Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til basenji valp


baseji valpe eier

Recommended Posts

Hei

Jeg og min samboer har kjøpt oss en basenji valp. Hun er 10 uker gammel og veldig omgjengelig. hun er ikke redd for folk.

Men hun liker ikke å være alene eller å kjøre i bil i buret sitt. vi bruker buret som soveplass, dette er ikke så ille for henne, hun ligger med døren på soverommet våres, hun lager litt lyder før vi legger oss, men etter noen minutter legger hun seg til ro. hun vokner som regel et par gang om natten og skaper litt på buret for å gi oss beskjed om at hun vil ut. å da tar vi henne ut og rett inn igenn i buret.

Problemet er som sakt at hun hyler å skraper i buret når hun blir levnet for seg selv i buret og når vi starter bilen.

nå har det seg son at jeg går på skole og samboern min jobber, til nå så har hun fått vært med på jobben til samboern min men nå har han fått beskjed om at han ikke kan ha henne med på jobb lenger, og han kan ikke jobbe for lenge hjemman ifra og jeg burde ikke ta meg noe fri fra skolen.

Vi vet at denne hunderasen er mye mer krevende enn en del andre, men dette begynner å gå ut over tolmodigheten og "ørene" våres.

Vi har prøvd et par ting men det virker ikke for at d hjelper. Hun blir stresset og hyler og skraper.

Er det noen som kan hjelpe oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være alene hjemme er noe som må trenes på! Dere kan ikke bare gå fra valpen, 10 uker gammel, og forvente at det skal gå greit? De fleste tar seg fri fra jobben/skole en periode når de får valp, evt skaffer mulighet til å ha med hund på jobben eller finner noen til å passe den. Valper må trenes opp til å være hjemme alene, og dette tar ofte lang tid. Er tålmodigheten deres slutt allerede når valpen er 10 uker, ja da...

Dette her er helt naturlig atferd. Om hunden ikke hadde reagert på å bli satt igjen i buret og blitt forlatt 10 uker gammel, så hadde det vært noe galt. Det har ingenting med at det er en basenji og at rasen er krevende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve hadde de helt korrekte spørsmålene,

Det tar laaang tid å lære en hund å være helt alene. Hunder er flokkdyr og det er i bunn og grunn naturstridig for dem å være helt alene. Derfor tar det lang tid å lære dem det. Jeg går utifra at dere bare har hatt valpen 2 uker? Sist vi hadde valp, satte vi av 8 uker til alene trening - enda den ville ha selskap av en annen hund også. Det verste er at hvis en valp først får ubehagelige opplevelser med å være alene tar det enda lenger tid å vende den til ensomhetstilværelsen.

Alene-trening foregår svært gradvis og langsomt, man øker alenetiden med ett minutt ad gangen og tar det langsomt. Mange mange økter pr dag - 10- 20 runder. Det er viktig at valpen ikke på noe tidspunkt begynner å engste seg, da har man tøyet tiden for langt.

Vedr bilkjøring - små valper blir lett bilsyke - derfor er det ikke så gøy med bilkjøring for dem. Vi pleier også å bruke litt tid på dette med bilkjøring. Hvis den ikke er trent på det fra oppdretters side (og det er de gjerne ikke) begynner vi gjerne med å ha den på fanget når vi kjører. Da får den sitte foran, hvilket i seg selv er en gunstig plassering i forhold til bilsyke (man blir mindre bilsyk foran enn bak). Kjører kun korte korte strekk og da til et sted hvor det skjer noe artig (og for basenjier er gjerne godbiter veldig veldig artig..) slik at man får opp en viss forventning til dette med å kjøre bil. Valpen får også trene seg på bilburet - da heter øvelsen "godbitsøk i bilbur" og etterhvert kombinerer vi de 2 tingene - bilbur&kjøre til festlig sted. Etterhvert økes også kjørelengden.

Dere begynner å bli utålmodige etter 2 uker - sånt forstår jeg ikke. Om 6-8 måneder vil jeg forstå det.. men slets ikke nå. Man skal ikke ha det så travelt med så små valper. Og tiden man legger i dem nå, får man igjen tusen zillioner ganger senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre. Dere kan ikke bare forlate en 10 uker gammel valp i et bur og forvente at det skal gå bra! Dette må jobbes masse med, om dere er begynner å gå tom for tålmodighet allerede hvordan skal det gå i puberteten? Som sagt dere kan ikke forvente at valpen skal kunne være alene allerede, enten må en være hjemme og trene masse på alene trening eller få noen til å passe den mens dere er borte.

Når det gjelder treningen må dere ta museskritt. Les om hjemme alene trening i hundebøker, belønn masse og bruk for eksempel klikker når dere trener inn å være i bur i bilen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn worst case senario: Vi har brukt åtte(!) mnd på å få valpen her i hus til å takle 3(!) timer. Så var vi borte 3 og en halv time en dag og poff så var 8 mnd arbeid lagt i grus, rett tilbake til null.. Og hun har selskap av en annen hund i tillegg. Men altså, dette er jo ekstremt og tipper jo mer mot seperasjonsangst. Men sånn kan man faktisk bli sittende. Vi må planlegge dagene ned i minste detalj fremdeles, fordi hun ikke kan være alene så lenge liksom. Men vi får det da til på et vis. Man finner løsninger hvis man virkelig vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt 3 mnd på å lære valpen å være alene hjemme, vi kunne ikke gå ut døra når hun var liten.Du kan ikke forvente at en 10 uker gammel valp kan være alene. Derfor er det lurest å ha ferie/ta ferie når du skal anskaffe hund.

Hvis du setter det i perspektiv:

Ville du latt en 4mnd gammel baby være hjemme alene en hel dag?

Sånn for hvordan trene inn å være alene, samt bur etc har mange andre svart på + vi har mange topics om det. Men det virker ikke ut som dere har kjempegod tid til valpen, kanskje dere har noen venner som kan hjelpe til på dagtid om dere ikke har mulighet til å få ferie.

Dere må ha tid og toldmodighet og ikke forvente at en så liten baby kan være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at vi ikke har tid. Men vi lurer kanskje på om vi gjør noe galt, slik at utviklingen utblir (gjør vondt verre altså). Vi søker da etter litt tips og råd her. Vi tar imot alle forslag med stor takk. Vi er helt ferske med å oppdra en hund fra valp, så da regner vi med at det er en del kloke hoder der ute. kanskje litt dårlig formulering av problemet vårt, men vi ønsker da ikke å gjøre store feil slik at vi ender med en nervøs å ulykkelig valp. Vi mener det da er bedre å spørre om råd før skaden har skjedd.

Ser vi har fått noen råd her som vi skal prøve. Vi synes vi har vært ganske flinke med å f henne til å sove om natten. Blir bare bedre å bedre. Så der har vi nokk gjort det riktige får vår valp. Så da håper jeg å tror vi skal klare det samme med hjemme-alene trening samt bilkjøring. Takker igjen for gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som alle de andre sier her. Man må ha tid og tålmodighet. Og noen ganger skorter det vel litt på begge deler. Det gjelder her i huset også. Jeg har hatt hund som hadde separasjonsangst, det var et *******. Og jeg har hatt hund som holdt et ******* i bilen under kjøring. Den kunne boffe ffra start tilslutt uansett lengde på kjøreturen. Holdt på å bli gal og trafikksikkert var det heller ikke.

Jeg har nå en valp på 3 mnd og han har enda ikke lært å være alene hjemme. I bilen derimot er han alene i opptil 3 timer. Ikke no problem :icon_confused: Men han har kjørt bil minimum 2 ganger om dagen siden jeg fikk ham. Begynte med å ha ham i bur i forsetet, så flyttet jeg ham til baksetet og etter en liten stund havnet han i bagasjerommet (stasjonsvogn). Nå har han vært grei i bilen hele tiden, så vet ikke om dette hadde noe for seg, da, men uansett har jeg en hund som stort sett ligger på ryggen og snorker når han er i bilen. Nå håper jeg veldig på at hjemme alene treningen skal gå like glatt, men det er jo ikke sikkert. Men hittil har jeg ihvertfall lagt ham i buret når jeg går i en annen etasje, skal dusje, går på do, ut å røyke, hente post og ut m søpla. Hender han piper litt, men gir seg stort sett ganske raskt. Tror dere bare må prøve det dere òg. Hvis dere vil ha hunden i bur, så ta korte økter slik at hunden ikke rekker å flippe ut. Jeg er nybegynner til tross for at jeg har hatt flere hunder. For de er så forskjellige og samme fremgangsmåte funker ikke alltid på flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har fått mange fine råd ser jeg. Det viktigste er å være tålmodig.

Søt valp dere har fått dere forresten (det er bare født ett sommerkull med basenji i år, og kun en tispe, så det er ikke vanskelig å vite hviklen liten valp dere har fått :icon_confused: )

Oppdretter bør vel kunne komme med noen råd på veien hun også?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...