Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til basenji valp


baseji valpe eier

Recommended Posts

Hei

Jeg og min samboer har kjøpt oss en basenji valp. Hun er 10 uker gammel og veldig omgjengelig. hun er ikke redd for folk.

Men hun liker ikke å være alene eller å kjøre i bil i buret sitt. vi bruker buret som soveplass, dette er ikke så ille for henne, hun ligger med døren på soverommet våres, hun lager litt lyder før vi legger oss, men etter noen minutter legger hun seg til ro. hun vokner som regel et par gang om natten og skaper litt på buret for å gi oss beskjed om at hun vil ut. å da tar vi henne ut og rett inn igenn i buret.

Problemet er som sakt at hun hyler å skraper i buret når hun blir levnet for seg selv i buret og når vi starter bilen.

nå har det seg son at jeg går på skole og samboern min jobber, til nå så har hun fått vært med på jobben til samboern min men nå har han fått beskjed om at han ikke kan ha henne med på jobb lenger, og han kan ikke jobbe for lenge hjemman ifra og jeg burde ikke ta meg noe fri fra skolen.

Vi vet at denne hunderasen er mye mer krevende enn en del andre, men dette begynner å gå ut over tolmodigheten og "ørene" våres.

Vi har prøvd et par ting men det virker ikke for at d hjelper. Hun blir stresset og hyler og skraper.

Er det noen som kan hjelpe oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være alene hjemme er noe som må trenes på! Dere kan ikke bare gå fra valpen, 10 uker gammel, og forvente at det skal gå greit? De fleste tar seg fri fra jobben/skole en periode når de får valp, evt skaffer mulighet til å ha med hund på jobben eller finner noen til å passe den. Valper må trenes opp til å være hjemme alene, og dette tar ofte lang tid. Er tålmodigheten deres slutt allerede når valpen er 10 uker, ja da...

Dette her er helt naturlig atferd. Om hunden ikke hadde reagert på å bli satt igjen i buret og blitt forlatt 10 uker gammel, så hadde det vært noe galt. Det har ingenting med at det er en basenji og at rasen er krevende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve hadde de helt korrekte spørsmålene,

Det tar laaang tid å lære en hund å være helt alene. Hunder er flokkdyr og det er i bunn og grunn naturstridig for dem å være helt alene. Derfor tar det lang tid å lære dem det. Jeg går utifra at dere bare har hatt valpen 2 uker? Sist vi hadde valp, satte vi av 8 uker til alene trening - enda den ville ha selskap av en annen hund også. Det verste er at hvis en valp først får ubehagelige opplevelser med å være alene tar det enda lenger tid å vende den til ensomhetstilværelsen.

Alene-trening foregår svært gradvis og langsomt, man øker alenetiden med ett minutt ad gangen og tar det langsomt. Mange mange økter pr dag - 10- 20 runder. Det er viktig at valpen ikke på noe tidspunkt begynner å engste seg, da har man tøyet tiden for langt.

Vedr bilkjøring - små valper blir lett bilsyke - derfor er det ikke så gøy med bilkjøring for dem. Vi pleier også å bruke litt tid på dette med bilkjøring. Hvis den ikke er trent på det fra oppdretters side (og det er de gjerne ikke) begynner vi gjerne med å ha den på fanget når vi kjører. Da får den sitte foran, hvilket i seg selv er en gunstig plassering i forhold til bilsyke (man blir mindre bilsyk foran enn bak). Kjører kun korte korte strekk og da til et sted hvor det skjer noe artig (og for basenjier er gjerne godbiter veldig veldig artig..) slik at man får opp en viss forventning til dette med å kjøre bil. Valpen får også trene seg på bilburet - da heter øvelsen "godbitsøk i bilbur" og etterhvert kombinerer vi de 2 tingene - bilbur&kjøre til festlig sted. Etterhvert økes også kjørelengden.

Dere begynner å bli utålmodige etter 2 uker - sånt forstår jeg ikke. Om 6-8 måneder vil jeg forstå det.. men slets ikke nå. Man skal ikke ha det så travelt med så små valper. Og tiden man legger i dem nå, får man igjen tusen zillioner ganger senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre. Dere kan ikke bare forlate en 10 uker gammel valp i et bur og forvente at det skal gå bra! Dette må jobbes masse med, om dere er begynner å gå tom for tålmodighet allerede hvordan skal det gå i puberteten? Som sagt dere kan ikke forvente at valpen skal kunne være alene allerede, enten må en være hjemme og trene masse på alene trening eller få noen til å passe den mens dere er borte.

Når det gjelder treningen må dere ta museskritt. Les om hjemme alene trening i hundebøker, belønn masse og bruk for eksempel klikker når dere trener inn å være i bur i bilen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn worst case senario: Vi har brukt åtte(!) mnd på å få valpen her i hus til å takle 3(!) timer. Så var vi borte 3 og en halv time en dag og poff så var 8 mnd arbeid lagt i grus, rett tilbake til null.. Og hun har selskap av en annen hund i tillegg. Men altså, dette er jo ekstremt og tipper jo mer mot seperasjonsangst. Men sånn kan man faktisk bli sittende. Vi må planlegge dagene ned i minste detalj fremdeles, fordi hun ikke kan være alene så lenge liksom. Men vi får det da til på et vis. Man finner løsninger hvis man virkelig vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt 3 mnd på å lære valpen å være alene hjemme, vi kunne ikke gå ut døra når hun var liten.Du kan ikke forvente at en 10 uker gammel valp kan være alene. Derfor er det lurest å ha ferie/ta ferie når du skal anskaffe hund.

Hvis du setter det i perspektiv:

Ville du latt en 4mnd gammel baby være hjemme alene en hel dag?

Sånn for hvordan trene inn å være alene, samt bur etc har mange andre svart på + vi har mange topics om det. Men det virker ikke ut som dere har kjempegod tid til valpen, kanskje dere har noen venner som kan hjelpe til på dagtid om dere ikke har mulighet til å få ferie.

Dere må ha tid og toldmodighet og ikke forvente at en så liten baby kan være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at vi ikke har tid. Men vi lurer kanskje på om vi gjør noe galt, slik at utviklingen utblir (gjør vondt verre altså). Vi søker da etter litt tips og råd her. Vi tar imot alle forslag med stor takk. Vi er helt ferske med å oppdra en hund fra valp, så da regner vi med at det er en del kloke hoder der ute. kanskje litt dårlig formulering av problemet vårt, men vi ønsker da ikke å gjøre store feil slik at vi ender med en nervøs å ulykkelig valp. Vi mener det da er bedre å spørre om råd før skaden har skjedd.

Ser vi har fått noen råd her som vi skal prøve. Vi synes vi har vært ganske flinke med å f henne til å sove om natten. Blir bare bedre å bedre. Så der har vi nokk gjort det riktige får vår valp. Så da håper jeg å tror vi skal klare det samme med hjemme-alene trening samt bilkjøring. Takker igjen for gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som alle de andre sier her. Man må ha tid og tålmodighet. Og noen ganger skorter det vel litt på begge deler. Det gjelder her i huset også. Jeg har hatt hund som hadde separasjonsangst, det var et *******. Og jeg har hatt hund som holdt et ******* i bilen under kjøring. Den kunne boffe ffra start tilslutt uansett lengde på kjøreturen. Holdt på å bli gal og trafikksikkert var det heller ikke.

Jeg har nå en valp på 3 mnd og han har enda ikke lært å være alene hjemme. I bilen derimot er han alene i opptil 3 timer. Ikke no problem :icon_confused: Men han har kjørt bil minimum 2 ganger om dagen siden jeg fikk ham. Begynte med å ha ham i bur i forsetet, så flyttet jeg ham til baksetet og etter en liten stund havnet han i bagasjerommet (stasjonsvogn). Nå har han vært grei i bilen hele tiden, så vet ikke om dette hadde noe for seg, da, men uansett har jeg en hund som stort sett ligger på ryggen og snorker når han er i bilen. Nå håper jeg veldig på at hjemme alene treningen skal gå like glatt, men det er jo ikke sikkert. Men hittil har jeg ihvertfall lagt ham i buret når jeg går i en annen etasje, skal dusje, går på do, ut å røyke, hente post og ut m søpla. Hender han piper litt, men gir seg stort sett ganske raskt. Tror dere bare må prøve det dere òg. Hvis dere vil ha hunden i bur, så ta korte økter slik at hunden ikke rekker å flippe ut. Jeg er nybegynner til tross for at jeg har hatt flere hunder. For de er så forskjellige og samme fremgangsmåte funker ikke alltid på flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har fått mange fine råd ser jeg. Det viktigste er å være tålmodig.

Søt valp dere har fått dere forresten (det er bare født ett sommerkull med basenji i år, og kun en tispe, så det er ikke vanskelig å vite hviklen liten valp dere har fått :icon_confused: )

Oppdretter bør vel kunne komme med noen råd på veien hun også?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...