Gå til innhold
Hundesonen.no

Ojsann - nok en liten valp i hus! (igjen!)


SusanneL

Recommended Posts

Var i helgen på utst.tur til Tyskland, og på veien til/fra bodde jeg hos gode venner i Falkenberg (Sverige). De satt igjen med 4 valper fra siste kullet, og nå var de passert 4 mndr og den dårlige samvittigheten for de små begynte å bli betydelig.

Det er bortimot umulig å selge beardisvalper i Sverige nå, så lille Penny fikk være med oss til Norge, bli lekekompis til en liten bostonfrøken, bo innendørs som en "normal" valp og venne seg til et liv med litt mere "krav" om oppførsel (enn hva tre søsken i en stor valpebinge gjør). Kanskje finner man et hjem til henne her - hvem vet.

Skikkelig, skikkelig koselig liten frøken faktisk. Vurderer å "leie" moren hennes neste år (eller neste) for å ha et kull.. Det fordi hun (mor, altså) er en datter av min Moby (eldste) + en tispe fra mitt oppdrett som jeg hadde til hun ble voksen. Trivelig, sunn og frisk, samt riktig så pen er hun også - ikke så galt det heller.

Min Moxy er nå rimelig sikker på at Penny er den absolutt beste leken hun noensinne har fått!

Mac og Milla (voksne beardiser) ser på de to små med "akk og ve" i blikket, lurer nok på om vi har startet en barnehage - men er veldig snille med de to småingene, da... Moby prøver desperat å overse de alle - så han har søkt asyl hjemme hos foreldrene mine...

Men virkelig mye hyggeligere med to 4-måneders valper enn man kunne tro!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BILDER! Jeg går jo rundt og er beardisvalpesyk, så jeg MÅ få se bildeR.

Og GRATTIS veldigveldig med tysk champ ja! :getlost:

;) Jeg tenkte med en gang på deg, du kunne jo tatt en av de små :wub:

Ellers ønsker jeg også bilder, gjerne flere av Moxy også, hun må jo har blitt stoor! *alt er relativt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Takk for gratulasjonene - ja, det er moro når det går SÅÅ bra (og man har kjørt så langt). Jeg turte ikke engang si at jeg skulle dit til venner og kjente - orker ikke "ha ha!" hvis det gikk rett vest...

Men jo - han er helt sikkert den første norskeide beardisen som kommer å få VDH Dt Ch-bokstavene foran navnet sitt... Lurer på om han også kan få en CIB som den første norske beardisen...

Bilder skal det nok bli snart - vi tok noen for evt. annonsering, men hun så ut som et "skrekkelse" - dokost tryne, bustebein og ble bare snodig.. Skullet tatt noen i går, men det ble med tanken.. (hun står liksom ikke heeelt stille av selv - og Moxy/Penny-lekebilder blir det i hvertfall ikke noe av - bare skygger av en brun pels med små korthårete ben !).

4 mndr er ikke den vakreste alderen på en beardis - for å si det sånn...

Og ja - bilder av Moxy må også til.. Hun er jo nesten "stor" nå, da - hopper opp og ned i møbler og både snorker og fjerter som en "skikkelig kar"! :getlost:

Guri malla som man elsker den lille raringen - hun er altså alldeles utrolig morsom!

Avl

I Sverige sitter folk igjen med valper i månedsvis nå. Og ikke langt unna disse her bor det noen som har 9 eller 10 usolgte valper.. Her i Norge er situasjonen litt annerledes - i alle fall tisper går lett unna. Hannene kanskje litt mere "styr" for endel oppdrettere - men jeg solgte da 5 hanner (og tre tisper) i fjor uten noen som helst av problemer.

Nå i år greide "alle" oppdrettere å få valper omtrent samtidig - det var nok ikke noen genistrek. Hadde jeg fått kullet jeg planla så hadde det vært relativt ferske akkurat nå - og akkurat nå finnes det ikke beardisvalper å oppdrive i Norge i det hele tatt...

Men vi får se.. Masse kan endre seg til den tid.

Nå har jo riktignok jeg også flere hunder - men ingen tvil om at lille Penny syntes det var meeeeget kult å komme innendørs, krype opp i fanget på kvelden, kose ROLIG (ikke bare hoppe hei villt rundt og kjempe om oppmerksomheten sammen med 3 søsken), og få tonet ned det sikkert morsomme, men oppjagende, livet som "en valp i et valpekull" må være.

Da får hun plutselig også en personlighet, lærer navnet sitt, og i løpet av helgen (Stavangertur) kanskje overvinner sin bilsyke... (Lov å håpe?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Moxy høres gøyal ut ja, jeg tipper du og moren din sloss om å få skjemme henne bort! Og jeg misunner deg å ha en beardisvalpefrøken vimsende rundt!

Nå synes jeg jo at Penny godt kan få være hos deg en stund og få roet ned livet sitt, men jeg har altså kontakt med en valpespekulant som leter etter beardisvalp ... (Ikke Sara altså, hun må få seg bil før hun legger seg til flere hunder. :getlost: ). Ta kontakt hvis det er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med enda en valp da, Susanne. Jammen går det fort unna for tiden. Skal Penny også på valpeshow etter hvert?

Definitivt - hvis ikke man plutselig finner et hjem til henne laaaangt unna, da.. Men ser veldig lovende ut, beveger seg flott og er "real" å ta i - så ja, jeg tror hun kan bli skikkelig moro å stille.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...