Stress hos hund

[Benedicte]

Stress hos hund er et emne jeg syns det er veldig lite bra litteratur om, og jeg syns ikke det diskuteres eller tas opp som et problem like mye som f.eks aggresjon hos hund, som folk har mye kunnskap rundt. Så jeg lurer litt på hva dere tenker om stress, hva dere gjør for å unngå det og hva dere gjør for å fjerne det.

Min egen hund er 4 år gammel og har mye stress i noen situasjoner. Jeg syns absolutt ikke det er ukontrollerbart, det bare er plagsomt til tider. Hun er veldig rolig til tider, men rundt andre hunder stiger stressnivået hennes kjempemye. Jeg tror ikke det hadde vært et veldig stort problem å unngå det fra starten av, men når jeg fikk henne var jeg redd for å få en hund med lite guts i (siden jeg hadde sett en god del av de innen rasen), så jeg bygget mye på stresset hennes. Jeg så egentlig aldri på det som et problem før hun ble voksen og det aldri forsvant med trening.

Vi har gjort det meste etter boka, men jeg føler allikevel at folk ikke vet nok om stress til å vite hva som er "etter boka". For her har det hvertfall ikke fungert.

- For det første har hun aldri fått leke noe særlig med fremmede hunder. Hun lekte mye med de faste turvennene våre når hun var ung, og hun er godt sosialisert og har et tydelig språk med andre hunder, men hun har aldri fått hilse på alle og en hver. Hun har heller aldri fått hilse på hunder når hun er stresset og maser, med mindre hundene kommer til henne, det er ikke alltid så enkelt å ha kontroll over. Jeg slipper henne heller aldri løs med hunder jeg vet stresser henne opp (hunder som løøøøper ), da må hun gå i bånd.

- Vi har alltid trent mye rundt andre hunder. Hun er alltid veldig stresset på fellestreninger i starten, og jeg pleier ikke å trene henne før hun har roet seg i en viss grad. Etterhvert roer hun seg veldig og gir blaffen i de andre hundene. På utstilling er det ikke noe problem, men på utendørsstevner kan hun være litt stresset.

- Vi har alltid trent passeringstrening forbi andre hunder, og jeg kan fint be henne sitte på plass mens vi passerer en flokk med andre hunder. Hun vet at hun får godbit for det, og da gir hun blaffen i det rundt. Men jeg klarer aldri å fjerne noe av dette. Jeg må alltid kommandere henne til noe, og hun må alltid få belønning for det, og det har vi drevet på med i noen år liksom.

Alt annet er også gjort etter boka. Hun får ikke alltid belønning, men vi øker avstand til de andre hundene, så hun ikke skal få kjempestore forventninger til passering av andre hunder. Hun får ikke gå fremover før hun er rolig, må holde fokus på meg osv.

Men hvorfor ser jeg aldri noe resultater av det? Er stresset så utrolig godt etablert? Det er som sagt ikke et veldig stort problem (annet enn stress på fellesdekk da, men hun har jo aldri reist seg på stevne, og sjeldent på trening), fordi hun alltid gjør det hun får beskjed om, men stresset er jo allikevel der! Er jeg opptatt med noe (som i dag, stod og plukket hundedrit i regnværet ) får jeg jo ikke gitt henne noe kommando, og da stresser hun seg veldig opp. I dag begynte hun å bjeffe og stresse seg veldig opp og er vanskelig å få kontrakt med når hun først har startet. Når hun først er oppe i stress har hun også mye vanskeligere for å fokusere på meg. Jeg vil jo gjerne at hun skal kunne se en annen hund på gaten uten å begynne å pipe og stresse seg opp, men treningen har ikke akkurat gitt særlig resultater.

Derfor lurer jeg litt på om noen andre har stressede hunder, og hva dere gjør med det. Har det forbedret seg? Eller har noen andre tips til hvordan jeg kan gjøre det? Jeg venter på boken "stressade hundar" av Martina Nagel, så jeg er jo spent på om det står noe fornuftig i den.

[simira]

Det var egentlig veldig en lettelse å lese dette. Vi sliter veldig mye med mye av det samme (dog veldig dårlig struktur med det med omgang med andre hunder fram til han ble ett år og aggressiv...). Odin har jo, som mange vet, slitt mye med aggresjon mot andre hunder, men det er et resultat av stress, og jo mer jeg lærer om stress og relaterte problemer, jo mer overbevist er jeg om at vi man løse mye med å få dempet stresset hans... Mye av ansvaret legger jeg på meg selv, og det stemmer nok også. Men du er jo sånn supertrenermenneske, så hvis du har samme problemet kan jeg jo ikke ha gjort alt galt heller...

Noen artikler:

http://www.amor-siempre.com/stress.html

http://www.sigra.no/undersider/PDF_innhold/Stress%20hos%20hund%20-%20En%20artikkel.pdf (pdf)

En av mange klassiske løsninger er jo kastrering/sterilisering, men forutsetter jo at stresset er hormonelt betinget. Vi har prøvd kjemisk kastrering på Odin nå, men jeg er ikke overbevist.

DAP, rotrening mm... Vi skal ta en pause fra trening og krav nå, og ha mye rotrening sammen med andre hunder (mulig vi kommer på sonen-trening for det, oodk har agilitytrening på onsdager...).

Har du prøvd strømhalsbånd?

Hører gjerne mer om hvordan du går fram og hva du lærer!

[ipadda]

Helt OT!

Dersom du vil ha tips om aggresjon mot andre hunder, Simira, så bare pling med på en PM, så kan jeg komme med råd som har hjulpet meg

[Raksha]

Syns stress er vanskelig jeg. Snusern her er hyper, men jeg syns ikke hun er stresset lenger. Mulig andre har en annen oppfatning av henne enn det jeg har. Men, i de situasjonen hun virkelig er stresset - så er hun umulig å nå inn til, ikke før hun har landet. Da trekker hun enten bare ned rullegardinene og er tapt for denne verden til hun er tilbake, ellers så henger hun i armen min og er helt svart i øya.

Jeg har jobbet masse masse masse med å begrense stress på henne. Ikke la henne gire seg opp før tur, avslutte lek med meg før hun tar av osv osv. Men om det er dette som er riktig, eller om det bare er det som funker på henne, det skal jeg ikke si noe om. Hun er riktignok også kastrert - men det var ikke pga stress. Nå er hun en hund som er ekstremt lett å trekke opp, så på henne har jeg aldri vært redd for å miste gutset.

Men jeg har hatt hunder som har gått høyt i stress før, og er vel muligens bevisst på hva jeg vil unngå. Cavalieren min hadde lyd når hun ble stressa - hun sang hun. Det ble jeg faktik aldri kvitt, annet enn på agilitybanen, for der var det så enkelt å bare fjerne henne fra det hun gira på, og så var det borte. Resten av verden er ikke fult så kontrollerbar.

Syns stress er kjempevanskelig og er veldig spent på å se hvordan Kasko utvikler seg. Jeg anser han som en hund som ikke har noe videre stress i seg, han gidder ikke bruke energi på ting som ikke lønner seg. Totalt motsatt av det jeg er vant til.

[simira]

Helt OT!

Dersom du vil ha tips om aggresjon mot andre hunder, Simira, så bare pling med på en PM, så kan jeg komme med råd som har hjulpet meg

Hvis din situasjon var pga stress så er det sikkert flere her som kan nyttiggjøre de gode rådene! Kom gjerne med de!

[Benedicte]

Takk for svar. Jeg har jo labrador fra før som jeg måtte arbeide myye med 'gutsen' i, og jeg var redd Tia skulle bli en av de late aussiene, så jeg har nok mye skyld for det selv. Hun er dog aldri aggressiv, men kan stresse seg opp såpass at hun tipper over og bare bjeffer. Ellers er det mye lyd i henne (piping) når hun ser andre hunder. Jeg har prøvd å være streng med henne, og det er bare til å si det: det funker IKKE (og jeg er ikke overrasket over det), men øker som kjent bare stressnivået og hun blir vanskeligere å nå inn til.

Hun ble sterilisert i en alder av tre år, men det var av helt andre årsaker.

Det jeg har sett effekt av er jo å bruke mye mat. Vi har trent mye lydighet rundt andre hunder og fått den god, og i starten var jeg en sånn derre fôringsautomat Det hjalp til å få ned stresset hennes (da mat/spising ofte virker beroligende) når jeg hadde gitt henne en kommando, men det har liksom stoppet opp der. Hun er veldig kontrollerbar, men jeg er ikke fornøyd med det sålenge stresset fortsatt er der! Hun kan jo umulig ha det godt med seg selv når hun blir slik. Det skal sies at hun roer seg litt mer etter en tur, men må fortsatt få kommando for å kunne passere noen uten å ta helt av.

Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke får det til. I situasjoner hvor hun "burde" stresse har vi fått til at hun blir totalt rolig (t-bane, tog, trikk, buss). Hun blir jo stresset når det skjer mye, allikevel har mye trening 'etter boka' gjort at hun legger seg ned å sove på en stappfull trikk hvor folk trår henne på halen titt og ofte. Men med en gang det kommer en hund inn i bildet - PLING!

Vi har trent så mye rotrening, lydighet, holdt avstand, ikke latt henne få leke med fremmede hunder og i så stor grad det lar seg gjøre ikke la henne hilse på hunder når hun stresser. Ta fellesdekk f.eks, så har hun vært med på 7 stevner til nå og lagt på alle sammen, men vært stressa. På trening har hun noen få ganger reist seg pga stress, men da kommet til meg, ikke løpt bort til andre hunder etc. Løper en annen hund og oppfordrer henne kan hun løpe etter, men kommer med en gang jeg roper. Noen få ganger har hun vært løs og vi har møtt på hunder som hun har oppdaget før meg, og da har hun alltid snudd med en gang jeg har ropt. Hun vil jo gjerne leke med de, men det virker ikke som det er hovedgrunnen lenger til stresset hennes? Siden hun gjør alt jeg sier, løper til meg om det er noe, men allikevel stresser seg sånn opp når hun ser de. Og hun er absolutt ikke redd hunder, hun har et veldig godt språk og skulle gjerne vært bestis med alle sammen. Er stresset hennes såpass godt etablert?

[Gjest]

Veldig spennende tråd!

Jeg er også interessert i å lære mer om stress.

Helt OT!

Dersom du vil ha tips om aggresjon mot andre hunder, Simira, så bare pling med på en PM, så kan jeg komme med råd som har hjulpet meg

Ta det her a ?

Syns stress er vanskelig jeg. Snusern her er hyper, men jeg syns ikke hun er stresset lenger. Mulig andre har en annen oppfatning av henne enn det jeg har.

Vet ikke om det stemmer tidsmessig, men syntes det var en helt annen hund jeg møtte på Rena, enn den du hadde med deg til Sørkedalen?

[Whoopsis]

Veldig spennende tråd!

Jeg er også interessert i å lære mer om stress.

Signeres.

[Raksha]

Vet ikke om det stemmer tidsmessig, men syntes det var en helt annen hund jeg møtte på Rena, enn den du hadde med deg til Sørkedalen?

Jo stemmer bra det - har skjedd mye siden den tid med stresset hennes, så håper intrykket av mer positivt her. Hun var vel omtrent på det verste da du møtte henne første gangen.

[trps]

Hvis du venter på "Stressade Hunder" så venter du på noe godt! Den eneste jeg har funnet med noe "vetigt" om stress i min nød innledningsvis.. En god start. Anbefales.

Et av kluene er å la hunden føre et liv -over tid - lang tid - som er nedstressende, dvs demper "adrenalin"utskillelsen generelt.,

f.eks faste rutiner - et stabilt liv - ikke overdreven fysisk trening -mye mental trening - nøye med førstegangsopplevelser - behandling for evntuelle sjokkopplevelser - A Hallgren anbefaler Valerina og diverse vitaminer - rotrening - alminnelig lydighet. osv

Man er ikke garantert å lykkes 100 %, Det kommer an på hundens fysiologi,- kanskje mye testosteron "på gang" også? (ta prøve - tisper også)) Kastreringsspørsmålet kan lett komme opp underveis.

Selv har jeg holdt på i 3 år nå, og det GÅR framover. stadig og litt i rykk og napp. men framover hele tiden.

Den STORE endringen kom etter rundt 1 1/2 år. Da sank "adrenalinet" og hunden sluttet å stressblokkere og ble tilgjengelig for læring. Dvs. i første omgang begynte hun å bruke det hun hadde lært i rolige forhold (dvs stort sett inne) - og jeg begynte å få sånne "er det samme hunden"? kommentarer. Derfra har det gått mer i relativ hurtigtogsfart, mer avhengig av individ, det rasetypiske, treningsmuligheter og min tid.

Interessant! - og på tide at stress kom opp skikkelig. ( - står på farta til en mnd utenlands- en fot i bilen - og må stoppe her.. prøver å følge med derfra - abbonnerer)

[Margrete]

Både ser og hører om mange stressa hunder. Og det finnes jo løsninger der ute, men blir brått litt nysgjerrig på hvorfor? Vi ser symptomene, vi vet behandling, men vi vet ikke årsak. Kanskje det hadde vært lettere å tenke på hvorfor det bikker for hunden og gjøre noe med det?

Kan det være arv og dårlige gener? Kan det være at vi faktisk utsetter bikkjene for altfor mye? Kan det være ett snev av sannhet i det TR snakker om? Kan det være at vi tenker for mye?

[Aya]

Jeg har hatt to Border Collier som har slitt med stress (hvis det går ann å si det sånn), om enn på litt ulike måter. Min første hannhund var en omplasseringshund som viste tydelige tegn på høyt stressnivå da han kom (halejaging, fullstendig pinnepiksering, gjeting av biler f.eks). Han ble bare verre og verre, og det utviklet seg til skyggejaging. Ingenting jeg gjorde så ut til å ha noe effekt, men jeg var ung og veldig uerfaren, så hvem vet ... Derimot jobbet han godt rundt andre hunder. Vi rakk aldri å utrede Puma ferdig, men det var grunn til å anta at det lå en fysisk "feil"/lidelse bak. Dette blir jo en helt annen form for stress egentlig, men jeg ville bare nevne det når denne tråden først er her!

Knott er mye som Tia! Hun er utrolig behagelig inne, bare sammen med våre hunder, på tur og så videre. Derimot fungerer hun dårlig rundt andre hunder. Fra hun var valp har vi trent passering på tur, hun har så godt som aldri fått hilse på hunder vi har møtt tilfeldig på tur, og vi har trent mye rundt andre hunder. Hun HAR fått leke mye med andre hunder, men det har vært hunder vi har møtt på fast basis. De siste tre årene har hun ikke fått leke med noen andre enn våre egne og et par turkamerater ... Hun blir veldig stressa i treningssituasjoner rundt andre hunder. Det er ikke så mye lyd, men mye fokus vekk fra meg. Jeg innbiller meg at for henne bunner det i et kontrollbehov ... Vi jobber mye fokus, fokus, fokus, men jeg må innrømme at det er grusomt demotiverende når hunden er så flink og så glad i å jobbe, og vi kanskje aldri kommer oss til start i noe som helst ...

[simira]

Både ser og hører om mange stressa hunder. Og det finnes jo løsninger der ute, men blir brått litt nysgjerrig på hvorfor? Vi ser symptomene, vi vet behandling, men vi vet ikke årsak. Kanskje det hadde vært lettere å tenke på hvorfor det bikker for hunden og gjøre noe med det?

Kan det være arv og dårlige gener? Kan det være at vi faktisk utsetter bikkjene for altfor mye? Kan det være ett snev av sannhet i det TR snakker om? Kan det være at vi tenker for mye?

Jeg er rimelig sikker på at årsaken er mye den samme som hos oss mennesker. Hunders hverdag er ikke hva den en gang var. Det stilles mange og større krav, og de dyttes i større grad inn i miljøer som er unaturlige for dem. Populasjonen er også ekstremt mye større enn den var for noen tiår siden, og krav til det å kunne fungere sammen med/i nærheten av andre hunder er relativt nytt. Det med populasjonen tror jeg også har noe å si i den forstand at hun har blitt mye mer "hvermannseie". Veldig mange som ikke har det som kreves for å ha hund, enten det er tiden, kunnskapen eller leveforholdene, har det likevel. Og selv om også erfarne hundeeiere med godt tilrettelagt "hundeliv" får problemer, så tror jeg det er en kobling der.

Arv og gener er nok også en faktor, som det jo har blitt mer fokus på fra tv og hundeklubber etterhvert. Igjen, populariteten rundt det å ha hund har jo økt markedet enormt, og det er for meg litt ubegripelig hvor mange kull som blir født i lille Norge bare på ett år. Gemytt og mentalitet er kanskje ikke det som står øverst på alle oppdretteres huskeliste, dessverre. Jeg har inntrykk av at jo mindre bruks-spesifike hunder, jo mindre viktig er gemyttet (selv om alle SIER jo at de avler på hunder med god helse og godt gemytt. Duh). Mulig jeg tar feil.

Og så tror jeg det har litt med hva vi ser og hva vi gjør med det. Forskning på hund har jo eksplodert i likhet med populariteten, og vi vet mye mer om hundens adferdsmønstre, reaksjoner og hvordan de faktisk opplever ting. "Før" var det jo "bare" en hund, og virket den ikke så banket man den eller skjøt den. Enkelt og greit.

Eller er det kanskje det det ikke er... (enkelt og greit, altså).

[Guest Gråtass]

*klippe masse fornuftig*

Og så tror jeg det har litt med hva vi ser og hva vi gjør med det. Forskning på hund har jo eksplodert i likhet med populariteten, og vi vet mye mer om hundens adferdsmønstre, reaksjoner og hvordan de faktisk opplever ting. "Før" var det jo "bare" en hund, og virket den ikke så banket man den eller skjøt den. Enkelt og greit.

Eller er det kanskje det det ikke er... (enkelt og greit, altså).

Jeg tror det hadde vært en fordel for mange i dag også jeg om hunden ikke virket, så om ikke banke den, men skyte den.. Dette er jo selvfølgelig veldig kontroversielt og lite hundevennlige synspunkter fra min side, men jeg syns at man holder liv i alt for mye som ikke har livets rett, nettopp fordi det er en hund.. Som en, ikke spesielt trivelig hundetrener, jeg trente med for mange år siden sa: "Skyt skräpet", ikke hyggelig, men sannsynligvis mye mer effektivt for fremtidens avlsarbeid.

[Guest Jonna]

Jeg tror det hadde vært en fordel for mange i dag også jeg om hunden ikke virket, så om ikke banke den, men skyte den.. Dette er jo selvfølgelig veldig kontroversielt og lite hundevennlige synspunkter fra min side, men jeg syns at man holder liv i alt for mye som ikke har livets rett, nettopp fordi det er en hund.. Som en, ikke spesielt trivelig hundetrener, jeg trente med for mange år siden sa: "Skyt skräpet", ikke hyggelig, men sannsynligvis mye mer effektivt for fremtidens avlsarbeid.

Er veldig enig!

Og jeg tror man kunne løst veldig mye ved å faktisk ha en litt mildere kastreringlov...

Når det kommer til stress så vil jeg faktisk ha det i brukshunden min, for min del syns jeg det er veldig enkelt å jobbe med. Men det krever at hunden faktisk er mentalt bra på andre punkter for å klare jobbe i ett høyt stressnivå.

[simira]

Er veldig enig!

Og jeg tror man kunne løst veldig mye ved å faktisk ha en litt mildere kastreringlov...

Når det kommer til stress så vil jeg faktisk ha det i brukshunden min, for min del syns jeg det er veldig enkelt å jobbe med. Men det krever at hunden faktisk er mentalt bra på andre punkter for å klare jobbe i ett høyt stressnivå.

Og av- på-knapp kanskje? Regner med at du gjerne vil ha "stresset" i arbeidet, men ikke om natten, når hun er alene, osv. osv.

Leslie McDermott skriver mye bra om dette (ikke direkte om stress, men Control Unleashed er en veldig bra bok for å lære om stresshåndtering likevel).

[Benedicte]

Veldig enig i det, Gråtass.

Når det kommer til stress så vil jeg faktisk ha det i brukshunden min, for min del syns jeg det er veldig enkelt å jobbe med. Men det krever at hunden faktisk er mentalt bra på andre punkter for å klare jobbe i ett høyt stressnivå.

Ja, jeg har hatt stor nytte av det under trening, men når det da er ro-øvelser som eks. fellesdekk så ønsker jeg ikke en hund som ligger og tripper eller piper, men mer "behersket" stress som jeg kan ta frem når jeg ønsker det.

[Guest Gråtass]

Men jenter, dere snakker ikke om stress da, men drifter. Det er mange som ikke har sett forskjell på det i sine brukshunder å gått på en real smell da det viste seg at den "superdriftigebrukshundenkjøptforveldigmangetusen" bare var en stressball som ikke klarte å sortere inntrykk og reagere etter påvirkningene men bare står å hyler i forventning men ingen fornuftig handling.. Det er også en kunst å lære seg forskjell på.

[Kennel XO]

Når det kommer til stress så vil jeg faktisk ha det i brukshunden min, for min del syns jeg det er veldig enkelt å jobbe med. Men det krever at hunden faktisk er mentalt bra på andre punkter for å klare jobbe i ett høyt stressnivå.

Jeg er veldig enig i det du skriver her, men dette er normalt og nyttig stress i mine øyne. Jeg tror problemene kommer når man drar med seg stresset fra trening inn i hverdagen. Jeg har selv gjort det med hunder tidligere, men har heldigvis etterhvert blitt flinkere til å lære hundene ro i hverdagen.

Mine tanker rundt dette er at stress i seg selv ikke er arvelig, men spesielt høytempererte hunder/raser har lett for å bli stresset i forventning, eller pga frustrasjon eller pga for lite mosjon. Det jeg ofte ser er at folk ikke er så flink til å ta hundene ned etter en intens treningsøkt eller lekeøkt. Og når de forsøker å ta de ned så gjør de det gjerne med lydighet som igjen skaper frustrasjon og dermed så bygger man stress hele tiden. Å gi en stresset hund godbiter er for meg å belønne sinnsstemningen i hunden å man forsterker stress.

Jeg tenker at om man ønsker å bygge stress/forventning i en hund så sett den i bilen etter en intens treningsøkt å la den ligge å bygge seg. Ønsker man å roe ned hunden bør man vente med å sette den i bilen til hunden har roet seg og stresset er ut av kroppen, feks med å gå den ned.

Og som noen lengre opp var inne på.. Det å redusere stress i en hund er en langsiktig jobb fordi stress ikke bare er en psykisk tilstand men også en fysisk hvor hundene skiller ut mer strsshormoner fra binyrene. Skal man redusere stress bør hunden få mye ro over en lang periode. Man bør også endre rutiner og andre ting i omgivelsene slik at man tar bort eller endrer tilnermingen til det som stresser hunden. MEN jeg er ikke enig i at man bør ta bort mosjon for å redusere stress, men kanskje unngå eksplosiv type trim. Lange rolige turer har alle hunder godt av.

En annen ting jeg har tenkt på når det kommer til stress er at mange "lager" til dette selv når de har valper. ALT skal gjøres med valpene på kortest mulig tid. Trening, miljøtrening, sosialisering osv osv... Helt klart skal dette til for å få en velfungerende valp, men man skal ikke glemme at valpen også trenger utrolig mye søvn. Får ikke valpen nok ro vil den fort kunne bli stresset. Bare tenk på overtrøtte unger... Skaper man en stresset valp fordi den er trøtt og sliten er det også lett å gjøre feil når valpen er høyest i stress å dermed også forsterke stresset.

Noe som jeg også mener er stressskapende er hvordan vi håndterer valpen i bånd. Når vi får valpen i hus og den gjerne er 8 uker gammel setter vi på den en line og skal ut å oppdage verden. Båndet er ofte til irritasjon og frustrasjon for valpen. Den blir holdt igjen når den vil hilse på mennesker/hunder, når den vil undersøke noe spennende og den blir dratt med når den stopper eller trekker mot noe. Det å sette på valpen en line er en sovepute for oss mennesker å vi slutter å komunisere verbalt med valpen når båndet er på. En valp som aldri får anledning til å dra i båndet eller bli frustrert over å bli holdt igjen lærer heller aldri å bli stresset/frustrert av båndet. Feks en veninne av meg lar aldri sin hund hilse på andre hunder når den er i bånd, denne hunden tror dermed ikke at det går an å hilse på andre hunder når den er i bånd å forholder seg helt rolig selv om andre hunder kun er en meter i fra den. Løs er den leken og sosial.

[Guest Jonna]

Men jenter, dere snakker ikke om stress da, men drifter. Det er mange som ikke har sett forskjell på det i sine brukshunder å gått på en real smell da det viste seg at den "superdriftigebrukshundenkjøptforveldigmangetusen" bare var en stressball som ikke klarte å sortere inntrykk og reagere etter påvirkningene men bare står å hyler i forventning men ingen fornuftig handling.. Det er også en kunst å lære seg forskjell på.

Jeg trooor muligens jeg vet forsjellen

Men jeg skal ikke ta som en selvfølge at folk leser det jeg tenker, som feks av og på knapp.

Det er også nok av de hundene som har masse drifter, men også så ekstremt med stress at de ikke klarer sette det i system. Selv har jeg to forsjellige hunder her hjemme. En som stresser seg veldig fort opp og ser "ikke kontaktbar" ut, piper, maser og sikler helt til hun setter i arbeid og får en komando. Da samler hun all energien sin til å utføre oppgaven.

Også den andre som sitter å gjesper, dupper med øynene og vil sitte på fanget å kose. Men når hun setter i arbeid så eksploderer den.

Men det er like mye drifter i de begge to, og begge to har kommet like langt. Men de som ikke stresser er faktisk mer opptatt av omgivelsene (nyfiken) enn den som ser ut som den holder på å eksplodere.

Personlig trives jeg bedre med den "ikke kontaktbare". Og jeg tror mye av det er en smakssak. Hunder jeg liker vil gjerne en vennine av meg ikke tatt i med tang en gang (jeg har en i kullet hjemme nå). Imens jeg gjerne skulle beholdt den for evig.

[Benedicte]

Men jenter, dere snakker ikke om stress da, men drifter. Det er mange som ikke har sett forskjell på det i sine brukshunder å gått på en real smell da det viste seg at den "superdriftigebrukshundenkjøptforveldigmangetusen" bare var en stressball som ikke klarte å sortere inntrykk og reagere etter påvirkningene men bare står å hyler i forventning men ingen fornuftig handling.. Det er også en kunst å lære seg forskjell på.

Og det er ikke drifter min hund har mye av.

*klipp*

Tusen takk for informativt innlegg.

Mine tanker rundt dette er at stress i seg selv ikke er arvelig, men spesielt høytempererte hunder/raser har lett for å bli stresset i forventning, eller pga frustrasjon eller pga for lite mosjon. Det jeg ofte ser er at folk ikke er så flink til å ta hundene ned etter en intens treningsøkt eller lekeøkt. Og når de forsøker å ta de ned så gjør de det gjerne med lydighet som igjen skaper frustrasjon og dermed så bygger man stress hele tiden.

Det har du veldig rett i, og jeg kjenner meg igjen i det. Jeg har to hunder og bytter mellom å trene de hele tiden, så den ene sitter i bånd (har ikke bil) og bygger seg opp av å se den andre gå.

Å gi en stresset hund godbiter er for meg å belønne sinnsstemningen i hunden å man forsterker stress.

Jeg tenker som så at stress er ikke-viljestyrt atferd, og dermed ikke forsterkes av "beroligende" belønninger. Samtidig går stressnivået hennes opp når vi trener lydighet, så jeg reagerer på stresset hennes med å gi henne en kommando som får stressnivået hennes til å stige. Men ofte ser jeg ingen andre løsninger på det, hvis det skal være gjennomførbart i praksis. Sitter jeg meg ned med henne og bare koser vil hun "bygge seg opp". Å øke avstanden fra det som gjør henne stresset fungerer dårlig i praksis syns jeg, siden hun bruker laang tid på å roe seg når hun først har begynt å stresse. Med lydighet får jeg hvertfall konsentrert stresset hennes et sted.

Ønsker man å roe ned hunden bør man vente med å sette den i bilen til hunden har roet seg og stresset er ut av kroppen, feks med å gå den ned.

Det skal jeg begynne med. Men jeg ser for meg at hun vil roe seg ned i en viss grad, og deretter bygge seg opp igjen når hun puttes i bur/bindes i et tre. Men kanskje bur med teppe over kan være tingen.

Og som noen lengre opp var inne på.. Det å redusere stress i en hund er en langsiktig jobb fordi stress ikke bare er en psykisk tilstand men også en fysisk hvor hundene skiller ut mer strsshormoner fra binyrene. Skal man redusere stress bør hunden få mye ro over en lang periode. Man bør også endre rutiner og andre ting i omgivelsene slik at man tar bort eller endrer tilnermingen til det som stresser hunden. MEN jeg er ikke enig i at man bør ta bort mosjon for å redusere stress, men kanskje unngå eksplosiv type trim. Lange rolige turer har alle hunder godt av.

Her hjemme har vi aldri hatt rutiner på ting, jeg føler at det hvertfall hadde økt stresset. Det skal sies at jeg er glad i eksplosiv trim (ski, sykkelturer), men da alltid med lang og rolig oppvarming først. Nå som vi har flyttet til byen har det blitt mer lange turer i bånd, siden hun ikke kan løpe noe særlig løs her.

Jeg har ikke redusert mosjonen for å få henne til å roe seg, men vi har begynt med mer konsentrasjonskrevende øvelser, som f.eks spor. Etter at vi begynte å gå spor har jeg sett en liten forbedring i stresset hennes, men stor forbedring i konsentrasjonsevnen.

En annen ting jeg har tenkt på når det kommer til stress er at mange "lager" til dette selv når de har valper. ALT skal gjøres med valpene på kortest mulig tid. Trening, miljøtrening, sosialisering osv osv... Helt klart skal dette til for å få en velfungerende valp, men man skal ikke glemme at valpen også trenger utrolig mye søvn. Får ikke valpen nok ro vil den fort kunne bli stresset. Bare tenk på overtrøtte unger... Skaper man en stresset valp fordi den er trøtt og sliten er det også lett å gjøre feil når valpen er høyest i stress å dermed også forsterke stresset.

Noe som jeg også mener er stressskapende er hvordan vi håndterer valpen i bånd. Når vi får valpen i hus og den gjerne er 8 uker gammel setter vi på den en line og skal ut å oppdage verden. Båndet er ofte til irritasjon og frustrasjon for valpen. Den blir holdt igjen når den vil hilse på mennesker/hunder, når den vil undersøke noe spennende og den blir dratt med når den stopper eller trekker mot noe. Det å sette på valpen en line er en sovepute for oss mennesker å vi slutter å komunisere verbalt med valpen når båndet er på. En valp som aldri får anledning til å dra i båndet eller bli frustrert over å bli holdt igjen lærer heller aldri å bli stresset/frustrert av båndet. Feks en veninne av meg lar aldri sin hund hilse på andre hunder når den er i bånd, denne hunden tror dermed ikke at det går an å hilse på andre hunder når den er i bånd å forholder seg helt rolig selv om andre hunder kun er en meter i fra den. Løs er den leken og sosial.

Viktige poeng.

[Guest Gråtass]

Haha, det var jo ikke rettet personlig til dere da JeanetteH og Labbis.. Det var mer en generell betraktning.

Jeg har sett ganske mange, til og med en FA dommer som har fortalt meg hvor utrolig driftig og fin schäfertispa mi er, jeg oppfatter henne som ganske driftsvak og med store mentale brister på enkelte områder, mye stress som gir seg utslag i formålsløs adferd (løpe i høyre sirkler). Da jeg fik henne 2 år, hadde hun vanvittig med stressadferd. Hun kunne ikke stå i en hundegård uten å løpe i sirkler til blodet sprutet av labbene hennes. Hun snappet også i hilsesituasjoner.

Det jeg gjorde med henne var å legge lokk på stresset hennes; hun fikk arbeidsoppgaver. Det skjedde ingenting om hun stresset, da ble alt passivt. Jeg brrukte ikke hundegård, men ga henne masse fysisk morsjon i tillegg til trening. Spor, lydighet, skydd, feltsøk, miljøtrening alt jeg hadde anledning til. Den hunden dempet stresset sitt veldig når hun følte mestring og klarte oppgaver. Jeg har aldri tatt spesielle hensyn til henne i hverdagen eller trening og det tror jeg er fornuftig (altså ingen faste rutiner eller klokkeslett).

Jeg har også brukt bur på henne, da det virker som hun har blitt mindre stresset av enn å være løs i huset.

I dag er hun en veltilpasset pensjonist som fungerer med barn, voksne, andre hunder, hester. Men jeg ser også at hun trives best hjemme og ikke bli med for mye på besøk, selv om hun er bedre borte nå enn tidligere. Noe kommer av tid og trening, men mye med ro i flokken, alder og modenhet.

[Kennel XO]

Jeg tenker som så at stress er ikke-viljestyrt atferd, og dermed ikke forsterkes av "beroligende" belønninger. Samtidig går stressnivået hennes opp når vi trener lydighet, så jeg reagerer på stresset hennes med å gi henne en kommando som får stressnivået hennes til å stige. Men ofte ser jeg ingen andre løsninger på det, hvis det skal være gjennomførbart i praksis. Sitter jeg meg ned med henne og bare koser vil hun "bygge seg opp". Å øke avstanden fra det som gjør henne stresset fungerer dårlig i praksis syns jeg, siden hun bruker laang tid på å roe seg når hun først har begynt å stresse. Med lydighet får jeg hvertfall konsentrert stresset hennes et sted.

Enig i at stress ikke er viljestyrt adferd, men jeg mener at stress alikevel kan forsterkes igjennom belønning selv om det er rolige matbelønninger. Min samboer hadde en hund som var av den ekstreme typen på alle mulige måter. Og det å komprimere han med lydighet var ekstremt vanskelig. Når han ble utløst fra øvelsen eksploderte det gjerne bare som en trykkoker som hadde ligget på ladding. Han hadde et enormt forventningsstress som han dro med seg inn i øvelser som feks sitt under marsj, dekk m.m. Vi prøvde det meste og lærte utrolig mye på veien. Det som til slutt fungerte var å slutte å belønne i selve øvelsen og det å ikke løse han ut før han var rolig. Det jeg gjorde på feks sitt under marsj var å ta øvelsen som normalt, på forhånd hadde jeg satt opp en stol omtrent på det punktet jeg skulle stoppe. Så satt jeg meg der å ventet til han ble rolig. Den første gangen tok det nesten 30 minutter. Det øyeblikket jeg reiste meg for å gå tilbake økte stresset igjen, da stoppet jeg å ventet til han ble rolig før jeg bevegde meg mot han igjen. Med rolig så mener jeg ingen logring, avslappet i musklaturen, ingen pip osv. Det tok ekstremt lang tid, men i løpet av noen mndr så ble det utrolig mye bedre.

En annen ting jeg tenkte på... Hva om du ikke lar hundene dine ligge i bur eller på bånd, men lærer de å ligge løs å vente på tur mens du trener den andre? Jeg tror bånd og bur kan være med å bygge opp stress.

[Benedicte]

Enig i at stress ikke er viljestyrt adferd, men jeg mener at stress alikevel kan forsterkes igjennom belønning selv om det er rolige matbelønninger. Min samboer hadde en hund som var av den ekstreme typen på alle mulige måter. Og det å komprimere han med lydighet var ekstremt vanskelig. Når han ble utløst fra øvelsen eksploderte det gjerne bare som en trykkoker som hadde ligget på ladding. Han hadde et enormt forventningsstress som han dro med seg inn i øvelser som feks sitt under marsj, dekk m.m. Vi prøvde det meste og lærte utrolig mye på veien. Det som til slutt fungerte var å slutte å belønne i selve øvelsen og det å ikke løse han ut før han var rolig. Det jeg gjorde på feks sitt under marsj var å ta øvelsen som normalt, på forhånd hadde jeg satt opp en stol omtrent på det punktet jeg skulle stoppe. Så satt jeg meg der å ventet til han ble rolig. Den første gangen tok det nesten 30 minutter. Det øyeblikket jeg reiste meg for å gå tilbake økte stresset igjen, da stoppet jeg å ventet til han ble rolig før jeg bevegde meg mot han igjen. Med rolig så mener jeg ingen logring, avslappet i musklaturen, ingen pip osv. Det tok ekstremt lang tid, men i løpet av noen mndr så ble det utrolig mye bedre.

Jeg syns hun er vanskelig å bedømme sånn sett. Jeg syns ikke hun stresser for mye i f.eks fri ved fot, sitt under marsj o.l. For da kommer verken tripping, piping, masing etc frem. Men med en gang det stilles krav til at hun skal ligge i ro ved siden av andre hunder, da kommer det frem. Så jeg tror stresset har en kjempelink til andre hunder, og det forstår jeg ikke helt. Jeg skjønner ikke hvorfor hun har så skyhøye forventninger til andre hunder, når hun svært sjeldent får leke med de, hilse på de etc, og hun egentlig ikke bryr seg om å løpe bort til de heller.

Hun har heller ikke så mye stress at det er ubehagelig for meg, eller for henne. Det er i noen situasjoner, men det er ikke såpass at jeg tror hun har kjempevondt av det.

Det er liksom "bare" stresset ift andre hunder jeg syns blir for mye, og jeg vet at jeg sikkert bunner i noe generelt og at problemet kanskje må angrepes fra et helt annet sted.

Angående det med godbiter, så ser jeg egentlig at hun roer seg mer på fellesdekk når hun får hyppig belønning. Derfor tror jeg kanskje det også kan ha noe med frustrasjon å gjøre. Mer stress ift andre hunder i tillegg til en øvelse hun ikke mestrer helt. Belønner jeg henne derimot ofte samles hun mye mer og blir roligere. Dette får jeg ikke til ved passering, selv om hun mestrer øvelsen jeg ber henne om og hun belønnes ofte.

Egentlig ser jeg ingen sammenheng i når stresset hennes kommer og hvorfor. Jeg ser at det kommer når det er andre hunder til stede, men på noen områder går det mye bedre enn på andre...

En annen ting jeg tenkte på... Hva om du ikke lar hundene dine ligge i bur eller på bånd, men lærer de å ligge løs å vente på tur mens du trener den andre? Jeg tror bånd og bur kan være med å bygge opp stress.

Kjempegodt tips, og det tror jeg er veldig, veldig viktig. I sommer var jeg på kurs hvor vi trente på "burleker", hvor vi trente hunden til å ligge i buret med åpen dør mens vi drev med alt mulig annet (eks trente en annen hund). Vi har ikke kommet så langt på det enda, men jeg så fort veldig positivt effekt mtp at hun ikke bygger seg såpass opp.

Det er ikke alltid jeg har turt å legge henne ned uten bånd, men jeg har gjort det på treninger hvor jeg kjenner folk godt, og deretter trent den andre hunden min. Det har også fungert veldig mye bedre enn når hun er i bur/bånd.

[Guest Jonna]

Angående det med godbiter, så ser jeg egentlig at hun roer seg mer på fellesdekk når hun får hyppig belønning. Derfor tror jeg kanskje det også kan ha noe med frustrasjon å gjøre. Mer stress ift andre hunder i tillegg til en øvelse hun ikke mestrer helt. Belønner jeg henne derimot ofte samles hun mye mer og blir roligere. Dette får jeg ikke til ved passering, selv om hun mestrer øvelsen jeg ber henne om og hun belønnes ofte.

Egentlig ser jeg ingen sammenheng i når stresset hennes kommer og hvorfor. Jeg ser at det kommer når det er andre hunder til stede, men på noen områder går det mye bedre enn på andre...

For meg høres det nesten mer ut som usikkerhet og kontrollbehov som gir utslag i stress. Når hun har en "oppgave" som krever konsentrasjon konstand (fører i bevegelse og fokus på fører) så er det "du" som har oppgaven med å følge med.

Jeg har ikke sett det, men utifra de beskrivelsene du gir så tenker jeg i den rettningen. Når hun må ta "ansvar" selv og mor er borte så blir det vanskelig for henne da hun må kontrollere. Det er jo heller ikke ukjent for rasen å ha ett kontrollbehov.

Men jeg har ikke sett det, bare min oppfattning av hvordan du beskriver det.

Det er ikke alltid jeg har turt å legge henne ned uten bånd, men jeg har gjort det på treninger hvor jeg kjenner folk godt, og deretter trent den andre hunden min. Det har også fungert veldig mye bedre enn når hun er i bur/bånd.

Jeg har gjort dette i mange år, både med hundene jeg har nå og tidligere. Er litt "bråkete" i starten når man har unghund som glemmer seg. Men det er veldig greit og noe jeg alltid gjør når jeg trener alene. En veldig fin konsentrasjons øvelse. Men jeg skiller også mellom "fellesdekk ligg" og legg deg (jeg har en egen komando som heter "hver der".

Jeg tror stress har veldig mye med mestring og svakheter å gjøre. Mange av de hundene jeg ser som har for mye stress har også ofte hatt litt større fysiske eller mentale brister.

Men jeg tror også det er veldig mange førere som greier forsterke stresset ved valg av feil metode når de ønsker å dempe dette.