Hva er dine erfaringer med hest i trafikken?

[Aya]

Jeg har drevet med hest mesteparten av livet, og av de jeg har eid/hatt ansvar for på en eller annen måte, har majoriteten vært unghester. Jeg har nok gjennom mitt "hesteliv" opparbeidet meg en (velbegrunnet) respekt for å ri på trafikkerte veier, for det er ikke få stygge situasjoner jeg har vært ute for. Før hadde jeg hest på en større stall i et område med mye trafikk, og der var de aller fleste trafikkantene greie- med noen få unntak som lagde bråk på pur f. Her hvor jeg bor nå er veiene svingete og smale, det er 80 over alt, og det er mye stygg kjøring- spesielt blant ungdom. Jeg har venner som har opplevd å være klemt ut mot en fjellvegg eller et autovern med en bil skliende sidelengs mot seg pga for høy fart, eller andre som har blitt "jaget" foran tungtransporter med hest og vogn.

Hva er deres erfaringer med hest og trafikk? Har dere noen gode eller noen dårlige? Kom med historiene deres (og gjerne fra andre siden og, som bilist har jeg absolutt opplevd min del av farlig ridning også!)

[armagnac]

Har også drevet med hest leeeenge, det har vel blitt 16 år jøss som tiden flyr. Bor på landet, med smale grusveier og litt bredere asfalt... Rir en del på veiene for å komme til skogen og fine stier. Stort sett går det veldig fint. Det hjelper mye at hesten ikke er redd biler Møter jeg lastebil pleier jeg be dem bremse, eller finne en liten avstikker, hvis jeg veit jeg vil komme brått på dem.4

Må skryte av at folk (i hvertfall på grusveiene) bremser, mest med tanke på at det er soppass smalt. Hvis ikke de bremser hjelper det ofte å ta hesten litt ut fra kanten, så det blir litt trangt for bilisten.

Noen driver på pur F og tuter og gasser, disse kunne jeg greid meg foruten.

Men det er MYE hestetrafikk her i området, så tror bilister er litt ops på det.

Men er også en del ridende og kjørende her i område som må bli flinkere til å bruke refleks etter mørkets frembrudd. Gjerne på lyse dagen også nå på høsten og vinteren

[Rocket]

Bor nå på Eid og det blir en del ridning langs veiene i helgene når vi rir på tur med passhestene våre(fra Fjordane fhs). Har bare hatt gode møter med folk til nå, og håper på at det fortsetter slik. Refleks på hest og rytter samt sikkerhetsvest er påbudt når vi er på tur. (og selvfølgelig hjelm)

[Teserere]

Jeg har ridd mesteparten av livet. Når jeg rir på tur holder jeg meg stort sett på grusveier/gangvei o.l. Må jeg ri i veien, ja da rir jeg midt i veien, jeg! For hest regnes jo faktisk som et kjøretøy. Det skal sies at de stedene jeg har ridd midt i veien kun er kort strekning, og relativt oversiktelig. Jeg hadde aldri, uansett hvor trygg hesten var, ridd på en vei med fartsgrense over 60!

Jeg har erfart de sjåførene som sniker seg opp bak oss så stille som mulig, og de som kjører forbi i full fart, begge er like irriterende Noen kjører pent forbi, og andre blir tydelig sure og peiser på når de slipper forbi...

Det er ikke lett, vi har jo ikke akkurat lov til å ri på gangveien, og rir vi på veien blir vi bannlyst

[Tuskelusken]

Jeg rir mye langs vei fordi det ikke er så mye andre ridesteder her. For å komme til de få stedene som er må jeg ri langs trafikken. Og det verste er at hesten min ikke er helt trafikksikker. Jeg har flere ganger opplevd at hesten har kastet seg rundt i møte med trailer, og en gang galopperte vi foran en traktor til jeg fant en sidevei og svinge inn på. Det er så utrolig ekkelt. Jeg pleier å unngå å ri tur rett etter skoletid, da er det som oftes verst trafikk. Søndagene utnytter jeg ved å ri til de stedene jeg må ri mye på vei først for å komme til. Jeg får helt angst hver gang jeg ser en trailier, jeg, enten jeg er til hest eller ikke. Det sitter skikkelig i meg. Jeg vil ha slutt på dette, jeg vil kunne ri langs veien uten å hele tiden å være redd for trailere. Når jeg møter disse på tur prøver jeg å drite i min egen angst og redsel og bare konsentrere meg om å drive hesten frem med en gang han begynner å nøle. Prøver han å svinge til en side så drar jeg i den andre tøylen. Som oftes pleier jeg, i panikk, å bare svinge hesten inn en sidevei (hvis det er en) eller snu hesten sånn at han står med baken til når jeg møter en trailer eller traktor. Om det hjelper med å bli bedre trafikksikker er jeg ikke så sikker på...

Det er mange dumme bilister her også. Ungdommer som gasser opp eller tuter når de passerer. En gang kom det en bil mot meg, full av ungdommer, de tutet og viftet med blader ut vinduet. Der skvatt jeg mye mer enn hesten, som heldighvis ikke er redd for små bilde enten de tuter eller ikke. Trailere kommer også i veldig stor fart, og driter i hesten på fortauet.

Hesten min har blitt bedre i det siste da, nå er det jeg som må slutte å være så redd...

[madam mim]

Her hvor jeg bor nå er veiene svingete og smale, det er 80 over alt, og det er mye stygg kjøring- spesielt blant ungdom. Jeg har venner som har opplevd å være klemt ut mot en fjellvegg eller et autovern med en bil skliende sidelengs mot seg pga for høy fart, eller andre som har blitt "jaget" foran tungtransporter med hest og vogn.

Jeg har erfart de sjåførene som sniker seg opp bak oss så stille som mulig, og de som kjører forbi i full fart, begge er like irriterende Noen kjører pent forbi, og andre blir tydelig sure og peiser på når de slipper forbi...

Jeg rir mye langs vei fordi det ikke er så mye andre ridesteder her. For å komme til de få stedene som er må jeg ri langs trafikken. Og det verste er at hesten min ikke er helt trafikksikker. Jeg har flere ganger opplevd at hesten har kastet seg rundt i møte med trailer, og en gang galopperte vi foran en traktor til jeg fant en sidevei og svinge inn på. Det er så utrolig ekkelt. Jeg pleier å unngå å ri tur rett etter skoletid, da er det som oftes verst trafikk. Søndagene utnytter jeg ved å ri til de stedene jeg må ri mye på vei først for å komme til. Jeg får helt angst hver gang jeg ser en trailier, jeg, enten jeg er til hest eller ikke. Det sitter skikkelig i meg. Jeg vil ha slutt på dette, jeg vil kunne ri langs veien uten å hele tiden å være redd for trailere. Når jeg møter disse på tur prøver jeg å drite i min egen angst og redsel og bare konsentrere meg om å drive hesten frem med en gang han begynner å nøle. Prøver han å svinge til en side så drar jeg i den andre tøylen. Som oftes pleier jeg, i panikk, å bare svinge hesten inn en sidevei (hvis det er en) eller snu hesten sånn at han står med baken til når jeg møter en trailer eller traktor. Om det hjelper med å bli bedre trafikksikker er jeg ikke så sikker på...

Det er mange dumme bilister her også. Ungdommer som gasser opp eller tuter når de passerer. En gang kom det en bil mot meg, full av ungdommer, de tutet og viftet med blader ut vinduet. Der skvatt jeg mye mer enn hesten, som heldighvis ikke er redd for små bilde enten de tuter eller ikke. Trailere kommer også i veldig stor fart, og driter i hesten på fortauet.

Hesten min har blitt bedre i det siste da, nå er det jeg som må slutte å være så redd...

Sånne situasjoner og sånne idiotiske påfunn fra enkelte sjåfører klarer man dessverre aldri bli kvitt. Helt utrolig at noen finner glede i å oppføre seg sånn. Men det hjelper liksom så lite å forbanne de jæ***** teitingene. De eksisterer og dukker opp iblant. Man må nok forberede seg på at sånt kan skje og ikke være redd for at sånne situasjoner skal oppstå. Hesten er vár og merker sånt. Vær forbedredt og prøv å observer mulige farlige situasjoner før de oppstår for da er man forberedt. Vær alltid beredt til å roe ned hesten dersom den skulle skvette.

Plystre, synge, senke skuldrene, ta det som trening. Ha øyne i nakken og overalt og ørene på stilker slik at situasjoner ikke kommer som julekvelden på kjerringa. Hester kan skvette av alt mulig rart både i trafikken og ellers og en må hele tiden være litt forut og se situasjoner som hesten muligens kan skvette av. Er min erfaring.

Men jeg fant ut at jeg ofte kunne spille litt på lag med sjåfører. Dersom jeg så/hørte/følte at ojojoj dette kommer til å bli heftig så prøvde jeg å få blikkontakt med sjåføren, gjøre tegn at pliiiis gidder du å roe liiiitttebittegranne og smile og hilse litt, være litt "ydmyk" og det hjalp det gitt.

Har alltid vært opptatt av å oppsøke støy og utfordrende situasjoner for flyktdyret hesten... tømmerbiler som jobber (oj for en formulering), traktorer, trafikk og bråk etc som jeg ville miljøtrent hund.

*Skrivekløe ved midnattstider, Madam Mim?? Kanskje dette også ble veldig OT? *

[Maretingen]

På de ti årene jeg holdt på med hest tror jeg at jeg kan telle på en hånd antallet møte med ufine bilister. Når jeg red på veien virket det som om bilistene gjorde sitt aller beste for å ta hensyn og jeg gjorde det samme tilbake. Kom langt med et smil og høflig adferd. Men nå hadde jeg trafikksikre hester også da.

Må si at jeg faktisk har opplevd mange fler skumle situasjoner som fotgjenger med hund enn jeg noensinne gjorde med hest

[Aya]

Det virker som vi alle har rimelig lignende opplevelser! Jeg synes også de fleste er okey, jeg prøver alltid å få blikkontakt og viser "senke farten-tegn" med utstrakt hånd. En venninne av meg rir alltid med pisk, og bruker denne til å gi tegn. Når bilistene kjører fint eller viser hensyn er det en selvfølge å gi tegn til takk (jeg gir alltid militærhonnør mot ridehjelmen ). Dessverre er det noen få som ødelegger for de mange ... Her oppe har man ikke noe valg, man må ri på veiene selv om det er 80, men de aller fleste viser hensyn. Det verste er egentlig alle de som kjører for fort for forholdene (hehe, for en setning), og som blir overrasket over å se hest og rytter og derfor bråbremser så grusen spruter eller så de slingrer frem og tilbake på glatta. Eller de som mener at hester ikke har noe i trafikken å gjøre hvis de ikke er hundre prosent trafikksikre, og som derfor skal "teste det" (og føler de har full rett til det) ved å tute, gasse skikkelig på eller ligge helt oppi deg

Tuskelusken: Veldig leit at du er så redd Det smitter jo veldig over på hesten også! Jeg har en treåring som ikke er helt trafikksikker, og med henne så synger jeg! Hehe, det høres kanskje sprøtt ut, men når du synger tvinger du deg selv til å puste normalt, og puster du normalt slapper du automatisk av i kroppen. Det igjen fører til at hesten blir roligere. Har du prøvd å snu hesten så den får møte bilen forfra? De fleste hester blir mer redde når biler/trailere/traktorer kommer bakfra, og synes det er mindre skremmende hvis de får se det som kommer. Andre hester har trekk av klaustrofobi, og synes det er mer skremmende når det kommer forfra (er det plass til meg og her? den tar jo hele plassen- iiiik). Det kan være nyttig å vite hvilken type hesten er, for å lettere kunne jobbe med det. Hjelper det om du rir sammen med andre? Det er ikke morsomt å være redd, jeg har også en innebygd skrekk i meg for busser, trailere, traktorer - og værst av alt- de grusomme brøytebilene. Hadde en ekkel opplevelse med hest som helst ville ut i veien og møte det skumle som kom rett på, og det var veldig lite morsomt, men man må jobbe med seg selv også, for din frykt vil alltid forsterke hesten sin frykt.

[Tuskelusken]

Aya: Jeg føler at han blir mer redd når bilene kommer forfra, derfor pleier jeg å snu ham. Han er litt som du beskriver, så når jeg snur ham ser han ikke den store fronten på trailieren komme mot ham. Og jeg prøver alltid å være avslappet, selvom jeg blir redd når jeg ser en trailer, så greier jeg å ha en avslappet holdning. Men han merker det vel likevel. Og apropos det, jeg synes også det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg når jeg rir! Skal jeg være oppmerksom på omgivelsene eller blir han da mer nervøs? Skal jeg bare stirre rett frem, eller føler han da at jeg ikke ser noe? Skal jeg ha en avslappet holdning eller føler han da at han ikke kan stole på meg? Skal jeg sitte rak i ryggen og drive eller føler han da at jeg ikke kan vurdere om noe er "farlig" eller ikke. Synes også dette er vanskelig. Og skal jeg oppsøke mye trafikk for å venne han mer til det, eller skal jeg unngå det? Føler meg litt sånn .

[madam mim]

Du skal følge godt med uansett når du er ute og rir både på veier, stier, i skogen og overalt. Du skal ikke sitte i egne tanker og bare "sløve´n" for da er du kjapt på etterskudd og da kan leie situasjoner oppstå. Og dette kan skje både i skogen og langs veien.

Ha kontroll til enhver tid. Se forover, til siden, snu deg iblant og se bakover. "Vær på jobb," vær forberedt på at noe plutselig kan skje for man sitter oppå et fluktdyr. Når du er så forberedt så blir du automatisk roligere fordi du vet at du takler mye bedre det som eventuelt måtte dukke opp og som hesten kan reagere på. Dette roer ned hesten. Han merker at du har kontroll OG er avslappet. Det smitter over, hesten liker det.

Samtidig mens du sitter og er "på jobb," har et fullstendig overblikk over trafikken/omgivelsene og har full kontroll så senk skuldrene og vær rolig. Koooos deg masse og nyt livet. Ikke spenn deg og ikke vær nervøs. Syng! Plystre! Tenk positivt. Du er jo kjempheldig som får anledning til å ri den flotte hesten (som stoler på deg) og dette er gøy å mestre! For det er jo innmari artig!

Skulle hesten skvette så f.eks. plystre umiddelbart (fant ut at det roet hester) og pust godt. Tenk at jess, fy flate dette går bra, jeg klarer det!

[tulip]

Jeg har opplevd både og i trafikken. Har havna under hovene på en hest i full panikk, og syklet langs E6 med en annen.. Hun siste var stø som et fjell uansett, selv ikke da et helikopter landet på beitet hennes flyttet hun seg, hun bare lukka øya og la ørene bakover for å beskytte dem.. Vi ble faktisk påkjørt en gang vi var ute med roadcart, føreren ble blendet av sola og så ikke at vi/noen krysset veien. Flaks for ham at han traff vogna, og ikke ungene på andre sia av vogna.. Fiskas hadde ingen aversjoner mot sele, vogn, veier eller biler etterpå heller, det mamma sa hun skulle gjøre gjorde hun. Fantastiske ponnien det, kom når jeg plystra, og beita i naboens hage uten å røre blomsterbedene og og og

[lucy]

Usj, en gang jeg red gjennom et boligområde opplevde jeg at noen ungdommer stoppet bilen sin og kastet stein på hesten min. Verdens roligste, stødigste hest fikk panikk(/vondt), steilet meg av (sikkert første og siste gang han har steilet eller kastet noen noensinne), og stakk.. Heldigvis løp han strake veien rett hjem til stallen uten å bli påkjørt, og det gikk fint med både meg og han, men FY F**N så redd og forbanna jeg var!

Han var heller ikke like stødig og trygg i trafikken etter den episoden, og han ville ikke gå der som det hadde skjedd, så han fikk nok antageligvis ganske vondt. Var ikke snakk om grus heller, men faktisk steiner med litt størrelse. Drittunger altså, kjenner jeg blir sint nå som jeg tenker på det, selv om det er over ti år siden..

[Aya]

Tulip: åh, for en drømmehest! Håper min babypånnis blir sånn hvis hun noen gang vokser opp!

Lucy: Uff, det er ordentlig ekkelt. Jeg har blitt kastet snøball på selv (eller på hesten da), og en stallvenninne ble omringet av tre unge gutter på moped som sakte sirklet nærmere og nærmere. SÅNNE folk får man ikke gjort noe med uansett tror jeg

[Djervekvinnen]

Jeg ridde på rideskole som lå i byen, så det ble mye ridning i gatene og ved veiene. (og ridehall) Jeg tenkte egentlig ikke så mye over dette, siden hestene var så vante til trafikken. Det skjedde vel ingen uhell da jeg ridde der, men hørte om noen som var ute med sulky og hesten ble skremt utenfor på veien ved ridesenteret av en bil og ble redd og løp ut og hoppet over autovernet med vognen etter seg. Hesten ble skadet, og vogna men husker ikke om personene ble det.

På landsbygda ble jeg mer obs på trafikken da dette var mye sjeldnere. Der kan man plutselig møte på traktorer, snøscootere, lastebiler osv, samt løse hunder som kommer. Det har gått ganske bra selv om, hestene har vært ganske så trafikksikre, men en gang red jeg en traver på veien og veninna mi gikk sammen med meg som en sikkehet (da hestene ble så og si bare brukt på bane) Det kom en gamling i bil og veninna mi gikk ut i veien for å stoppe han,da vi ikke visste helt hvordan hesten kom til å reagere. Mannen stoppet og begynte å tute flere ganger og gasse med gassen, VROOOM VROOOM, og lo. Hesten ble selvsagt redd og snudde på en femøring og la på sprang bortover veien. Veninna mi ropte og kjefta på gamlingen i bilen, og jeg prøve å roe ned hesten. Han løp hele veien hjem og stoppet der. Jeg datt heldigvis ikke av heller. Husker vi ble meget sinte på denne mannen. Farlig situasjon!

[Malamuten]

I de årene jeg har drevet med hest har jeg opplevd mye stygge situasjoner langs vei, både pga stygg kjøring, men også pga uvøren ridning. Mange er flinke til og ta hensyn og blant de som ikke er det tror jeg uvitenhet er en faktor. Har man lite kjennskap til hest er det kanskje ikke så enkelt og forstå hvordan en hest tenker og reagerer. Irritasjon er nok også en faktor, derfor gjør jeg mitt beste for og ta hensyn til trafikken, være seg og gå ut i kanten/av veien eller trave rundt svingen selv om det er asfalt/hardt slik at bilene kommer seg forbi. Og jeg har gjort det til en vane og hilse på folk slik at det blir litt hyggelig og møte hest på veien.

Nå har jeg hadt mye hester oppgjennom og har nå min første egne hest på 4. året. Jeg kjøpte meg føll og har fått forme henne som jeg vil og det er til stor hjelp og ha en hest som er 110% stødig i trafikken, noe jeg har hatt mye fokus på i treningen. Og ha en trygg hest beskytter ikke mot og bli påkjørt av biler i for stor fart rundt en sving eller uvørn kjøring på glatta, men det hjelper mye ellers. I tilegg er jeg veldig obs på hvor jeg plasserer meg og hvordan JEG oppfører meg i trafikken.

[Litz]

Ridd mesteparten av livet mitt (litt over 20 år på hesteryggen)... mens jeg bodde i trøndelag ble det mye ridning langs Rv 30 (60-sone) og jeg opplevde aldri farlige situasjoner egentlig. Red forskjellige hester, islandshester, døl, varmblods, fjordinger... noen skvetne mens andre var stødige som fjell.

Først da jeg flytta til Oslo og begynte å jobbe i veddeløpsstall i Sørkedalen opplevde jeg skumle situasjoner i trafikken. Og det var på grusveien fra stallen og innover dalen (Zinoberveien). Mye kom nok pga at det er litt forskjell på en tent fullblods veddeløpshest og en rolig dølagamp, men jeg må si at jeg syns det var mer grisekjøring/farlig/hensynsløs kjøring blandt de som skulle til de andre gårdene innover Zinoberveien enn blandt tungtransportsjåførene på Rv 30.

Har aldri opplevd virkelig farlige situasjoner, bare småskvetne og trippende hester pga biler i for høy fart.

Den farligste situasjonen jeg har vært i på hesteryggen mtp møtesituasjoner var den gangen vi nesten red ned en elg som stod midt i veien. Vi kom i "full galopp" (bakketrening av løpshester) opp en vei som kun ble brukt til ridning... rett rundt en sving stod det ei elgku med kalv. Unngikk kræsj og heldigvis ble ikke elgen skremt.