Stress hos hund

[Aussieglis]

Må bare si at jeg har en aussie her som passer inn under mange av beskrivelsene dine, labbis. Jeg har alltid trodd at det er fordi hun har et ekstremt stort kontrollbehov at min er slik. Jeg ser det på tur også hos henne, hun går liksom å "leter" etter noe som KAN være verdt å stresse seg ekstra opp for, som noen mennesker og hunder, fugler og katter.... Hun er på "jobb" for å lete etter slike objekter på tur alt for ofte, og det er slitsomt når man ikke får henne ut av den modusen.

Av en eller annen grunn blir det 1000 ganger værre om jeg går med begge hundene mine. Jeg tror Emma er stressa sjel hun og, men på en annen måte enn My - men når de går sammen blir det bare "dobbelt opp" uansett liksom og de henter mer stress fra hverandre. Emma skaper nok en del stress hun og når hun skal "kontrollere" alt og alle før My eventuelt får slippe til

Jeg priser de turene med My hvor hun bare går og er "på tur" - og ikke noe annet høyere enn noe annet, for det er så mye mer behagelig enn at hun går der og leter etter noe å stresse for. Da blir nok jeg både 1,2,3 og 4 hakk mer stressa selv også, og det kjenner jo disse aussiene med en gang

Av en eller annen grunn føler jeg ikke at jeg har så store problemer med fellesdekken selv om My er sånn og sånn. Men så lurer jeg på om det blir å gå like greit når fellesdekk med skjult fører kommer... Det går greit når vi trener for oss selv, men jeg er skeptisk på resten

[Margrete]

Når det kommer til stress så vil jeg faktisk ha det i brukshunden min, for min del syns jeg det er veldig enkelt å jobbe med. Men det krever at hunden faktisk er mentalt bra på andre punkter for å klare jobbe i ett høyt stressnivå.

Jeg tenker nå at stress kan være to ting jeg da. Den positive som lar seg utnytte til siste slutt, der hunden lærer og man får langvarig utbytte av treningen. Den negative som bare fyrer opp og trykket eksploderer omtrent før man har startet med noe, læringen er så godt som lik null. Jeg vil nå helst ha en med positivt stress kjenner jeg

Mulig jeg er dum igjen: Men burde ikke høydtempererte raser være såpass sanset at stress ikke bør være ett stort problem? For med ett slikt stress som det virker som flere har vært utsatt for her, er da slettes ikke nyttig stress? Tar høyde for at jeg har misforstått totalt.

[Benedicte]

Tusen takk for svar!

Hun ER usikker i fellesdekk, og hun har et STORT kontrollbehov - og når hun i tillegg er i en situasjon med andre hunder, så blir det litt for mye. Jeg tror at ved hyppige belønninger føler hun seg tryggere og blir dermed mindre stressa. Jeg har gått altfor fort frem i fellesdekktreningen fordi det er en drittkjedelig øvelse, og det kan godt være at det er grunnen.

Hun er forresten mye, mye værre når jeg går i skjul. Da begynner hun å trippe mer, snu seg, pipe osv, men fokuset er alltid mot meg.

I dag på Ekeberg var hun forresten veldig fin ift hva hun pleier å være. Hun var ikke særlig urolig i fellesdekk (krevde flatdekk, og det gjør henne kanskje sikrere? Da "vet" hun jo hva hun skal gjøre og har fått en oppgave, nemlig ligge med hodet klint i bakken), og hun lå flere ganger løs mens jeg trente Cita. Ikke noe særlig stress, og jeg tror faktisk det har med belønningene mine å gjøre. I dag belønnet jeg henne mye med mat på vei til treningen, noe som dempet henne en del. Når vi kom frem slo jeg opp buret hennes, hvor jeg fikk henne til å ligge med åpen dør. "Oppgaven" hennes da er å ligge så langt inni buret som mulig og vente på noe godt. Etterpå ble hun bare bundet til en bil, og da stod hun og bjeffet og stresset seg opp når jeg trente Cita. Men hadde jeg gitt henne beskjed om noe hadde hun nok holdt seg rolig.

[Kennel XO]

Mulig jeg er dum igjen: Men burde ikke høydtempererte raser være såpass sanset at stress ikke bør være ett stort problem? For med ett slikt stress som det virker som flere har vært utsatt for her, er da slettes ikke nyttig stress? Tar høyde for at jeg har misforstått totalt.

Jeg tenker nesten motsatt av deg... En høyt temperert hund er i større fare for å utvikle stress fordi det går ganske fort i hodet og det dermed er vanskeligere for eier å henge med å derfor gjør feil. Dermed forsterker man ofte stress/frustrasjoner uten at man egentlig er klar over hva man gjør. Jo saktere det går jo enklere er det for eier å håndtere. Jeg tror ikke noen hunder er født med unyttig stress, det stresset er menneske skapt. Veldig ofte ser man stress av den typen på hunder med høyt temprament hvor det går veldig fort som feks BC, malle, schäfer, dober..hvor eierne ikke klarer å henge med å alltid blir på etterskudd av hundene sine. Stress kan også komme av andre drifter som feks mye jakt som hunden ikke får utløp for eller som ikke blir kontrollert. Da er det ikke pga driftene hunden er stressa, men måten driftene blir styrt av eier.

[Poter]

Tusen takk for svar!

Hun ER usikker i fellesdekk, og hun har et STORT kontrollbehov - og når hun i tillegg er i en situasjon med andre hunder, så blir det litt for mye. Jeg tror at ved hyppige belønninger føler hun seg tryggere og blir dermed mindre stressa. Jeg har gått altfor fort frem i fellesdekktreningen fordi det er en drittkjedelig øvelse, og det kan godt være at det er grunnen.

Hun er forresten mye, mye værre når jeg går i skjul. Da begynner hun å trippe mer, snu seg, pipe osv, men fokuset er alltid mot meg.

I dag på Ekeberg var hun forresten veldig fin ift hva hun pleier å være. Hun var ikke særlig urolig i fellesdekk (krevde flatdekk, og det gjør henne kanskje sikrere? Da "vet" hun jo hva hun skal gjøre og har fått en oppgave, nemlig ligge med hodet klint i bakken), og hun lå flere ganger løs mens jeg trente Cita. Ikke noe særlig stress, og jeg tror faktisk det har med belønningene mine å gjøre. I dag belønnet jeg henne mye med mat på vei til treningen, noe som dempet henne en del. Når vi kom frem slo jeg opp buret hennes, hvor jeg fikk henne til å ligge med åpen dør. "Oppgaven" hennes da er å ligge så langt inni buret som mulig og vente på noe godt. Etterpå ble hun bare bundet til en bil, og da stod hun og bjeffet og stresset seg opp når jeg trente Cita. Men hadde jeg gitt henne beskjed om noe hadde hun nok holdt seg rolig.

Det jeg tror kan ha utgjort en forskjell her er at du har "kontroll". Hun måtte ha en oppgave og "være på jobb", da blir det enklere.

Jeg har hatt en hund som var veldig stresset. Til tider føltes det som om jeg gikk med en tikkende bombe ved min side som når som helst kunne "eksplodere" i pip og bjeff. Slitsomt!

Det jeg tror kan være til hjelp (blant flere ting), både i forbeyggende øyemed og som brannslukning, er kontroll. Learn to earn. Du har alle godene og hunden må gjøre seg fortjent til å få dem. Gå ved din side frem til trening. Ligge bakerst i buret. Ha hodet ned på fellesdekken. Be om lov for å komme opp i sofaen. Slike ting.

Med min stressa hund var jeg veldig redd for å belønne med lek, da det på den tiden var en oppfatning om at det ville gjøre hundene mer stressa. Så jeg belønnet utelukkende med godbit. Det fungerte ikke så veldig bra. Etter hvert begynte jeg å leke med ham og det synes jeg i grunn fikk ham roligere i treningen. Det sammen med stålkontroll på kriteriene mine og at jeg dermed måtte ha en plan, gjorde at han mot slutten begynte å bli en triveligere lydighetshund. Nå måtte han avlives pga en skade, så jeg fikk ikke sett hvordan det kunne ha utviklet seg videre, men det jeg så var at kontroll i hverdagen og skikkelige kriterier i treningen, gjorde ham bedre (mindre lyd).

Han var det forresten utrolig mange som sa hadde en så enooorm arbeidsmotor. Han hadde det også, men mye var dårlig stress (som både var genetisk disponert og lært -han var min første aussie, så jeg gjorde noen klassiske feil). Jeg ser fortsatt at noen kaller det jeg ser på som stress for god motor.

Interessant tema!

[Margrete]

Jeg tenker nesten motsatt av deg... En høyt temperert hund er i større fare for å utvikle stress fordi det går ganske fort i hodet og det dermed er vanskeligere for eier å henge med å derfor gjør feil. Dermed forsterker man ofte stress/frustrasjoner uten at man egentlig er klar over hva man gjør. Jo saktere det går jo enklere er det for eier å håndtere. Jeg tror ikke noen hunder er født med unyttig stress, det stresset er menneske skapt. Veldig ofte ser man stress av den typen på hunder med høyt temprament hvor det går veldig fort som feks BC, malle, schäfer, dober..hvor eierne ikke klarer å henge med å alltid blir på etterskudd av hundene sine. Stress kan også komme av andre drifter som feks mye jakt som hunden ikke får utløp for eller som ikke blir kontrollert. Da er det ikke pga driftene hunden er stressa, men måten driftene blir styrt av eier.

Ta hunden som Gråtass har da? Alle sier den er så fantastisk og full av drifter det ene med det andre. Gråtass som lever med henne ser noe helt annet. Hvor fornuftig er det stresset der? Selv om den kom tilbake som ett vrak. Når en hund ikke klarer å tilpasse seg uten å gå i taket, mener jeg personlig at det er noe galt jeg... Mulig jeg ikke leste godt nok, men slik jeg leste om den hunden, så var den ikke helt enkel å ha med å gjøre ellers heller. Selv den dag i dag, etter ekstremt mye jobben har den ett snev av rot i hodet sitt.

Ang trening og høytempererte hunder er jeg enig med deg. Der tror jeg vi klarer å ødelegge mye selv Når jeg mumler om stress, så tenker jeg i hverdagen. Disse tempererte hundene skal fungere i hverdagen også, tenker jeg. Så selv om jeg belønner feil på trening og kjører forventningene litt vel godt oppunder høyloftet, så skal denne hunden likevel kunne ligge på ryggen hjemme og la seg klø på maven av fam. 3.åring. Tenker jeg da...

Rotet meg sikkert ut på ett nyklipt jorde her, men fint da kan jeg gå ett spor *ler*

Edit:

Jeg ser fortsatt at noen kaller det jeg ser på som stress for god motor.

Interessant tema!

Tror vi er enige, jeg å ser ikke på stress som noen særlig god motor, særlig når de ikke går an å jobbe med dyret under stress.

[Kennel XO]

Ta hunden som Gråtass har da? Alle sier den er så fantastisk og full av drifter det ene med det andre. Gråtass som lever med henne ser noe helt annet. Hvor fornuftig er det stresset der? Selv om den kom tilbake som ett vrak. Når en hund ikke klarer å tilpasse seg uten å gå i taket, mener jeg personlig at det er noe galt jeg... Mulig jeg ikke leste godt nok, men slik jeg leste om den hunden, så var den ikke helt enkel å ha med å gjøre ellers heller. Selv den dag i dag, etter ekstremt mye jobben har den ett snev av rot i hodet sitt.

Ang trening og høytempererte hunder er jeg enig med deg. Der tror jeg vi klarer å ødelegge mye selv Når jeg mumler om stress, så tenker jeg i hverdagen. Disse tempererte hundene skal fungere i hverdagen også, tenker jeg. Så selv om jeg belønner feil på trening og kjører forventningene litt vel godt oppunder høyloftet, så skal denne hunden likevel kunne ligge på ryggen hjemme og la seg klø på maven av fam. 3.åring. Tenker jeg da...

Rotet meg sikkert ut på ett nyklipt jorde her, men fint da kan jeg gå ett spor *ler*

Men er stresset i hundet til Gråtass medfødt eller tillært..? Mulig litt vanskelig å si i og med at hun var 2 år før hun tok over henne...? Feil håndtering av nesten hvilken som helst hund kan skape en varig stresset hund. Vi har hatt to hunder som kan kalles stresshunder opp igjennom årene og jeg kan med temmelig stor sikkerhet si at vi med begge gjorde mange feil og utsatte de for stress over lengre tid noe jeg mener medførte i at de ble stressa hunder. Om stresset var medfødt mener jeg det ikke skulle være mulig å gjøre noe med det, da ville stresshormon utskillelsen være konstant og ikke mulig å endre ved trening. Ingen hunder er i mitt hode født stresset av å være i hundegård, født stresset av å se andre hunder eller født stresset i hverdagen, det er menneskeskapt i mine øyne. Og begge de to hundene vi hadde som jeg kaller stresshunder var ikke stressa hele tiden, de var stressa i situasjoner hvor vi hadde gjort en dårlig jobb. For eksempel ut av bil, i treningssituasjoner o.l. Hjemme i huset var de ikke stressa, ikke i bur eller i hundegård der hvor vi hadde gjort fornuftige jobber.

Jeg ser ikke noen grunn for at høytempererte hunder ikke skal kunne fingere godt i hverdagen... Den mest tempramentsfulle hunden jeg har hatt har jeg nå. Og hun er den hunden av alle hunder jeg har hatt som også fungerer best i hverdagen både med barn, andre hunder og i miljø. Jeg må passe på at det ikke blir for mye påvirkning og heit belønning i lydighetstrening og jeg ser at hun der har anlegg for stress fordi jeg har kjørt henne veldig høyt i motivasjon på ball. Men i hverdagen er hun den type hund som tantebarnet mitt på 10 år lett går på tur med alene å håndterer uten problem.

[Guest 2ne]

Men er stresset i hundet til Gråtass medfødt eller tillært..? Mulig litt vanskelig å si i og med at hun var 2 år før hun tok over henne...? Feil håndtering av nesten hvilken som helst hund kan skape en varig stresset hund. Vi har hatt to hunder som kan kalles stresshunder opp igjennom årene og jeg kan med temmelig stor sikkerhet si at vi med begge gjorde mange feil og utsatte de for stress over lengre tid noe jeg mener medførte i at de ble stressa hunder. Om stresset var medfødt mener jeg det ikke skulle være mulig å gjøre noe med det, da ville stresshormon utskillelsen være konstant og ikke mulig å endre ved trening. Ingen hunder er i mitt hode født stresset av å være i hundegård, født stresset av å se andre hunder eller født stresset i hverdagen, det er menneskeskapt i mine øyne. Og begge de to hundene vi hadde som jeg kaller stresshunder var ikke stressa hele tiden, de var stressa i situasjoner hvor vi hadde gjort en dårlig jobb. For eksempel ut av bil, i treningssituasjoner o.l. Hjemme i huset var de ikke stressa, ikke i bur eller i hundegård der hvor vi hadde gjort fornuftige jobber.

Jeg ser ikke noen grunn for at høytempererte hunder ikke skal kunne fingere godt i hverdagen... Den mest tempramentsfulle hunden jeg har hatt har jeg nå. Og hun er den hunden av alle hunder jeg har hatt som også fungerer best i hverdagen både med barn, andre hunder og i miljø. Jeg må passe på at det ikke blir for mye påvirkning og heit belønning i lydighetstrening og jeg ser at hun der har anlegg for stress fordi jeg har kjørt henne veldig høyt i motivasjon på ball. Men i hverdagen er hun den type hund som tantebarnet mitt på 10 år lett går på tur med alene å håndterer uten problem.

Jeg antar jeg leser innlegget ditt feil, for du mener vel ikke at alt stress i en hund nødvendigvis er menneskeskapt?

Tervtispa mi ligger litt høyt i stress, og joda, noe av det kan jeg skylde meg selv for, men av de søsknene jeg har sett igjen er ikke akkurat laidback og har alle beina på jorda hele tiden de heller, så NOE av det er uten tvil genetisk betinget. Groenendael-tispa mi er ikke i nærheten av å være som terven i det hele tatt, når hun tar skikkelig av og stresser, så ligger hun jo mer på normalen til terven enn å faktisk være stressa, liksom. Sånn er de fleste av avkommene hennes også - det er vel en sånn generell ting at terven er mer stressa enn groenendaelen (selv på groenendael som har litt flere drifter enn jaktlyst ), og det er neppe fordi at alle terver selges til folk som drar de opp i stress, mens alle groenendael blir solgt til folk som demper det?

[Kennel XO]

Jeg antar jeg leser innlegget ditt feil, for du mener vel ikke at alt stress i en hund nødvendigvis er menneskeskapt?

Tervtispa mi ligger litt høyt i stress, og joda, noe av det kan jeg skylde meg selv for, men av de søsknene jeg har sett igjen er ikke akkurat laidback og har alle beina på jorda hele tiden de heller, så NOE av det er uten tvil genetisk betinget. Groenendael-tispa mi er ikke i nærheten av å være som terven i det hele tatt, når hun tar skikkelig av og stresser, så ligger hun jo mer på normalen til terven enn å faktisk være stressa, liksom. Sånn er de fleste av avkommene hennes også - det er vel en sånn generell ting at terven er mer stressa enn groenendaelen (selv på groenendael som har litt flere drifter enn jaktlyst ), og det er neppe fordi at alle terver selges til folk som drar de opp i stress, mens alle groenendael blir solgt til folk som demper det?

Nei, ikke menneskeskapt, men yttre påvirkninger og selvfølgelig også sykdom. Jeg mener at så fremt det ikke handler om store mentalebrister som fører til reddsler og/eller frustrasjoner eller sykdom i forbindelse med smerter, så handler utviklingen av stress seg som oftest om hunden "får lov" å utvikle stress. Hunder blir fra de er født utsatt for ting som kan stresse de 24/7. Sult, smerte, frustrasjoner, skremmende opplevelser, heftig lek, for mye/lite stimulans osv. Og de yttre påvirkningene er det vi som hundeeiere som styrer.

Men anlegg for stress handler selvfølgelig også mye med hvordan hunden er skrudd sammen mentalt og som jeg skrev tidligere er høy tempererte hunder lettere å "lage" stresset enn lavtempererte. Men andre ting i nervekonstitusjonen er selvfølgelig også med på å avgjøre hvor lett en hund har anlegg for å kunne bli stresset. Avreaksjoner feks mener jeg er av stor betydning.

[Aussieglis]

Jeg antar jeg leser innlegget ditt feil, for du mener vel ikke at alt stress i en hund nødvendigvis er menneskeskapt?

Tervtispa mi ligger litt høyt i stress, og joda, noe av det kan jeg skylde meg selv for, men av de søsknene jeg har sett igjen er ikke akkurat laidback og har alle beina på jorda hele tiden de heller, så NOE av det er uten tvil genetisk betinget. Groenendael-tispa mi er ikke i nærheten av å være som terven i det hele tatt, når hun tar skikkelig av og stresser, så ligger hun jo mer på normalen til terven enn å faktisk være stressa, liksom. Sånn er de fleste av avkommene hennes også - det er vel en sånn generell ting at terven er mer stressa enn groenendaelen (selv på groenendael som har litt flere drifter enn jaktlyst ), og det er neppe fordi at alle terver selges til folk som drar de opp i stress, mens alle groenendael blir solgt til folk som demper det?

Tenkte akkurat det samme.. My er fra linjer som har mye stress og jeg er ikke den første med en aussie fra lignende linjer som stresset for å si det sånn. Etter å ha snakket med folk som har søsken av My, så har jeg også skjønt at My er en av de mer avslappede og bedre hundene i kullet sitt - for flere av de er så høyt i stress at eierne sliter veldig mye. Den ene leker ikke engang, og løper ikke etter baller - men stresser noe enormt hele tiden Mens en av de andre igjen er en sånn som høres over en hel utstilling når den skal stilles, fordi den stresser seg sånn opp og blir så full av lyd.

Jeg er jo overbevist over at jeg er veldig dårlig til å takle stresset til min hund, og jeg skjønner ikke alltid hva jeg gjør galt eller kunne gjort annerledes. Hvordan jobber man egentlig med stress? (UANSETT om det er menneskeskapt eller ligger latent i hunden fra naturens side?)

My for eksempel, får alltid masse kommentarer når vi er på reisefot eller andre ting. Hun er roligheten selv, nysgjerrig og trygg, men ROLIG. Hun tar fly, tog, båt, buss og alt på strak labb og sovner ofte (DA er hun trygg og rolig da)

I begynnelsen av treninger/utstillinger/prøvedager (hvor det er andre hunder) er hun alltid høyt i stress og vanskelig å nå inn til/ha med å gjøre. Men etter en stund blir hun helt normal igjen, og kan godt ligge på bakken med andre hunder og folk rundt seg å slappe av hvis hun "må" og får ofte kommentarer på hvor flink og rolig hun er her og. (da har vel folk glemt hvordan hun ser ut når hun først kommer på en trening *ler*)

Også er det turene. Hun kan være helt rolig og avslappet en gang når vi skal ut å gå, mens andre ganger er hun i "finne noe å stresse for"-modus med en gang vi kommer utenfor inngangsdøra. Er hun løs og hører en lyd i skogen flyr hun etter den før jeg får tenkt meg om, mens når hun er rolig så kan jeg stoppe henne og har generellt mer kontroll fordi hun faktisk hører på meg da..

På kurs og treninger har hun en tendens til å boffe/bjeffe/stresse seg fra bilen og til treningsplassen fordi hun er så "høyt og lavt" på en gang.. Jeg blir nok sikkert frustrert og irritert og det merker hun nok.. Men jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre Idag har jeg bestemt meg for å prøve å hente henne ut av buret så tidlig som mulig før det er hennes tur til å trene, også skal jeg prøve å gå henne ned før vi beveger oss mot treningsbanen.

[Guest 2ne]

Nei, ikke menneskeskapt, men yttre påvirkninger og selvfølgelig også sykdom. Jeg mener at så fremt det ikke handler om store mentalebrister som fører til reddsler og/eller frustrasjoner eller sykdom i forbindelse med smerter, så handler utviklingen av stress seg som oftest om hunden "får lov" å utvikle stress. Hunder blir fra de er født utsatt for ting som kan stresse de 24/7. Sult, smerte, frustrasjoner, skremmende opplevelser, heftig lek, for mye/lite stimulans osv. Og de yttre påvirkningene er det vi som hundeeiere som styrer.

Men anlegg for stress handler selvfølgelig også mye med hvordan hunden er skrudd sammen mentalt og som jeg skrev tidligere er høy tempererte hunder lettere å "lage" stresset enn lavtempererte. Men andre ting i nervekonstitusjonen er selvfølgelig også med på å avgjøre hvor lett en hund har anlegg for å kunne bli stresset. Avreaksjoner feks mener jeg er av stor betydning.

Okay, jeg har muligens litt tungt for det i disse dager, men i det ene avsnittet så sier du at hunden får lov til å utvikle stress, at de blir utsatt for ytre påvirkninger som gjør at de blir stressa, og i det neste så sier du at anlegg for stress handler om hvordan hunden er skrudd sammen - er vi ikke da enige sånn egentlig?

Hvordan jobber man egentlig med stress? (UANSETT om det er menneskeskapt eller ligger latent i hunden fra naturens side?)

Jeg har jobbet mye med at Nora ikke får lov til å stresse når vi jobber (ikke så flink til det på den vanlige hverdagslydigheta, dessverre), vi gikk f.eks sakte marsj en hel vinter for å plukke av henne den der rase frem og gjøre alt på en gang-greia hun har. Nå om dagen går det mye i det som har vært snakket om tidligere i tråden, at hun ikke nødvendigvis blir satt i bilen under pauser, men må ligge der jeg sier hun skal mens jeg står og skravler med andre eller lignende. Generell beherske seg-trening, rett og slett

[Kennel XO]

Okay, jeg har muligens litt tungt for det i disse dager, men i det ene avsnittet så sier du at hunden får lov til å utvikle stress, at de blir utsatt for ytre påvirkninger som gjør at de blir stressa, og i det neste så sier du at anlegg for stress handler om hvordan hunden er skrudd sammen - er vi ikke da enige sånn egentlig?

Viste ikke at vi i utgangspunktet var uenige i det hele tatt, jeg prøvde bare å oppklare de tingene der du var usikker på hva jeg mente. Det jeg prøver å si er at jeg mener stress i seg selv ikke er arvelig, at det er yttre påvirkninger som utløser stress. Men at enkelte hunder har mer lattent for å bli stresset, men at det da kommer av hvordan de er skrudd sammen mentalt. Men at for hunder som er skruddsammen mentalt på en slik måte at de lett kan bli stresset ofte er avgjørende hilken eier de kommer til om det utvikler seg til et stress problem eller ikke.

Tenkte akkurat det samme.. My er fra linjer som har mye stress og jeg er ikke den første med en aussie fra lignende linjer som stresset for å si det sånn. klippe

Men er det stresset som er arvelig ? Eller er det mentale ting som gjør at de har lettfor å stresse?

[Guest 2ne]

Men er det stresset som er arvelig ? Eller er det mentale ting som gjør at de har lettfor å stresse?

Men hva er forskjellen da? Bare for å oppsummere det jeg lurer på i en kort setning.. hehe

[Poter]

På kurs og treninger har hun en tendens til å boffe/bjeffe/stresse seg fra bilen og til treningsplassen fordi hun er så "høyt og lavt" på en gang.. Jeg blir nok sikkert frustrert og irritert og det merker hun nok.. Men jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre Idag har jeg bestemt meg for å prøve å hente henne ut av buret så tidlig som mulig før det er hennes tur til å trene, også skal jeg prøve å gå henne ned før vi beveger oss mot treningsbanen.

Det jeg ville prøvd på var å gi henne en oppgave med en gang du går mot buret. Hun må vente på signal før hun får komme ut av døra. Når hun kommer ut må hun rett i en ny atferd. F.eks handtouch. Også må hun videre gå hverdagsfot ned til plassen eller til du sier værsågod gå og tiss. I tillegg vil det antakelig hjelpe på at hun er godt luftet før du drar hjemmefra. Det er iallefall det som har hjulpet på henne slektninger litt lengre nord i landet og som jeg har fått tips av hos andre

Viste ikke at vi i utgangspunktet var uenige i det hele tatt, jeg prøvde bare å oppklare de tingene der du var usikker på hva jeg mente. Det jeg prøver å si er at jeg mener stress i seg selv ikke er arvelig, at det er yttre påvirkninger som utløser stress. Men at enkelte hunder har mer lattent for å bli stresset, men at det da kommer av hvordan de er skrudd sammen mentalt. Men at for hunder som er skruddsammen mentalt på en slik måte at de lett kan bli stresset ofte er avgjørende hilken eier de kommer til om det utvikler seg til et stress problem eller ikke.

Men er det stresset som er arvelig ? Eller er det mentale ting som gjør at de har lettfor å stresse?

Jeg forstår ikke hvordan ikke stress kan være arvelig når andre mentale egenskaper kan være det? Eller er stress et resultat av ikke helt rett skrudd sammen mentalitet? Synes det var interessant det du sa om manglende avreagering og stress, kan du skrive mer om det?

[ipadda]

Jeg er usikker på om jeg egentlig har kompetanse til å skrive noe om stress, derfor lar jeg vær å si noe om det. Hva jeg kan skrive noe om er fryktaggresjon (som jeg skrev jeg kunne sende en PM om her oppi).

For de som har fulgt meg med Betty fra starten av, så vet dere at jeg har slitt endel med dette med Betty, ikke mot mennesker, men mot hunder, og da spesielt store hunder. Jeg har slitt veldig med at hun har blitt usikker og stresset i møte med store hunder, og i stedet for å trekke seg vekk, så gikk hun rett til angrep. Etter et par slike episoder begynte jeg å ta det som en selvfølge at hun skulle hoppe i trynet på store hunder, noe som gjorde meg usikker óg.

Grunnen til at jeg understreker ordet meg er fordi jeg tror det er der mye av feilen hos hunder med fryktaggresjon ligger. Vi forventer at hundene skal gå til angrep fordi den har gjort det før, og vi sender ut signaler (ikke med vilje, alltid, tro meg!) om at dette faktisk er farlig. Det trenger selvfølgelig ikke være slik med alle, men med meg og Betty var det helt klart meg det lå på, fordi jeg ble usikker i situasjoner hvor hun hadde vist aggresjon før (i møte med store hunder) og hun leste meg som en åpen bok. De fleste av oss vet jo at det ikke er mange signalene som skal til før hundene leser oss, derfor tror jeg også at det kan, uten at jeg egentlig føler meg flink nok til å uttale meg, ha en sammenheng med mennesket bak hunden i stress hos hund også.

Uansett. Jeg måtte lære å stole på meg selv, og stole på hunden. Alfa-Omega hos meg var at jeg har en nabo med to Ridgebacker (stor hund=farlig) som er verdens herligste hunder. Når meg og Betty sammen klarte å "overvinne" frykten, så ga det en mestrinsfølelse som ga meg viljen til å fortsette treningen. Jeg var gang på gang på nippet til å gi opp, men vi klarte det, og etterhvert som hun ble trygg på ridgebackene utvidet vi horisonten til andre raser, per idag sitter vi bare igjen med store sorte hunder, men vi gir ikke opp

En gjeng-ganger hos folk med hunder som sliter med stress er jo at de hele tiden tenker på at hundene blir stresset av "ditt og datt", og jeg føler mange ganger at hundene ikke får lov å være hunder. Mye av dette med stress tror jeg personlig at er eierens skyld i de fleste tilfeller. De folkene jeg har rundt meg som jeg vet har stresset hunder, er folk jeg aldri aldri hadde solgt hund til, fordi de behandler hundene som alt annet en hva de er, en hund.

Mer hadde jeg egentlig ikke å si. Rotete var det og. Men skrik ut hvis du vil ha litt mer detaljert treningshjelp, Simira

[Kennel XO]

Men hva er forskjellen da? Bare for å oppsummere det jeg lurer på i en kort setning.. hehe

Jeg forstår ikke hvordan ikke stress kan være arvelig når andre mentale egenskaper kan være det? Eller er stress et resultat av ikke helt rett skrudd sammen mentalitet? Synes det var interessant det du sa om manglende avreagering og stress, kan du skrive mer om det?

Jeg svarer til dere begge to sammtidig.

Stress er ingen mentalegenskap, men en fysisk eller psykisk tilstand. Og henger sammen med at yttre påvirkninger/stress situasjoner fører til utskillelse av adrenalin og kortisol i kroppen. Om et menneske, en hund eller andre typer dyr blir utsatt for påvirkninger som er stressende for den over lengre tid kan stress bli kronisk. Dvs at kortisol og adrenalin nivået blir kronisk høyt og dermed får man det vi kaller negativt stress.

En hund med en god nervekonstitusjon vil tåle mye mer stress før det blir kronisk. Som at enkelte mennesker tåler stresssituasjoner bedre enn andre mennesker. Hvordan vi takler stress henger sammen med mentaleegenskaer.

En hund som avreagerer dårlig vil derfor bære med seg stresssituasjoner lengre enn en hund med gode avreaksoner. Hunden med gode avreaksjoner kvitter seg fortere med ubehag, frustrasjoner osv.

[Poter]

En hund med en god nervekonstitusjon vil tåle mye mer stress før det blir kronisk. Som at enkelte mennesker tåler stresssituasjoner bedre enn andre mennesker. Hvordan vi takler stress henger sammen med mentaleegenskaer.

Hos mennesker tror jeg dette vil kalles for hardførhet (hardiness). Har vi et bra navn på det på hundsk?

[Benedicte]

Jeg har så vidt fått tittet i boken "Stressade hundar" som jeg gikk i posten i dag. Jeg har ikke kommet til delen hvor de går i dybden på temaet, men jeg har kommet over noen undersøkelsesresultater som kanskje ikke er veldig relevant, men allikevel interessant. Det regnes ut "stresspoeng", hvor 22,85 er gjennomsnittet.

Raser:

Raser med høyest stresspoeng er brukshunder (rasene innunder SBK) på toppen (men det kan tenkes at har mer med at eierne av disse hundene fremkaller stress, ved at de trener til tjeneste, lydighet m.m?), deretter nordiske raser og så vallhundar (og spesielt BC).

Kjønn:

Mest hannhunder (som lå på et gjennomsnitt på 24,55, mens tisper lå på 21,44). Kastrerte hannhunder og tisper lå mye høyere enn dette, men forfatteren tror det sier mer om at de hundene som sliter med stress er de som blir kastrert, ikke at kastrering fører til mer stress.

Hunder som hviler/sover mindre enn 10 timer per døgn har et veldig høyt stressnivå, uvisst om det kommer av at de faktisk stresser eller om det pga mye aktivitet i hjemmet.

Hunder som er hjemme alene 6 timer eller mer per døgn har mye mer stresspoeng enn hunder som er hjemme 2-3 timer f.eks.

Hunder som går tur mer enn 3 timer per dager har mye mer stresspoeng enn hunder som går tur opp til 2 timer per dag.

Hunder som pleier å være løs og treffe andre hunder, har lavest stresspoeng.

Hunder som pleier å være løs, men ikke får treffe andre hunder har helt klart høyest stresspoeng. Hunder som alltid går i bånd er midt mellom disse.

Hunder som aldri eller sjeldent leker med eier eller andre mennesker har langt lavere stresspoeng enn hunder som leker mye med eier eller barn.

Hunder som ikke trener noen hundesporter ligger på 22,5 i stresspoeng. Hunder som trener 1-2 ligger på 22,4 og hunder som trener 3 eller flere ligger på 24,9 (selv om jeg er veldig tvilsom til akkurat den statestikken. For mange er tur i skogen med kløv en hundesport).

Hunder som er mye syk har også høye stresspoeng, spesielt hunder med magetarmproblemer. Men igjen: jeg vet ikke om stresset kommer av at hunden er syk, eller omvendt. Jeg tror mest på det siste.

Problemet med undersøkelsen er at det kunne vært gjort enda bedre med flere deltakere (var vel rundt 250 stk her), i tillegg til at resultatene kan si ganske lite. Som sagt, så tror jeg at det at hunden hviler lite er nettopp fordi den er stresset, ikke at den er stresset fordi den sjeldent får hvile. Eller at hunden er stresset fordi den er syk. Jeg tror hundene blir syk fordi de er stresset, og kanskje det er derfor de alltid må gå i bånd også. Men interessant er det!

[Kennel XO]

Hos mennesker tror jeg dette vil kalles for hardførhet (hardiness). Har vi et bra navn på det på hundsk?

Vi kan sikkert relatere det til hardhet/hårdhet som ble brukt i de gamle mentaltestene og ble oversatt med - "hvor hurtig hunden kommer seg etter et ubehag"

[Guest 2ne]

Stress er ingen mentalegenskap, men en fysisk eller psykisk tilstand.

Okay, jeg må være veldig treg om dagen, men er ikke det to sider av samme sak? Altså, hva man har av mentale egenskaper (det være seg menneske eller hund vi snakker om) vil jo være utslagsgivende for både hvor fort du lar deg stresse, og hvor fort du klarer å kvitte deg med det igjen?

Og henger sammen med at yttre påvirkninger/stress situasjoner fører til utskillelse av adrenalin og kortisol i kroppen. Om et menneske, en hund eller andre typer dyr blir utsatt for påvirkninger som er stressende for den over lengre tid kan stress bli kronisk. Dvs at kortisol og adrenalin nivået blir kronisk høyt og dermed får man det vi kaller negativt stress.

Det er ingen her som benekter dette? Det vi diskuterer er vel hvordan man håndterer stress, unngår at det blir kronisk, og hvorfor noen har en tendens til å stresse mer enn andre?

En hund med en god nervekonstitusjon vil tåle mye mer stress før det blir kronisk. Som at enkelte mennesker tåler stresssituasjoner bedre enn andre mennesker. Hvordan vi takler stress henger sammen med mentaleegenskaer.

En hund som avreagerer dårlig vil derfor bære med seg stresssituasjoner lengre enn en hund med gode avreaksoner. Hunden med gode avreaksjoner kvitter seg fortere med ubehag, frustrasjoner osv.

Og da er vi vel tilbake til dette med å tåle og håndtere stress, at det er en del av mentaliteten?

EDIT:

Vi kan sikkert relatere det til hardhet/hårdhet som ble brukt i de gamle mentaltestene og ble oversatt med - "hvor hurtig hunden kommer seg etter et ubehag"

Det er vel det som heter avreagering på FA i dag? Hundens evne til å ta seg inn igjen etter en påvirkning?

[occurrence]

Veldig gode innlegg XO

[Kennel XO]

Okay, jeg må være veldig treg om dagen, men er ikke det to sider av samme sak? Altså, hva man har av mentale egenskaper (det være seg menneske eller hund vi snakker om) vil jo være utslagsgivende for både hvor fort du lar deg stresse, og hvor fort du klarer å kvitte deg med det igjen?

Men uansett hvordan du vrenger å vrir på det er å blir stress en tilstand, det er ingen mental egenskap. Jeg er enig i at de mentaleegenskapene er med å styrer utviklingen av stress. Men en veldig nervefast hund kan bli utsatt for ekstreme stressituasjoner som i ettertid vil gjøre at den sliter, som feks mennesker med posttraumatisk stress etter store psykiske belastninger. Da har ikke det mentale så mye å si det er de yttre faktorene som styrer.

Det er ingen her som benekter dette? Det vi diskuterer er vel hvordan man håndterer stress, unngår at det blir kronisk, og hvorfor noen har en tendens til å stresse mer enn andre?

Og da er vi vel tilbake til dette med å tåle og håndtere stress, at det er en del av mentaliteten?

Og her har vi vel vært enig hele tiden..? Som jeg har sagt tidligere hunder med høyt temperament og feks dårlige avreaksjoner vil ofte stresse fortere enn hunder med lavere temperament og gode avreaksjoner. Men det er ikke sånn at hunder med høyt temperament alltid er mer stresset enn hunder med lavt temperament. Om det blir stresshunder eller ikke avhenger av yttrefaktorer.

EDIT:

Det er vel det som heter avreagering på FA i dag? Hundens evne til å ta seg inn igjen etter en påvirkning?

Ikke helt... I test sammenheng beskrives avreaksjon fra det øyeblikket hunden har kommet seg inn til det man synes er ubehagelig. For å teste avreaksjon må hunden ha syntes noe var ubehagelig, dvs den må ha blitt stresset. Når en leser avreaksjon i en test ser en etter er hvor hurtig hunden er ned på et normal stressnivå etter ubehag. Hardhet som det ble brukt i de gamle testene og som fortsat brukes på feks L-test, sier noe om både sosiale faktorer (hard/vek) ovenfor mennesker og hvor mange minnesbilder hunden tar med seg etter ubehag. Så hardhet/vekhet leses også etter at man i testsammenheng har sluttet å lese avreaksjonen.

[MiO]

..og hva dere gjør med det. Har det forbedret seg? Eller har noen andre tips til hvordan jeg kan gjøre det?

Jeg har nettopp lest boken til Turid Rugaas.

Har du rett og slett forsøkt å gjespe høyt og tydelig og "slikke" deg litt på leppene, synlig for hunden i de situasjonene? :-) Dvs gi fra deg "calming signals" på hundens språk. Når din hund som er i ferd med å stresse seg opp, ser dette, skal det ha en roende effekt. Ro-signaler smtter.

Når dere går ute på turveien, kan det hende ser dumt ut for menneskene som kommer gående med andre hunder, at du brått begynner å gjespe noe voldsomt der, hehe :-) men iflg fru Rugaas skal det altså ha en fabelaktig nedroende effekt på hunder.

[Margrete]

Jeg har nettopp lest boken til Turid Rugaas.

Har du rett og slett forsøkt å gjespe høyt og tydelig og "slikke" deg litt på leppene, synlig for hunden i de situasjonene? :-) Dvs gi fra deg "calming signals" på hundens språk. Når din hund som er i ferd med å stresse seg opp, ser dette, skal det ha en roende effekt. Ro-signaler smtter.

Når dere går ute på turveien, kan det hende ser dumt ut for menneskene som kommer gående med andre hunder, at du brått begynner å gjespe noe voldsomt der, hehe :-) men iflg fru Rugaas skal det altså ha en fabelaktig nedroende effekt på hunder.

Klarer ikke å dy meg, men vi er slettes ikke hunder og det er veldig vanskelig å bruke disse signalene fra menneske til hund. I verste fall kan en faktisk gjøre atferden verre (selv-erfart). TR har masse godt for seg, men ikke alt er lurt å sluke rått. Hun er av den sjeldne typen som bare får det til... Det er vanskelig å lære bort noe som bare er der.

[MiO]

Ja, greit nok at ikke alle mennesker lykkes med metoden. Det skjer. Men det kan jo hende at det har andre årsaker til at det ikke virket i ditt tilfelle?

Jeg syns ærlig talt det kunne være verdt forsøket i trådstarters tilfelle, ettersom det ser ut til at alle menneskespråk-teknikkene er forsøkt gjennom årevis uten å få bukt med problemet. Da må man kanskje "bytte språk" og forsøke det istedet? Det kan neppe skade å stå der og gjespe iallefall :-)

Det er jo tross alt tusenvis av mennesker som faktisk har lykkes med det, og hundetrenere overalt benytter seg av det.