Gå til innhold
Hundesonen.no

trenger råd om adferd hos irsk setter


kira07

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en nydelig irsk setter tispe (dverg) på 3 år ved navn Kira.

Hun er utrolig snill og har alldri gjort en flue fortred. Vi har to katter og hun behandler de som sine søsken.

Men det er to ting hun gjør som jeg vil få slutt på.

1: Hun bjeffer noe enormt når det ringer på døra, noen kommer inn til oss, om fremmede passerer oss når vi leker eller koser oss i vår stund. Dette med personer som går forbi oss er sjeldent. men går noen i trappa utenfor eller noen ungdommer bråker sent på kveld bjeffer hun enormt. ingen nabo kan gå forbi oss om vi sitter å slapper av på verandaen uten at hun bjeffer. Ringer noen på døra løper hun bort dit og bjeffer. men når hun ser hvem som kommer og det er noen hun skjenner slutter bjkeffinga, og hun smiler fra øre til øre :aww:

2: Før kunne jeg ha Kira løs. hun fulkte meg og kom når jeg kalte på henne. men for 3 mnd siden sluttet dette. hver gang hun ser et smutthull stikker hun i lynfart opp i skogen og kommer hjem skamfull og angrende en times tid senere. jeg skjønner ikke hvorfor det har skjedd at en hund jeg har hatt løs plutselig stikker av hver gang en snur ryggen til.

er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan få slutt på dette?

Kira07 :)25735_10150162276735361_816435360_11641339_2243492_n.jpg

Skrevet

Hvordan har du trent innkalling med henne i det siste? Er det noe du har endret på som kan ha gjort at hun har blitt sånn? Har du endret måten du "tar imot" henne på når hun kommer tilbake i løpet av det siste halve året i forhold til slik du gjorde før?

Ang bjeffingen har jeg ikke noe godt svar; bjeffing er en såkalt "selvforsterkende atferd", dvs at å bjeffe fører ofte til mer bjeffing. Hva gjør du når hun bjeffer?

Skrevet

Hei!

Jeg har en nydelig irsk setter tispe (dverg) på 3 år ved navn Kira.

Hun er utrolig snill og har alldri gjort en flue fortred. Vi har to katter og hun behandler de som sine søsken.

Men det er to ting hun gjør som jeg vil få slutt på.

1: Hun bjeffer noe enormt når det ringer på døra, noen kommer inn til oss, om fremmede passerer oss når vi leker eller koser oss i vår stund. Dette med personer som går forbi oss er sjeldent. men går noen i trappa utenfor eller noen ungdommer bråker sent på kveld bjeffer hun enormt. ingen nabo kan gå forbi oss om vi sitter å slapper av på verandaen uten at hun bjeffer. Ringer noen på døra løper hun bort dit og bjeffer. men når hun ser hvem som kommer og det er noen hun skjenner slutter bjkeffinga, og hun smiler fra øre til øre :aww:

En måte jeg løste gleden og overfallene når folk ringte på med en av mine hunder var å trene at når det ringte på måtte den legge seg på plassen sin(kassa si) og der ble den til den fikk komme og hilse på. Kan trenes inn ved at du lærer henne å være der, også ringer en medhjelper på og du kommanderer henne til å bli samt gir henne godbit. rince repeat, gå lengre unna etc. Etterhvert får du en hund som legger seg på plassen sin når det ringer på og du slipper å tviholde på hunden når postmannen prøver å lever pakker :)

Det med bjeffing ellers ville jeg lært henne en stopp/slutt kommando. Mange måter å lære det inn på, noen egler bikkja til å bjeffe og sier slutt og gjør noe intresangt så den slutter også roser den ol. Får du lært inn ti still/slutt/stopp så kan du lett kontrollere bjeffing på terrasseen etc. Når corgien min setter igang idet noen går forbi kommer det et "kutt ut" hylende fra en av oss i huset og hun tier.

Det med bjeffing om natta har jeg ingen god løsning på. Amiga bjeffer et par ganger om hun hører noe også gir hun seg, jeg gidder ikke å styre ut der og stoppe henne heller fordi det er så lite at det er ok.

Slutt/ti/kutt ut etc kommandoen vil komme til nytte når du leker, koser går tur etc og hun begynner å bjeffe. Er mange måter å lære det inn på da, noen andre har sikkert en bedre ide. Min sluttet bare når jeg sa kutt ut skarpt også roset jeg henne og hun har tatt det lett.

Skrevet

Hvordan har du trent innkalling med henne i det siste? Er det noe du har endret på som kan ha gjort at hun har blitt sånn? Har du endret måten du "tar imot" henne på når hun kommer tilbake i løpet av det siste halve året i forhold til slik du gjorde før?

Ang bjeffingen har jeg ikke noe godt svar; bjeffing er en såkalt "selvforsterkende atferd", dvs at å bjeffe fører ofte til mer bjeffing. Hva gjør du når hun bjeffer?

ingen ting jeg har endret på når detgjelder innkalling. ikke som jeg er bevisst på selv i såfall.

Når hun bjeffer irettesetter jeg henne med en liten lyd å ber henne legge seg, eller sier bestemt nei mens jeg rykker bestemt båndet til siden.. jeg er utrolig dårlig på å irettesette henne, jeg er usikker på hvordan jeg bør gjøre det, i forholdt til hva som er best for henne.

Hvordan har du trent innkalling med henne i det siste? Er det noe du har endret på som kan ha gjort at hun har blitt sånn? Har du endret måten du "tar imot" henne på når hun kommer tilbake i løpet av det siste halve året i forhold til slik du gjorde før?

Ang bjeffingen har jeg ikke noe godt svar; bjeffing er en såkalt "selvforsterkende atferd", dvs at å bjeffe fører ofte til mer bjeffing. Hva gjør du når hun bjeffer?

ingen ting jeg har endret på når detgjelder innkalling. ikke som jeg er bevisst på selv i såfall.

Når hun bjeffer irettesetter jeg henne med en liten lyd å ber henne legge seg, eller sier bestemt nei mens jeg rykker bestemt båndet til siden.. jeg er utrolig dårlig på å irettesette henne, jeg er usikker på hvordan jeg bør gjøre det, i forholdt til hva som er best for henne.

En måte jeg løste gleden og overfallene når folk ringte på med en av mine hunder var å trene at når det ringte på måtte den legge seg på plassen sin(kassa si) og der ble den til den fikk komme og hilse på. Kan trenes inn ved at du lærer henne å være der, også ringer en medhjelper på og du kommanderer henne til å bli samt gir henne godbit. rince repeat, gå lengre unna etc. Etterhvert får du en hund som legger seg på plassen sin når det ringer på og du slipper å tviholde på hunden når postmannen prøver å lever pakker :)

Det med bjeffing ellers ville jeg lært henne en stopp/slutt kommando. Mange måter å lære det inn på, noen egler bikkja til å bjeffe og sier slutt og gjør noe intresangt så den slutter også roser den ol. Får du lært inn ti still/slutt/stopp så kan du lett kontrollere bjeffing på terrasseen etc. Når corgien min setter igang idet noen går forbi kommer det et "kutt ut" hylende fra en av oss i huset og hun tier.

Det med bjeffing om natta har jeg ingen god løsning på. Amiga bjeffer et par ganger om hun hører noe også gir hun seg, jeg gidder ikke å styre ut der og stoppe henne heller fordi det er så lite at det er ok.

Slutt/ti/kutt ut etc kommandoen vil komme til nytte når du leker, koser går tur etc og hun begynner å bjeffe. Er mange måter å lære det inn på da, noen andre har sikkert en bedre ide. Min sluttet bare når jeg sa kutt ut skarpt også roset jeg henne og hun har tatt det lett.

Takk for innholdsrikt svar :aww: jeg skal ta til meg rådene dine og prøve :)

Skrevet

Hei.

Når det gjelder at hun stikker av på tur vil jeg tippe at hun har "våknet" og blitt en jakthund. Hun har kanskje funnet fugl uten at du har sett det og dermed erfart at det er morsomt å jakte etter fugl på egenhånd. Og vips har du en hund som "stikker" avgårde på jakt.

Om hun er borte en time så har du fått en veldig egenrådig hund. Tren kontakt og følg med henne. Gå på åpne steder hvor du har oversikt og like før hun går for langt/blir borte kaller du henne inn. Sånn at hun skal lære seg å ikke dra for langt avgårde. Må nok trenes en del på før du slipper henne i tett skog. Ofte går hundene større hjemme enn ukjente steder også. Ikke la henne få lov til å dure avgårde slik. Kall henne inn før hun går for langt ut.

Bjeffing har du fått en del tips på. Lykke til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...