Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som har mer enn èn hund,


Hundepsyk

Recommended Posts

Dette er spørsmål til de som har mer enn èn hund, og som fant ut at hund nr 2 (eller 3, eller 4, etc.) ikke kom til å bli samme rase som første hunden.

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.)

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn? :icon_confused:

4. Hvilken rase blir din neste?

Jeg spør fordi jeg er veldig glad i rasen "min", men jeg er også veldig nysgjerrig på andre raser. JEG VIL HA DEM ALLE! :whistle:

Gleder meg til utstillinga i oktober, da skal jeg tusle litt rundt og finne eiere av andre raser og forhøre meg litt. Det var utrolig vanskelig, før jeg fikk meg hund selv, å møte hundeeiere når det eneste jeg klarte å komme på å spørre om var "er den snill?". :ahappy:

Vil gjerne høre folks erfaringer, men hvis du sitter der med èn hund og dirrer etter å fortelle hvorfor du skal ha en annen rase som nr 2 en gang i fremtiden, så må du gjerne slå deg løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske klar over at jeg ikke skulle ha en dsg til. Den var i utgangspunktet noe mindre enn jeg ønsket meg første gangen, selv om jeg hadde veldig lyst på rasen. Nr. 2 ønsket jeg skulle ha mer trekk- og bærekapasitet.

Selv om det aldri var tanken å få en dsg til, så hadde jeg ikke valgt det igjen pga. problemene vi fikk med Odin, selv om de ikke er veldig rasetypiske. Jeg tror også at dsg ikke var helt riktig rase for meg, selv om det var veldig riktig rase for livssituasjonen min da vi fikk ham (og forsåvidt fortsatt).

Forholdet mellom rasene var aldri et tema, jeg tror sånt går mer på individ enn rase. Såklart må man være klar over om man velger to raser som er veldig ulike i type og bruksområde, jeg tror ikke husky og chi er ideelt, for å si det slik...

Så langt er jeg fornøyd med valget, men er skeptisk til om jeg kommer til å velge en så stor rase igjen. Spør meg igjen om 3 år. :whistle: Jeg tror på mange måter ridgeback passer meg bedre enn dsg sånn alt i alt.

Neste rase? Den tid den sorg... har veldig lyst på hvit gjeterhund eller en retriever, men har en svigerfar som er allergisk, og dermed faller de og en god del andre raser bort, dessverre. Men jeg tror ikke det blir noen av de jeg har fra før. Det er altfor mange fine raser til å holde seg til én. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fryktelig glad i Pippin, men jeg har nok funnet ut at terriere ikke er helt min greie når det gjelder gemytt. De er kvikke og morsomme, men Pippin er for eksempel litt for mye hissigpropp til at vi er helt på bølgelengde. Terriere har ofte ganske kort lunte ... Jeg trives heller ikke helt med pelsen hans. Hvis wheatenterriere skal være skikkelig fine, må de klippes regelmessig, helst av noen som virkelig kan det. Jeg er aldri helt fornøyd med min egen klipp, og jeg gidder ikke å betale masse penger annenhver måned for å få han fin. Og nei, wheatens er ikke fine når pelsen får gro fritt, de ser ut som sauer.

Jeg byttet til beardis. De har et mye mer avslappet og greit gemytt, alltid glade og vennlige. De skal ikke klippes, bare børstes regelmessig. Pelsstellet er helt overkommelig, og de blir utrolig fine med en gjennombørsting. Folk som kommer på besøk er long lost friends (selv helt fremmede), ikke skumle raringer som må knurres litt på og skjelles ut før man kan liste seg forsiktig bort til dem.

Til Pippins forsvar må sies at han er førstegangshund og ikke helt forskriftsmessig sosialisert, og til rasens forsvar må jeg legge til at wheatenterriere kan være temmelig ukompliserte og vennlige de også. Men likevel.

Jeg tror jeg kommer til å ha beardiser resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Mopsen var rett for min livssituasjon og mitt aktivitetsnivå den gangen, når jeg bestemte meg for Heeler ville jeg ha en mer aktiv og krevende hund. I tillegg kom en del helseproblemer inn i bildet.

2. Jeg vurderte ikke så mye rase utfra hvordan de skulle passe sammen, men jeg tok litt hensyn ved valg av valp i kullet.

3. Jeg er fornøyd med valget. Det eneste jeg ser er at en så enkel og lite krevende hund som Mopsen min blir litt "glemt" da Heeleren gjør så mye ut av seg og har veldig bestemte meninger.

4. Neste rase, har ikke peiling. Det er mange år til og masse har sikkert endret seg på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Fordi en border collie til passet ikke hva vi ønsket oss som hund nummer 2, fordi jeg aldri vil få en så rolig border collie igjen.

2. Brydde meg vel egentlig ikke en døyt om størrelsen. Jeg valgte dog tispe og tispe, så jeg slapp hannhund og tispe løpetid styr:P

3. Jeg er superfornøyd med å få meg en corgi, eneste er vel at hun var vel ikke så billig i drift som jeg så for meg :icon_confused:

4. Tja.. Det ble jo Corgi da, hatt henne i 4 mnd nå.

Fra å ha border collie til å få en corgi var det egentlig ikke stor forskjell.

Jeg har vel alltid tenkt jeg skulle ha en border collie til, men så slo det meg at oddsen for at jeg klarte å få en like rolig og stødig border collie ble vanskelig, samt samboeren ønsket en hund som ikke var for stor. Så kom vi over Corgi, ble helt forelsket, møtte rasen, så bilder, filmer etc. Forskjellen på en corgi og en border collie er virkelig ikke stor har jeg i etterkant funnet ut, lengde på bein ca :whistle:

Neste rase blir kanskje fort en corgi til, er helt betatt av rasen. Men har veldig lyst på alle andre hunder i verden også............ men ja, jeg har hatt border collie som liten, og som ungdom, og selvom jeg var fast bestemt på å alltid ha det videre endret det seg fort når jeg ble forelsket i corgier :ahappy:

Er litt rart, å være så fast bestemt på BARE border collie, til å nå ville ha alt :ahappy:

Må jo prøve noe nytt :blink:

edit: Jeg har skikkkkkkkkkkkkkkkkkkelig falt for kelpie da... Så vi får se om noen år hva det blir.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Fordi jeg har hatt forskjellige ambisjoner med hundene, og har syntes det har vært morsomt å prøve flere raser. De har alle sin sjarm.

2) Nei

3) Jeg kommer nok ikke til å overta voksen hund igjen. Jeg vil gjøre mine egne feil, og ikke rette på andres feil. Angrer dog ikke på valget, for Vida er en utrolig behagelig hund.

4) Mest sannsynelig Schäferhund. Malle ligger som nummer 2 på lista. Så får jeg se hvilke ambisjoner jeg har når ny hund skal i hus, med tanke på sport evt ny tjenestehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus min DSG var første i den gjengen på tre jeg har nå.

1 ) Da LInus ( shiba) kom i hus, stod jeg egentlig på venteliste på flere DSG-kull i Sverige.

Men da gammelhunden vår som da var nesten 15 år døde, ble Hampus veldig ensom, og vi framskyndet kjøp av hund nr 2 med nesten 1 år.

Shiba er en rase vi har sett en del på før, og siden vi har 14 års spisshunderfaring så ble det shiba.

Etter hvert vurderte vi hund nr 3, og det ble en boston terrier Gåttfred.

Grunnen til at det ikke ble nok en shiba er at jeg ønsker en glatthåret rase, mye pga at røytinga til Linus ødelegger store deler av utstillingssesongen.

I tillegg er shibaen en sær rase, det holder med en for meg... :icon_confused:

Tenkte jo på en DSG til, men nå som jeg er mer inne i rasen synes jeg det var vanskelig å finnen en kombinasjon tispe / hannhund jeg hadde lyst på.

Pga stroe variasjoner innen rasen kommer jeg nok ikke til å kjøpe DSG uten å ha sett begge foreldrene i levende livet.

I tillegg ønsket vi en hund med et noe lavere aktivitetsbehov enn DSG.

Boston terrier er en rase jeg har sett på en stund, de er kanskje ikke akkurat vakre men utrolig sjarmerende.

Gåttfred er et herlig lite tilskudd til flokken!

2 ) Vi har hatt 2 store hunder før, og vil nå ha de litt mindre og helst sånn passe jevnstore.

3 ) Ja si det...

Jeg har vel bevist at jeg ikke er så trofast innen rase.

Og det er jo massevis av flotte raser vi ikke har "prøvd" ... :whistle:

Nå er hund nr 4 laaaaaangt fram i tid, sannsyneligvis aldri.

Så får vi se når disse herlige guttene ikke lenger er blandt oss om forhåpentligvis mange år hva det blir da.

Tenker vel helst det blir en DSG eller en boston...

Jeg stortrives med alle mine 3 hunder, selv om de er en brokete forsamling.

De har ulike egenskaper og utfyller egentlig hverandre veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvorfor? (enkelt og greit) Jeg trives med to hunder i hus, og utstilling er en hobby og frøken nr 1 får aldri nok pels :whistle:

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.) Nei.

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn? Ja. Jeg hadde noen belgere her på besøk, og en herlig rase- Men baby og ung ypler belger var ikke noe jeg ville prøve ut, og etter å ha hatt Collie mesteparten av livet visste jeg at det var hakket enklere å ha to "like" hunder- Ikke fordi de var like, men fordi de var enkle og glade hunder.

4. Hvilken rase blir din neste? Collie, jeg har veldig lyst på korthår men mannen synes ikke de er noe fine. Men hannhund blir det om noen år :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er spørsmål til de som har mer enn èn hund, og som fant ut at hund nr 2 (eller 3, eller 4, etc.) ikke kom til å bli samme rase som første hunden.

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

Hun nr.3 her i huset blir muligens en "ikke brukshund" rase. Det har mer med at 3 stk brukshunder er for mye om man faktisk skal komme noen vei og jobber :whistle:

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.

Ja. Etter å ha kastet ball med meg selv har jeg funnet ut at jeg kommer til å holde meg innenfor gruppe 1. Tittet en stund på gruppe 10 hunder, men ha funnet ut at jeg syns ikke de "passer" hverandre.

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn? :icon_confused:

Valget er tatt, men ikke kjøpt inn. Det passer ikke med en nr.3 i huset akkurat nå.

4. Hvilken rase blir din neste?

Så lenge jeg ikke skal ha en brukshund til (som blir en AK), så blir det antagelivis en Shetland Sheepdog. Jentene mine trives med de rundt seg og de leker "samme lek" og har samme dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer selv om vi bare har 1 nå, har likevel hatt 2 eller 3 det meste av hunderiet :whistle:

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

Det skulle 3 av samme rase til før jeg byttet og når jeg byttet var det fordi jeg ville ha andre egenskaper i neste hund (ikke vokt, ikke skarp, mer sosial og annen pels bla).

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.)

Nei

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn?

Aussier røyter sinnsykt mye, så mer enn en var for mye hår for min smak! :icon_confused:

4. Hvilken rase blir din neste?

Min neste ble en jaktlabrador (og hei, vi er på samme valpekurs!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.)

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn? :icon_confused:

4. Hvilken rase blir din neste?

1. Oppdaget at jeg har større iver og kapasitet til å trene hund enn jeg hadde før, og fikk lyst på en rase med mer arbeidsglede.

2.Vurderte om rasene passet sammen mentalt. Førstemann er myk og føyelig og har ikke godt av en sjefete og tøff kompis, sånne gidder han ikke.

3. Veldig fornøyd foreløpig. Minsten er for liten i størrelse til at eldste kan knøvle, som han helst vil. Men til tross for det kan de leke fint. Går veldig godt sammen på alle andre områder også.

4. Neste kommer i hus når de to andre begynner å trekke på åra. Det blir en stor brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er spørsmål til de som har mer enn èn hund, og som fant ut at hund nr 2 (eller 3, eller 4, etc.) ikke kom til å bli samme rase som første hunden.

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.)

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn? :icon_confused:

4. Hvilken rase blir din neste?

1. Jeg har enda ikke hatt samme rase to ganger. Nærmeste jeg kommer er Schnauzer og Riesenschnauzer. Jeg har hatt endel uflaks med hundene jeg har hatt, og det har derfor ikke fristet å skaffe meg samme rase igjen. Samt at jeg er veldig glad i veldig mange forskjellige raser, og syns det er moro med forskjellige raser i hus.

2. Ja, jeg vil gjerne ha en stor og en liten i hus. En stor som kan sykles med, trekke på ski og eventuelt bære kløv, samt en lite "maskot".

3. Må være at jeg ikke kjøpte meg riesen tidligere. :ahappy:

4. Nå har jeg 3 i hus, det får holde. Men siden salukien ikke er min så må jeg vel skrive saluki som neste rase? Håper det er mange år til jeg skal tenke på neste rase. Gjengen er komplett her nå. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Fordi første hunden er en blanding og jeg ville ha renraset hund. Er litt flere muligheter da.

2. Nja. Måtte ha en rase som ikke var så stor, da ville den nemlig ikke fått plass til buret sitt sammen med første hunden sitt bur i bagasjerommet i bilen. Hehe..

3. Jeg er strålende fornøyd! Har hatt Shetland Sheepdog i snart 8 mnd nå og kan ikke tenke meg livet uten en liten sheltiepels nå. Herlig rase!

4. Ekstremt vanskelig spørsmål.Det blir jo en stund til det.. Jeg har sikkert 30 raser på lista. Jeg vil ha alle sammen! Det blir nok en litt større hund igjen, en skikkelig racer som VIL jobbe av hele sitt hjerte :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvorfor? (enkelt og greit)

Jeg ville ha en ny rase, pga jeg ikke ville ha to dobbere samtidig, men ville gjerne ha to hunder. Jeg har også vært veldig fasinert av greyhound, og kunne tenke meg en sånn. Var innom noen ulike raser før det ble helt bestemt på at det ble mynde på meg!

2. Spilte det noen rolle hvilken rase du allerede hadde i hus? Vurderte du om rasene passet sammen? (stor vs. liten feks.)

Nei, så lenge det ikke var to dobbere (eller en annen rase med likt aktivitetsnivå), gikk det meste an. jeg ville jo uansett bare ha store raser, så størrelsesmessig gikk det bra.

3. Er du fornøyd med valget? Et det noe som du, ikke angrer på, men kan konkludere med i etterpåklokskapens navn?

Jeg er superfornøyd med valget. Jeg innser jo hvor et vanskelig hundehold jeg har hatt, før jeg fikk mynde. Å gå til dobber som helt fersk hundeeier, en såpass krevende hund, og så tro at "sånn skal det være", og så kommer det en ny rase i hus og man ser hvor utrolig mye mer lettvindt det kan være med en total annen type hund.

Jeg mistet jo min første dobber noen måneder etter at vi fikk greyhounden, og da jeg fikk ny dobber, var det nok flere som lurte: hvorfor i alle dager får de seg ny dobber?? Men vi ville gjøre et nytt forsøk og se hvordan rasen er, sånn iforhold til at det ene individet vi hadde var litt spesiellt(kanskje vi var litt uheldig med noen ting)+ andre årsaker.

4. Hvilken rase blir din neste?

Helt klart greyhound! Er forelsket! Dobberen vi har nå er en flott hund, men jeg ser mange likhetstrekk mellom henne og min forrige, som jeg vil da påstå er rasetypisk, og det er ting jeg ikke trives så godt med. Så derfor blir det bye bye dobbis i fremtiden, for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle interessante svar :icon_confused:

Hei Poter, ja, tenk at vi er på samme valpekurs! Gleder meg til neste gang, Frøya kan styre begeistringen litt da hun syns det er bedre å bare få alt servert, uten å måtte jobbe for det! Tenåringsfasen, HURRA! GLED DEG!! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...