Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Strider har litt gjeting i seg. Stortsett forsøker jeg å holde det unna, men jeg lar han få lov som belønning. Er så kult når han driver med "gjeterlusking" så idag forsøkte vi å få tatt bilde av det (gubben som fotograf). Nedenfor er innledingen til at han gjeter sin yndlingsleke (en, nå temmelig lurvete, leke fra Hundegodt), fikk tatt noen bilder - men så stjal Shy leken der den lå lengre bort og gjetingen ble omgjort til "nå slår jeg deg ihjel bare jeg får tak i deg din lille tølper".. I alle fall 2 bilder fra innledningssekvens til full snikemodus. Og gubben har klart å få med hele bikkja, fra siden, inkludert både føtter og ører!

gj2_zps9108566e.jpg

gj3_zps1e4eb2a0.jpg

  • Like 4
  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Guest Jonna
Skrevet

Gubben begynner bli god på dette nå! 4 bein og 2 ører! Snart kommer klenodiums bildene!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Om lørdagen var vi på rasespesialen, Shy og jeg. Strider skulle ha vært med også, men han fikk øreverk. Og spesialen var, akkurat som ifjor, fantastisk. Deilig vær, deilig sted, deilige hunder, deilige folk! Tidspunktet var muligens litt feil med tanke på pels-tilstand, for Shy egnet seg nok best for australsk nakenkelpie, men på den annen side, det var hun ikke alene om.

@JeanetteH viste Shy i ringen, og jeg fikk trusselen om at gikk hun videre måtte jeg vise henne selv for Jeanette kunne ikke av en eller annen mystisk grunn vise flere hunder på en gang (tror hun bare var vrang jeg.. :P ). Så det var jo med blandede følelser jeg så på, håpet litt på blått faktisk.. ønsket ble nesten imøtekommet - hun fikk excellent og så ble det med det .. puuuh.

Kritikken (for en gangs skyld en nydelig skrevet lettlest kritikk, Merete var jo skriver!):

44,5 cm (! Man målte høyden på alle kelpier, hvilket er et suverent tiltak, men jeg ble litt usikker på målingene.. Lykke til Mokken ble målt til 44 cm, og hun er noe høyere enn Shy, så jeg tenkte bevares, hun blir vel målt til 39 cm eller noe annet håpløst lavt noe.. men det var nok Lykkes måling som var litt feil tenker jeg..), mgt. fem., g str., litt lang i kroppen (man er jo ikke mark for ingenting tross alt), brystk. ennå u. utvikling, velvinklet, kunne hatt en aning bredere ans. ører, nydelige øyne, korr. benst. i forhold til str., korr.hale og ans., bev. sunt fra alle kanter, trenger bare tid, utm. temp.

Fine kritikken :ahappy:

Sofia som har kelpiegallery.com, var på utstillingen og tok oppstillingsbilder av som ville ha kelpien sin med i galleriet,. og det vil man jo. Det er et fantastisk verk, kelpiegallery. Jeg hadde litt bange anelser, alle fortalte at man fikk ikke ha hunden i bånd under fotograferingen, men at den skulle stå helt løs og fri på parkeringsplassen rett ved siden av der de sparket fotball og skjøt ballen ut på parkeringsplassen med jevne mellomrom.. Shy er nemlig like ball- og action-interessert som hun er lydighets-uinteressert.. Men det gikk over all forventing, Shy stod hun og kom til meg uten æresrunder,eller forsøk på å blande seg i fotballtreningen,eller slikke over tilskuere eller noe. Så da Sofia spurte om kunne få ta bilde av Shy sammen med Mikke og Gneis (biskene til @janson) for å vise bilde av de 3 grunnfargene (rød-sjokolade-sort), svarte jeg, full av selvtillit og optimisme, ja selvfølgelig. :P

Men Adam var som kjent ikke lenge i paradis.. Shy hadde vært lydig nok for den dagen syntes hun, så hun hadde ikke lyst å sitte pent, og ihvertfall ikke klint inntil Mikke og Gneis (enda så snille og rolige de var). Det kom fryktelig tydelig frem hvem som hadde lydige hunder av janson og meg. Det var ikke meg for å si det slik :P . Shy satt i ca 3 sek og så gikk hun.. det gjentok seg en del ganger men Sofia klarte ikke bare å ta bilder av det, men syntes også det kunne være kult å ha de 3 hundene ved siden av hverandre oppå en fjellkant (tålmodig sjel altså..). Så da prøvde vi litt det og - men da hadde Shy definitivt fått nok, bilder fikk være bilder - kommandoen "Stå" var totalt utslettet fra minnebrikken.. Mikke&Gneis fikk avslutte photoshooten uten Shy. Nedenfor er sitte bildet - nydelige bildet! Se den skjønne gjengen da! Og Shy ser nesten litt lydig ut der.. bildet av de 3 stående på fjellkanten har jeg sett, men ikke funnet igjen så det får bare være!

Shy_mikke_gneis_zpsb78e1768.jpg

Photo: Sofia, kelpiegallery.com

  • Like 5
Skrevet

Takk takk! Og i likemåte! Striders øre virker helt fint nå, bare 2 ganger igjen så er han ferdig med kuren.. og gubben og Strider og jeg har fått rutine på å dryppe det også! Strider var helt bananas og crazy og fullstendig vanvittig av skrekk da han fikk rensket ører hos dyrlegen. Første gangen gubben og jeg dryppet dem, prøvde han seg litt men ikke mye. Deretter har han sittet som en liten gnom men ikke gjort noe sprell.. hadde munnkurv på han fordi jeg tenkte han kanskje ville prøve å bite men det har han overhodet ikke gjort det minste forsøk på. Nå kunne vi sikkert droppe munnkurven, men jeg har en dælp leverpostei i den, så sitter han der og slikker leverpostei mens han blir dryppet, og ser ut å synes det er hyggelig - og han er veldig glad i munnkurven (!), så da fortsetter man jo med den - for kosens skyld! (Absurde verden.. kos med munnkurv liksom)

  • Like 2
Skrevet

Hyggelig å treffe deg og søte Shy igjen :wub: Så gøy med bildet i forskjellige farger :ahappy: Hvor fant du det?

Facebook :-) ligger noen flere der også.
Skrevet

Facebook :-) ligger noen flere der også.

Hahaha, jeg visste det! :P

Hundegreier er faktisk eneste grunnen til at jeg savner facebook. Mange oppdateringer innen hundeverden kommer jo kun der! Godt det ikke er mange dagene igjen til Mai måned er ferdig.

Skrevet

Her er det andre trio-bildet! :) Lå i Facebookalbumet fra utstillinga. Foto: Sofia, kelpiegallery.com

10416584_691384684265629_151201999499581

Der var det ja! Tusen takk Ingvild! (Og det var inni der jeg så det ja.. men husker spesielt et bilde fra ringen av Uno pent løpende i forgrunnen og en viss apekatt i fritt svev i bakgrunnen! Er fint med sånne bilder, at man får sett "ekte" kelpie!)

  • 1 month later...
Skrevet

Jaja, hadde håpet at Shy ikke skulle merke noe til den skjeve ryggvirvelen sin på mange år, men sånn er det ikke blitt desverre. De siste par ukene synes jeg at Shy har hatt en tendens til å sette seg ned mye.. tenkte at jeg kanskje var hypokondrisk, hunder må jo få lov å sitte liksom og det var ingenting galt å se på tur - hun var sitt vanlige, spinnville, hoppete, klatrete, atletiske jeg. Men da gubben kommenterte at det var da merkelig så mye hun satt, da ringte varsel-klokkene. Når gubben legger merke til noe med biskene så står ikke verden til påske!

Så idag har vi vært hos dyrlege-kiropraktor. Og det er bare å fastslå: den skjeve ryggvirvelen merkes. Shy var helt låst og stiv i lenden (der virvelen sitter) og ned i høyre bakbein, veldig låst. Hun må ha flere behandlinger for å få myket opp igjen. De dårlige nyhetene er at hun er ikke 2 år engang og merker allerede skjevbelastningen. Jeg kan ikke regne med at hun kommer å bli en gammel hund. Lille søte frekke nurket vårt :( De gode nyhetene - enn så lenge virker dette å være hovedsaklig muskulært, og selv om forkalkninger og slitasje vil måtte komme i fremtiden, så kan kiropraktikken hjelpe på men hun må ha behandling ganske ofte. Videre er hun i ekstremt god form, har vanvittig mye muskler som kan støtte opp og skåne om rygg/lend, og så er vi så heldige å bo i tungt skogsterreng som er ideellt for å gi henne muskulatur jevnt over og den mosjonen hun behøver. Og så er det bra at hun ikke er agility hund!

Stakkars Shy, behandlingen idag var veldig vond - men vi skal gå oftere så hun skal slippe å bli i så hard knute som idag. At det var vondt var ille nok, men så må hun gå i bånd og være i ro 2-3 dager etter behandling sånn at ting ikke låser seg igjen - det er kjipt for en liten energibunt som ikke synes at energi kan overføres til søksøvelser og tankevirksomhet - her er det primært løping og herjing og leking som rår, så får man ta tankene etterpå når man har ro i sjelen. I tillegg går hun på metacam og det gjør jo ikke bevegelsesbehovet akkurat mindre å være smertefri. I ettermiddag har jeg ikke sett henne sitte en eneste gang!

Neste fredag skal hun få en runde til siden det ikke var mulig å fikse alt på en gang. Så satser jeg på at vi holder ting i sjakk noen år, jeg vil ihvertfall ikke bekymre meg før jeg må!

Veide Shy idag, hun er nå 13,9 kg, tyngre enn noensinne - men litt for tynn faktisk (hvilket ikke er så dumt gitt at hun har den ryggen hun har), lurer på om hun har vokst?

Alt i alt er dette allikevel kjipt, og dette er resultatet av at medfødte ting ikke automatisk føres opp i de ulike hundebasene. Det er bare resultatene av standard tester som føres, ikke mer. Shys skjeve ryggvirvel ser ut å være genetisk og arvelig og det ville man kunne ha sett, hadde det vært krav om at alle medfødte skavanker ble notert.

Skrevet

Huff, stakkars lille Shy! :hug:
Vi krysser fingre, tær og poter for at hun er symptomfri/smertefri i maaaaange år fremover etter kiropraktorbehandlingen. :ahappy:

Minion har stor medfølelse for Shy som må holdes i ro! Hun sier at det hjelper å løpe fort fort fort selv i kort bånd, man løper bare rundt eier eller seg selv. Man har også møbler som man kan løpe i! Man må bare bli kreativ!

  • Like 1
Guest janson
Skrevet

Så utrolig trist at hun nå plages av det. :( håper behandlingen fungerer som den skal og at Shy får være 100% Shy. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Idag er Strider-gutt 4 år!!! Det er moro å gå tilbake i tid her i tråden og se hvordan det var i begynnelsen og hvordan ting har endret seg. Lille rampe-Strider er blitt en voksen og egentlig ganske alvorlig kar - men han leker fortsatt helikopter! Shy har overtatt ramperiet liksom, men Strider er fortsatt min eventyr-hund, fortsatt den desidert heftigste hunden jeg har vært borti, fortsatt er han drømmehunden - før var jeg spent på hvordan han ville bli, nå vet jeg det - og han er fantastisk :wub:

Idag har vi gått en lang, varm og klam skogstur, ilagt feltsøk (toppers synes både Strider og Shy), så har det vært husarbeid (Strider er med på alt han..), og masse ute i hagen (også meget populært - da leker man da!)

Så tenkte jeg å ta et bursdagsbilde av Strider, men vi hadde jo ingen artig bursdagskrone eller sløyfer eller noe, så jeg tenkte jaja, da får han holde et flagg til egen ære. Oppdaget jo at jeg kanskje burde forsøkt å lære han en spesifikk hold fast kommando.. (han har lært apport uten den kommandeoen..)

Så her sitter burdagsgutten, våken og spent på hva han skal gjøre!

flagg1_zpse2d872fa.jpg

Og her er flagget på plass - gratulerer med dagen Strider!

flagg2_zps88180a4d.jpg

Og så var Strider ferdig med feiringen :P

fl3_zpsa3b529de.jpg

Og klar for godbit/neste kommando allerede før flagget har tatt bakken! :lol:

fl4_zpsc3a73411.jpg

Gratulerer med dagen Strider, Harly, Balrog, Emmet og Bob!

Og velkommen til verden små Bjørkiser!

  • Like 6
Skrevet

Du må lære deg å lage en kul hatt, slik som jeg gjorde :aww: Tidi hilser og sier gratulerer på overskudd og at hun er misunnelig på han som slapp unna hatten :lol:

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Idag er Shy 2 år :wub: For det første holdt jeg på å glemme det, for det andre har jeg ingen nye bilder av lille rotta. Sviktet helt m.a.o. Men tror ikke Shy bryr seg om det! Disse 2 årene har gått som en vind, helt ufattelig at hun er 2 år! Fremdeles grusomt barnslig (eller det er kanskje noe vi gjør henne til..), fortsatt råfrekk og fortsatt så søt at man kan stryke med av cuteness overload til tider.Idag hat vi vært på skogsfugljakt (høres så flott ut når man sier det slik, men det betyr igrunn bare en helt vanlig tur bare at gubben drasser på hagla..), så har vi ryddet og puslet litt rundt så det har vært en god dag for en liten kelpie-frøken!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...