Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til basenji valp


baseji valpe eier

Recommended Posts

Hei

Jeg og min samboer har kjøpt oss en basenji valp. Hun er 10 uker gammel og veldig omgjengelig. hun er ikke redd for folk.

Men hun liker ikke å være alene eller å kjøre i bil i buret sitt. vi bruker buret som soveplass, dette er ikke så ille for henne, hun ligger med døren på soverommet våres, hun lager litt lyder før vi legger oss, men etter noen minutter legger hun seg til ro. hun vokner som regel et par gang om natten og skaper litt på buret for å gi oss beskjed om at hun vil ut. å da tar vi henne ut og rett inn igenn i buret.

Problemet er som sakt at hun hyler å skraper i buret når hun blir levnet for seg selv i buret og når vi starter bilen.

nå har det seg son at jeg går på skole og samboern min jobber, til nå så har hun fått vært med på jobben til samboern min men nå har han fått beskjed om at han ikke kan ha henne med på jobb lenger, og han kan ikke jobbe for lenge hjemman ifra og jeg burde ikke ta meg noe fri fra skolen.

Vi vet at denne hunderasen er mye mer krevende enn en del andre, men dette begynner å gå ut over tolmodigheten og "ørene" våres.

Vi har prøvd et par ting men det virker ikke for at d hjelper. Hun blir stresset og hyler og skraper.

Er det noen som kan hjelpe oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være alene hjemme er noe som må trenes på! Dere kan ikke bare gå fra valpen, 10 uker gammel, og forvente at det skal gå greit? De fleste tar seg fri fra jobben/skole en periode når de får valp, evt skaffer mulighet til å ha med hund på jobben eller finner noen til å passe den. Valper må trenes opp til å være hjemme alene, og dette tar ofte lang tid. Er tålmodigheten deres slutt allerede når valpen er 10 uker, ja da...

Dette her er helt naturlig atferd. Om hunden ikke hadde reagert på å bli satt igjen i buret og blitt forlatt 10 uker gammel, så hadde det vært noe galt. Det har ingenting med at det er en basenji og at rasen er krevende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve hadde de helt korrekte spørsmålene,

Det tar laaang tid å lære en hund å være helt alene. Hunder er flokkdyr og det er i bunn og grunn naturstridig for dem å være helt alene. Derfor tar det lang tid å lære dem det. Jeg går utifra at dere bare har hatt valpen 2 uker? Sist vi hadde valp, satte vi av 8 uker til alene trening - enda den ville ha selskap av en annen hund også. Det verste er at hvis en valp først får ubehagelige opplevelser med å være alene tar det enda lenger tid å vende den til ensomhetstilværelsen.

Alene-trening foregår svært gradvis og langsomt, man øker alenetiden med ett minutt ad gangen og tar det langsomt. Mange mange økter pr dag - 10- 20 runder. Det er viktig at valpen ikke på noe tidspunkt begynner å engste seg, da har man tøyet tiden for langt.

Vedr bilkjøring - små valper blir lett bilsyke - derfor er det ikke så gøy med bilkjøring for dem. Vi pleier også å bruke litt tid på dette med bilkjøring. Hvis den ikke er trent på det fra oppdretters side (og det er de gjerne ikke) begynner vi gjerne med å ha den på fanget når vi kjører. Da får den sitte foran, hvilket i seg selv er en gunstig plassering i forhold til bilsyke (man blir mindre bilsyk foran enn bak). Kjører kun korte korte strekk og da til et sted hvor det skjer noe artig (og for basenjier er gjerne godbiter veldig veldig artig..) slik at man får opp en viss forventning til dette med å kjøre bil. Valpen får også trene seg på bilburet - da heter øvelsen "godbitsøk i bilbur" og etterhvert kombinerer vi de 2 tingene - bilbur&kjøre til festlig sted. Etterhvert økes også kjørelengden.

Dere begynner å bli utålmodige etter 2 uker - sånt forstår jeg ikke. Om 6-8 måneder vil jeg forstå det.. men slets ikke nå. Man skal ikke ha det så travelt med så små valper. Og tiden man legger i dem nå, får man igjen tusen zillioner ganger senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre. Dere kan ikke bare forlate en 10 uker gammel valp i et bur og forvente at det skal gå bra! Dette må jobbes masse med, om dere er begynner å gå tom for tålmodighet allerede hvordan skal det gå i puberteten? Som sagt dere kan ikke forvente at valpen skal kunne være alene allerede, enten må en være hjemme og trene masse på alene trening eller få noen til å passe den mens dere er borte.

Når det gjelder treningen må dere ta museskritt. Les om hjemme alene trening i hundebøker, belønn masse og bruk for eksempel klikker når dere trener inn å være i bur i bilen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn worst case senario: Vi har brukt åtte(!) mnd på å få valpen her i hus til å takle 3(!) timer. Så var vi borte 3 og en halv time en dag og poff så var 8 mnd arbeid lagt i grus, rett tilbake til null.. Og hun har selskap av en annen hund i tillegg. Men altså, dette er jo ekstremt og tipper jo mer mot seperasjonsangst. Men sånn kan man faktisk bli sittende. Vi må planlegge dagene ned i minste detalj fremdeles, fordi hun ikke kan være alene så lenge liksom. Men vi får det da til på et vis. Man finner løsninger hvis man virkelig vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt 3 mnd på å lære valpen å være alene hjemme, vi kunne ikke gå ut døra når hun var liten.Du kan ikke forvente at en 10 uker gammel valp kan være alene. Derfor er det lurest å ha ferie/ta ferie når du skal anskaffe hund.

Hvis du setter det i perspektiv:

Ville du latt en 4mnd gammel baby være hjemme alene en hel dag?

Sånn for hvordan trene inn å være alene, samt bur etc har mange andre svart på + vi har mange topics om det. Men det virker ikke ut som dere har kjempegod tid til valpen, kanskje dere har noen venner som kan hjelpe til på dagtid om dere ikke har mulighet til å få ferie.

Dere må ha tid og toldmodighet og ikke forvente at en så liten baby kan være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at vi ikke har tid. Men vi lurer kanskje på om vi gjør noe galt, slik at utviklingen utblir (gjør vondt verre altså). Vi søker da etter litt tips og råd her. Vi tar imot alle forslag med stor takk. Vi er helt ferske med å oppdra en hund fra valp, så da regner vi med at det er en del kloke hoder der ute. kanskje litt dårlig formulering av problemet vårt, men vi ønsker da ikke å gjøre store feil slik at vi ender med en nervøs å ulykkelig valp. Vi mener det da er bedre å spørre om råd før skaden har skjedd.

Ser vi har fått noen råd her som vi skal prøve. Vi synes vi har vært ganske flinke med å f henne til å sove om natten. Blir bare bedre å bedre. Så der har vi nokk gjort det riktige får vår valp. Så da håper jeg å tror vi skal klare det samme med hjemme-alene trening samt bilkjøring. Takker igjen for gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som alle de andre sier her. Man må ha tid og tålmodighet. Og noen ganger skorter det vel litt på begge deler. Det gjelder her i huset også. Jeg har hatt hund som hadde separasjonsangst, det var et *******. Og jeg har hatt hund som holdt et ******* i bilen under kjøring. Den kunne boffe ffra start tilslutt uansett lengde på kjøreturen. Holdt på å bli gal og trafikksikkert var det heller ikke.

Jeg har nå en valp på 3 mnd og han har enda ikke lært å være alene hjemme. I bilen derimot er han alene i opptil 3 timer. Ikke no problem :icon_confused: Men han har kjørt bil minimum 2 ganger om dagen siden jeg fikk ham. Begynte med å ha ham i bur i forsetet, så flyttet jeg ham til baksetet og etter en liten stund havnet han i bagasjerommet (stasjonsvogn). Nå har han vært grei i bilen hele tiden, så vet ikke om dette hadde noe for seg, da, men uansett har jeg en hund som stort sett ligger på ryggen og snorker når han er i bilen. Nå håper jeg veldig på at hjemme alene treningen skal gå like glatt, men det er jo ikke sikkert. Men hittil har jeg ihvertfall lagt ham i buret når jeg går i en annen etasje, skal dusje, går på do, ut å røyke, hente post og ut m søpla. Hender han piper litt, men gir seg stort sett ganske raskt. Tror dere bare må prøve det dere òg. Hvis dere vil ha hunden i bur, så ta korte økter slik at hunden ikke rekker å flippe ut. Jeg er nybegynner til tross for at jeg har hatt flere hunder. For de er så forskjellige og samme fremgangsmåte funker ikke alltid på flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har fått mange fine råd ser jeg. Det viktigste er å være tålmodig.

Søt valp dere har fått dere forresten (det er bare født ett sommerkull med basenji i år, og kun en tispe, så det er ikke vanskelig å vite hviklen liten valp dere har fått :icon_confused: )

Oppdretter bør vel kunne komme med noen råd på veien hun også?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...