Gå til innhold
Hundesonen.no

Høst er bærtid


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg pekte engang på en stikkelsesbærbusk til Bridie jeg. Da fant hun ut at det kunne vokse mat på trær.

Jeg er redd dette ikke er det lureste jeg har gjort. For nå, som det er høst og bær overalt, så har jeg plutselig to hunder som knapt kan være utenfor døra før de er på bærtur.

EN ting er jo at de tømmer alt som er av bringebærkjerr på tur, før de evnt kaster seg over blåbær og tyttebær om de skulle rekke det. Noe helt annet er at de nå støvsuger gårdsplassen her for rognebær. (Og litt tidligere i høst spiste de opp steinene fra kirsebærene, etter at trosten hadde tatt selve bæret).

Vi våkner om morgenen nå av at trosten og skjæra koser seg med rognebæra. Og siden de ikke er av de mest ryddige spiserne, så er bakken full av bær når hundene kommer ut noe senere.

Idag har jeg holdt på i hagen i halvannen time. Jeg så ikke hundene, de var på bærtur under rognebærtreet.

Åssen takler de å spise noe så surt?

De MÅ da få vondt i magen?

OG hva med evnt bær som har begynt å gjære?

Det går også så langt at de hopper opp og forsyner seg med det de kan få tak i fra bakken.

Har de egentlig godt av det? De kan ikke være løs i hagen et halvt minutt før de gumler og koser seg.

Flere som har så ekstrem-bær-spisende hunder der ute?

Skrevet

:D Aïda spiser det meste av bær! Og nå som det ikke er mer bær her, har hun gått over til nyper :P Men har ikke sett henne spise rognebær enda. Rognebær gjør nok ikke mer enn løs mage i verste fall. Vi mennesker spiser jo masse rognebær! (jada, vet at hunder ikke tåler alt vi spiser!)

Tror en gylden regel er at bær som er giftige for oss er giftige for dem. Noen giftige bær er: barlindbær (røde), belladonnaurtbær (sorte), og tysbastbær (røde).

Og det verste som skjer når de spiser gjærede ting er at de sjangler litt, det skjedde med schæferen til mamma. Gikk og spiste råtne epler i hagen, og etterpå gikk hun sikksakk :D Men da snakker vi mengder!

Skrevet

Jeg må trekke Hermes med meg hvis vi går forbi en busk med bær. Har ikke merket noen reaksjon på magen. Bringebær og tyttebær er favoritten. Blåbær tror jeg ikke han har oppdaget enda. Han kom over noen bær i hagen til naboen her hinn dagen, da var det ikke like enkelt å få han med seg videre. Aner ikke hva slags bær det var, men satser på at det ikke var noe farlig.

Det som er litt kjekt er at jeg kan bruke de som godbiter om jeg har gått tom på turen, og han er løs.

Skrevet

Ebba bullen oppdaga rognebær i fjor. Tidliger har hun smakt på endel andre bær og alt går ned på høykant.

Hun spiste veldig mye rognebær en periode, og jeg var litt skeptisk først med tanke på hvordan megen hennse ville reagere. Men det gikk helt fint. Merka ikke noe. Det skal legges til at hun har en fordøyelse som takler det meste da. :innocent:

Men bær er jo sunt, så er nok bare å spise på, men sikkert greit å ligge unna det som ikke er til for å spises.

Skrevet

Har ikke hatt så ekstreme bærspisere, men så har de ikke hatt like stor tilgang til bær heller. Brimi var vel den som spiste mest og var nødt til å bli bundet opp ved sin egen blåbærtue når vi var på bærtur, ellers forsynte han seg av bøtta eller spiste opp bærne rett før vi skulle plukke dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...