Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Skrevet

Idag har Shy vært til kiropraktor-behandling. Jeg var så spent åssen det var med henne, 6 uker etter forrige behandlingsrunde. Ville hun være helt i knute - delvis i knute eller hva? Og gleden var jo stor at hun var ganske så fin i kroppen - ryggen var helt myk og fin den :bananas: Den store lårmuskelen i høyre bakbein var dog litt stram, men dyrlegen lærte meg hvordan massere muskelen forsiktig på tvers av fibrene - gjøre det en gang iblant og hun vil slippe å få stram muskel der også. Og så skulle vi øve på å strekke ut bakbeinet hennes for senere, hvis hun skulle trenge å strekke ut lenden. I det hele tatt så var det veldig positivt idag, dyrlegen mente at dette kunne hun leve helt fint med i mange år! :thumbs: Så da blir man glad da! Og så behandling annenhver måned istedenfor hver måned.

Shy storkoser seg hos dyrlegen hun, vi har jo vært der fryktelig mange ganger etterhvert (fæle til å skade seg små kelpier) enten med den ene eller den andre. Der er det folk som snakker til henne, ekle og mindre ekle hunder og action - sånt som Shy elsker. Hun står på bakbeina og logrer med hele seg, og hos dyrlegen er det mange dyre-elskere - de kommer alltid bort og hilser på henne, veldig stas!

Ulempen er at hun må gå i bånd i 2 dager etter behandling og ikke herje noe i det hele tatt - dødskjipt!! Så idag ble det båndtur på begge. Strider ble satt til tvangssympatisering og gå i bånd han og, men som kompensasjon fikk han bære kløv. Og det liker små Strider-gutter veldig veldig godt!

Tok bilder med iphone idag, og det innledes jo med masse fikling (nei, kan ikke si jeg er en rev på iphone..) Bikkjene er vant til det, så da blir de stående tålmodig og vente:

bilde4_ok_zpsdfe0baf0.jpg

Ja kløven sitter rart på Strider, alle kløver sitter rart på han. Men denne har vekten på riktig sted og han beveger seg ubesværet med den, kan bæsje helt fint med den etc så da får det bare se rart ut!

Og så biskene i action:

bilde3_zps8a10ce52.jpg

Har ikke ord hvor koselig det er å gå bak de 2 "tvillingene" der - går og går, har ikke tid å stoppe og snuse eller noe, for man er jo på jobb - serious business det :sleep:

  • Like 4
Skrevet

Så godt å høre at det gikk såpass bra hos kiropraktoren! Håper det fortsetter på det viset! :D

Skrevet

Så utrolig flott å høre at Shy har en lys fremtid :ahappy:

Og jeg kjenner igjen den å være på jobb når man går tur :lol: Jeg er ekstremt overrasket over at Tidi som nå må jobbe hardt med å gå fint i bånd om dagen, faktisk har stoppet opp og luktet på ting :| Hva er det for noe? Hun som alltid er på jobb på tur hvor jobben er å gå frem frem frem!

  • Like 1
  • 5 weeks later...
Skrevet

Da har Shy vært å¨utstilling på Leto hallen idag. Hun mangler bare ett Cert for å bli champion, og fra neste år er det brukskrav for å få tittelen - og da må man i så tilfelle begynne å lære henne noe :shocked: Med vårt forhold til lydighet, veit jeg ikke om det egentlig er å satse på siden det meste involverer jo lydighet av noe slag! Vi skal nok fikse feltsøk og spor - men lydighet... sukk. For å si det slik, så hadde det vært veldig praktisk med det siste certet nå.. (ellers så må vi på kurs neste år! Verken Shy eller jeg synes LP er noe særlig gøy, trenger litt inspirasjon for å få noe fremdrift da. Er lettere med Strider som elsker absolutt alt man finner på med han, med han så behøver man ikke å anstrenge seg for å få til lyst og positivt - hans glede smitter jo rett over på en).

Men det blidde ingen Cert idag, enda Jeanette viste henne aldeles nydelig, danske dommeren likte visst ikke små Shy-typer:

Fem. men i det spinkleste (laget?). Reveaktig hode med velpl. ører&øyne. Bra skalle. Kunne hatt mer st. (her har jeg lyst å si stuffing, men st. er ikke forkortelse for det..) i nesep. (altså litt for snipete uttrykk). Korr. bitt. Eleg. hals & o.linje. For avfallende kryss (? Shy har da ikke avfallende kryss.. ) God hale. Tilstr. kropp. Kunne hatt bedre ribbeinsbue. Norm. vinklet m/ passende benst. til type. Bra føtterSunne bev. Fin pels.

Veldig detaljert kritikk da!

Og her er bilde av lille nurket (Jeanette tok det med Iphonen sin..) Lille Happy face!

shy_leto_20141026_zps2b22fa70.jpg

Strider var med gubben på jakt, litt - blåser så skrekkelig idag at man tør nesten ikke gå i skogen. Tenker allikevel Strider syntes bedre om det enn å være med på utstilling.

6. november skal Shy kastreres, det gruer vi oss til - men det skal bli deilig å ha gjort. Hver gang hun har løpetid er jeg livredd for at hun skulle tyvparres av en eller annen uten at vi visste om det.. ryggen/bekkenet hennes vil neppe tåle å bære frem valper, Vi passer jo på som smeder, men man vet jo aldri - plutselig kan det skje noe. Bedre å fjerne muligheten helt!

  • Like 2
Skrevet

Hurra for Excellent! Dommerdamen gav ikke ut verken gratis Excellent eller CK til raser etterpå, og flere raser hadde bare en CK og brukte hele skalaen fra Excellent til Good.

Så vi skal være fornøyd med den Excellent, damen var ikke skuddredd med sine meninger :D

Skrevet

Grattis med excellent og for et herlig bilde! Synd med det manglende certet, var dette siste sjanse i år?

Skrevet

Aha da skjønner jeg litt mer. Skjønte ikke det med "bare excellent" jeg hadde jo blitt hoppende glad for det selv. :)

Men gøy om det fører til at dere kanskje prøver dere litt da :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Aha da skjønner jeg litt mer. Skjønte ikke det med "bare excellent" jeg hadde jo blitt hoppende glad for det selv. :)

Men gøy om det fører til at dere kanskje prøver dere litt da :ahappy:

Vi som er bortskjemte med sløyfer sier "bare excellent" vet du :P ! Sjekk sløyfeveggen vår!

bilde5_zps3c22d4d8.jpg

Idag er det søndag, og Shy ble kastrert i torsdags. Med den skjeve/sammenvokste (?) ryggvirvelen vil hun antagelig ikke kunne bære frem valper. Jeg har vært livredd ved hver løpetid, passer jo på som en smed men man vet jo aldri.. shit happens. Skrekken har vært at hun skulle tyvparres uten at man visste om det (høyst usannsynlig .. men mulig.. feks hvis gubben passer, han er litt sløv og tar litt lett på ting..). Da ville jo ******* være løs i forbindelse med fødsel. "Vanlig" tyvparring er liksom trivielt i forhold til at hunden kanskje skulle risikere livet.. Shy er for dyrbar for det. Skal bli så deilig å slippe angsten i forbindelse med løpetider. Men først må man gjennom en lidelseshistorie så klart.

Shy fikser ikke body, først så klarte hun å komme til såret til tross for ubertrang body, andre natten klarte hun å sno seg ut av den+ekstra sikring i løpet av natten - uten å åpne noen borrelåser eller noe. Å bevares som hun skremte meg da.. bare å tenke på hvordan det har gått med sting og operasjonssår når hun har klemt seg gjennom en av de trange hullene, grøss. Heldigvis hadde hun ikke rørt stingene ihvertfall.

Igår var det en lang dag med prøving/feiling av ulike sikringsmetoder, men Shy er simpelthen umulig å ha noe på tror jeg, hun er helt ekstrem i sine forsøk på å komme seg ut av ting. Så lenge man er tilstede, går det jo bra for da får man jo stoppet henne. Men jeg ble fortvilt igår etter et dobesøk og kom inn til en liten sort kelpie som hadde vridd seg inn gjennom strømpebuksesikringen og lå der og holdt på å bli kvalt.. Så da tok vi av alt, bare body på ute for ikke å få søle i såret. Og det fungerte glimrende - hun gjør ikke mine til å røre stingene sine.

Men så kom kvelden og jeg kjente engstelsen krype inn på.. javel hun rører ikke stingene nå, og har ikke vist noen interesse for dem - men det vet man jo ikke om hun fortsetter med.. plutselig kan hun jo få for seg at de der fremmedelementene vil hun ikke ha i sin lille mage. Så kvart over ett på natten dro jeg frem den forhatte skjermen og satte på henne. Og da ble Shy statue, satt rett opp og ned bare. Jaja tenkte jeg, var jo trøtt og lei etter dagens elendighet med kreative sikringstiltak, da får du bare sitte der mens jeg sover da. Men sånt blir det jo ikke noe søvn av.. hun begynte å hyperventilere inni der og jeg lurte på om det kanskje ikke var nok luft til henne der, opp og flytte henne, forsøke å få ned hodet for mer "luft innntak", intet hjalp. Så satt hun der da og pustet fort og frenetisk - og jeg fikk ikke sove, lå bare og ventet på at hun skulle roe seg. Det gjorde hun aldri, gubben stod opp kl 7, tok seg av Shy sånn at jeg kunne sove litt.. fy f*** for en lang natt! God lærepenge for klokheten i å bruke tid på tilvending!

Idag har Shy hatt på skjerm en masse, men hun blir fortsatt bare statue, puster frenetisk og stressa inni der (hun er en liten hyseriker altså) . Har forsøkt å tvinge henne ut med skjerm, gitt henne mat med skjerm etc - biter ikke på tilsynelatende. Gruer meg til natten jeg.. og jeg som skal på jobb imorgen.. sukk

Her er Shy med skjerm i den posisjonen jeg forlot henne akkurat da..

bilde3_zps743e357e.jpg

Og så må vi ha med en liten strider-gutt som synes de skjermgreiene er fæle greier også.. han er borte og trøster (? Slikker henne rundt munnen ihvertfall) Shy rett som det er. :wub:

bilde4_zps2afc2dc4.jpg

  • Like 1
Skrevet

Stakkars Shy, men om en uke eller to så skal endelig stingene tas :P

Det er skikkelig guffent å tenke på hva som skjer om de klarer å komme til stingene. Jeg har hatt noen nesten-tilfeller fordi jeg fikk så vondt av den stakkars hunden som måtte gå med krage. Får håpe hun venner seg til den (eller body), hvis ikke blir det noen lange dager fremover.

Håper dere får en god natt, tross alt :)

Skrevet

Huff mye medfølelse herfra!
Det vil jo gå over og jeg håper hun venner seg bedre til kragen, og at dere får sove i natt!

Imponerende sløyfevegg! :D


Skrevet

God bedring til Shy ;) Man blir vant til skjermen etterhvert og med tanke på at både sår og sting klør mer etterhvert når såret gror så er det nok lurt med skjerm.

Skrevet

Aiko hilser til Shy og sier at det går råbra å leve med rart bekken, og at de begge skal overraske alle triste spådommer om forkorta levetid! :heart:

Hun sier også at det er fint å bli kastrert, for da blir en litt ekstra bollete med ekstra fluffy pels, sånn at enda flere vil kose. :wub:

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Oj.. her var det ikke oppdatert på en stund!  At man kan være så slapp da. denne tråden skulle jo være min hundedagbok, som jeg kan sitte og mimre i når jeg blir gammel.. skulle få med seg alle de små tingene på veien som man ellers glemmer, men som egentlig ikke ville glemme.  

Siste er om Shys kastering ja, kom gjennom den til slutt! For en lykke det var å ta de stingene! Jeg klarte aldri å finne noe som sikret stingene, men hun rørte dem aldri heldigvis. Og det har vært vanvittig deilig etterpå, ingen bekymringer lenger rundt tyvparringer eller noe. 

Men et helt år uten oppdateringer.. får summere kjapt opp for meg selv noe av det jeg husker:

Shy ble bitt av hoggorm i fjor og det var fælt, hun fikk hoggorm-tabletter (selv om det er diskutabelt) noe jeg tror var veldig bra, for selv om det tok bare en time fra bitt til vi var hos dyrlege, så var hun allerede bevisstløs da vi bar henne inn til vetten. Hvis hun ikke hadde fått tablettene, hadde hun kanskje dødd? Hun fikk motgift, smertestillende (metadon faktisk) og væske hos dyrlegen. Og etter 3 timer kunne vi dra hjem med en slapp men våken liten Shy. Det smertestillende gikk ut neste dag, og da hadde hun vondt, men fikk påfyll av rimadyl og da var det bra. Benet hennes hovnet opp til voldsomme proporsjoner, ble en megastor siv tømmerstokk simpelthen,og den skummetmelk-hvite huden hennes ble helt svart. Etter en ukes tid var det bare den svarte huden igjen, og hun var helt bra. Jeg fikk helt noia av den episoden, det var så forferdelig vemmelig syntes jeg, så det ble ingen blodspor den sommeren!  

Ifjor begynte Strider å bli mer og mer gjetete av en eller annen grunn.. han begynte å gjete dyr i skauen (og forsøker fremdeles). Ser når han målbevisst og kontrollert løper ut til den ene eller andre siden, at nå er det noe han har oppdaget og skal gjete til oss av en eller annen grunn. Han løper rundt og bak det han skal gjete og sniker så innpå.. det er mye som ikke lar seg gjete (musevåk på harebytte feks, eller traner, eller rådyr) men andre ting som av og til han lykkes med. Skogsfugl støkker han mot oss med stor suksess og 2 ganger har vi fått elg passerende i sakte trav bare 4-6 m foran oss med en snikende Strider noen titalls meter bak.  Han er helt stille, ikke et voff eller et pip når han gjør det, tidligere kunne han begynne å bjeffe hvis vi kom innpå elg men i gjetermodus er han taus. Litt skummelt synes jeg, elg kan jo være farlige, og hva hvis han prøver seg på en grevling? Så jeg kaller han nå inn for sikkerhets skyld når han begynner på den der målbevisste løpe ut til siden greia. 

Ifjor drev vi på og fikset hus, så det ble ingen turer avgårde i ferien, det har vi gjort mye av denne ferien - og det trengs. Biskene  er helt idiot ute blant folk - de blir så supergiret av nye steder med masse folk - voff-voff-voff.. De er for mye i skauen rett og slett, så det blir alt for stor happening når de endelig ser andre steder.  Men det skal det jobbes med!

Og nå må jeg avgårde, har ikke en gang kommet til det jeg egentlig skulle legge inn her.. får ta det etterpå!

  • Like 4
Skrevet

Og så var det det jeg egentlig ville legge inn her - bilder! Så flotte bilder som @JeanetteH har tatt.. de var så fine at jeg bare må ha dem lagret forever!

Var en tur ute av skogen igår og fikk trent litt i sivilisasjonen, noe biskene har veldig godt av selv om jeg egentlig er vant til at "hjernen glemmes hjemme".  

Først et par "formelle" bilder av herremannen som faktisk blir 6 år imorgen :shocked: 

strider5_zpsthrkzlpl.jpg

Jeg synes han er så vakker, Strider-gutt. Ingen tung og klumpete hannhund dette, nei fine lange bein og oppknepet buk (og så fin krave!) Hale har vi forøvrig sluttet med.. :P (Neida, er jo en logregutt tross alt..)

strider6_zpsjyzlamb1.jpg

Og sitte fint sånn at man ser hans nydelige ansikt.. snart 6 år og jeg kan fremdeles ikke se meg mett på han..

Strider fikk prøve på blodspor på asfalt og i gressgrøfter med forlokkende søppel og stolper som bare tigger om å bli tisset på. Det har han aldri prøvd før, i tillegg til at jeg, som vanlig, regnet med at hjernen hans ikke var med, så ble det ikke lange sporet. Men Strider hadde absolutt hjernen sin med seg igår - han var å trene der akkurat som han er å trene med i skauen, så det kunne jeg bare angre på. Han gikk spor som bare det, underlag, søppel, stolper - Strider var på jobb han, hadde ikke tid til å vurdere den slags! Det var sidevind over asfalten og han gikk nesten 1 m parallell forskjøvet til selve sporet. Sporet var så ferskt (lå bare 1 time) at det "dampet" nok fremdeles heftig av det. Allikevel gikk han sakte, så jeg tror han syntes det var et utfordrende spor.

Etterpå, ville han nok gjerne ha sporet mer, det var for kort det igår. Men det ble litt bilder da..

strider4_zpsrvrnxwoz.jpg

Ulven i sin fine spesialsydde bjørkis sele og med matchende sporline (som er et ******* til å krølle seg..) 

strider3_zps1dqy5dnj.jpg

"Er du helt sikker på at vi ikke skulle ta et spor til?"

strider2_zpsjrepgrwu.jpg

"Får finne tennisballen selv da, den pleier å ligge her.." (I bakgrunnen mor som slipper knute-krølle-line og forsøker å styrte frem for å stanse selv-belønneren)

Etter poseringsbildene fikk han en ball å leke med.. og det vekker gjeteren i Strider.. han blir snikende ullteppe..

strider8_zpsqywyyebd.jpg

Stadiet før selve snikingen, hodet er nede og han begynner å luske.. men sjekk den fantastiske kroppen da! 

strider9_zpsucontx4m.jpg

Og her er han i slow motion stadiet.. lister seg avgårde og ser helt usigelig tåpelig ut på bildet! Monty Python's Silly walks!

Shy var selvfølgelig også med, og hun hadde det aldeles festlig! Asfalt spor skjønte hun absolutt ingenting av, og lydighetsøvelse.. nja.. for kjedelig, har ikke tid til sånt!  Det var mennesker å hilse på, gress som skulle løpes på og det vanket jo litt lek også! Hun er og blir den søteste lille kelpien ever altså.. og vakker, så aldeles inderlig vakker!

shy2_zpsf8oulxiq.jpg

shy3_zpsrz2ypuol.jpg

shy1_zps4kup1klf.jpg

Hun trenger langt mer trening hjemme først tenker jeg, jeg har en tendens til å bare leke og tulle og tøyse med henne (for hun er så morsom å leke og tulle og tøyse med..) og "glemme" trening som ingen av oss synes er så veldig festlig, men hun kan - det er bare jeg som skal anstrenge meg litt! 

  • Like 7
Guest janson
Skrevet

De er så fine begge to! Shy ser plutselig så mye mer voksen ut og jeg ble også sittende og stirre på Striders bilde.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...