Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til basenji valp


baseji valpe eier

Recommended Posts

Hei

Jeg og min samboer har kjøpt oss en basenji valp. Hun er 10 uker gammel og veldig omgjengelig. hun er ikke redd for folk.

Men hun liker ikke å være alene eller å kjøre i bil i buret sitt. vi bruker buret som soveplass, dette er ikke så ille for henne, hun ligger med døren på soverommet våres, hun lager litt lyder før vi legger oss, men etter noen minutter legger hun seg til ro. hun vokner som regel et par gang om natten og skaper litt på buret for å gi oss beskjed om at hun vil ut. å da tar vi henne ut og rett inn igenn i buret.

Problemet er som sakt at hun hyler å skraper i buret når hun blir levnet for seg selv i buret og når vi starter bilen.

nå har det seg son at jeg går på skole og samboern min jobber, til nå så har hun fått vært med på jobben til samboern min men nå har han fått beskjed om at han ikke kan ha henne med på jobb lenger, og han kan ikke jobbe for lenge hjemman ifra og jeg burde ikke ta meg noe fri fra skolen.

Vi vet at denne hunderasen er mye mer krevende enn en del andre, men dette begynner å gå ut over tolmodigheten og "ørene" våres.

Vi har prøvd et par ting men det virker ikke for at d hjelper. Hun blir stresset og hyler og skraper.

Er det noen som kan hjelpe oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være alene hjemme er noe som må trenes på! Dere kan ikke bare gå fra valpen, 10 uker gammel, og forvente at det skal gå greit? De fleste tar seg fri fra jobben/skole en periode når de får valp, evt skaffer mulighet til å ha med hund på jobben eller finner noen til å passe den. Valper må trenes opp til å være hjemme alene, og dette tar ofte lang tid. Er tålmodigheten deres slutt allerede når valpen er 10 uker, ja da...

Dette her er helt naturlig atferd. Om hunden ikke hadde reagert på å bli satt igjen i buret og blitt forlatt 10 uker gammel, så hadde det vært noe galt. Det har ingenting med at det er en basenji og at rasen er krevende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve hadde de helt korrekte spørsmålene,

Det tar laaang tid å lære en hund å være helt alene. Hunder er flokkdyr og det er i bunn og grunn naturstridig for dem å være helt alene. Derfor tar det lang tid å lære dem det. Jeg går utifra at dere bare har hatt valpen 2 uker? Sist vi hadde valp, satte vi av 8 uker til alene trening - enda den ville ha selskap av en annen hund også. Det verste er at hvis en valp først får ubehagelige opplevelser med å være alene tar det enda lenger tid å vende den til ensomhetstilværelsen.

Alene-trening foregår svært gradvis og langsomt, man øker alenetiden med ett minutt ad gangen og tar det langsomt. Mange mange økter pr dag - 10- 20 runder. Det er viktig at valpen ikke på noe tidspunkt begynner å engste seg, da har man tøyet tiden for langt.

Vedr bilkjøring - små valper blir lett bilsyke - derfor er det ikke så gøy med bilkjøring for dem. Vi pleier også å bruke litt tid på dette med bilkjøring. Hvis den ikke er trent på det fra oppdretters side (og det er de gjerne ikke) begynner vi gjerne med å ha den på fanget når vi kjører. Da får den sitte foran, hvilket i seg selv er en gunstig plassering i forhold til bilsyke (man blir mindre bilsyk foran enn bak). Kjører kun korte korte strekk og da til et sted hvor det skjer noe artig (og for basenjier er gjerne godbiter veldig veldig artig..) slik at man får opp en viss forventning til dette med å kjøre bil. Valpen får også trene seg på bilburet - da heter øvelsen "godbitsøk i bilbur" og etterhvert kombinerer vi de 2 tingene - bilbur&kjøre til festlig sted. Etterhvert økes også kjørelengden.

Dere begynner å bli utålmodige etter 2 uker - sånt forstår jeg ikke. Om 6-8 måneder vil jeg forstå det.. men slets ikke nå. Man skal ikke ha det så travelt med så små valper. Og tiden man legger i dem nå, får man igjen tusen zillioner ganger senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre. Dere kan ikke bare forlate en 10 uker gammel valp i et bur og forvente at det skal gå bra! Dette må jobbes masse med, om dere er begynner å gå tom for tålmodighet allerede hvordan skal det gå i puberteten? Som sagt dere kan ikke forvente at valpen skal kunne være alene allerede, enten må en være hjemme og trene masse på alene trening eller få noen til å passe den mens dere er borte.

Når det gjelder treningen må dere ta museskritt. Les om hjemme alene trening i hundebøker, belønn masse og bruk for eksempel klikker når dere trener inn å være i bur i bilen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn worst case senario: Vi har brukt åtte(!) mnd på å få valpen her i hus til å takle 3(!) timer. Så var vi borte 3 og en halv time en dag og poff så var 8 mnd arbeid lagt i grus, rett tilbake til null.. Og hun har selskap av en annen hund i tillegg. Men altså, dette er jo ekstremt og tipper jo mer mot seperasjonsangst. Men sånn kan man faktisk bli sittende. Vi må planlegge dagene ned i minste detalj fremdeles, fordi hun ikke kan være alene så lenge liksom. Men vi får det da til på et vis. Man finner løsninger hvis man virkelig vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt 3 mnd på å lære valpen å være alene hjemme, vi kunne ikke gå ut døra når hun var liten.Du kan ikke forvente at en 10 uker gammel valp kan være alene. Derfor er det lurest å ha ferie/ta ferie når du skal anskaffe hund.

Hvis du setter det i perspektiv:

Ville du latt en 4mnd gammel baby være hjemme alene en hel dag?

Sånn for hvordan trene inn å være alene, samt bur etc har mange andre svart på + vi har mange topics om det. Men det virker ikke ut som dere har kjempegod tid til valpen, kanskje dere har noen venner som kan hjelpe til på dagtid om dere ikke har mulighet til å få ferie.

Dere må ha tid og toldmodighet og ikke forvente at en så liten baby kan være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at vi ikke har tid. Men vi lurer kanskje på om vi gjør noe galt, slik at utviklingen utblir (gjør vondt verre altså). Vi søker da etter litt tips og råd her. Vi tar imot alle forslag med stor takk. Vi er helt ferske med å oppdra en hund fra valp, så da regner vi med at det er en del kloke hoder der ute. kanskje litt dårlig formulering av problemet vårt, men vi ønsker da ikke å gjøre store feil slik at vi ender med en nervøs å ulykkelig valp. Vi mener det da er bedre å spørre om råd før skaden har skjedd.

Ser vi har fått noen råd her som vi skal prøve. Vi synes vi har vært ganske flinke med å f henne til å sove om natten. Blir bare bedre å bedre. Så der har vi nokk gjort det riktige får vår valp. Så da håper jeg å tror vi skal klare det samme med hjemme-alene trening samt bilkjøring. Takker igjen for gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som alle de andre sier her. Man må ha tid og tålmodighet. Og noen ganger skorter det vel litt på begge deler. Det gjelder her i huset også. Jeg har hatt hund som hadde separasjonsangst, det var et *******. Og jeg har hatt hund som holdt et ******* i bilen under kjøring. Den kunne boffe ffra start tilslutt uansett lengde på kjøreturen. Holdt på å bli gal og trafikksikkert var det heller ikke.

Jeg har nå en valp på 3 mnd og han har enda ikke lært å være alene hjemme. I bilen derimot er han alene i opptil 3 timer. Ikke no problem :icon_confused: Men han har kjørt bil minimum 2 ganger om dagen siden jeg fikk ham. Begynte med å ha ham i bur i forsetet, så flyttet jeg ham til baksetet og etter en liten stund havnet han i bagasjerommet (stasjonsvogn). Nå har han vært grei i bilen hele tiden, så vet ikke om dette hadde noe for seg, da, men uansett har jeg en hund som stort sett ligger på ryggen og snorker når han er i bilen. Nå håper jeg veldig på at hjemme alene treningen skal gå like glatt, men det er jo ikke sikkert. Men hittil har jeg ihvertfall lagt ham i buret når jeg går i en annen etasje, skal dusje, går på do, ut å røyke, hente post og ut m søpla. Hender han piper litt, men gir seg stort sett ganske raskt. Tror dere bare må prøve det dere òg. Hvis dere vil ha hunden i bur, så ta korte økter slik at hunden ikke rekker å flippe ut. Jeg er nybegynner til tross for at jeg har hatt flere hunder. For de er så forskjellige og samme fremgangsmåte funker ikke alltid på flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har fått mange fine råd ser jeg. Det viktigste er å være tålmodig.

Søt valp dere har fått dere forresten (det er bare født ett sommerkull med basenji i år, og kun en tispe, så det er ikke vanskelig å vite hviklen liten valp dere har fått :icon_confused: )

Oppdretter bør vel kunne komme med noen råd på veien hun også?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...