Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til basenji valp


baseji valpe eier

Recommended Posts

Hei

Jeg og min samboer har kjøpt oss en basenji valp. Hun er 10 uker gammel og veldig omgjengelig. hun er ikke redd for folk.

Men hun liker ikke å være alene eller å kjøre i bil i buret sitt. vi bruker buret som soveplass, dette er ikke så ille for henne, hun ligger med døren på soverommet våres, hun lager litt lyder før vi legger oss, men etter noen minutter legger hun seg til ro. hun vokner som regel et par gang om natten og skaper litt på buret for å gi oss beskjed om at hun vil ut. å da tar vi henne ut og rett inn igenn i buret.

Problemet er som sakt at hun hyler å skraper i buret når hun blir levnet for seg selv i buret og når vi starter bilen.

nå har det seg son at jeg går på skole og samboern min jobber, til nå så har hun fått vært med på jobben til samboern min men nå har han fått beskjed om at han ikke kan ha henne med på jobb lenger, og han kan ikke jobbe for lenge hjemman ifra og jeg burde ikke ta meg noe fri fra skolen.

Vi vet at denne hunderasen er mye mer krevende enn en del andre, men dette begynner å gå ut over tolmodigheten og "ørene" våres.

Vi har prøvd et par ting men det virker ikke for at d hjelper. Hun blir stresset og hyler og skraper.

Er det noen som kan hjelpe oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være alene hjemme er noe som må trenes på! Dere kan ikke bare gå fra valpen, 10 uker gammel, og forvente at det skal gå greit? De fleste tar seg fri fra jobben/skole en periode når de får valp, evt skaffer mulighet til å ha med hund på jobben eller finner noen til å passe den. Valper må trenes opp til å være hjemme alene, og dette tar ofte lang tid. Er tålmodigheten deres slutt allerede når valpen er 10 uker, ja da...

Dette her er helt naturlig atferd. Om hunden ikke hadde reagert på å bli satt igjen i buret og blitt forlatt 10 uker gammel, så hadde det vært noe galt. Det har ingenting med at det er en basenji og at rasen er krevende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve hadde de helt korrekte spørsmålene,

Det tar laaang tid å lære en hund å være helt alene. Hunder er flokkdyr og det er i bunn og grunn naturstridig for dem å være helt alene. Derfor tar det lang tid å lære dem det. Jeg går utifra at dere bare har hatt valpen 2 uker? Sist vi hadde valp, satte vi av 8 uker til alene trening - enda den ville ha selskap av en annen hund også. Det verste er at hvis en valp først får ubehagelige opplevelser med å være alene tar det enda lenger tid å vende den til ensomhetstilværelsen.

Alene-trening foregår svært gradvis og langsomt, man øker alenetiden med ett minutt ad gangen og tar det langsomt. Mange mange økter pr dag - 10- 20 runder. Det er viktig at valpen ikke på noe tidspunkt begynner å engste seg, da har man tøyet tiden for langt.

Vedr bilkjøring - små valper blir lett bilsyke - derfor er det ikke så gøy med bilkjøring for dem. Vi pleier også å bruke litt tid på dette med bilkjøring. Hvis den ikke er trent på det fra oppdretters side (og det er de gjerne ikke) begynner vi gjerne med å ha den på fanget når vi kjører. Da får den sitte foran, hvilket i seg selv er en gunstig plassering i forhold til bilsyke (man blir mindre bilsyk foran enn bak). Kjører kun korte korte strekk og da til et sted hvor det skjer noe artig (og for basenjier er gjerne godbiter veldig veldig artig..) slik at man får opp en viss forventning til dette med å kjøre bil. Valpen får også trene seg på bilburet - da heter øvelsen "godbitsøk i bilbur" og etterhvert kombinerer vi de 2 tingene - bilbur&kjøre til festlig sted. Etterhvert økes også kjørelengden.

Dere begynner å bli utålmodige etter 2 uker - sånt forstår jeg ikke. Om 6-8 måneder vil jeg forstå det.. men slets ikke nå. Man skal ikke ha det så travelt med så små valper. Og tiden man legger i dem nå, får man igjen tusen zillioner ganger senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre. Dere kan ikke bare forlate en 10 uker gammel valp i et bur og forvente at det skal gå bra! Dette må jobbes masse med, om dere er begynner å gå tom for tålmodighet allerede hvordan skal det gå i puberteten? Som sagt dere kan ikke forvente at valpen skal kunne være alene allerede, enten må en være hjemme og trene masse på alene trening eller få noen til å passe den mens dere er borte.

Når det gjelder treningen må dere ta museskritt. Les om hjemme alene trening i hundebøker, belønn masse og bruk for eksempel klikker når dere trener inn å være i bur i bilen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn worst case senario: Vi har brukt åtte(!) mnd på å få valpen her i hus til å takle 3(!) timer. Så var vi borte 3 og en halv time en dag og poff så var 8 mnd arbeid lagt i grus, rett tilbake til null.. Og hun har selskap av en annen hund i tillegg. Men altså, dette er jo ekstremt og tipper jo mer mot seperasjonsangst. Men sånn kan man faktisk bli sittende. Vi må planlegge dagene ned i minste detalj fremdeles, fordi hun ikke kan være alene så lenge liksom. Men vi får det da til på et vis. Man finner løsninger hvis man virkelig vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt 3 mnd på å lære valpen å være alene hjemme, vi kunne ikke gå ut døra når hun var liten.Du kan ikke forvente at en 10 uker gammel valp kan være alene. Derfor er det lurest å ha ferie/ta ferie når du skal anskaffe hund.

Hvis du setter det i perspektiv:

Ville du latt en 4mnd gammel baby være hjemme alene en hel dag?

Sånn for hvordan trene inn å være alene, samt bur etc har mange andre svart på + vi har mange topics om det. Men det virker ikke ut som dere har kjempegod tid til valpen, kanskje dere har noen venner som kan hjelpe til på dagtid om dere ikke har mulighet til å få ferie.

Dere må ha tid og toldmodighet og ikke forvente at en så liten baby kan være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at vi ikke har tid. Men vi lurer kanskje på om vi gjør noe galt, slik at utviklingen utblir (gjør vondt verre altså). Vi søker da etter litt tips og råd her. Vi tar imot alle forslag med stor takk. Vi er helt ferske med å oppdra en hund fra valp, så da regner vi med at det er en del kloke hoder der ute. kanskje litt dårlig formulering av problemet vårt, men vi ønsker da ikke å gjøre store feil slik at vi ender med en nervøs å ulykkelig valp. Vi mener det da er bedre å spørre om råd før skaden har skjedd.

Ser vi har fått noen råd her som vi skal prøve. Vi synes vi har vært ganske flinke med å f henne til å sove om natten. Blir bare bedre å bedre. Så der har vi nokk gjort det riktige får vår valp. Så da håper jeg å tror vi skal klare det samme med hjemme-alene trening samt bilkjøring. Takker igjen for gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som alle de andre sier her. Man må ha tid og tålmodighet. Og noen ganger skorter det vel litt på begge deler. Det gjelder her i huset også. Jeg har hatt hund som hadde separasjonsangst, det var et *******. Og jeg har hatt hund som holdt et ******* i bilen under kjøring. Den kunne boffe ffra start tilslutt uansett lengde på kjøreturen. Holdt på å bli gal og trafikksikkert var det heller ikke.

Jeg har nå en valp på 3 mnd og han har enda ikke lært å være alene hjemme. I bilen derimot er han alene i opptil 3 timer. Ikke no problem :icon_confused: Men han har kjørt bil minimum 2 ganger om dagen siden jeg fikk ham. Begynte med å ha ham i bur i forsetet, så flyttet jeg ham til baksetet og etter en liten stund havnet han i bagasjerommet (stasjonsvogn). Nå har han vært grei i bilen hele tiden, så vet ikke om dette hadde noe for seg, da, men uansett har jeg en hund som stort sett ligger på ryggen og snorker når han er i bilen. Nå håper jeg veldig på at hjemme alene treningen skal gå like glatt, men det er jo ikke sikkert. Men hittil har jeg ihvertfall lagt ham i buret når jeg går i en annen etasje, skal dusje, går på do, ut å røyke, hente post og ut m søpla. Hender han piper litt, men gir seg stort sett ganske raskt. Tror dere bare må prøve det dere òg. Hvis dere vil ha hunden i bur, så ta korte økter slik at hunden ikke rekker å flippe ut. Jeg er nybegynner til tross for at jeg har hatt flere hunder. For de er så forskjellige og samme fremgangsmåte funker ikke alltid på flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har fått mange fine råd ser jeg. Det viktigste er å være tålmodig.

Søt valp dere har fått dere forresten (det er bare født ett sommerkull med basenji i år, og kun en tispe, så det er ikke vanskelig å vite hviklen liten valp dere har fått :icon_confused: )

Oppdretter bør vel kunne komme med noen råd på veien hun også?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...