Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

*fnis* Vettu? Jeg ble faktisk innmari glad for å høre at han buldozerte kompostgrindene - for jeg har nemlig lurt på hva jeg gjør gæernt med kompostbinger. Knøttisen brukte 1 dag på å finne ut at det var tidenes artigste stige, Snusern lekte bulldoser etter 2 timer, jodlern klatra over hver gang jeg snudde ryggen til, og jeg har ikke engang giddet å prøve med lukisen, siden han allerede spretter over grinda til stua. :ahappy:

Han er vakker! :lol: Og jeg tror disse basseluskene har en ting og to for valper jeg, Kasko er superflink med lukisen her, der Snusern tar litt av så er Kasko myyye flinkere til å sette grenser og roe ned. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Den der eierrinnen skriver jo ikke så mye her, så da får vel jeg gjøre det :)

Strider er jo fortsatt hos meg, men antagelivis bare ut denne uken. Så i dag har jeg hatt en liten klikkerøkt med han, egentlig har jeg ikke hatt så mange treningsøkten med han må jeg tilstå. Det går mest i hverdagsting :P

Men i dag tok jeg fram apporbukken. Litt forsiktig ettersom han mangler endel tenner og holder på å få opp nye. Men han fikk nå brukt hodet sitt (han har prøvd å rive ned huset i dag, det er vist "en av de dagene" i dag.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der eierrinnen skriver jo ikke så mye her, så da får vel jeg gjøre det :wub:

Strider er jo fortsatt hos meg, men antagelivis bare ut denne uken. Så i dag har jeg hatt en liten klikkerøkt med han, egentlig har jeg ikke hatt så mange treningsøkten med han må jeg tilstå. Det går mest i hverdagsting :banana:

Men i dag tok jeg fram apporbukken. Litt forsiktig ettersom han mangler endel tenner og holder på å få opp nye. Men han fikk nå brukt hodet sitt (han har prøvd å rive ned huset i dag, det er vist "en av de dagene" i dag.. :) )

:thumbs: Hun eierinnen er helt syyyyyyk etter han.. :thumbs: Og det er ikke noe "antageligvis".. til helgen blir han hentet ja.. (og det er vel da du får nye møbler også, kanskje passende at kaninen flytter da!)

Så flott film altså! Legg ut masse sånt du - suger til meg alt her jeg! Men så søt Strider er, se halen gå og gå.. kombinasjonen av Gremlin og kosegutt er helt til å spise opp!

Innimellom all jobbing her, så planlegges det også.. nå driver jeg og leter etter apportbukker - spesielt basenjiens apportbukk for de andre ser litt store ut (brukt til flat&schäferblanding tidligere, har bukker i både plast og tre - fant ikke metallapporten men den haster det vel ikke med - ikke at Strider bryr seg om metall da, han elsker tomme brus-bokser.. :thumbs: ) Basenjien hadde en aldeles nusselig nydelig liten apportbukk fra den gangen jeg fantaserte om å prøve henne i LP, men så klarer jeg ikke å finne den. Jaja, mange steder igjen å lete på!

Så satser jeg på litt fler oppdateringer nå som jeg får ferie! Men så langt, er det blitt lite PC når Strider har vært her i helgene.. :thumbs: Håper det bedrer seg når han blir "fast inventar"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Strider flyttet inn! :ahappy:

På de 2 ukene siden vi så han sist, var han blitt enda mer langbeint, større - og utskiftning av sylskarpe stifter til fine avrundede rovdyr-tenner er i full gang. Lille basenji var overlykkelig da han kom hjem - det ble jodlet og slikket velkommen (ikke at den lykken varte så lenge da.. Strider kunne like gjerne hete tiger-gutt eller bompibjørn han - sovende basenjier er visst helt uimotståelig bompe-underlag!)

Jeg har flirt godt av Jeanettes beskrivelse av ting hun slipper - og følte litt gru også - når vi har hatt Strider om helgene og lille Hannibal var skikkelig Hannibal, så var det alltid en trøst at"Puuuh.. vi skal levere han tilbake snart, bare å holde ut litt til"! Nå har vi ikke den trøsten lenger!

Men Strider-gutt, jeg har vel ikke ord for hvor godt vi liker han, trives med han, ler av han og hans zilliard hyss (han kjører et hyss pr tiende sekund eller noe sånt..) Han tar den gamle tøffelen jeg brukte da jeg hadde lekk-fot og sleng-tå, og farer rundt med sagbruket på maks ("Nå er han helikopter" sier gubben). Han rapper lynraskt med seg regninger som ligger på bordkanten og stormer avgårde med gubben etter (gubben sliter litt med selvbeherskelsen, jeg har sagt til han at jaktlek ikke er tingen i slike tilfeller - og Strider er råenkel å bytte ting med eller få til å slippe ting..) Han elsker å erte sovende basenji - lusker litt rundt henne og peiler - og så styrter han på henne mens han sier voff-voff-voff rett i fjeset hennes, stakkars gamle dame - hun farer opp med et snerr. Han tygger møbler, bøker, finfordeler vedkubber, flytter CD-er, finner og gjemmer sko - action i hvert eneste våkne sekund. Og er så glad så glad hvert eneste våkne sekund!

Samtidig er han kosegutt - en ordentlig ordentlig kosegutt. Han liker å ligge på fang og bare kooooooooose. Gubben liker å ligge å dra seg på sofaen mens han leser avis eller ser på TV og er oppslukt, og det er så gøy å se - Strider tar rennafart og bomser opp på magen til gubben som sier OOooooooof, men så legger Strider seg til og slikker gubben - og da får små Stridergutter masse masse kos!

Han er flink til å sove om natten, igår sovnet han kl 9 på kvelden - vi la oss kl 11 og han var bare ute og tisset og så sov han videre (i seng) Husrenheten.. tja... han holder seg hele natten men på dagtid blir det litt så som så. Plutselig tisser han igjen 15 min etter han har vært ute og tisset, det virker helt ubevisst da - så jeg tror han inntil videre kun er sånn "halvt bevisst" på det temaet. Jeg gidder ikke stresse med det, det kommer når det kommer det. Han liker ihvertfall ikke å gå ut og tisse når det er kaldt (og mørkt). Det er høyst ufrivillig at han går ut da! Men han har begynt å skjønne at tisser han, så får han komme inn igjen, så han er blitt flink til å klemme ut ihvertfall et par dråper.

Det eneste skåret i gleden, er Tomsingen. Tomsingen er dypt ulykkelig. Strider mobber han nådeløst, men streng irettesetting av Strider skremmer vannet av Tomsingen bokstavelig talt som da tisser på seg av skrekk og bare blir enda reddere. Legg til at basenjien da kommer for å banke Tomsing også, så har ikke Tomsingen det så greit - og det skjærer meg i hjertet. Nå kjører jeg beinhard stopping av basenjien når jeg ser hun pønsker på å banke Tomsing, men det er uggent og skaper stress/spenninger. Tomsingen sniker rundt og er stakkarslig, puslete, ekstremt klengete og skrekkelig irriterende i all sin hjelpesløshet og all den dårlige samvittigheten han gir. Hvis vi holder på med ting - støvsuger, rydder, vasker opp, lager mat, spiser - er i aktivitet så går ting bra - da får alle 3 hunder gå sammen. Men når det skal slappes av, så blir Tomsingen skilt vekk fra Strider og basenjien - og oss egentlig desverre.

Vi får ta tiden til hjelp, det er jo ikke slik at det dreier seg om hunder som hater hverandre eller slåss tross alt. Tomsing og basenji går fremdeles flott sammen, Strider og basenji går også veldig bra sammen - Strider og Tomsing går bra sammen ute såfremt de har en gjenstand å holde på med. Tomsingen blir litt modigere da, og kan vise Strider at han er større og sterkere. Jeg vet ikke hvordan det blir når Strider blir eldre og valpelisensen tar slutt - om Tomsingen barsker seg da - eller om det vil hjelpe. For Strider lar seg ikke plukke på nesa han - når basenjien irettesetter han, så svarer Strider med litt kjefting (men det er akkurat som for å klage litt for han føyer seg, men han skal liksom si "Å fy såååå urettferdig, får jeg ikke hoppe pån deg altså - du er såååå kjip") :ahappy:

Idag skal vi ut på en liten skitur, gubben, Strider og jeg. Det er så luksus å ha 3 hunder nå, for nå kan man alltid gå ut på tur selv når det er for slitsomt for basenjien - det er alltid en hund som kan være hjemme og holde henne med selskap! (Akkurat nå er gubben på skitur med Tomsingen, så får både han og Tomsingen kjørt seg for skiturer med meg er bare sånn subbe litt avgårde-turer)

Men en ting slår meg - han biter oss ikke lenger!*se på hender som er helt uten sår etter kvasse valpetenner*

:D

Men dette blir så spennende utover synes jeg, å være så heldig å ha en valp som Strider. Hvordan blir han når han blir stor mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig å lese om!

Håper det går seg til med Tomsingen etterhvert.

Balrog er husren nå, men det tok sin tid. Går sikkert greit når han er enda mer vant til å være hos dere og dere kommer inn i rutinene osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh moro å lese om den hjemkomne "sønn" :) Fryktelig vondt av Tomsingen da, stakkars stakkars gutten som har fått en terrorist i hus! Og Kasko sender noen medfølende tanker og tilbyr brevkurs i vepsing til Basenjien. Man kødder IKKE med sovende basenjier. Det var det et par som lærte ille fort her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Strider!

Om Tomsingen reagerer mye på irettesettelse av S, det går ikke an å ha en line på S og stoppe han hver gang han prøver å plage Tomsingen? Sånn i en treningsfase. Evt gjøre andre ting som ikke innebærer at man må heve stemmen eller være brå i retning Tomsingen?

Men Strider høres jo bare så herlig ut, og du er heldig med den valpebitingen (titte ned på egne hender) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh moro å lese om den hjemkomne "sønn" :whistle:

:wub: Den hjemkomne sønn faktisk *ler*.

Kjenner jeg gleder meg til å lese fortsettelsen her. Jeg ser alt så levende for meg, også kjenner jeg til og med den litt fortvilte irritasjonen over Tomsingen *stakkar*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Strider, dakar Tomsingen :wub:

Bilder! forøvrig :D

Bilder kommer tror jeg! Driver og tar bilder (men jeg er en idiot til å ta bilder altså..) skal bare finne overføringskabelen/kjøpe ny kabel!

Koselig å lese om!

Håper det går seg til med Tomsingen etterhvert.

Balrog er husren nå, men det tok sin tid. Går sikkert greit når han er enda mer vant til å være hos dere og dere kommer inn i rutinene osv. :D

Tissing har vi mer eller mindre 100 % kontroll på - han tisser ute så det griner for da får han lov å komme inn igjen! (Flir.. det er utehunden sin det! Men mørkt og kaldt er ikke populært!) Bommelommingen derimot.. :whistle: Men det går seg til tenker jeg, han begynte å komme på "bedre tanker" hos Jeanette, så han gjør vel det etterhvert her også. Vi har jo en basenji som aldri har vært husren, så jeg kan tenke det sinker litt også.. hun går jo på do inne så da kan han vel også, liksom.

Åh moro å lese om den hjemkomne "sønn" :) Fryktelig vondt av Tomsingen da, stakkars stakkars gutten som har fått en terrorist i hus! Og Kasko sender noen medfølende tanker og tilbyr brevkurs i vepsing til Basenjien. Man kødder IKKE med sovende basenjier. Det var det et par som lærte ille fort her. :P

Flir.. tror ikke lille basenji trenger noe kurs i vepsing altså! Hun er rene natur-talentet hun! (Men kanskje hun og Kasko kunne utveksle fine vepse-taktikker.. den rrrrrrrrrrrulllende, skarrrrrrrrrrrrrrrrrrrende grumlingen feks..) Og det er en liten kelpie-gutt som har lært at "let sleeping Basenjis lie" "the hard way"! :)

Fine Strider!

Om Tomsingen reagerer mye på irettesettelse av S, det går ikke an å ha en line på S og stoppe han hver gang han prøver å plage Tomsingen? Sånn i en treningsfase. Evt gjøre andre ting som ikke innebærer at man må heve stemmen eller være brå i retning Tomsingen?

Men Strider høres jo bare så herlig ut, og du er heldig med den valpebitingen (titte ned på egne hender) :D

Det var et konstruktivt forslag - takk! Skal tenke på det! Jeg må vurdere hvor mye "stress-stemning" det blir, for å sitte på nåler og passe anspent på, er nok til å få alle til å sitte på nåler og være anspent - og da blir det fortere bråk ja!

:) Den hjemkomne sønn faktisk *ler*.

Kjenner jeg gleder meg til å lese fortsettelsen her. Jeg ser alt så levende for meg, også kjenner jeg til og med den litt fortvilte irritasjonen over Tomsingen *stakkar*.

Strider'n er bare helt utrolig synes både jeg og gubben ja! Han er en langt mer heftigere hund eller hva jeg skal si, enn vi ha hatt før og det er bare så kjempespennende! Ikke er han veik, ikke må man ta en zillion hensyn, han er bare rett frem og rett på sak - han er bare simpelthen en veldig grei fyr!

Men jeg tror jeg skal bruke dette innlegget til å fortvile over Tomsingen.. (har ellers samlet opp enda mer Strider-beundring altså!) For idag så smallt det jo igjen. Jeg prøver å ha alle 3 hunder sammen så mye som mulig. Følger diskret med hele tiden, så går jeg inn og bruker "Milan-sch og Milan-poke" (Ups.. der var den katta ute av sekken, jeg er blitt en delstor Milan-tilhenger, i nyere tid er han blitt så enormt spiselig for en positivist!) på basenjien når hun begynner å varsle at nå skal Tomsinger ha bank. Og det har jo funket i 4 dager. Så imorges var jo alt idyll, og jeg bare går for å hente meg en kopp kaffe uten å tenke meg om - og så var det full huskestue - stakkars Tomsing som prøver å komme seg gjennom lukket terassedør fra basenji som er på han som en furie - og Strider er med på "basenjiens lag" også.. Hunders brutale verden ja.. :)

I begynnelsen så fikk Tomsing og Strider leke sammen ute med en sokk og drakamp. Det gikk fint i begynnelsen, for Tomsingen vant jo sokken og ble litt mer "høy" av det. Men Strider'n er om seg han altså, han gidder ikke leke mere drakamp med Tomsingen - er jo ikke noe gøy når Tomsingen bare tar sokken liksom - vil heller bryte med han og går så fort over til jokking isteden (drittungen som Margrete sier :P ) Så der er det stopp. Inne flykter Tomsingen hver gang Strider nærmer seg, Tomsingen går også og gjemmer seg hvis Strider knurrer mens han leker.. og det når jeg holder basenjien unna t.o.m.

Jaja, deilig å bare øse ut av seg det som "ødelegger".

Basenjien og Strider derimot - de går enormt bra sammen synes jeg. Og han herjer aldri med henne, kan erte henne litt innimellom men "gir henne rom" så jeg tror ikke det er så alvorlig. Så har vi et par stødige fine godt voksne hannhunder her i omegn, som jeg satser på kan lære Strider litt om "det å være en grei og real hannhund". Og den store spinone valpen ved siden av er også kul, Strider er ikke ufin mot henne slik han er med Tomsingen. Så Tomsingen er mobbeoffer føler jeg.. og man får så inderlig vondt av han.

Nei, nå skal jeg bare roe irritasjonen så får man se hva man gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at Strider er med på laget så jeg i min venninnes pudler. Amiga og hennes voksne puddel lekte fint og alltid likt hverandre, så fikk hun en puddel valp til og hver gang de to var sammen mot Amiga ble Amiga mobbet og hakket på, hun lå på bakken og bare skrek til dem. Fordi begge pudlene spiste så av hverandres energi, skilte vi de av så var alt bra igjen. Nå som minste puddelen har blitt 4mnd og tørr å stå på egne ben har det blitt litt bedre, men det var ikke gøy å stå der og se hvordan de bare gikk sammen og "tok" henne.

Men som labbis sa, kanskje bånd på en,også lære dem å ikke plage tomsingen. Var basenjien sånn med tomsingen før strider også?

*sende en klem til tomsingen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj kjedelig med Tomsingen :wub:

Men om jeg husker rett så gikk det seg vel til når du hadde han en litt lengre periode når jeg var i DK?

Hvordan er formen til Kark for tiden da? Om han ikke er i form så kan jo det forsterke reaksjonene noe voldsomt.

Og Strideren tåler ENDEL, så istedet for å kjefte så Tomsingen blir redd så sug heller tak i han. Den der tåler det! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Strideren tåler ENDEL, så istedet for å kjefte så Tomsingen blir redd så sug heller tak i han. Den der tåler det! :whistle:

*ler* Tenkte for meg selv at det hørtes ut som en valp som nok tåler å få høre hvordan skapet skal stå (og kanskje trenger det etterhvert? :)) Der fikk man dèt bekreftet :)

Gleder meg til flere bilder (HINTHINT) :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tide med litt kvalm Strider-nytt! (Gidder ikke vente på å få orden på kamera-kabel, kan nok ta tid det - så no pictures!)

Strider veier 10.4 kg, så han er ikke store karen men veier da 1 kg mer enn lille basenji.

Jeg har i løpet av uka oppdaget at det er mange fordeler med å la valp være hos oppdretter lenge! Å få på han potesokker er ingen sak (selv om, akkurat som basenjien, han blir litt kokt spaghetti i beina, men, akkurat som basenjien, han sitter som et slakt på fanget - ikke noe sprell eller tull i det hele tatt!) - takk Jeanette! Og kloklipp - jeg hater kloklipp i utgangspunktet, for jeg synes det er ekkelt - det har liksom noe "blåse opp en ballong til den sprekker" over seg - men kloklipp går sååå greit, lille klump sitter som et slakt han og så kan man bare klippe i vei! Takk igjen Jeanette!

I ettermiddag gikk han for første gang til døra - han skulle ut og bommelomme! Lille flinkis! Vi har ikke hatt noen uhell inne idag, ikke av noe slag!

Og så kan gutten jage katter - idag skremte han livet av meg - vi kommer rundt hushjørnet og der sitter nabokatta. Strider i full fyr&flamme - masse lyd og så styrter han etter pus som løper ut på veien - O'skrekk! Nå blir det langline heretter tenker jeg innimellom all adrenalinet - og roper på han, bare som et slags desperat forsøk liksom - og tenk, lille gullunge snur på 5-øringen og kommer styrtende tilbake. Leken hans har jeg ikke (lå selvfølgelig i den andre jakka), bare noen tørrforkuler å belønne med - han glufser det i seg, bråsnur og fyker avgårde for å jage pus mer, men da var katten heldigvis borte. Jeg har aldri hatt noen hund som kunne ropes inn fra kattejakt.. ikke sikkert det fortsetter slik med Strider - men jeg har ihvertfall fått oppleve det en gang i mitt liv!! Igår kunne han ropes inn fra å løpe til nabo&nabohund, idag fra katt - hvor skal dette ende da?

Det er en ting til Strider kan jage - ekorn!! De er kule de! Desverre er de (fornuftig) feige og løper opp i trærne, men bare vent - Strider skal nok finne ut av å klatre i trær han også! Det er selvfølgelig kun et spørsmål om at øving gjør mester!

Nå har vi våre uenigheter også da.. feks det er ikke nødvendig å bjeffe og fly på TV-en når det er hunder der.. (hundeprogrammet igår ble innledet med litt diskusjon rundt passende TV-oppførsel) Og gubben som satt og spiste en is i sofaen fikk en plutselig "overraskelsesdeling" over skulderen.. bare et par eksempler.

Strider liker å leke "helikopter" når han er trøtt - farer rundt med en tøffel i munnen mens han knurrer skjempefarlig (da vet vi at han kommer å legge seg i løpet av de neste 10 min). Basenjien som ofte ligger på gulvet foran ovnen liker ikke å ha et "helikopter" farende forbi i lav høyde rett over hodet på henne der hun ligger og sover - og det har hun gitt Strider klar beskjed om. Og det er helt komisk å se på - Strider raser rundt i 210 km/timen med masse lyd, men akkurat når han skal forbi basenjien så slås lyden av - og farta - og så lister han de 50 cm forbi henne i dyp taushet før rakettmotoren startes på nytt og han raser videre! :aww:

Vi kjører en del alene-trening, 4-5 runder pr dag her av varierende lengde. Det synes å gå greit, idag har han og basenjien vært alene nesten 1 time på det meste, men jeg oppdaget av de makulerte kulepennene at han hadde benyttet anledningen til å gå på spisebordet! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Tenkte for meg selv at det hørtes ut som en valp som nok tåler å få høre hvordan skapet skal stå (og kanskje trenger det etterhvert? :icon_confused:) Der fikk man dèt bekreftet :aww:

Dobbelpost men måtte bare.. flir.. jo selv jeg, superpositivist, har innsett at det må litt skap-plassering til med lille apekatten her.. Nå er jeg spent på hvor mye Nordenstam jeg ender med å bli :aww: Men han er helt fasinerende synes jeg, jeg har aldri hatt en så "rett på" hund eller hva jeg skal kalle det. Han fikser det meste virker det som. Nå bruker jeg godbit og lek som belønning, han kunne sikkert funket helt fint med ros også. Imidlertid så satser jeg ikke på det fordi jeg er en uhelbredelig, vimsete, ubevisst tjatrer og eventuell muntlig ros vil bare bli borte i all støyen - lek eller godbit er bevisste handlinger så jeg har kontroll på belønningene. Når det gjelder irettesettelser, så har jeg normalt brukt å løfte hunden vekk fra det den ikke får lov til - og det funker til en viss grad på Strider men slets ikke alltid (noen ganger blir han bare mer gira og synes det er kjempefestlig -og gjør det han ikke får lov til en gang til bare på gøy) - og da må jeg dra frem gamle takter - strengt "nei". Det funker veldig bra, han gir seg med en gang - blir litt flat et brøkdels sekund og spretter så tilbake til sitt vanlige jeg. I positiv trening vil man da si at hunden ikke lærer av sånt, men jeg tror jeg har vært heldig med timing eller noe sånt, for jeg synes læringsgraden på et strengt nei, har vært stor. Han biter aldri i føttene våre lenger etter 2 sånne nei, han går ikke på bordene etter kun ett sånt nei (ihvertfall ikke mens jeg er tilstede) etc.

Har jeg nevnt at han er en vanvittig spennende hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tide med litt kvalm Strider-nytt! (Gidder ikke vente på å få orden på kamera-kabel, kan nok ta tid det - så no pictures!)

Strider veier 10.4 kg, så han er ikke store karen men veier da 1 kg mer enn lille basenji.

Jeg har i løpet av uka oppdaget at det er mange fordeler med å la valp være hos oppdretter lenge! Å få på han potesokker er ingen sak (selv om, akkurat som basenjien, han blir litt kokt spaghetti i beina, men, akkurat som basenjien, han sitter som et slakt på fanget - ikke noe sprell eller tull i det hele tatt!) - takk Jeanette! Og kloklipp - jeg hater kloklipp i utgangspunktet, for jeg synes det er ekkelt - det har liksom noe "blåse opp en ballong til den sprekker" over seg - men kloklipp går sååå greit, lille klump sitter som et slakt han og så kan man bare klippe i vei! Takk igjen Jeanette!

I ettermiddag gikk han for første gang til døra - han skulle ut og bommelomme! Lille flinkis! Vi har ikke hatt noen uhell inne idag, ikke av noe slag!

Og så kan gutten jage katter - idag skremte han livet av meg - vi kommer rundt hushjørnet og der sitter nabokatta. Strider i full fyr&flamme - masse lyd og så styrter han etter pus som løper ut på veien - O'skrekk! Nå blir det langline heretter tenker jeg innimellom all adrenalinet - og roper på han, bare som et slags desperat forsøk liksom - og tenk, lille gullunge snur på 5-øringen og kommer styrtende tilbake. Leken hans har jeg ikke (lå selvfølgelig i den andre jakka), bare noen tørrforkuler å belønne med - han glufser det i seg, bråsnur og fyker avgårde for å jage pus mer, men da var katten heldigvis borte. Jeg har aldri hatt noen hund som kunne ropes inn fra kattejakt.. ikke sikkert det fortsetter slik med Strider - men jeg har ihvertfall fått oppleve det en gang i mitt liv! Igår kunne han ropes inn fra å løpe til nabo&nabohund, idag fra katt - hvor skal dette ende da?

Det er en ting til Strider kan jage - ekorn! De er kule de! Desverre er de (fornuftig) feige og løper opp i trærne, men bare vent - Strider skal nok finne ut av å klatre i trær han også! Det er selvfølgelig kun et spørsmål om at øving gjør mester!

Nå har vi våre uenigheter også da.. feks det er ikke nødvendig å bjeffe og fly på TV-en når det er hunder der.. (hundeprogrammet igår ble innledet med litt diskusjon rundt passende TV-oppførsel) Og gubben som satt og spiste en is i sofaen fikk en plutselig "overraskelsesdeling" over skulderen.. bare et par eksempler.

Strider liker å leke "helikopter" når han er trøtt - farer rundt med en tøffel i munnen mens han knurrer skjempefarlig (da vet vi at han kommer å legge seg i løpet av de neste 10 min). Basenjien som ofte ligger på gulvet foran ovnen liker ikke å ha et "helikopter" farende forbi i lav høyde rett over hodet på henne der hun ligger og sover - og det har hun gitt Strider klar beskjed om. Og det er helt komisk å se på - Strider raser rundt i 210 km/timen med masse lyd, men akkurat når han skal forbi basenjien så slås lyden av - og farta - og så lister han de 50 cm forbi henne i dyp taushet før rakettmotoren startes på nytt og han raser videre! :aww:

Vi kjører en del alene-trening, 4-5 runder pr dag her av varierende lengde. Det synes å gå greit, idag har han og basenjien vært alene nesten 1 time på det meste, men jeg oppdaget av de makulerte kulepennene at han hadde benyttet anledningen til å gå på spisebordet! :icon_confused:

Såå flink da :):P:)

Balrog er også helikopter og da sier alltid en av oss; nå er han trøtt nå! :aww:

Og det var da en smart løsning :lol:

Så herlig han er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...