky i bånd, for de har jo lært at hunder ikke skal hilse mens de går i bånd: Hva hadde skjedd om jeg hadde hatt en hund som ikke likte andre hunder? Hadde jo blitt mitt fuckings ansvar og skyld om min hund hadde påført en annen hund skade, selv om min hund var i bånd og den andre hunden var løs.

Jeg har bare konkludert med at svært mange burde ikke hatt bikkje. (nesten frista til å kjøpe munnkurv jeg kan bruke på tur sånn at alle andre tror han er dritfarlig og holder seg unna )

[Litz]

En liten oppdatering.

Vi har jobbet med hjemme alene trening den siste uka, og det går strålende.

I går var han hjemme alene i 4 timer uten problemer.

Ingen piping da vi dro og ikkeno var spist opp da vi kom hjem.

Vi hadde opprinnelig en plan om at han kun skulle ha tilgang til gangen nede (ca 20 kvm) mens vi var borte. Satte opp grind ut mot yttergangen og i trappa til andreetasjen. Men vi har fått en kenguru og ikke en hund... så han spretter elegant over begge grindene.

Grinda i trappa (faktisk midt i trappa.. og det er en vinkletrapp) ble jeg litt overrasket over at han kom seg over... han må jo da hoppe mens han står midt i trappa... og da må han hoppe nesten halvannen meter siden trappa går oppover og grinda er over en meter høy.

Jaja... vi kommer uansett til å fjerne den, for han gjør jo ingenting galt i 2. etasjen. Da vi kom hjem i går så lå han bare midt på golvet og sov.

Grinda mellom yttergangen og den store gangen kommer vi til å la stå siden det da er litt enklere for datteren vår på 11 å gå til skolen. Da slipper hun å passe på så han ikke får det for seg at han vil ut sammen med henne. (han hopper nemlig ikke over grinda mens noen ser på, og så lenge det er åpent opp til 2. etasje går han heller opp dit)

Denne uka skal vi fortsette med hjemme alene trening... dvs, min svigerfar skal lufte han en gang midt på dagen, utenom det er han hjemme alene mellom 08.15 og 14.00. Må si det er deilig med såpass store unger som kan være hjemme alene med hunden, og som etterhvert kan være med og ta ansvar for lufting ol... enn så lenge får hun ikke lov til å gå med han alene siden han er sjukt sterk.

Det er nesten ubeskrivelig deilig at dette har gått så bra. Min største frykt var separasjonsangst, spesielt siden han aldri hadde vært alene før han kom til oss. Men jeg hadde jo en god feeling på det siden han ikke reagerte på å ligge alene på natta.

Så nå er det neste store målet å gå pent i bånd. Tror det kan bli værre gitt.

Pølsebiter er testet ut som belønning, og han er helt vill etter de. Problemet er at han er hel vill. Får han ferten i at jeg har en pølsebit i nærheten så kommer kenguru-huskyen fram... han hopper og spretter og ser helt gal ut... eller han setter seg pladask på rompa og nekter å flytte seg før han har fått en pølsebit, "for da er han jo så flink og sitter så pent..."

Vel, ska teste ut grime nå... han er ikke så fæl til å trekke lenger, men stresser seg opp hvis han ser hunder. Hvis vi er så "heldige" å møte hunder med en gang vi går ut så er det av og til at han ikke lander igjen før vi kommer hjem igjen... og jeg må si det er _litt_ slitsom å gå med en husky som trekker konstant i halvannen time.

Så da tester vi grime... har god erfaring med det på andre hunder, så får vi se om det er like greit nå. Kommer jo uansett bare til å bli brukt fram til vi får jobbet inn "gå pent" og får møtesituasjon med andre hunder under kontroll.